Hadeland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også Hadeland (avis)
Utsyn over Jarenvatnet, en liten innsjø i Gran kommune

Hadeland (første stavelse sikter muligens til haðarfolket) er et landskap ved den sørlige enden av Randsfjorden i Oppland fylke. Hadeland omfatter dagens kommuner Jevnaker, Lunner og Gran, men i tidligere tider var distriktet trolig betraktelig større, inkluderte bl.a. Toten/Gjøvik, Land og andre nærliggende mindre områder pluss tidvis flere naboregioner. Hadeland hørte derfor til de dominerende distriktene på Østlandet sammen med Foldene (Østfold og Vestfold), Grenland, Ringerike, Romerike og Hedmark.

Dagens distrikt har til sammen 29 075 innbyggere (1. januar 2014) og ca. 1 125 kvadratkilometer, fordelt på de tre kommunene. Området tilhører nå Gjøvik tingrett, fram til 2008 Hadeland og Land tingrett under Eidsviating lagdømme og Hadeland og Land prosti under Hamar bispedømme, og var tidligere en del av Hadeland og Land fogderi. Kommunene samarbeider i Regionrådet for Hadeland og utgjør Hadeland næringsregion. Fram til 1960-tallet var Brandbu egen kommune, men ble da slått sammen med Gran. Lunner var en del av Jevnaker fram til 1890-tallet da den ble en egen kommune.

De siste årene har kontakten med Osloregionen, Gardermoeregionen og Ringeriksregionen blitt mer styrket, mens kontakten nordover mot GLT-regionen (Gjøvik, Land, Toten) har blitt noe svekket. Grunnen er hovedsakelig på bakgrunn av arbeidsmarked, handel m.m. som nå vesentlig gjøres sørover på Østlandet.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Geografisk sett er Hadeland oppdelt i mange enheter, et sentralt landbruksdistrikt med Randsfjorden nesten i sin midte er det gamle historiske landskapet. Viggadalen med elva Vigga er veldig sentral på Hadeland. Den fruktbare dalen som er en av veldig få daler som heller nordover på Østlandet, starter ved Grua og ender i Røykenvika ved Randsfjorden og er ca. 25 km lang. Litt over midtveis i dalen ligger Jarenvatnet, kjent for godt gjeddefiske. I tillegg er det sentrale Hadeland omringet av åser; Veståsen vest for Randsfjorden, åsene i nord og nordøst mot Land og Toten, Øståsen øst for Viggadalen, Romeriksåsen sørøst for Grua og øst for Harestua, Nordmarka i sør mot Oslo og dessuten Granåsen i midten av landbruksdistriktet. Området fra Mylla ned til Harestuvatnet og videre til Stryken er fysisk sett tilknyttet Hakadal via Myllselva, men har vært en del av Hadeland i århundrer. Randsfjorden munner ut i Randselva ved Jevnaker og tidlig oppstod det industri ved stedet, noe som fortsatt er tilfelle. Viggadalen er som nevnt en rik jordbruksdal som går fra Grua forbi Roa, Lunner, Gran, Jaren og Brandbu ned til Røykenvik ved Randsfjorden. Rike jordbruksområder på Hadeland som helt eller delvis tilhører Viggadalen, er Grualia, Oppdalen, Ålsbygdene, Jaren, Moen, Brandbu, Røykenvik, Tingelstadhøgda, Granavollen, Granåsen, Lunner og Lunnerhøgda. Jordbruksområder som ligger utenfor Viggadalen er Bleiken, Stranda/Nordre Brandbu, Vestre Gran, Nordre Jevnaker, Østre Jevnaker, Jevnaker og langs vestsida av Randsfjorden fra Jevnaker til Bjoneroa. I tillegg finnes det flere gårder fra Grua sørover til Harestua og noen skogplasser/finneplasser rundt om i åsene.

