Den kviterussisk-ortodokse kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den kviterussisk-ortodokse kirke
Den hellige ånd-katedralen i Minsk
KortnavnБПЦ, БПЦ, BAC
HovedgrenDen russisk-ortodokse kirke
Utgått fraDen russisk-ortodokse kirke
LivssynOrtodoks
GeografiKviterussland
LandBelarus
Nettstedchurch.by (ru)
church.by (be)

Den kviterussisk-ortodokse kirke er en ortodoks kirke i Belarus. Som eksarkat av Den russisk-ortodokse kirke (Moskva-patriarkatet) har kirka delvis selvstyre (men ikke full autonomi), og er i kommunion med de andre ortodokse kirkene. Kirkas medlemmer omfatter 48 % av landets befolkning (og 82 % av dem som betegner seg som religiøse). Kirka ledes av metropolitten av Minsk og Slutsk og eksarken av hele Belarus, inntil nylig Filaret Vakhromejev (fra 1978 til hans død i 2021).

Også Den belarusiske autokefale ortodokse kirke kaller seg belarusisk-ortodoks, men er ikke anerkjent av de andre ortodokse kirkene. Denne kirkas medlemmer fins hovedsakelig i den belarusiske diasporaen i USA, og medlemstallet er ukjent og trolig lite.

Struktur[rediger | rediger kilde]

Den belarusisk-ortodokse kirke består av elleve eparkier:

Historie[rediger | rediger kilde]

Dagens Belarus ble kristna av ortodokse misjonærer. Det ble grunnlagt bispeseter i Polotsk (992), Turov (1005), Pinsk (1328), Novogrudok (1415) og Vitebsk (1563). Biskopene var underlagt metropolitten av Kiev og den økumeniske patriark i Konstantinopel.

Sammen med resten av Storfyrstedømmet Litauen hørte området fra 1569 til Polen-Litauen. Noe senere (1596) inngikk de ortodokse biskopene den såkalte Brest-unionen med den katolske kirke, som innebar at de troende ble katolsk og aksepterte paven som geistlig overhode, men kunne beholde sin bysantinske ritus. Resultatet var Den belarusiske gresk-katolske kirke, og at samtlige ortodokse bispeseter opphørte å eksistere.

I tidenes løp var det imidlertid store befolkningsgrupper som returnerte til den ortodokse tro. 1632 ble Mogiljov eparki oppretta og lagt til Moskva-patriarkatet. Etter Polens andre deling i 1793 ble det også grunnlagt et bispesete i Minsk, som hadde falt til Russland. 1833 fulgte gjenopprettelsen av Polotsk eparki og 1900 grunnleggelsen av Grodno eparki.

1921 ble de vestlige eparkiene (Grodno, Polotsk samt Vilnius) del av Den polsk-ortodokse kirke, men kom senere tilbake til den russisk-ortodokse. Minsk ble i 1922 opphøya til metropolitansete. Under Sovjetunionens kirkefiendtlige regime ble imidlertid de fleste eparkier oppheva, Mogiljov og Polotsk på 1930-tallet og Grodno i 1951.

Moskva-patriarkatets synode bestemte i 1989 å gjøre metropolitten av Minsk til eksark av Kviterussland, og å utstyre eksarkatet med begrensa selvstyre. Samtidig ble eparkiene Mogiljov, Pinsk og Polotsk gjenoppretta. Året etter ble to nye bispeseter grunnlagt (Brest og Gomel), fulgt av gjenopprettelsen av ytterligere to tidligere eparkier i 1992: Novogrudok og Turov. Den siste endringen skjedde i 2004, da Bobrujsk ble skilt ut fra Mogiljov eparki.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]