Elektrisitetsavgift
Elektrisitetsavgift er en særavgift til statskassen.
Kalt Avgift på forbruk av elektrisk kraft (Forbruksavgift) fra innførselen i 1951, og endret til Avgift på elektrisk kraft (Elavgift) fra 1971. [1]
Avgift på forbruk av elektrisk energi ble innført 01 juli 1951 på 0,1 øre per kWh.[1] Avgiftsplikten var knyttet til vannkraftverk, og inntekten var øremerket til utbygging av kraftanlegg i strømløse strøk, bygging av stamlinjer med videre. Er nå en forbruksavgift på elektrisk kraft som omfatter all elektrisk kraft som forbrukes i Norge, enten den er produsert innenlands eller importert. Den generelle avgiftssatsen er 15,83 øre per kWh i 2019.[2]
Avgiften er gitt tre begrunnelser. Avgiften er først og fremst en fiskal avgift, dvs. en avgift som har til formål å skaffe staten inntekter. Avgiften er også betraktet som et energipolitisk virkemiddel og som et miljøpolitisk virkemiddel.[3]
Industri, bergverk og fjernvarmeproduksjon ilegges avgift med redusert sats på 0,45 øre per kWh. Etter EFTAs overvåkningsorgan (ESA) sitt vedtak 30. juni 2004 (149/04/COL) kan den reduserte satsen ikke settes lavere enn 0,5 euro per MWh fastsatt i nasjonal valuta per første virkedag i oktober i året før budsjettåret. Dette samsvarer med minstesatsene i EUs Rådsdirektiv 2003/96/EF (energiskattedirektivet). ESAs godkjennelse gjelder fram til 30. juni 2014.
Næringsvirksomhet i tiltakssonen (Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Nord-Troms) er ilagt den reduserte satsen på 0,45 øre per kWh. Etter ESA sitt vedtak 10. oktober 2007 (447/07/COL) kan den reduserte satsen ikke settes lavere enn minstesatsene i energiskattedirektivet. ESAs godkjennelse gjelder fram til 31. desember 2011.
Leveranser til flere kraftintensive industriprosesser er fritatt for avgift. Disse prosessene er kjemisk reduksjon, elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser. I praksis innebærer dette at produksjonsprosessene i metallindustrien, sementindustrien og deler av kjemisk råvareindustri ikke betaler avgift.
I utgangspunktet omfattes kraftkrevende prosesser i treforedlingsindustrien av den reduserte satsen på 0,45 øre per kWh. ESAs retningslinjer om miljøstøtte (miljøstøtteretningslinjene) åpner for fullt avgiftsfritak for energiintensive bedrifter dersom disse gjennomfører miljøtiltak som tilsvarer effekten av avgiftssatsen, f.eks. gjennom et energieffektiviseringsprogram. I regi av Olje- og energidepartementet er det derfor utarbeidet et program for energieffektivisering for treforedlingsbedrifter. Programmet er godkjent av ESA fram til 30. juni 2014. Norges vassdrags- og energidirektorat har etablert en søknadsprosedyre for treforedlingsbedrifter som ønsker å delta i programmet. Flere bedrifter har søkt om deltakelse og fått sin søknad godkjent. Disse bedriftene står for om lag 95 pst. av energiforbruket i treforedlingsindustrien. Årlig besparelse av elektrisk energi som bedriftene legger opp til gjennom deltakelse i programmet er om lag 73 GWh.
Det gis også avgiftsfritak for bl.a. elektrisk kraft som leveres veksthusnæringen, husholdninger og offentlig forvaltning i tiltakssonen samt til bruk til framdrift av tog, T-bane, trikk og trolleybuss.
Avgiften er fra 01 januar 2004 innkrevd av nettselskapene som en del av nettleie.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c «Avgiftshistorie». Skatteetaten (norsk). Besøkt 1. januar 2022.
- ^ Ukjent (9. januar 2019). «Oversikt over avgiftene i Norge». Besøkt 5. juli 2019.
- ^ NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene, side 89