Alm
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Alm | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Ulmus glabra |
| Norsk(e) navn: | alm |
| Hører til: | almer, almefamilien, Rosales |
| Habitat: | lavland, lauvskog, parktre |
| Utbredelse: | Europa |
Alm (Ulmus glabra) er et tre i slekten almer. Almen kan bli opptil 40 m høy, og har grå bark som på eldre trær gjerne blir oppsprukket. I nyere tid har almen vært alvorlig truet av «almesyken». Denne sykdommen, som skyldes en soppart, har nærmest utradert almen fra store deler av kontinentet. I Norge, hvor almebestandene ligger spredt, har ikke sykdommen fått feste. Alm vokser i Norge først og fremst i varme, sørvendte lier nord til Nordland. (Nordligste forekomst finnes i Arstadlia–Tverviknakkan naturreservat i Beiarn.) Veden er hard og har stor brennverdi. Tidligere ble bladverket mye benyttet som dyrefôr, og styvede, gamle almetrær er et vanlig syn, spesielt på Vestlandet.
[rediger] Tradisjon
I tidligere tider ble den indre delen av almebarken malt opp og brukt som tilsetning i barkebrød.
[rediger] Levested og utbredelse i Norge
Alm har ingen egen skogbestand i Norge, men den kan forekomme i dominerende enkeltflekker og i lier. I Norge er alm vanligst i innlandet. De mest kjente stedene man finner alm er Alvdal, Gol, Nore og Uvdal.
Almen har lett for å få en almesjukesopp, den sprer seg fort og dreper trærne. Almen er blitt utryddet i flere land i Europa og i Nord-Amerika. I Norge har man satt opp en «branngate». I dette området, mellom Vestfold og Telemark, blir almen overvåket nøye. Blir en alm angrepet av denne soppen, må den graves ned eller brennes.
[rediger] Litteratur
Nedkvitne, Knut og J. Gjerdåker Alm i norsk natur og tradisjon
