Sør-Fron kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°33′31,277″N 9°56′30,984″Ø

Sør-Fron kirke
Sør-Fron kirke
Sted Sør-Fron
Byggeår 1792
Kirkegård Det er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Periode senbarokk
Arkitekt Svend Halvorsen Aspaas (byggmester)
Teknikk Mur
Materiale Stein og tre
Wikimedia Commons Sør-Fron kirke på Commons
Bilde av Guds navn slik det er skrevet på Sør-Fron kirke.

Sør-Fron kirke (i folkelig tale også kalt Gudbrandsdalsdomen) i Sør-Fron i Gudbrandsdalen er oppført i perioden 1786-1792. Kirken ble bygget som hovedkirke i Fron prestegjeld, men var fra 1864 kirke i Sør-Fron prestegjeld i Hamar bispedømme. Kirken er den eneste sognekirken i prestegjeldet, men i tillegg finnes det en fjellkirke i Espedalen. Kirken rommer 750 personer. Brøgger omtaler den som «århundrets store byggverk» i Gudbrandsdalen.[1]

Eksteriør[rediger | rediger kilde]

Kirken er en åttekantet steinkirke senbarokk og louis seize-stil. Den har sentraltårn, knekket tak og hjørnestilte pilastre. Utvendig er kirken hvitkalket med blå pilastre og grønt tårn. Kirken er en av Norges flotteste 1700-tallskirker. Svend Aspås fra Røros var kirkens byggmester, men neppe det vi i dag vil kalle arkitekt. Det finnes ingen direkte forbilder i Norge, man må lete i tysk kulturområde for å finne paralleller. Det var en moderne og formfullendt kirke for sin tid med røtter i tysk og dansk kirkearkitektur,[2] blant annet Frederiksberg kirke i Danmark.[3]

I 1776 ble det gitt kongelig tillatelse til å sett opp en «grundmuret» kirke på prestegårdens grunn tett ved kongeveien. Allmuen kjørte i årene etter frem egnet gråstein til byggingen, men dårlig økonomi gjorde at arbeidet ble utsatt. Folk i Fron var heller ikke fortrolig med slik murarkitektur og hentet da inn hjelp utenfra.[1] Befolkningen i Fron kjente godt til forholdene på Røros gjennom handel med korn, og de fikk i 1786 Aspaas til å lage et overslag over materialbruken ved en steinkirke. I mange henseende er kirken en overraskende moderne og formfullendt kirke for sin tid, med røtter i tysk og dansk kirkearkitektur, men med innslag av provinsens forenklinger og misforståelser. Hans kunnskap om muring av høye murer var nødvendig for oppgaven og kunnskap om konstruksjoner av broer kom til nytte ved oppføringen av den enorme takkonstruksjonen. Bygdefolkets takknemlighet ble synliggjort i et sølvbeger som ble gitt til Aspaas f«or Froens Hovedkirkes hældige Bygning».

Interiør[rediger | rediger kilde]

Kirken er en bredkirke, det vil si at kirkens bredde er større enn lengden. Alteret står på en av kirkens langvegger, rett overfor inngangen. Kirken har prekestolalter, det vil si at prekestolen er innebygget i altertavlen over alteret.[4] Kirken er orientert med alteret mot nord-øst. Den tradisjonelle orienteringen mot øst var ikke lenger enerådende på 1700-tallet, da kirker i større grad ble orientert etter landskap og veier.

Et galleri går rundt hele kirkerommet. Over inngangsdørene er galleriet utvidet til innbygde pulpiturer.

Kirken er innvendig malt med marmorering som etterligning av Carrara-marmor. Trolig var det Peter Kastrud og sønnen Frederik Petersen som opprinnelig malte kirken. Den nåværende malingen er utført i 1860 av Even Knutsen Sulengshaugen. Det er marmorering av meget høy kvalitet, og imitert stukkdekor i taket.

Inventar[rediger | rediger kilde]

Selve prekestolen er en eldre prekestol, laget av Lars Jensen Borg i 1703. Altertavlens maleri er Kristus på korset, malt av Frederik Petersen i 1797. Døpefonten og kongemonogram er utført av treskjæreren Kristen Listad, som var klokker i Fron. Kirken hadde som den første kirken i Gudbrandsdalen orgel allerede ved åpningen i 1792. Dette stod på et eget galleri over nåværende orgelgalleri, rett overfor prekestolalteret. Kirken har hatt flere orgler, i 1930 ble det satt inn et elektropneumatisk orgel fra Olsen og Jørgensen. Orgelprospektet ble tegnet av arkitekt Fredrik Pettersen. Dette orgelprospektet er fortsatt brukt til det nåværende orgelet som er fra 1992 og er et mekanisk orgel med 21 stemmer laget av Marcussen & søn, Danmark.

Kirkegård[rediger | rediger kilde]

Kirkegården er innhegnet med gråsteinsmur som går inn til kirken på hver side av hovedinngangen, slik at det dannes en monumental kirkebakke. På kirkegården er det bevart en rekke gravminner av kleberstein. I Fron var det utstrakt bruk av klebergravminner i perioden 1800 til omkring 1870, gjerne med akantusdekor, symboler og figurscener og lange innskrifter, til dels med bruk av salmevers og bibelsitater.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Brøgger, A.W. m.fl. (1932): Gudbrandsdalen: gård og kirke. Oslo: Aschehoug.
  2. ^ http://nbl.snl.no/Svend_Aspaas
  3. ^ Skrondal, Silje (1999): Sør-Fron kirke. Et forsøk på å beskrive sammenhengen mellom protestantisk kirkearkitektur, teologi og liturgi. Hovedoppgave - Universitetet i Oslo, 1999
  4. ^ DigitaltMuseum foto av prekestolsalteret 1909

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hosar, Kåre: Sør-Fron kirke. Lokal bakgrunn og impulser utenfra. Magisteravhandling i kunsthistorie, Univ. i Oslo 1988.
  • Hosar, Kåre og Fauske, Arne: Sør-Fron kyrkje. 1792-1992., Sør-Fron 1992.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]