Handlingsregelen
Handlingsregelen er en uttaksregel for Statens pensjonsfond utland (SPU eller «Oljefondet») som ble innført av Jens Stoltenbergs første regjering i 2001. Uttaksregelen går ut på at statsbudsjettet kan ha et underskudd i størrelsesorden fire prosent av kapitalen i SPU ved inngangen til budsjettåret når inntektene fra oljevirksomheten blir holdt utenfor. Fire prosent er således verken et anslag på avkastningen på SPU eller et avkastningsmål for forvaltningen av SPU.
Et bredt flertall i Stortinget er enige om handlingsregelen som fast uttaksregel fra SPU i årene fremover. Dette har vært begrunnet med at bruken av oljeinntektene må skje på en disiplinert måte som bevarer institusjonene og de kulturelle særtrekkene som har tjent Norge godt og derigjennom bidra til at oljeinntektene vil forbli en varig økonomisk velsignelse.
To hovedargumenter har blitt presentert for handlingsregelen:[3]
- «Fordelingsargumentet»: Dersom fellesskapet ikke bruker mer enn forventet langsiktig realavkastning av den finansielle formuen – fire prosent er ett mulig utfall – vil man kunne benytte omtrent like mye av formuen hvert eneste år i overskuelig fremtid. Dersom befolkningen ikke vokser, vil det være et nært konstant bidrag i tillegg til verdiskapingen forøvrig for både nålevende og kommende generasjoner av nordmenn.
- «Vekstargumentet»: Veksten i samlet verdiskaping blir bestemt av arbeidsmarkedsdeltakelse og forbedringer i samfunnets evne til å produsere varer og tjenester som andre setter pris på – mao. teknologi- og produktivitetsforbedringer vidt definert. Det er sjeldent populært å gjennomføre reformer som for eksempel bidrar til høyere arbeidsmarkedsdeltakelse, som sikrer effektiv bruk av offentlige ressurser, eller som gir folk insentiver til å jobbe hardere for å utvikle nye og bedre varer og tjenester. En grunn til dette er at kostnadene ved slike reformer ofte blir følt umiddelbart av velorganiserte særinteresser, mens de store gevinstene er langsiktige, kommer gradvis og blir delt av hele fellesskapet. Handlingsregelen er en uttaksregel som bidrar med faste budsjettrammer som gjør politikerne bedre i stand til å fatte beslutninger og prioriteringer som kan virke umiddelbart ubekvemme, men som bidrar til langsiktig vekst og er til fellesskapets beste.
Handlingsregelen har blitt omtalt som et institusjonelt svar på faren for såkalt Hollandsk syke og «ressursenes forbannelse». Disse analogiene er særlig relatert til «vekstargumentet» (mange av reformene nedelenderne gjennomførte, undergravde sosial normer, bidro til dårligere insentiver til arbeid og innsats, og reduserte med det veksten i verdiskapingen).
Etter at oljeutvinningen er over, vil fondet sannsynligvis tilføre staten flere milliarder kroner hvert år.
Nedenfor er et eksempel på hvordan økningen i bruk av oljepenger utvikler seg:
Avkastning år 0 = 386,4 mrd. (petroleumsfondforumue) * 4 % = 15,4 mrd. Avkastning år 1 = (386,4 mrd. + 251,5 mrd. (oljeinntekt) ) * 4 % = 25,5 mrd.
Innhold |
[rediger] Politisk tilslutning
Med ett unntak har samtlige partier som er representert på Stortinget uttalt at de ønsker å følge handlingsregelen: Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Venstre. Fremskrittspartiet er det eneste partiet som eksplisitt ikke ønsker å følge handlingsregelen.
Flertallet i Stortingets finanskomite i 2001 var enige om at økt innfasing av petroleumsinntekter måtte rettes mot å heve vekstevnen i økonomien. Dette skulle skje gjennom å prioritere oljepengebruken til utdanning, forskning, infrastruktur og vekstfremmende skatte- og avgiftskutt.
I praksis har ingen regjeringer klart å holde oljepengeforbruket innenfor det handlingsregelen tilsier. Da Kristin Halvorsen la fram revidert nasjonalbudsjett 15. mai 2007 ble hun den første finansminister som kunne justere budsjettet slik at det baserer seg på å bruke mindre penger enn det handlingsregelen tilsier. Dette grunnet rekordhøy oljepris.
