Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nasjonalt folkehelseinstitutt
Type		Forvaltningsorgan
Org.nummer		983 744 516
Stiftet		3. september 2001
Hovedkontor		Oslo
Direktør		Camilla Stoltenberg
Virkeområde		Norge
Tjenester		Myndighetsutøvelse
Fokus		Folkehelse
Ansatte		867 (i 2011)
Eier		Helse- og omsorgsdepartementet
Motto		Et friskere folk
Nettside		www.fhi.no

Nasjonalt folkehelseinstitutt (kortform: Folkehelseinstituttet eller FHI) er et statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. FHI er en nasjonal kompetanseinstitusjon for myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat, påtalemyndighet, politikere, media og publikum.

Instituttet består av en administrasjonsdivisjon og fem fagdivisjoner: Smittevern, miljømedisin, epidemiologi, psykisk helse samt rettsmedisin og rusmiddelforskning. Instituttets hovedmål er helseovervåking, det vil si god oversikt over befolkningens helse; forskning, det vil si best mulig kunnskap om hva som påvirker befolkningens helse samt forebygging, det vil si god beredskap, gode råd og tjenester av høy kvalitet

Nåværende og nye innsatsområder er beredskap (smittevern og miljømedisin), psykisk helse, rusmiddelforskning, helsestatistikk, befolkningsundersøkelser, laboratoriebasert forskning og overvåkning. FHI tilpasser sitt arbeid til sykdomsbildet i befolkningen, og utfordringer i helsetjenesten og samfunnet forøvrig. Derfor vil FHI gi følgende områder spesiell oppmerksomhet fremover: Aldringssykdommer, livsstil og helse, sosiale helseforskjeller, helseovervåking og registre samt internasjonale helseutfordringer.

Historie

Kampen mot infeksjonssykdommer

Statens institutt for folkehelse (SIFF) ble grunnlagt i 1929 ved hjelp av en gave på én million kroner fra Rockefeller Foundation. Ideen om en offentlig instans med fokus på befolkningens helse så imidlertid dagens lys 50 år tidligere, og tanken om offentlig ansvar for forebyggende helsetiltak gikk enda lenger tilbake.

I begynnelsen hadde instituttet ansvar for å forsyne befolkningen med vaksiner og sera, og utførte også kjemiske analyser av vann og mat. Noen år senere satte instituttet i gang immuniseringsprogrammer, men i mange tiår var smittevern det primære virksomhetsområdet.

På 1970-tallet opprettet Statens institutt for folkehelse avdelinger for toksikologi og epidemiologi, og utvidet virksomheten til også å omfatte ikke-smittsomme sykdommer. Helsetjenesteforskning ble innlemmet på 1980-tallet.

Omorganisering og utvidelse

I 2002 og 2003 ble instituttet slått sammen med andre statlige institusjoner som Medisinsk fødselsregister, Statens helseundersøkelser, Statens rettstoksikologiske institutt, og Avdeling for legemiddelstatistikk og metodologi ved Norsk Medisinaldepot for å samle de fleste statlige ressurser for offentlig forebyggende helseomsorg i en organisatorisk enhet. Det nye instituttet fikk ansvar for alle nasjonale helseregistre, unntatt Kreftregisteret, og for koordinering av all offentlig epidemiologisk datainnsamling i Norge samt ansvar for toksikologi- og rusmiddelforskning.

Instituttet endret navn til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Det engelske navnet, Norwegian Institute of Public Health, forble uendret. Som nasjonal koordinator på flere områder ble samarbeid med universitetene, sykehusene og andre forskningsinstitutter viktig, og en rekke nasjonale samarbeidsgrupper ble etablert.

I 2005 og 2006 utvidet Folkehelseinstituttet sitt faglige virksomhetsområde ved å legge mer vekt på sosiale ulikheter og helse, og ved å etablere en ny divisjon for psykisk helse. Instituttet fikk også ansvar for forebygging av helseskader og sykdom som følge av atferdsfaktorer som røyking, alkohol- og rusmisbruk, manglende fysisk aktivitet, fedme og ubeskyttet sex med ukjente partnere.

