Torv
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- «Torv» har flere betydninger.
Torv oppstår ved at gammel mose, gress og løv (organisk materiale) legger seg i et område som er mettet med vann, slik at mikroorganismene på grunn av oksygenmangel ikke er i stand til å bryte ned materialet. Myrene er blitt til på den måten. Der kan torvdybden dreie seg om flere meter. Torv som blir gravd opp fra en myr og legges luftig vil i løpet av få år bli nedbrutt.
I trefattige områder ble torv fra myrene brukt som brensel i stedet for ved. Da benyttet man spesielle torvspader til å skjære ut firkantede klosser som ble tørket og transportert til torvhuset for lagring til en måtte hente dagens brenselforsyning, eller til torven ble solgt.
Torv brukes også som betegnelse på det øverste laget av matjord med gras og annen vegetasjon, og deres røtter. Slik torv fra naturlig eng var det beste materialet til tradisjonelle torvtak på never, gjerne på hus som er bygd i lafteverk. Myrtorv egner seg dårlig til taktekking fordi den krymper ved uttørking, men blir likevel markedsført som materiale til moderne torvtak. Grastorv av matjord blir brukt til anlegg av gressplen og i andre sammenhenger hvor matjorden graves bort for å legges tilbake igjen. I dag kan en få kjøpt slik «ferdigplen» i ruller. Mange fotballbaner med gressdekke er blitt fornyet på den måten.
[rediger] Se også
