Politiets sikkerhetstjeneste

«PST» omdirigeres hit. For tidssonen, se Pacific Standard Time.

Politiets sikkerhetstjeneste
PSTs hovedkvarter i Nydalen i Oslo
Type		Forvaltningsorgan
Org.nummer		974769484
Stiftet		1936/1937
Hovedkontor		Nydalen, Oslo
Opprinnelse		Politiets overvåkningstjeneste
Sjef		Marie Benedicte Bjørnland
Virkeområde		Norge
Lokale ledd		26 lokale kontorer
Tjenester		Sikkerhetstjeneste
Ansatte		460
Eier		Justis- og beredskapsdepartementet
Nettside		pst.politiet.no

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er en nasjonal politienhet i Norge og Norges sikkerhetstjeneste, direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, og sidestilt med Politidirektoratet. PST har ansvar for å ivareta rikets sikkerhet og bekjempe terrorisme, sabotasje, spredning av masseødeleggelsesvåpen og industrispionasje, samt drive kontraetterretning.

Hovedkontoret i Oslo hadde i 2010 et budsjett på 407,7 millioner kroner etter revidert nasjonalbudsjett. I tillegg kommer budsjettet til de ansatte i politidistriktene. Tjenesten har totalt 515 ansatte, de fleste i Oslo. Tjenesten har røtter tilbake til 1936/1937, og dens navn ble i 2002 endret fra Politiets overvåkningstjeneste (POT) til Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Ansvarsområde

PST har ansvar for den nasjonale sikkerhet i Norge, som blant annet omfatter kontraetterretning, kontraterror, hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen, kontraekstremisme, forebygge og etterforske trusler og vold mot medlemmer av statsledelsen som regnes som myndighetsperson, livvakttjeneste, trusselvurderinger og sikkerhetsrådgivning. I motsetning til Etterretningstjenesten har PST anledning til å overvåke norske borgere.

PST er en videreføring av Politiets Overvåkningstjeneste (Pot), som blant annet drev overvåking av personer som var eller kunne tenkes å tilhøre den radikale venstresiden i norsk politikk.

I etterkant av Lund-kommisjonens kritikk av Pot, og politireformen i 2000, ble tjenesten omorganisert, og består i dag av en sentral enhet i Oslo og enkeltstående tjenestemenn med et regionalt ansvar. Samtlige av landets politidistrikter har i dag en (eller flere) PST-tjenestemenn, med unntak av Oslo politidistrikt, der Den sentrale enhet sitter med ansvaret. Mange norske borgere har fått innsyn i sin såkalte «mappe» hos PST etter Lundkommisjonens rapport ble behandlet i Stortinget. Det ble opprettet et uavhengig utvalg, Innsynsutvalget, som har behandlet krav om innsyn og erstatning. Saksbehandlingen har skjedd etter den midlertidige lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre. 4. mars ble den individuelle retten til å få innsyn i mappen sin fjernet av regjeringen.

Organisasjon

PSTs hovedkontor i Nydalen i Oslo

Foto: Hans-Petter Fjeld

Den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST/DSE) har et overordnet ansvar for tjenestens oppgaver i hele landet, og ivaretar i Oslo de oppgaver Oslo politidistrikt normalt skulle utføre i slike saker.

Ute i landet er det politidistriktene som formelt opererer sikkerhetstjenesten under sjef PST, og tjenesteinndelingen følger derfor normalt politidistriktsgrensene.

Ledere

• 1947–67: Asbjørn Bryhn
• 1967–82: Gunnar Haarstad
• 1982–90: Jostein Erstad
• 1990–91: Svein Urdal
• 1991–93: Jan Grøndahl
• 1993–96: Hans Olav Østgaard
• 1996–97: Ellen Holager Andenæs
• 1997–04: Per Sefland
• 2004–09: Jørn Holme
• 2009: Roger Berg (fung.)
• 2009–12: Janne Kristiansen
• 2012–: Marie Benedicte Bjørnland

I mediebildet

I nyere tid har PST vært omtalt i mediene i sammenheng med Mulla Krekar-saken og PSTs overvåking av ekstremister, blant annet den nynazistiske Vigrid-gruppen. I 2008 måtte daværende leder for PST, Jørn Holme, forklare seg for Stortinget, i forbindelse med rådene som ble gitt i forkant av terrorangrepet mot Kabul Serena Hotell.

Islamske miljøer

I en trusselvurdering har PST signalert at de mener voldelige lederskikkelser i muslimske miljøer er problematisk.

PST mener det pågår en radikalisering i enkelte ekstreme islamistiske miljøer i Norge. Radikalisering defineres av PST som en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å oppnå politiske mål. I disse radikaliserte islamittiske miljøene mener de at det er noen få karismatiske lederskikkelser og at disse legitimerer og forherliger bruk av vold som et politisk virkemiddel. De mener også at disse oppfordrer andre til å støtte ekstreme islamistiske organisasjoner i utlandet. Fordi disse er i en lederrolle og veileder andre så kan de være sentrale i en radikalisering av miljøene. Spesielt yngre og identitetssøkende personer som har vanskeligheter med å finne religiøs veiledning andre steder kan bli utsatt for påvirkning og radikalisering fra disse lederne.

Se også

• EOS-utvalget
• Nasjonal sikkerhetsmyndighet
• Etterretningstjenesten
• Forsvarets sikkerhetstjeneste
• Hemmelig politi

Eksterne lenker

• Politiets sikkerhetstjenestes hjemmeside
• PSTs åpne trusselvurdering for 2010 (PDF-fil)