Arveavgift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Arveavgift er en særavgift på arv og visse gaver. Arveavgiften er hjemlet i arveavgiftsloven av 19. juni 1964 nr. 14 og Stortingets årlige skattevedtak.

All arv og gaver til visse mottakere er avgiftspliktig, jf. arveavgiftsloven § 2, enten en er i familie eller ikke. En grundigere gjennomgang av arveavgiftensordningen finnes i NOU 2000:8 - Arveavgift.

Arveavgiftsgrunnlaget er verdien av de mottatte formuesgoder, fratrukket overtatt gjeld og andre forpliktelser. Av de første 470 000 kr svares det intet, av de neste 330 000 kr svares det 6 prosent hvis arvingen eller mottakerene er arvelater eller givers barn og 8 prosent for andre arvinger eller mottakere. For overskytende arv/gave (alt over 800 000 kr) svares det hhv. 10 og 15 prosent.

Mottatt arv eller gave meldes til skattefogdkontoret på eget skjema, og fastsatt avgift innbetales til skattefogdkontoret.

Arveavgiften ble innført i Danmark-Norge i 1792.

[rediger] Arveavgift i andre land

Sverige
I Sverige ble arveavgiften avskaffet uten videre forvarsel i 1997.

Storbritannia
I Storbritannia er ikke arveavgiften en skatt som betales av den enkelte mottaker, basert på fribeløp osv. Arveavgiften er der en boavgift som pålegges alle dødsbo over en viss størrelse. Dermed er det ikke i Storbritannia mulig å spekulere i arveavgift ved å gi arvefrafall til barn og barnebarn.

Denne økonomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.