Harriet Backer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Harriet Backer (født i 21. januar 1845 i Holmestrand, død 25. mars 1932) var en norsk maler. Hun er en av våre viktigste kvinnelige malere, og som kvinnelig 1800-tallskunstner var hun en av noen ganske få unike kunstnere. Hun er kjent for sine interiørmotiver, landskapsbilder og detaljer formidlet med fyldige farger og stemningsfull lyssetting. Harriet Backer var søster av pianisten Agathe Backer-Grøndahl.
Innhold |
[rediger] Liv og karriere
Harriet Backer ble født i Holmestrand, men flyttet som 12-åring med familien til Christiania. Der ble utdannet ved Johan Fredrik Eckersbergs malerkurs samt malerskolene til henholdsvis Christen Brun og Knud Bergslien. Senere var hun elev av Eilif Peterssen og Bonnat. Hun studerte i München (1874)–(1878) og var tilknyttet Madame Trélats malerskole i Paris. Backer bodde i Paris (1878)–(1888). Hun delte atelierleilighet sin venninne Kitty Kielland.
Backer hadde sin debut på «Salonen» i 1880 med maleriet Solitude og hadde jevnlige sommeropphold i Norge. Hun flyttet tilbake til Norge i 1888 og nøt stor respekt som kunstner der, også blant de yngre malerne. Backer avholdt sin første separatutstilling i Christiania Kunstforening i 1907.
Harriet Backer arbeidet i realisme-tradisjonen innen malekunsten, der hun regnes både som naturalist og en tidlig impresjonist. Hun var sentral i kretsen av Fleskum-malerne som møttes på Fleskum gård i Bærum sommeren 1886. Harriet Backer vant sølvmedalje på Verdensutstillingen i 1889 og fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1908. Fra 1921 mottok hun Statens kunstnerlønn.
Hun døde i sitt hjem 25. mars 1932 og er gravlagt på Vår Frelsers gravlund.
[rediger] Viktige verk
Noen av Harriet Backers viktigste verk er Solitude (malt 1878-1880), Blått interiør (1883), Ved lampelys (1890) og Barnedåp i Tanum kirke (1892).
I hennes malerier finner vi ingen ensfargede flater, hennes fargebruk er organisk og viser dynamikken i hvordan lyset faller. Arbeidsmåten hennes var etter modell fra samtidens plein air-maleri, eller friluftsmaleri. Det vil si at hun stilte seg opp direkte foran det som skulle avbildes, når lyset falt slik hun anså som riktig for hennes bilder. For deretter vende tilbake dagen etter, og inntil maleriet var ferdig. Dette er grunnen til at flere av hennes malerier gjerne tok opp til flere år å utføre.
[rediger] Ved lampelys
Maleriet Ved lampelys (1890) er av hennes viktigste verk. Her har hun vist hvordan lyset endrer karakter idet det faller over interiøret, hvordan det kaster lange skygger og hvordan det reflekteres i speilet. Fra den glødende ovnen kastes lyset over stolen.
[rediger] Inngangskoner
Maleriet Inngangskoner (1892) er en skisse fra Tanum kirke, som viser en krikelig skikk som gikk ut av bruk i 1920-årene. Etter en fødsel skulle en kvinne bli velsignet og renset av presten før hun igjen fikk trå inn i kirkerommet. Motivet i dette maleriet er nettopp denne hendelsen, hvor to kvinner blir velsignet og renset av presten. Motivet er malt friskt og luftig, og interiøret lyses opp av et allestedsværende sommerlys.
[rediger] Uvdal stavkirke
Maleriet Uvdal stavkirke (1909) er av alteret i kirken. Betrakterens ståsted er i midtskipet, og Uvdal stavkirkes karakteristiske midtstolpe har fått en sentral plass. Lyset er også her påtakelig og alteret bader i det. Også kvinnen til venstre bader i lyset, og det er så påtakelig at en undrer seg over om det er fordi det gir leselys eller om det er fordi hun er en fattig kone som velsignes med lys fordi hun er uten fast plass i kirken.
[rediger] Utstillinger
Flere av de største museer og kunstsamlinger i landet har hennes bilder, bl.a Nasjonalgalleriet, Bergen kunstmuseum og Rasmus Meyers Samlinger. Dessuten eier Bærum kommune flere verk.