I 2011 ble Rettsmedisinsk institutt innlemmet i FHIs divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning.

Instituttets størrelse

I 1929 hadde Statens institutt for folkehelse 18 ansatte. I 2011 er antallet 672. Instituttets budsjett har i samme perioden økt fra 107 000 kroner til rundt 1 milliard kroner. Selv om vi tar kroneverdien med i betraktningen, var budsjettet i 1929 ekstremt lavt, og de fleste ansatte var frivillige som arbeidet uten lønn. Den betydelige budsjettøkningen fra 1929 til 2010 kan sees som et uttrykk for de enorme endringene i Norges økonomi i denne perioden. Økningen reflekterer også holdningsendringene i samfunnet og økt interesse for forebyggende folkehelsearbeid.

Tidligere direktører

2001-2012 Geir Stene-Larsen

1957-1987 Christian Lerche født i Oslo, norsk lege. Utviklet Statens institutt for folkehelse til et allsidig og høyt spesialisert institutt for mikrobiologi, miljømedisin og forebyggende medisin. Var sentral i arbeidet med fornyelse og modernisering av smittevernlovgivningen tidlig i 1990-årene

Dagens organisering

FHI er organisert i en administrasjonsdivisjon og fem fagdivisjoner. Direktør Camilla Stoltenberg er øverste leder for instituttet. Hun er også instituttets kontakt mot politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet.

I instituttets toppledelse sitter for øvrig (pr. 13.08.12): Assisterende direktør Jan Alexander, assisterende direktør Arne Holte, kommunikasjonsdirektør Gunhild Wøien, internasjonal direktør Anne Bergh, divisjonsdirektør for epidemiologi Per Magnus, divisjonsdirektør for miljømedisin Toril Attramadal, divisjonsdirektør for psykisk helse Ellinor Major, divisjonsdirektør for rettsmedisin og rusmiddelforskning Bjørn Magne Eggen, divisjonsdirektør for smittevern Hanne Nøkleby, og divisjonsdirektør for Samfunnskontakt og instituttressurser Unni M. Aagedal.

Staben består av assisterende direktør, internasjonal direktør, kommunikasjonsavdelingen, kvalitetsavdelingen, prosjektstøtteavdelingen samt medarbeidere tilknyttet prosjektet Dagens helsetall og FHIs internasjonale virksomhet.

Divisjon for epidemiologi

Divisjon for epidemiologi skal overvåke helsetilstanden i befolkningen ved å samle inn helsedata og biologiske prøver og drive forskning på det innsamlede materialet. Divisjonen skal også drive rådgiving, med fokus på formidling av kunnskap basert på egen og andres forskning og helseovervåking. Divisjon for epidemiologi er inndelt i følgende fagavdelinger: Avdeling for arv og miljø, Avdeling for biobank, Avdeling for folkesykdommer, Avdeling for helsestatistikk, Avdeling for legemiddelepidemiologi, Avdeling for medisinsk fødselsregister (Bergen)

Divisjon for psykisk helse

Divisjon for psykisk helse skal forske på og overvåke den psykiske helsetilstanden i befolkningen. Divisjonen skal også gi råd til myndigheter, helsepersonell og befolkning. Sentrale forskningsområder er risiko-, beskyttelses-, og årsaksfaktorer ved psykiske plager og lidelser, forebyggingsorientert tiltaksforskning, selvmord og selvmordsrelatert adferd og sosial ulikhet og helse.

