Statens pensjonsfond

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Statens pensjonsfond (også kalt Pensjonsfondet eller Oljefondet) er et norsk statlig fond som ble etablert 1. januar 2006 som en overbygning over Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Virksomhetene i de to fondene ble videreført, og de to har ingen felles organisasjon eller administrasjon, bare et felles navn. De to delene av Statens pensjonsfond kalles Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN).

Statens pensjonsfond utland, som utgjør hoveddelen av fondets aktiva, hadde 23. august 2014 en markedsverdi på 5 496 milliarder kroner.[1]

Finansdepartementet har ansvaret for forvaltningen av Statens pensjonsfond. Den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond utland er delegert til Norges Bank, som plasserer midlene i samsvar med retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet. Avdelingen Norges Bank Investment Management (NBIM) står for den operative forvaltningen av fondet, mens hovedstyre i Norges Bank har rollen som styre. Statens pensjonsfond Norge forvaltes av Folketrygdfondet.

Regjeringen foretar[når?] en evaluering av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond for å sikre at de etiske retningslinjene fungerer etter hensikten og fange opp innspill som kan medvirke til å styrke den etiske profilen til fondet.

Statens pensjonsfond utland[rediger | rediger kilde]

Statens pensjonsfond utland (SPU), tidligere Statens petroleumsfond, ble opprettet 22. juni 1990 og har som formål å forvalte den norske finansielle formuen som stammer direkte fra petroleumsvirksomheten. Fondet tilføres hvert år inntekter som tilsvarer statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, samt avkastningen av fondets formue. Fra fondet blir det trukket et beløp som går med til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Dette beløpet skal i henhold til handlingsregelen tilsvare forventet realavkastning, anslått til 4 prosent av fondets verdi ved inngangen til budsjettåret. Handlingsregelen er jevnlig blitt overskredet siden den ble innført i 2001, men har likevel fungert som en rettesnor for finanspolitikken i Norge.

Tanken om å opprette et petroleumsfond kan spores minst tilbake til utvalget som forfattet NOU 1988:21 «Norsk økonomi i forandring. Perspektiver for nasjonalformue og økonomisk politikk i 1990-årene», også kjent som «Steigum-utvalget». Det norske oljefondet er i internasjonal særstilling når det gjelder forvaltning av fellesskapets formue, og har høstet internasjonal anerkjennelse for sin åpenhet når det gjelder de faktiske investeringer fondet foretar.[2]

Finansdepartementet er den formelle eier av Statens pensjonsfond utland og har det rettslige ansvaret for forvaltningen av fondet, mens Norges Bank har ansvaret for den operative forvaltningen (i samsvar med retningslinjer gitt av Finansdepartementet), og det er Norges Bank Investment Management som har dette arbeidet. Fondets midler anbringes som innskudd på konto i Norges Bank. Motverdien forvaltes etter nærmere regler fastsatt av Finansdepartementet.

Det er staten ved Finansdepartementet som formelt tar de overordnede beslutningene om strategi, som hvor store deler av fondet som skal plasseres i ulike eiendeler som aksjer, obligasjoner og eiendom. Dette valget vil over tid bestemme mer enn nitti prosent av fondets avkastning og risiko. Alle fondets midler er investert i utlandet. Sommeren 2007 vedtok Stortinget at 60 prosent av fondet skal investeres i aksjer mens 40 prosent skal settes i rentebærende verdipapirer. I mars 2010 fikk fondets forvaltere et mandat til å investere i eiendom. Målsetningen er å redusere renteinvesteringene med 5 prosent av fondskapitalen, og sette dette i eiendom.

Første innskudd i fondet ble gjort i 1996. Ved utgangen av 2009 var den samlede verdien av fondet på 2 640 milliarder kroner, noe som gjør det til Europas største fond. I forbindelse med statsbudsjettet for 2010 anslo Finansdepartementet at fondet vil doble sin verdi innen 2020.

Knut Kjær ledet Statens pensjonsfond utland frem til nyttår 2008, da Yngve Slyngstad tok over.

Statens pensjonsfond utland har oversikt over hvor stor andel av investeringene som blir foretatt i grønne fond.