Ved utløpet av elva Vigga ligger Røykenvik, en gang endestasjon for Røykenvikbanen med en del industri og handel (Hadeland Brenneri, skysstasjon, forretninger m.m.). Et par kilometer lenger opp elva ligger Brandbu som tidligere ble kalt Augedalsbro (eller Brua) og som hadde masse industri, handel og overnattingsvirksomhet helt tilbake fra tidlig på 1800-tallet. Brandbu var tidligere regnet for å være sentrum på Hadeland, men dette har i takt med befolkningsstrukturen pga. pendling til Oslo og omegn og i senere tid pendling til Hønefoss og Gardermoen forflyttet seg noe sørover. Grymyr i Vestre Gran var en gang et livlig handelssentrum, men er i dag et stille sted med en storkiosk/kafe/pub, et mindre hotell/gjestgiveri, en kirke og et forsamlingslokale. Kirken ble nyoppført i 2003 etter at den gamle kirken brant ned i 1999. Bjoneroa, et lite, naturskjønt sentrum på vestsiden av fjorden lengst nordvest i distriktet er også stadig under press av fraflytting, men forsøker å få til vekst og nye tiltak for å opprettholde eller øke befolkningen. Lunner sentrum sliter i likhet med andre mindre sentra med å opprettholde sitt næringsliv, men nyter fortsatt godt av å ha en jernbanestasjon hvor pendlere og andre reisende kan handle. Det samme kan sies om Jaren som også har en aktiv jernbanestasjon, men som i mindre grad kan skilte med en eksisterende handelstand og som huser Gran Rådhus, Hadeland Energi, Hadeland Mølle, et bakeri, et par forretninger og noen små bedrifter, samt i Mohagen næringsområde huser Hadelandprodukter (Hapro), Politiets Data- og Materielltjeneste (PDMT), Aditro og del andre bedrifter.

Høyeste topper er Lushaugen 812 m og Skreihaugen 779 m - begge på grensen til Hurdal, Framstadsæterfjellet 793 m, Svarthaugen 791 m og de kjente Høgkorset 757 m og Hvalebykampen 771 m (med et fall ned til Jarenvannet under 3 km unna i luftlinje på ca. 570 høydemetre). Alle disse toppene i Gran kommune, hvor mange topper finnes på mellom 700 og 770 m. Mens Lunner har mange topper på mellom 600 og 700 m og Svarttjernshøgda 717 m er høyeste toppen i Jevnaker og Nordmarka.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Geologisk kart over Hadeland fra 1908

Hadeland tilhører en av de fem mest fruktbare såkalt silurbygdene på Østlandet og også i hele landet. Bygdene har forsynt f.eks. Oslo-området med mat, drikke og andre varer i århundrer. Grunnen er de vulkanske bergartene, etter vulkanene som en gang for flere millioner år siden spydde ut lava og aske, og dessuten den kalkholdige jorden som utskilles fra kalkfjell i området. Hadeland er geologisk en del av det såkalte Oslo-feltet, som er et paradis for geologer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hadeland er altså en av de kjente silurbygdene på Østlandet, hvor godt jordsmonn har ført til et intensivt jordbruk og en rik forhistorie. I området er det flere utdødde vulkaner som har bidratt til det gode jordsmonnet: Sølvsberget, Hvalebykampen, Brandbukampen, Buhammeren, Onsberget, Ballangrudkollen m.v. Mye tyder på at Hadeland har vært et av de store sentrene i Norge fra gammelt av med sine mange storgårder, småkonger og sitt religiøse sentrum på Granavollen som inkluderte Toten, Land, Hurdal og tidvis andre nærliggende områder som Ringerike, Gjøvik og deler av Valdres. Granavollen har trolig vært et stort religiøst senter siden før eller rundt Kristi fødsel. Halvdan Svarte gikk gjennom isen på Randsfjorden i ca. 840 etter å ha vært i gilde på vestsida, og dette er det behørig referert til av Snorre. En av flere Halvdanshauger på Østlandet ligger i Tingelstad på Hadeland, og dette indikerer at en del av den avholde høvdingens kropp ligger begravet der.

Navnet Hadeland er kjent fra runesteinen Dynnasteinen som er tidfestet til ca. 1050 og dessuten fra Snorres sagaer. Første stavelse i landskapsnavnet henspiller på folket haðar som trolig betyr «strid, kamp». Det svenske sognet Hassela i Hälsingland kan muligens være oppkalt etter mennesker som emigrerte dit fra Hadeland. Noen amatørhistorikere mener at hadene opprinnelig var en del av keltiske stammer som flyktet fra romerne i Frankrike, vandret opp fra mellom-Europa og blandet seg med lokale germanske stammer på Ringerike, Hadeland, Land, Toten og muligens på Romerike og Hedmarken, men dette er ikke bevist godt nok. I dag er det kun navnet Hadeland som har direkte tilknytning til stammefolket hade. Ordet Granum, som kan være opphavet til kommunenavnet og Gran tettsted og Granavollen, var iflg. samme historikere navnet på en keltisk gud (den keltiske guden for vatn og helse). Andre mener at hadene, som var kjent som gode soldater, kom fra disse distriktene, var helt og holdent av germansk avstamning og at Gran kommer av trenavnet gran og vin som betyr eng eller evt. av det latinske ordet granula som betyr korn.

