Selsnepe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Selsnepe
Selsnepe, fra Koehler's Medicinal-Plants,1887
Selsnepe, fra Koehler's Medicinal-Plants,1887
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cicuta virosa
L., 1753
Norsk(e) navn: selsnepe,
sprengrot
Hører til: Skjermplantefamilien,
Apiales,
blomsterplanter
Habitat: våte enger og myrer
Utbredelse: Eurasia

Selsnepe (Cicuta virosa) er en giftig plante i skjermplantefamilien.

Planten er flerårig og blir 50 – 120 cm høy. Den blomstrer i juli-august med hvite eller lyse rosa blomster som sitter sammen i skjermform. Jordstengelen er innhul og tverrdelt med en serie luftfylte kamre.

Man kan finne blomsten i våtområder som vannkanter, våte enger og myrer. Selsnepe vokser naturlig i nordlige og sentrale deler av Europa, nord i Asia og nordvest i Nord-Amerika.

Giftstoffer[rediger | rediger kilde]

Giftig

Selsnepe er en av de giftigste plantene i Norge, alt etter hvordan man definerer giftighet. Det som gjør selsnepe spesielt farlig, er at det ikke finnes motgift. Så ved slutten av 70-tallet, hadde ca. halvparten av alle forgiftninger dødelig utgang. Stilken og jordstengelen inneholder en melkesaft som raskt blir guloransje ved kontakt med luft, den er noe oljeaktig og med lukt som kan minne om lukten av mus, gulrøtter eller pastinakk. Ettersom planten har hvite rotknoller som kan minne litt om pastinakkgrønnsaken, kan den forveksles med denne.

Den gule melkesaften og planterøttene inneholder giftstoffet cicutoxin, som kan stoppe signalgangen i sentralnervesystemet hos mennesker og dyr. Har man hatt kontakt med planten, bør man vaske hendene svært godt. Selv små mengder kan være farlige.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Cicuta virosa – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Cicuta virosa – detaljert artsinformasjon