Alm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alm
Alm
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ulmus glabra
Huds., 1762
Norsk(e) navn: alm
Hører til: almer,
almefamilien,
Rosales
Habitat: lavland, løvskog, parktre
Utbredelse: Europa

Alm (Ulmus glabra) er et løvtre i slekten almer. Almen kan bli opptil 40 m høy, og har grå bark som på eldre trær gjerne blir oppsprukket. I nyere tid har almen vært alvorlig truet av «almesyken». Denne sykdommen, som skyldes en soppart, har nærmest utradert almen fra store deler av kontinentet. I Norge, hvor almebestandene ligger spredt, har ikke sykdommen fått feste. Alm vokser i Norge først og fremst i varme, sørvendte lier nord til Nordland. (Nordligste forekomst finnes i Arstadlia–Tverviknakkan naturreservat i Beiarn.) Veden er hard og har stor brennverdi. Tidligere ble bladverket mye benyttet som dyrefôr, og styvede, gamle almetrær er et vanlig syn, spesielt på Vestlandet.

Alm

Bergalm (Ulmus ssp. montana) er en underart av alm, som kan bli 15 meter høy og er mer nordlig. Den vokser i steinurer og i bekkefar og daler og er klart formet som en utovergrenet busk. Bladplatene er tykke og læraktige, avlange og sagtannede.

Tradisjon[rediger | rediger kilde]

I tidligere tider ble den indre delen av almebarken malt opp og brukt som tilsetning i barkebrød.

Levested og utbredelse i Norge[rediger | rediger kilde]

Alm har ingen egen skogbestand i Norge, men den kan forekomme i dominerende enkeltflekker og i lier. I Norge er alm vanligst i lavlandet i sør og langs kysten til polarsirkelen. De mest kjente stedene man finner alm er Alvdal, Gol, Nore og Uvdal. Det finnes også en liten almskog på øya Gudfjellet, som ligger i Tunnsjøen lengst nord i Nord-Trøndelag. I 1949 ble det telt omkring 150-200 trær. Området som almen vokser på er i dag naturreservat. Tunnsjøen ligger like ved grensen til Sverige. Grensen mellom Nordli og Røyrvik går rett over øya.

Almen har lett for å få en almesykesopp, den sprer seg fort og dreper trærne. Almen er blitt utryddet i flere land i Europa og i Nord-Amerika. I Norge har man satt opp en «branngate». I dette området, mellom Vestfold og Telemark, blir almen overvåket nøye. Blir en alm angrepet av denne soppen, må den graves ned eller brennes.

Norges høyeste alm idag vokser på kirkegården i Risør.[1] Den er i overkant av 35 m høy. Alder anslås til 200 år.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Nedkvitne, Knut og J. Gjerdåker Alm i norsk natur og tradisjon

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Prøver å redde høy alm Aust-Agder Blad 4. april 2012
Commons Commons: Ulmus glabra – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Ulmus glabra – detaljert artsinformasjon


botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.