For 100 år siden og mer var Hadeland et geografisk mye større område enn i dag, faktisk et av de dominerende distriktene på Østlandet. Men pga vanskelige atkomstforhold fra de ytterste delene av distriktet, særlig om vinteren, etterhvert større tilhørighet til andre områder (kirkeliv, kultur, lokalstyre), distriktspolitiske hensyn og direktiver fra sentralt hold (konge og myndigheter) m.m. ble flere områder "skallet av" underveis, så som Skrukkelia (nå i Hurdal), søndre delen av Einafjorden (nå i Vestre Toten), mest sannsynlig Hakadal til Romerike/Nittedal og antagelig noen mindre deler til andre nabodistrikter. Distriktet Toten ved Mjøsa inkl. Gjøvik, Vardal og Biri tilhørte Haðafylki og Hadeland til rundt 1675 og distriktet Land ved Randsfjordens nordre halvdel var en del til omtrent 1775 da disse fikk egne privilegier og regionalt selvstyre. I tillegg har til tider Ringerike (muligens inklusive Modum og Krødsherad), Valdres og Hedmarken vært underlagt gamle Haðafylki.

Under 2. verdenskrig var det flere kamper, trefninger og etterhvert sabotasjeaksjoner på Hadeland. Kampene foregikk stort sett på strekningen fra Stryken til Grua, vesentligst på Harestuskogen, og flere nordmenn ga sitt liv i kampene mot en overlegen tysk styrke som imidlertid hadde større tap enn den norske. Også i Haugsbygd på Ringerike over Åsbygda (som grenser til Hadeland) ned til Jevnaker var det harde trefninger. Muligens var det også trefninger og tysk bombing med fly et par andre steder på Hadeland, f.eks. Hornsberget og Brandbu (som var senter for den norske hæren i området). "Gutta på skauen" hadde flere treningsleire og slipp-plasser for forsyninger fra fly på Hadeland. Både Kompani Linge, den velkjente Oslo-gjengen og Osvald-gjengen (med mange kommunister blant medlemmene) var involvert i forberedelser på Hadeland og i Hadelands nordlige del av Nordmarka med utførelse av sabotasjeaksjoner på Hadeland og i Oslo-området for å hindre produksjon av forsyninger, lamme viktige tyske installasjoner og institusjoner, samt binde opp tyske styrker.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Hadeland er inndelt i 3 kommuner:

Nummer[1] Kart Navn Adm.senter Folketall[2] Areal[3] Målform[4]
0532
Jevnaker kommune
Jevnaker komm.svg Jevnaker Jevnaker 3&503&6516&6 516 3&502&225.74&225,74 Bokmål
0533
Lunner kommune
Lunner komm.svg Lunner Roa 3&503&8952&8 952 3&502&291.89&291,89 Bokmål
0534
Gran kommune
Gran komm.svg Gran Jaren 3&504&13607&13 607 3&502&756.63&756,63 Bokmål

Kommuneinndelingshistorikk[rediger | rediger kilde]

I 1838 ble Hadeland inndelt i kommunene Gran og Jevnaker. I 1897 ble Brandbu utskilt fra Gran. I 1898 ble Lunner utskilt fra Jevnaker. I 1962 ble Brandbu gjeninnlemmet i Gran, med unntak for Furulund (Vestre Grans områder vest for Randsfjorden) som samtidig ble innlemmet i Jevnaker. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).

Skoler[rediger | rediger kilde]

Hadeland har en videregående skole: Hadeland videregående skole. Skolen sto ferdig høsten 2012, og knytter sammen de tre tidligere skolestedene; avdeling Roa, Gran og Brandbu.

Skolestrukturen for grunnskolene er fortsatt ganske desentralisert i Gran med 8 barneskoler, 2 ungdomsskoler og 1 kombinert barne- og ungdomsskole. Skolestrukturen er mer sentralisert i Jevnaker og Lunner kommuner; Jevnaker har 2 barneskoler og 1 kombinert barne- og ungdomsskole, mens Lunner har 2 barneskoler, 1 ungdomsskole og 1 kombinert barne- og ungdomsskole.

