Geiranger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 62°6′6,6024″N 7°12′24,077″Ø

Geiranger

Geiranger er en bygd i Stranda kommune, innerst i Geirangerfjorden, en sidefjord av Storfjorden i Møre og Romsdal. Navnet kommer antakelig av norrønt geirr (spyd) og angr som betyr fjord.

Kjente attraksjoner er byggverkene Geirangervegen og Ørnevegen, utkikkspunktene Flydalsjuvet, Ørnesvingen og fjellet Dalsnibba. Fjorden med fossefallene Bruresløret, Friaren og De syv søstrene. I en sidedal ligger Storsæterfossen, et fossefall det er mulig å gå bak.

Geiranger- og Nærøyfjorden ble i 2005 innlemmet i UNESCOs verdensarvliste. I 2006 ble disse to landskapsområdene kåret, av det amerikanske magasinet National Geographic, til de best bevarte blant alle UNESCOs verdensarvsteder.

Geiranger kirke er en åttekantet kirke fra 1842, og ligger ved gården Maråk.Ved gården Vinje ligger en gravhaug fra vikingtiden. Den eldste gården i bygda er Gjørva, i middelalderen lå den under Bakke kloster i Nidaros.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Nibbevegen ble anlagt for turistrafikken
Turistskipet "Meteor" (1904).

Det er 255 fastboende i Geiranger (2012) og de fleste er engasjert i turistnæringen. Bygden er omgitt av bratte fjell på hver side av fjorden, noe som har gjort stedet til et av landets mest besøkte turistmål med over 700 000 besøkende hvert år. Mange kommer med bil over Geirangervegen og Ørnevegen. Den nordgående Hurtigruten legger i sommerhalvåret turen om Geiranger. Det er flere campingplasser, hytter og hoteller i Geiranger. Blant annet Hotell Geiranger og Hotell Union. Hotell Union er det eneste hotellet som har tilnærmet helårsåpent, med stengt kun de to første ukene i januar.

Veien til toppen av Dalsnibba (Nibbevegen) ble anlagt (i 1939) kun for turistene etter at motorkjøretøy gjorde den lange stigningen fra fjorden overkommelig.[1] Ørnevegen mellom Geiranger og Eidsdal sto ferdig først i 1956, slik at det før den tid var lite gjennomgangstrafikk med kjøretøy. Trafikken med båt eller ferge helt fra Ålesund og Valldal til Geiranger. Før bilens tid var bygdefolket engasjert i skyssing av turister med hest og vogn opp langs Geirangervegen. Senere ble det investert i biler som tålte de bratte bakkene og krappe svingene. På 1930-tallet var det opp mot 50 åpne skyssbiler i bygda, og Geiranger hadde på den tiden større biltetthet enn Oslo.[2] Under krigen beslagla okkupasjonsmakten 37 skyssbiler, rett etter krigen var bare 9 biler i virksomhet.[3] I 1938 var taksten for skyssing med bil til Djupvasshytta 45 kr, noe som tilsvarte 30 til 45 timelønner for en anleggsarbeider.[4] Trollstigen åpnet i 1936 og Ørnevegen i 1956, dermed var det sammenhengende bilvei (bare avbrutt av en kort ferge til Eidsdal) fra Åndalsnes (med Raumabanens endestasjon) til Grotli.

Om sommeren går det bilferje mellom Geiranger og Hellesylt. For året 2010 reiste i gjennomsnitt 140 kjøretøy og 690 personer daglig med ferja.[5]

Keiser Vilhelm II av Tyskland besøkte Geiranger med skip i 1899 noe som var god reklame for bygda. Keiseren besøkte deretter Geiranger hver sommer til 1914.[6]

Geiranger har årlig besøk av 150–200 cruiseskip, noe som gjør bygda til Norges tredje største cruisehavn (bare Oslo og Bergen er større). I 2010 gikk 157 cruiseskip til Geiranger, mot 241 i Bergen.[7] I 2011 kom 230 000 til Geiranger med cruiseskip, 20 000 flere enn i 2010.[8] I 2012 var tallet oppe i 312 000 og Geiranger gikk da forbi Oslo som cruisehavn.[9] I 2013 var det 159 anløp (med knapt 300.000 passasjerer) til Oslo[10] mot 206 anløp til Geiranger.

