Alm
| Alm | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Ulmus glabra Huds., 1762 |
| Norsk(e) navn: | alm |
| Hører til: | almer, almefamilien, Rosales |
| Habitat: | lavland, løvskog, parktre |
| Utbredelse: | Europa |
Alm (Ulmus glabra) er et tre i slekten almer. Almen kan bli opptil 40 m høy, og har grå bark som på eldre trær gjerne blir oppsprukket. I nyere tid har almen vært alvorlig truet av «almesyken». Denne sykdommen, som skyldes en soppart, har nærmest utradert almen fra store deler av kontinentet. I Norge, hvor almebestandene ligger spredt, har ikke sykdommen fått feste. Alm vokser i Norge først og fremst i varme, sørvendte lier nord til Nordland. (Nordligste forekomst finnes i Arstadlia–Tverviknakkan naturreservat i Beiarn.) Veden er hard og har stor brennverdi. Tidligere ble bladverket mye benyttet som dyrefôr, og styvede, gamle almetrær er et vanlig syn, spesielt på Vestlandet.
Innhold |
Tradisjon [rediger]
I tidligere tider ble den indre delen av almebarken malt opp og brukt som tilsetning i barkebrød.
Levested og utbredelse i Norge [rediger]
Alm har ingen egen skogbestand i Norge, men den kan forekomme i dominerende enkeltflekker og i lier. I Norge er alm vanligst i lavlandet i sør og langs kysten til polarsirkelen. De mest kjente stedene man finner alm er Alvdal, Gol, Nore og Uvdal. Det finnes også en liten almskog på øya Gudfjellet, som ligger i Tunnsjøen lengst nord i Nord-Trøndelag. I 1949 ble det telt omkring 150-200 trær. Området som almen vokser på er i dag naturreservat. Tunnsjøen ligger like ved grensen til Sverige. Grensen mellom Nordli og Røyrvik går rett over øya.
Almen har lett for å få en almesykesopp, den sprer seg fort og dreper trærne. Almen er blitt utryddet i flere land i Europa og i Nord-Amerika. I Norge har man satt opp en «branngate». I dette området, mellom Vestfold og Telemark, blir almen overvåket nøye. Blir en alm angrepet av denne soppen, må den graves ned eller brennes.
Norges høyeste alm idag vokser på kirkegården i Risør.[1] Den er i overkant av 35 m høy. Alder anslås til 200 år.
Litteratur [rediger]
Nedkvitne, Knut og J. Gjerdåker Alm i norsk natur og tradisjon
Referanser [rediger]
- ^ Prøver å redde høy alm Aust-Agder Blad 4. april 2012
 |
Commons: Ulmus glabra – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Ulmus glabra – detaljert artsinformasjon |
Denne botanikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