Divisjon for miljømedisin

Divisjon for miljømedisin vurderer helserisiko knyttet til eksponering for skadelige faktorer i omgivelsene. Divisjonen er et kompetansesenter for miljø og helse med høyt internasjonalt nivå på forskning og tjenesteyting. Det utføres spesialanalyser av helseskadelige fremmedstoffer i mennesker og i miljøet. Divisjonen foretar utredninger og gir råd nasjonalt og internasjonalt innen områdene vannhygiene, næringsstoffer og andre komponenter i mat og drikkevann, kjemikalier i forbrukerprodukter, miljøforhold og allergi, luftforurensninger ute og inne, samt støy. Fra divisjonen drives det nasjonale Matallergiregisteret, Register for bivirkninger ved bruk av kosmetiske produkter og Vannverksregisteret.

En annen viktig oppgave er kunnskapsformidling om miljø og helse. Divisjonens kompetanse for å vurdere helserisiko fra miljøet henger nøye sammen med den innsikt og vitenskapelige forståelse som kommer fra egen forskning og utredning. Divisjonen arbeider både med laboratorieforskning og befolkningsundersøkelser.

Divisjon for miljømedisin er inndelt i følgende fagavdelinger: Avdeling for analytisk kjemi, Avdeling for kjemikalietoksikologi, Avdeling for luftforurensning og støy, Avdeling for mattrygghet og ernæring, Avdeling for miljøimmunologi, Avdeling for vannhygiene.

Høsten 2008 forelå ny utgave av rapporten Miljø og helse – en forskningsbasert kunnskapsbase, som ble utgitt første gang i 1998. Denne andre reviderte utgaven som er oppdatert med mye ny kunnskap, gir en samlet oversikt over sammenhengen mellom miljøfaktorer og helse. Den er først og fremst ment som støtte for offentlig ansatte, men stoffet er tilrettelagt slik at andre interesserte også vil kunne ha nytte av det. Rapporten finnes på Folkehelseinstituttets offisielle nettsted www.fhi.no.

Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning

Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning har nasjonalt ansvar for bevisssikring, analyse og fortolkning av rusmidler, medikamenter og gifter i prøver fra personer hvor analysesvaret kan få strafferettslige eller tilsvarende konsekvenser. Divisjonen driver også biomedisinsk forskning om rusmidler og medikamenter. Divisjonen mottar ca. 40 000 biologiske prøver (blod, urin etc.) til analyse og fortolkning årlig.

Oppdragsgivere er i hovedsak politi- og påtalemydighet, forsvaret, obdusenter, kriminalomsorgsvesen, sosial- og barneverntjeneste, enkelte bedrifter og helsevesenet. Divisjonen er akkreditert innen klinisk farmakologi/rettstoksikologi og faglige fortolkninger og følger internasjonalt anerkjente standarder for rettstoksikologisk arbeid. I tillegg drives forskning om rusmidler og medikamenter. Divisjonen har et tverrfaglig miljø med ansatte som har bakgrunn innen fagfeltene kjemi, biologi, medisin og farmasi.

I 2011 ble Rettsmedisinsk institutt innlemmet i divisjonen.

Divisjon for smittevern

Divisjon for smittevern driver overvåkning av smittsomme sykdommer og smittestoffer og gir råd om smittevern og forebygging av smittsomme sykdommer til myndigheter, helsepersonell og befolkningen. Andre oppgaver er mikrobiologiske spesialundersøkelser,vaksineforsyning og skadedyr. Forskning i et folkehelseperspektiv er også en av hovedoppgavene. Divisjon for smittevern administrerer også barnevaksinasjonsprogrammet.

Registre

FHI tar hånd om følgende helserelaterte registre:

• Biobankregisteret
• Bivirkningsregisteret for kosmetiske produkter
• Dødsårsaksregisteret
• Matallergiregisteret
• Medisinsk fødselsregister
• Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)
• Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK)
• Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS)
• Prevalensundersøkelser av helsetjenesteervervete infeksjoner
• Prosjekt Dagens helsetall
• Register over svangerskapsavbrudd
• Reseptregisteret
• Vannverksregisteret

Se også

• Rettsmedisinsk institutt

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• Meldesystem for infeksjonssykdommer
• Norgeshelsa, statistikkbank for utvalgt helsestatistikk