År Antall cruiseanløp[11] Antall passasjerer
2013 206
2012 206 312.136[12]
2011 156 230.000
2010 157 210.100
2009 169 218.000
2008 169 163.700
2007 145 136.300
2006
1939 39 13.803
1923 23 4.319[13]
1910 16.600[14]
1906 12.600

I 1906 var det totalt 12.600 besøkende til Geiranger, av dette 4955 med engelske skip. I 1910 var det totalt 16.601 besøkende, av dette 4700 med engelske og 4900 med tyske skip. Norge tok i 1905 i mot totalt 25.000 utenlandske turister, hvorav en stor andel altså besøkte Geiranger.[15]

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Geiranger med fjorden innenfor fylket

På vinteren er både fergen til Hellesylt og Geirangervegen stengt og den eneste helårsforbindelsen til bygda er ØrnevegenFylkesvei 63.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Geiranger kirke fotografert omkring 1905.

I fjellene er gamle dyregraver og bogesteller (buestillinger)[16] fra steinalderen. Mye tyder på at enkelte av disse er fra slutten av siste istid og blant de eldste byggverk i Norge.

Norsk Fjordsenter ligger i Geiranger og gir innblikk i fjordkulturen, særlig livet slik det var på de mange fraflyttede fjellgårdene ved Storfjorden.

Geiranger har inspirert en rekke kunstnere. Sangen Å Vestland, Vestland skal være skrevet i Geiranger.

Hvert år arrangeres Frå fjord til fjell, som består av halvmaraton, miniton, marsj og sykkelritt som går fra sentrum i bygden til toppen av Dalsnibba, 1497 moh.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vinje, Leif (1989): Nibbevegen - Eit pionerprosjekt frå ide til realitet. Geiranger: Geiranger Skysslag.
  2. ^ Motor, august/september 2012, s.38.
  3. ^ Vinje, Leif (1989): Nibbevegen - Eit pionerprosjekt frå ide til realitet. Geiranger: Geiranger Skysslag.
  4. ^ Holmevik, Jan Rune (1989): Anleggstida på Nibbevegen. (Geiranger skysslag)
  5. ^ Statens vegvesen Håndbok 157 ferjestatistikk 2010.
  6. ^ Tidsskrift for Sunnmøre Historielag, 69. årgang, 1993.
  7. ^ Nationen 7.oktober 2010 s.5
  8. ^ Nynorsk pressekontor 5.oktober 2011 'God cruisesesong på Vestlandet '
  9. ^ Dagens Næringsliv 12.oktober 2012, s.26.
  10. ^ Aftenposten 8. mai 2014.
  11. ^ Stranda hamevesen/Geirangerfjord cruise port http://www.stranda-hamnevesen.no/Statistic lest 26.juni 2012
  12. ^ Dagens Næringsliv 12.oktober 2012, s.26.
  13. ^ Tidsskrift for Sunnmøre Historielag, 69. årgang, 1993.
  14. ^ Holmevik, Jan Rune (1987): Turistskyssing i Geiranger rundt hundreårsskiftet. Tidsskrift for Sunnmøre historielag. 63. årgang. Utgjevar: Sunnmøre historielag, Sunnmøre museum, Aalesunds museum.
  15. ^ Holmevik, Jan Rune (1987): Turistskyssing i Geiranger rundt hundreårsskiftet. Tidsskrift for Sunnmøre historielag. 63. årgang. Utgjevar: Sunnmøre historielag, Sunnmøre museum, Aalesunds museum.
  16. ^ http://www.dirnat.no/content/500040883/Reinheimen-nasjonalpark

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Geiranger – bilder, video eller lyd