Statfjordfeltet

Statfjord
Statfjord A med flotellet «Polymariner»
Beliggenhet	Nordlige Nordsjø, Tampenområdet Blokk 33/9 og 33/12 (norsk sektor), 211/25 (britisk sektor)
Operatør	Statoil
Olje - opprinnelig - gjenværende - siste årsprod - uttaksrate	564,60 MSm³ 9,10 MSm³ 3,98 MSm³
Gass - opprinnelig - gjenværende - siste årsprod - uttaksrate	78,80 GSm³ 23,20 GSm³ 2,01 GSm³
Dato reserve	31. desember 2007
Produksjons- periode	24. november 1979-
Investering	126,7 milliarder NOK (pr.31.12.2007)
Eiere
Statoil ExxonMobil ConocoPhillips Centrica Resources Shell Enterprise Oil Norge	44,34 % 21,37 % 15,17 % 9,69 %   8,55 % 0,89 %

Statfjordfeltet er Norges og Nordsjøens største oljefelt som i tillegg til råolje produserer en betydelig andel naturgass. Som sådan har feltet representert en bærebjelke for Norge som oljenasjon gjennom 80- og 90-tallet, både økonomisk og teknologisk. Feltet er et av de eldste på norsk sokkel. Geografisk ligger feltet i det såkalte Tampenområdet i den nordlige del av Nordsjøen. Det ligger ute i havet rett vest for munningen av Sognefjorden.

Feltet ble oppdaget i 1974 av det amerikanske oljeselskapet Mobil. Statfjord ble erklært drivverdig i august 1974, og den første innretningen der – Statfjord A – startet produksjonen i 1979.

Totalt har feltet produsert olje og gass for en bruttoverdi tilsvarende nær 1 050 milliarder kroner. Produksjonen har vært sterkt avtakende de siste årene, og det arbeides med planer som kan forlenge produksjonen i ca. 15 år til som et rent naturgassfelt.

Utstrekning og beliggenhet

Feltet ligger i blokk 33/9, 33/12 (norsk sektor) og 211/25 (bristisk sektor) rett vest av Florø, dels på britisk kontinentalsokkel med en majoritetsdel på norsk sokkel. Se figur 1. Feltets utstrekning er ca. 4 km i bredde, og i lengde tilsvarende omtrent distanse fra Bygdøy til Drøbak, ca. 2,5 mil. Det britiske oljefeltet Brent ligger bare 4 – 5 kilometer sørvest for Statfjord.

Bakgrunn og historikk

Foranledningene til leting og utbyggingen av Statfjord var svært spesielle, bl.a. fordi verdens forsyningssituasjon syntes truet etter den såkalte oljekrisen høsten 1973 – januar 1974. Men også fordi det var klart at det var funnet et stort oljefelt på britisk sokkel mot grensen til norsk sokkel. I første omgang var det en frykt for at britene skulle tappe eventuell norsk del av feltet før de norske områdene var utforsket. Senere ble utbyggingen preget av det var et pionerarbeid både for det norske oljeregimet som var i ferd med å etableres og for utbyggeren Mobil.

De første år

Utlysing og tildeling av blokkene i 33/9 og 33/12 ble påskyndet etter at oljeselskapene Shell og Esso henvendte seg til norske myndigheter i februar 1972. Budskapet var at de to selskapene hadde funnet en stor petroleumsforekomst på britisk sokkel som de mente strakk seg inn på norsk område. De ønsket derfor utvinningstillatelse i 33/9 og 33/12 for å få en samordnet undersøkelse og utvikling av området. I august 1973 ble de norske blokkene tildelt som lisens nummer 37 til Mobil 15 % (operatør), Statoil 50 %, Shell, Esso og Conoco med 10 % hver. Fire andre selskaper delte de siste 5 %. Den første brønnen i 33/12 gav et funn i mars 1974. Dette var også Mobils første leteboring på norsk sokkel overhodet. Funnet ble senere til Statfjordfeltet. Det britiske feltet, Brentfeltet viste seg å være atskilt fra Statfjord, men Statfjordfeltet strekker seg inn over britisk sektor med ca. 15 % av reservoarene.

Utbyggingen

Planen for utbygging og produksjon ble først godkjent 16. juni 1976, men design og ingeniørarbeidet på den første produksjonsplattformen var i gang lenge før den tid.