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

De største tettstedene på Hadeland er Jevnaker (Nesbakken), Brandbu (Brua), Jaren, Gran (Vassenden), Roa, Lunner, Grua og Harestua, alle med mellom 1000 og 4000 innbyggere. Brandbu og Jevnaker har i lang tid vært de største industri-tettstedene på Hadeland (ref. Hadeland Glassverk på Jevnaker, grunnlagt 1762), og dette er tilfelle også i dag i noen grad, mens særskilt Gran har blitt handelsbyen i distriktet. Mange av tettstedene er "sovebyer" for pendling til stor-Oslo og delvis til Hønefoss/Ringerike. Tidligere småsentra med handel og industri som nå er nedbygget er Røykenvik, Bleiken, Bjoneroa, Grymyr, Grindvoll, Sløvika og Onsaker. Flere av disse kjemper en hard kamp for sysselsetting og attraktive tilbud for å holde befolkningen boende der.

Aktiviteter[rediger | rediger kilde]

Hadeland har masse rekreasjonsområder, innsjøer som Randsfjorden, Jarenvatnet, Harestuvatnet, samt vann og innsjøer oppe på alle de åsene som nevnt tidligere (bl.a. Myllavatnet, Skjerva, Vassbråa, Buvatnet og Gulsjøen). Og dessuten det vakre Fjorda som er et innsjøområde hvor mange innsjøer henger sammen og har til sammen rundt 17 mils strandlinje. Dette området blir mye brukt bl.a. til kanopadling, fisking og camping. Antall hytter på Hadeland er betydelig, både innenbygdsboende og folk fra særlig Oslo-området har hytter langs Randsfjorden, på Fjorda, på Øst- og Veståsen og i Nordmarka (som er Øståsen for Jevnaker-folk). Typisk er Mylla, Sagvoll, Skjerva og altså Fjorda slike hytteområder. Bergverksmuseet på Grua har guidede turer ned i gruvene om sommeren og brukes også til andre kulturformål. Kulturlivet er veldig rikt på Hadeland med flere amatørteatre i Vestre Gran, Grindvoll, Brandbu, Harestua, Lunner, Bjoneroa m.v. «Bronsebukkene» heter et utespill med handling fra middelalderen som spilles på Midtre Olimb på Jevnaker om sommeren som interesserer mange. Flere dansegrupper (folkedans, swingdans, riverdance m.m.), konsertplasser som på Glassheim (blues, rock, tungrock m.m.) på Jevnaker og Marienlyst (pop, danseband m.v.) på Jaren og på puber og utesteder på Grindvoll, Grymyr, Roa, Lunner, Gran, Brandbu, Røykenvik, Harestua, Grua og Jevnaker. Korpsmusikken er veldig levende og flere korps ligger blant de 10-15 beste i landet, av og til helt oppe blant topp 3. Ellers finnes gode muligheter for fotball, håndball, ski, skøyter, friidrett, sykling og annen sport.

Kommunikasjoner[rediger | rediger kilde]

Hadeland har gode veiforbindelser med Oslo via Rv4 gjennom Nittedal, til Hønefoss og Ringerike med Rv35 og Rv241, med Rv4 nordover til Toten og Gjøvik, til Land med Rv34, til hovedflyplassen Gardermoen og Romerike med Rv35, samt til Skukkelia i Hurdal med Rv180. Dessuten forbindelse med Rv245 fra Bjoneroa nordover til Land og en fylkesvei nordvestover til Ådalen og Valdres. I tidligere tider var fjorden mest sentral når det gjaldt samferdsel, med båtruter fra skysstasjoner rundt om ved fjorden, litt seinere kom jernbanen og båtruter fra endestasjonene på Randsfjordbanen på Jevnaker og på Røykenvikbanen i Røykenvika til Odnes i Land og videre til Vestlandet, Jotunheimen eller Valdres. Vinterstid var det mest iskjøring med hest og slede. Gjøvikbanen fra Oslo til Gjøvik går over Hadeland og brukes av et stort antall pendlere til Oslo-området. Spesielt mange pendlertog starter enten fra Jaren eller Roa. Bergensbanens strekning fra Hønefoss til Roa er fortsatt i drift, men har nå kun et par passasjertog om dagen. De fleste passasjertogene går nå om Drammen, mens godstrafikken stort sett går på den gamle traseen via Roa til Oslo. Alle stasjonene som tidligere var i drift da den såkalte "Kesjø-blakken" (lokaltog) gikk fra Hønefoss via Kalvsjø til Roa er nå nedlagt.


