Arbeidsgiveravgift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Arbeidsgiveravgift er en skatt som arbeidsgivere i både privat og offentlig sektor er pålagt til å betale som et prosentuelt påslag på lønnskostnader. For de fleste norske virksomheter, er avgiftssatsen 14,1%. Arbeidsgiveravgiften i Norge skal bidra til å finansiere folketrygdens utgifter til for eksempel pensjon, sykepenger, arbeidsledighetstrygd mv. Den norske arbeidsgiveravgiften er regionalt differensiert, slik at avgiftssatsen avhenger av hvor bedriften er lokalisert.

Arbeidsgiveren skal betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som han plikter å innberette. Arbeidsgiveravgiften fastsettes i prosent av det beløp som skal innberettes for vedkommende år. Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift når arbeidet eller oppdraget er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet..[1]

Hjemmel for å kreve inn arbeidsgiveravgift er gitt i Folketrygdloven § 23-2.[1]

Geografisk differensiering[rediger | rediger kilde]

██ Sone I

██ Sone Ia

██ Sone II

██ Sone III

██ Sone IVa

██ Sone IV

██ Sone V

Arbeidsgiveravgift beregnes etter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet. Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert. En privatperson som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor vedkommende er bosatt ifølge folkeregisteret.[2]

I 2011 varierte satsene fra 14,1 % til 0 %.

Satser i den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften, 2010[3]
Sone Ordinære næringer Landbruk og fiske
I 14,1 % 14,1 %
Ia 10,6 % (14,1 % etter fribeløp) 10,6 %
II 10,6 % 10,6 %
III 6,4 % 6,4 %
IV 5,1 % 5,1 %
IVa 7,9 % 5,1 %
V 0,0 % 0,0 %

Den regionale differensieringen begrunnet som et viktig distriktspolitisk virkemiddel. Etter pålegg fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) ble systemet med regionalt differensierte satser vesentlig innskrenket etter 2003. Fra 2007 gjelder imidlertid igjen generelt nedsatte avgiftssatser i mesteparten av det området som hadde nedsatte satser i 2003. Satsene er de samme som i 2003 med unntak for Tromsø og Bodø, som har fått en noe høyere generell sats. Rett før sommeren 2013 vedtok ESA innskrenkninger som kan gjøre at bruken av differensierte satser innskrenkes for Midt-Norge og Vestlandet. Dette avklares antakelig høsten 2013.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Lovdata: Folketrygdloven § 23-2
  2. ^ Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2011, § 1
  3. ^ Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2010, § 3
  4. ^ NRK: -Kan få store konsekvenser for arbeidsplassene

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]