Den internasjonale finanskrisen året etter gjorde at den offentlige pengestrømmen ble økt, slik at en igjen brøt handlingsregelen, denne gang med store overskridelser - og med samtykke fra alle partier. Svært mange andre land gjorde det samme, men da med underskudd i nasjonaløkonomien som resultat.
I nyere tid har flere økonomer, blant annet direktør i Statistisk Sentralbyrå, Hans Henrik Scheel, tatt til orde for å redusere handlingsregelen til 3%. [1]. Også Unge Venstre går inn for en gradvis, men varig reduksjon i handlingsregelen til 3%.[2]
[rediger] Referanser
[rediger] Litteratur
- Maria Reinertsen Ligningen for lykke Tallene, tankene og tilfeldighetene bak den rådende økonomiske fornuft 2010 ISBN 9788202306618
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Artikler i fagtidsskrift og riksaviser (sortert kronologisk)
- Asbjørn Rødseth: «Bruken av oljeformuen og offentlig sparing», Økonomisk forum nr. 1/2001.
- Steinar Holden: «Oljepenger og 'ubetalte regninger'», Økonomisk forum nr. 8/2001.
- Thøgersen, Øystein (2002-02-09), «Forvaltning av petroleumsformuen», Finansavisen, http://www.nhh.no/sam/debatt/2002/03.pdf
- Rune Jansen Hagen: «Begrensing av handlefrihet for å sikre langsiktig konsistens i den økonomiske politikken: Teori og internasjonale erfaringer fra det finanspolitiske området» NOU 2003:9 Forslag til endringer i skattesystemet
- Øystein Olsen: «Handlingsregelen og Kydland», Dagens Næringsliv 5. november 2004.
- Øystein Thøgersen: «Finanspolitisk regelstyring: Mindre fleksibilitet – bedre resultater?», Magma nr 2/2004.
- Steinar Holden: «Handlingsregelen – tvangstrøye eller rettesnor?», Aftenposten 12. september 2005.
- Kristin Halvorsen: «Oljepenger til felles velferd» Dagsavisen 29. mars 2006.
- Øystein Thøgersen: «Budsjettpolitikk og store petroleumsinntekter», Finansavisen 6. mai 2006.
- Kjetil Storesletten: «Kan planen svikte?», Aftenposten 2. juni 2006.
- – «Øremerking stanser plyndring», Aftenposten 16. juni 2006.
- Espen Henriksen: «Bellman og Halvorsen», Økonomisk forum, nr. 8/2006.
- – «Økonomisk alkymi», Dagens Næringsliv, 25. januar 2007.
- – «FrPs sirenesang», Dagens Næringsliv 7. februar 2007.
- Øystein Dørum: «Sirenenes sang når Høyre», Dagens Næringsliv 19. mars 2007.
- Thore Johnsen og Erling Steigum «Oljefondet og risiko», Dagens Næringsliv 2. mai 2007.
- Steinar Holden «Handlingsregelen er ikke stram nok», Finansavisen 23. juni 2007.
- Kjetil Storesletten «Er alle økonomer festbremser?», Aftenposten 5. oktober 2007.
- Espen Henriksen «Veier til sunn fornuft», Dagens Næringsliv 25. juli 2008.
- – «'Kleppepakke' med ufornuft», Dagens Næringsliv 8. august 2008.
- Kjetil Storesletten «Bør handlingsregelen dø?», Aftenposten 11. september 2009.
- Steinar Holden «Er handlingsregelen død?», Aftenposten 21. oktober 2009.
- Hilde C. Bjørnland «Ansvarlig finanspolitikk», Dagens Næringsliv 6. november 2009.
- Steinar Holden «Tilbake på handlingsregelen?», Finansavisen 9. oktober 2010.
- Bård Bjerkholt «Hull i veien», Dagens Næringsliv 122(77):2, 1. april 2011.
- Steinar Strøm «Følg handlingsregelen!» Dagens Næringsliv 6. april 2011
- Hilde C. Bjørnland «Enkel fremtidstro», Dagens Næringsliv 123(16):37, 19. januar 2012.