Matkammer, trevarer, gruver o.a.[rediger | rediger kilde]

Hadeland har i flere århundre levert landbruksvarer, tømmer m.v., særlig til Oslo, tidligst med de såkalte lasskjørerne, og de seinere år med tog og bil. Harestua sies å være en forkortelse for Hadelendingstua og var opprinnelig en hvilestue for lasskjørerne. Det påstås også at Hake, høvdingen i Hakadal, fikk navnet sitt fra hadene. Det som senere ble kjent som Hakadals Verk og som sannsynligvis var det eldste jernverket i landet, het opprinnelig Hadelands Jernverk, da det fikk malmen fra Grua på Hadeland. Ifølge sikre kilder ble driften startet omkring 1550 som et offentlig foretagende på kongens befaling. Marmor ble brutt oppe i Granåsen i et par perioder og den vakre røde, hvite og gråblå, men litt sprøe marmoren ble bl.a. brukt til pryd i Oslo rådhus og i Fredrikstad (rådhus?). Nå er det pukkverk for Vegvesenet rett ved siden av stedet hvor marmorbruddet lå. Randsfjorden ble fram til rundt 1970 brukt til stor tømmerfløting fra skogindustrien lokalt, i Land og deler av Valdres. Tømmeret ble fløtet ned elvene som renner ut i fjorden (Dokkaelva, Etna og mange mindre elver) og sørover fjorden til Jevnaker og sagbrukene og papirfabrikkene på Bergerfoss, Kistefoss og Viul. En av landets mest kjente skofabrikker og den aller siste egenproduserende, Alfa Skofabrikk i Brandbu, avviklet sin produksjon pr. 28. september 2007 og er etter dette kun distributør og lager for sko og støvler produsert i øst-Europa og Asia. Habiol er navnet på en ganske fersk foregangsbedrift som tar lager bio-diesel fra raps og andre oljeplanter og dessuten muligens tar sikte på etter hvert å utvinne drivstoff fra granbar.

Pendlerkommuner - på godt og vondt[rediger | rediger kilde]

På 1960-tallet begynte en større pendling av arbeidstakere, spesielt håndverkere, til Oslo og omland pr. bil, buss og tog. Tidligere på 1900-tallet og også før det hadde mange av hadelendinger flyttet ut og bosatt seg i Oslo-området hvor de fikk arbeid og bolig. Hadeland hadde på 1960-tallet en stor arbeidsstyrke særlig innen håndverk og mange begynte som dagpendlere eller ukependlere. Etter hvert var det mange som fant det billigere og roligere å bo på Hadeland, og siden har man hatt stor innflytting av folk fra Oslo og omegn som jobber i hovedstadsområdet. Store "sovebyer" til Oslo er Harestua og Grua, men også Roa, Lunner, Gran og Jaren har mange pendlere. Jevnaker har mange pendlere til både Oslo og Hønefoss/Ringerike selv om det finnes mange store bedrifter i kommunen (Hadeland Glassverk, Norema, Vatech osv.). Resten av Hadeland har også økende antall pendlere til Hønefoss (ca. 12 km fra Jevnaker og ca. 25 km fra Roa) som nå overtar mer og mer som den nærmeste byen til Hadeland med sjukehus, akuttmottak, forretninger, restauranter, utesteder m.m.

De tre Hadelandskommunene er deltagere i et forum for kommuner rundt Oslo som har noenlunde like utfordringer med pendling og nærhet til storbyen. I alle kommunene er det for tiden stor debatt om evt. nedlegging/nedbygging av sjukehusene i nærheten av Hadeland; Ringerike Sykehus og Sykehuset Innlandet, avd. Gjøvik. Særlig debatt hefter det ved fødeavdelinger og akuttmottak. I dag reiser flesteparten til Hønefoss og Ringerike Sykehus for å føde, mens det er delt på de nevnte sjukehusene vedr. akutt-tjenester og andre behandlinger. Om disse sjukehusene blir nedlagt/nedbygd vil det bety opptil 15 mils kjøring (ca. 2,5 time) på det sentrale østland til sjukehus på Lillehammer (evt. nytt sjukehus på Rudshøgda) eller i Drammen på til dels lite vedlikeholdte veger. Dette opprører mange som faktisk mener å bo på det mest sentrale geografiske (kartmessig) stedet på Østlandet, ja kanskje mest sentralt i hele Norge. Mange ønsker derfor heller å knytte seg til Oslo og/eller kommunene rundt og få avstandene ned til 40-80 km (ca. halv til en drøy time) til nærmere sjukehus i Oslo, Sandvika eller Lørenskog, noe som de mener kan redde menneskeliv.

Næringsliv - Reiseliv[rediger | rediger kilde]

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008». Besøkt 16. januar 2008. 
  2. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2014). «Kvartalsvise befolkningsendringer». 
  3. ^ Statens kartverk (1. januar 2008). «Arealstatistikk for 2008».  Kolonne F: Totalt areal: fastland og øyer: km²
  4. ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008.