Statfjord A

Plattformdekket til Statfjord A ble bygget av Aker Stord AS. Statfjord A startet regulær produksjon av olje og gass den 24. november 1979. Gassen blir reinjisert i reservoaret i Statfjord-formasjonen. Plattformen har en vekt på 600 000 tonn, og den totale høyden er på 270 meter. Boligkvarteret har i normalsituasjon plass til 206 personer. Lagercellene som ligger under havnivået rommer 206 000 standard kubikkmeter olje, det vil si 1,3 millioner fat.

Den 12. desember 2007 ble petroleumstilsynet varslet om et oljeutslipp som er beregnet til 3.840 kubikkmeter fra Statfjord A. Dette er det nest største utslippet i norsk oljehistorie.

Statfjord B

Statfjord B ble slept ut til feltet sommeren 1981, og den 5. november 1982 ble produksjonen startet. Kun 11 måneder senere var investeringene på 10,6 milliarder kroner nedbetalt.

Operatørrollen

Statfjord C kom i drift i 1985. 1. januar 1987 overtok Statoil operatøransvaret etter Mobil, og har siden videreutviklet og produsert fra feltet.

Oljeutslipp i 2007

Se hovedartikkel: Oljeutslippet fra Statfjord.

12. desember 2007 ble det oppdaget at olje lekket fra en undersjøisk ledning ved lasting fra Statfjord A. Utslippet dreide seg om 3840 kubikkmeter (ca. 25 000 fat) råolje.

Oljelekkasje i 2008

Se hovedartikkel: Oljeutslippet fra Statfjord mai 2008.

24. mai 2008 oppstod det en intern lekkasje i plattformens understell. Den resulterte i gassoppbygging inne i det ene skaftet samt utslipp av oljeholdig vann.

Granskingen hevder hovedgrunnen var mangelfull vurdering av risiko for lekkasje og tiltak for å begrense lekkasjemengden, samt at uklare roller mellom forskjellige aktører ikke ga nok kvalitet og oppfølging i utviklingen av verktøyet som ble anvendt da lekkasjen oppstod. En har dessuten påvist brudd på prosedyrene til StatoilHydro for inngrep i prosessanlegg, som sikker jobbanalyse samt arbeidstillatelser.

Infrastruktur for transport av olje og gass

Se også Rørledning

Rørledningen Statpipe knytter fra oktober 1985 feltene i den nordlige delen av Nordsjøen til gassmarkedene på kontinentet. Ledningen går fra Statfjord-området til gassanlegget på Kårstø i Rogaland. Derfra går gassen via Draupner S-plattformen til Norpipe-systemet. Gassen leveres så til terminalen i Emden i Tyskland. Den totale lengden på Statpipe-systemet er 880 kilometer, inkludert rørledningen til Heimdalfeltet.

Sommeren 1998 ble et omløp av Statpipe lagt i en sløyfe rundt Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Omløpet er 15,8 kilometer langt. Statpipe er dermed direkte tilknyttet Norpipe-ledningen som forbinder Ekofisk med gassterminalen i Emden i Tyskland. Den første gassen gjennom omløpet ble levert i Emden 23. august 1998.

Reserver og produksjon

Reservoar

Reservoaret består av sandstein som tilhører Statfjordformasjonen og som ble avsatt i fluvialt miljø i nedre juratiden.

Produksjonshistorikk

Pr 1. januar 2005 er den totale produksjonen kommet opp i 542 millioner m³ olje og 50 milliarder m³ gass etter en produksjonsperiode på ca. 25 år. Gjenværende reserver er ca. 15 millioner m³ olje og 8 milliarder m³ gass.

Dagens eiere

• Statoil 44,34 prosent
• ExxonMobil Norway 21,37 prosent
• Norske ConocoPhillips 10,33 prosent
• Norske Shell 8,55 prosent
• ConocoPhillips UK 4,84 prosent
• Centrica Resources 9,68 prosent
• Enterprise Oil Norge 0,89 prosent

Se også

• Statfjord A-streiken

Eksterne lenker

• Statoil.com
• Aftenbladets interaktive sokkelkart
• Aftenbladet om oljeutslippet
• Statoil fakta om feltet