Handlingsregelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ønsket forbruksvekst med handlingsregelen

Handlingsregelen er en uttaksregel for Statens pensjonsfond utland (SPU eller «Oljefondet») som ble innført av Jens Stoltenbergs første regjering i 2001. Uttaksregelen går ut på at statsbudsjettet kan ha et underskudd i størrelsesorden fire prosent av kapitalen i SPU ved inngangen til budsjettåret når inntektene fra oljevirksomheten blir holdt utenfor. Fire prosent er således verken et anslag på avkastningen på SPU eller et avkastningsmål for forvaltningen av SPU.

Et bredt flertall i Stortinget er enige om handlingsregelen som fast uttaksregel fra SPU i årene fremover. Dette har vært begrunnet med at bruken av oljeinntektene må skje på en disiplinert måte som bevarer institusjonene og de kulturelle særtrekkene som har tjent Norge godt og derigjennom bidra til at oljeinntektene vil forbli en varig økonomisk velsignelse.

To hovedargumenter har blitt presentert for handlingsregelen:[3]

  1. «Fordelingsargumentet»: Dersom fellesskapet ikke bruker mer enn forventet langsiktig realavkastning av den finansielle formuen – fire prosent er ett mulig utfall – vil man kunne benytte omtrent like mye av formuen hvert eneste år i overskuelig fremtid. Dersom befolkningen ikke vokser, vil det være et nært konstant bidrag i tillegg til verdiskapingen forøvrig for både nålevende og kommende generasjoner av nordmenn.
  2. «Vekstargumentet»: Veksten i samlet verdiskaping blir bestemt av arbeidsmarkedsdeltakelse og forbedringer i samfunnets evne til å produsere varer og tjenester som andre setter pris på – mao. teknologi- og produktivitetsforbedringer vidt definert. Det er sjeldent populært å gjennomføre reformer som for eksempel bidrar til høyere arbeidsmarkedsdeltakelse, som sikrer effektiv bruk av offentlige ressurser, eller som gir folk insentiver til å jobbe hardere for å utvikle nye og bedre varer og tjenester. En grunn til dette er at kostnadene ved slike reformer ofte blir følt umiddelbart av velorganiserte særinteresser, mens de store gevinstene er langsiktige, kommer gradvis og blir delt av hele fellesskapet. Handlingsregelen er en uttaksregel som bidrar med faste budsjettrammer som gjør politikerne bedre i stand til å fatte beslutninger og prioriteringer som kan virke umiddelbart ubekvemme, men som bidrar til langsiktig vekst og er til fellesskapets beste.

Handlingsregelen har blitt omtalt som et institusjonelt svar på faren for såkalt Hollandsk syke og «ressursenes forbannelse». Disse analogiene er særlig relatert til «vekstargumentet» (mange av reformene nedelenderne gjennomførte, undergravde sosial normer, bidro til dårligere insentiver til arbeid og innsats, og reduserte med det veksten i verdiskapingen).

Etter at oljeutvinningen er over, vil fondet sannsynligvis tilføre staten flere milliarder kroner hvert år.

Nedenfor er et eksempel på hvordan økningen i bruk av oljepenger utvikler seg:

Avkastning år 0 = 386,4 mrd. (petroleumsfondforumue) * 4 % = 15,4 mrd.
Avkastning år 1 = (386,4 mrd. + 251,5 mrd. (oljeinntekt) ) * 4 % = 25,5 mrd.

Innhold

[rediger] Politisk tilslutning

Med ett unntak har samtlige partier som er representert på Stortinget uttalt at de ønsker å følge handlingsregelen: Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Venstre. Fremskrittspartiet er det eneste partiet som eksplisitt ikke ønsker å følge handlingsregelen.

Flertallet i Stortingets finanskomite i 2001 var enige om at økt innfasing av petroleumsinntekter måtte rettes mot å heve vekstevnen i økonomien. Dette skulle skje gjennom å prioritere oljepengebruken til utdanning, forskning, infrastruktur og vekstfremmende skatte- og avgiftskutt.

I praksis har ingen regjeringer klart å holde oljepengeforbruket innenfor det handlingsregelen tilsier. Da Kristin Halvorsen la fram revidert nasjonalbudsjett 15. mai 2007 ble hun den første finansminister som kunne justere budsjettet slik at det baserer seg på å bruke mindre penger enn det handlingsregelen tilsier. Dette grunnet rekordhøy oljepris.

Den internasjonale finanskrisen året etter gjorde at den offentlige pengestrømmen ble økt, slik at en igjen brøt handlingsregelen, denne gang med store overskridelser - og med samtykke fra alle partier. Svært mange andre land gjorde det samme, men da med underskudd i nasjonaløkonomien som resultat.

I nyere tid har flere økonomer, blant annet direktør i Statistisk Sentralbyrå, Hans Henrik Scheel, tatt til orde for å redusere handlingsregelen til 3%. [1]. Også Unge Venstre går inn for en gradvis, men varig reduksjon i handlingsregelen til 3%.[2]

[rediger] Referanser

  1. ^ [1],Ny SSB-sjef: - Bør vurdere varige kutt i oljepengebruken
  2. ^ [2],Rettferdighet mellom generasjoner – senk handlingsregelen

[rediger] Litteratur

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Artikler i fagtidsskrift og riksaviser (sortert kronologisk)

[rediger] Andre lenker

Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk