Jens Andreas Friis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jens Andreas Friis (født 2. mai 1821 i Sogndal, død 16. februar 1896 i Kristiania) var en norsk språkforsker og forfatter og regnes som en av grunnleggerne av samisk språkvitenskap.

Friis ble lektor i lappiske språk ved universitetet i Kristiania i 1863 og professor i "lappisk og kvensk" 1866 med særlig plikt til å drive oversettelsesarbeid. Han utga mange svært grundige arbeider om samiske språk og mytologi, og folkelivs- og reiseskildringene hans ble svært populære. Hans mest kjente skjønnlitterære verk kom ut under navnet Fra Finnmarken. Skildringer, i 1881. Senere kom boken i flere nye opplag, under navnet Lajla. Romanen ble filmet tre ganger. Det langsiktige resultatet av Friis' arbeid var hans praktiske språkarbeid. Friis-rettskrivningen for nordsamisk ble brukt i den nordsamiske bibelen og i tidsskriftet Nuorttanaste, og er i bruk i religiøs samanheng den dag i dag, tross i at det har kommet tre ulike rettskrivninger etter Friis'.

Friis' ordbok var viktig da den kom, men har senere kommet i skyggen av Konrad Nielsens store ordbok.

[rediger] Friis' etnografiske kart

Friis utga tre tematiske kartserier over Norge nord for Ofotfjorden der etnisiteten og bo-standarden i alle husstandene ble plottet inn med symboler. Friis benyttet begrepene Sprog og Nationalitet, siden begrepet etnisitet først ble tatt i bruk i etterkrigstiden. Med et lett overblikk på kartene kunne en se i hvilke områder befolkningen var henholdsvis samiske, kvenske eller etnisk norske. Det ble også markert om befolkningen bodde i "jordhytte" (det vil si gamme) eller tømrede hus. Dessuten ble symbolene ytterligere finfordelt i henhold til hvorvidt et eller flere av medlemmene i husstanden også behersket andre språk. Friis sine kart fra 1861 og 1888/1890 er derfor av de mest detaljerte kulturhistoriske kilder til etnisk sammensetning, språkkunnskaper og boforhold i Nord-Norge før assimilasjons- og fornorskningspolitikken satte inn for alvor i tiårene etter at kartene ble laget. Ettersom informasjonen på kartene er basert på språkkriteriner ut fra faktisk språkbruk i husholdene, utfyller de folketellingene fra 1865, 1875, 1891 og 1900.

[rediger] Bibliografi

Sakprosa

• 1856: Lappisk Grammatik : udarbeidet efter den finmarkiske Hoveddialekt eller Sproget, saaledes som det almindeligst tales i norsk Finmarken . Kristiania: Cappelen.
• 1871: Lappisk mythologi, eventyr og folkesagn. Kristiania: Cammermeyer.
• Friis: Etnografisk kart over Finnmarken (1861)
• 1887: Ordbog over det lappiske sprog : med latinsk og norsk forklaring : samt en oversigt over sprogets grammatik. Christiania : I kommission hos Jacob Dybwad.

Skjønnlitteratur og reiseskildringer

• 1871: En Sommer i Finmarken, Russisk Lapland og Nordkarelen Reiseskildring og beskrivelser.
• 1881: Lajla Roman om samisk folkeliv
• Klosteret i Petchenga
• Fra Finnmarken, Skildringer
• Tilfjelds i Feriene om jakt og fiske

Salmebøker

• 1861: Muttom salmak (sammen med Lars Hætta). Flere utgaver på 1860-tallet.
• 1870: Salbmagirje (sammen med Lars Hætta).

[rediger] Litteratur om Friis

• Hans Lindkjølen: J. A. Friis og samene. Hønefoss: Tyri forlag, 1983 ISBN 82-7122-000-4
• Lars Ivar Hansen: «Friis' etnografiske kart» i Ottar Tidsskrift fra Tromsø Museum; nr 3, 1998

[rediger] Eksterne lenker

• Friis Etnografiske kart over nordlige Nord-Norge Fra dokumentasjonsprosjektet