Historiske tall[rediger | rediger kilde]

År Verdi 1 Økning Overføring 1 Avkastning2
1996 47,8
1997 113,4 137,2 % 60,9
1998 171,8 51,5 % 32,8 9,3 %
1999 222,4 29,5 % 24,2 14,5 %
2000 386,4 73,7 % 149,8 2,5 %
2001 613,7 58,8 % 251,2 -2,5 %
2002 609,0 −0,8 % 125,4 -4,7 %
2003 845,3 38,8 % 103,9 12,6 %
2004 1 016,4 20,2 % 138,2 8,9 %
2005 1 399,1 37,7 % 220,3 11,1 %
2006 1 784,0 27,5 % 288,3 7,9 %
2007 2 019,0 13,2 % 313,6 4,3 %
2008 2 275,0 12,7 % 384,0 -23,3 %
2009 2 640,0 13,9 % 169,0 25,6 %
2010 3 077,0 16,4 % 182,0 9,6 %
2011 3 312,0 7,6 % 271,0 -2,5 %
2012 3 651,0
  1. i milliarder kroner.
  2. Økt markedsverdi målt i internasjonal valuta; Kilde: Norges Bank

Ved utgangen av 2011 var fondet investert med 58,7 prosent i aksjer, 41 prosent i rentepapirer og 0,3 prosent i eiendom. Verdien pr. juli 2012 var (uoffisielt) beregnet til drøyt 3 600 milliarder kroner – altså over 700 000 kroner pr. innbygger i Norge.

3000 milliarder[rediger | rediger kilde]

Den 19. oktober 2010 passerte fondets størrelse 3000 milliarder, (3 billioner) NOK.[3][4][5][6][7]

4000 milliarder[rediger | rediger kilde]

Den 25. februar 2013 passerte fondets størrelse 4000 milliarder, (4 billioner) NOK[8]

5000 milliarder[rediger | rediger kilde]

Den 2. desember 2013 passerte fondets størrelse 5000 milliarder, (5 billioner) NOK. Med Norges innbyggertall på ca. 5 millioner, utgjør dette ca. 1 millioner kroner per nordmann.[9]

6000 milliarder[rediger | rediger kilde]

Den 27. november 2014 passerte fondets størrelse 6000 milliarder, (6 billioner) NOK. Med Norges innbyggertall på ca. 5.1 millioner, utgjør dette ca. 1.1 millioner kroner per nordmann.[10]

Statsobligasjoner[rediger | rediger kilde]

Statsobligasjoner er obligasjoner utstedt av land for å få tilgang til kapital. Det å investere i et lands statsobligasjoner er i praksis det samme som å gi landet et lån. Land utsteder statsobligasjoner for å stabilisere finansmarkedene, finansiere investeringer, betale ned gjeld, bygge opp valutareserver eller finansiere regjeringens aktiviteter. For et utviklingsland vil det å utstede statsobligasjoner være et viktig tegn på internasjonal kredittverdighet.[11]

I starten ble nesten hele SPU investert i statsobligasjoner. Aksjeinvesteringer ble introdusert i fondets portefølje i 1998. I 2006 ble det vedtatt at 60 % av fondet skal investeres i aksjer og 40 % i verdipapirer, deriblant stasobligasjoner.[12]

Ved utgangen av 2008 hadde SPU investert ca. 555 milliarder i 45 lands statsobligasjoner. 19 av disse landene var utviklingsland. Dette utgjorde i underkant av 1/4 av SPUs totale investeringer.[13] Investeringer i statsobligasjoner er ikke underlagt de etiske retningslinjer som styrer resten av fondets investeringer. Det har siden 2006 vært mulig for Finansdepartementet å stoppe NBIM fra å kjøpe statsobligasjoner fra et land, men dette må baseres på bred internasjonal konsensus. Et land har blitt eksludert fra fondets investeringsunivers, og det var Burma i 2007. Frem til 2010 var SPU styrt av et eneste etisk krav: «Fondet kan ikke plasseres i rentebærende instrumenter utstedt av følgende stater: Burma. »[14]

I 2010 kom Finansdepartementet med et forslag om å endre retningslinjene til å kunne gjelde andre land enn Burma. Kravet for utelukkelse er imidlertid så strengt at Burma fremdeles er det eneste landet som i praksis blir berørt: «Utelukkelse av statsobligasjoner utstedt av bestemte land bør bare besluttes der det er vedtatt omfattende FN-sanksjoner, eller andre internasjonale tiltak av stort omfang rettet mot et bestemt land og Norge har sluttet opp om tiltakene.»[15]

Etikkrådet[rediger | rediger kilde]

Etikkrådet i Statens pensjonsfond utland har som oppgave å vurdere om selskaper som det blir investert i, er i samsvar med fondets etiske retningslinjer. Rådet sender tilrådninger til finansdepartementet, som fatter beslutninger om selskaper som det ikke skal investeres i. I sin vurdering av hvilke selskaper som skal utestenges, brukes informasjon fra selskapenes hjemmesider eller de er bekreftet av andre kilder. Selskapene blir også anmodet om å offentliggjøre detaljer rundt sin virksomhet.[16] Etikkrådet evaluerer eller uttaler seg ikke om investeringer i statsobligasjoner.

Den 9. september 2008 fortalte HegnarOnline hvordan Statens pensjonsfond utland hadde plassert 270 milliarder kroner i aksjer notert på de amerikanske børsene.[17] Det viste seg blant annet at mye penger var plassert i volatile amerikanske banker og finansinstitusjoner, deriblant både Lehman Brothers (nå konkurs[18]), Fannie Mae og Freddie mac (begge kjøpt opp av den amerikanske staten[19]). Den 25. september 2008 ble det skrevet en artikkel i Dagbladet som hevdet at Statens pensjonsfond – utland per 31. desember 2007 hadde store eller små investeringer i minst 22 internasjonale gamblingselskaper, i alt verdt 1,85 milliarder kroner.[20]

Følgende selskaper er utelukket fra fondet (2008)[21]:

Klasevåpen
Kjernevåpen
Antipersonell landminer
Salg av militært materiell til Burma
Menneskerettigheter
Miljøskade

Statens pensjonsfond Norge[rediger | rediger kilde]

Statens pensjonsfond Norge (SPN), tidligere Folketrygdfondet, er et norsk, statlig fond som forvalter de økonomiske ressursene til folketrygden, med det til hensikt å gi størst mulig avkastning. Fondet ble opprettet i 1967 av Borten-regjeringen med hjemmel i lov om folketrygd 17. juni 1966. Forvaltningsreglene vedrørende fondet legges av Stortinget. Fondet ledes av ni styremedlemmer (oppnevnt av Kongen i statsråd), som sitter i fire år hver. Fondets midler er plassert i en lang rekke forskjellige former for verdipapirer. Fondets midler anbringes som et kapitalinnskudd i Folketrygdfondet. Motverdien forvaltes etter nærmere regler fastsatt av Finansdepartementet.

Administrerende direktører[rediger | rediger kilde]

Denne listen er dessverre ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Styreledere[rediger | rediger kilde]

Denne listen er dessverre ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kvartalsrapport 3. kv. 2013». Norges Bank. 11. august 2011. Besøkt 4. februar 2012. 
  2. ^ «IMF advarer mot Frps oljepengebruk» (Norsk). E24. 24. mai 2013. Besøkt 7. desember 2013. 
  3. ^ Nils-Fredrik Collett Vogt (19. oktober 2010). «Oljefondet har passert 3000 milliarder kroner» (Norsk). NA. Besøkt 20. oktober 2010. 
  4. ^ Karianne Steinsland (19. oktober 2010). «Oljefondet har passert 3000 milliarder kroner» (Norsk). Aftenposten. Besøkt 20. oktober 2010. 
  5. ^ Anna Sandvig Brander (19. oktober 2010). «Nå er Oljefondet over 3000 milliarder» (Norsk). e24. Besøkt 20. oktober 2010. 
  6. ^ Siv Meisingseth (19. oktober 2010). «Fondet når 3 000 milliarder kroner» (Norsk). NBIM. Besøkt 20. oktober 2010. 
  7. ^ «Oljefondet passerer 3000 milliarder» (Norsk). TV 2. 19. oktober 2010. Besøkt 20. oktober 2010. 
  8. ^ Ida Hanstad (25. februar 2010). «Oljefondet har passert 4.000 milliarder» (Norsk). E24. Besøkt 11. oktober 2013. 
  9. ^ Marius Lorentzen (2. desember 2013). «Oljefondet har nådd 5.000 mrd.: Nå er nordmenn nesten oljemillionærer» (Norsk). E24. Besøkt 2. desember 2013. 
  10. ^ Jostein Nissen-Meyer (27. november 2014). «Oljefondet har passert 6.000 milliarder kroner» (Norsk). E24. Besøkt 5. desember 2014. 
  11. ^ Brynildsen, Øygunn S., 2009. Borrow My Pension - The Norwegian government Pension Fund - Global: A responsible lender?:16 (PDF)
  12. ^ Brynildsen, Øygunn S., 2009. Borrow My Pension - The Norwegian government Pension Fund - Global: A responsible lender?:16 (PDF)
  13. ^ NBIM, 2009: Government Pension Fund – Global Fixed income securities at 31 December 2008. http://www.norges-bank.no/upload/73982fi_holdings_spu_sorted.pdf
  14. ^ St.meld. nr. 20 (2008-2009), Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-20-2008-2009-/8.html?id=553299
  15. ^ Meld.St. 10 (2009–2010) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2009.
  16. ^ http://www.dep.no/fin/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/006071-070715/dok-bn.html
  17. ^ http://www.hegnar.no/bors/article312104.ece
  18. ^ http://www.commondreams.org/newswire/2008/09/16-5
  19. ^ http://www.guardian.co.uk/business/2008/sep/07/freddiemacfanniemae
  20. ^ http://www.dagbladet.no/sport/2008/09/25/548050.html
  21. ^ Statens pensjonsfond utland: Årsmelding 2008 (PDF)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]