Glomma
| Glomma | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
|
|
|||||
| Lengde | 623 km | ||||
| Fall | 860 m | ||||
| Middelvannføring | 705 m³/s | ||||
| Nedbørfelt | 41 697 km² | ||||
| Kilde | Aursunden nordøst i Røros kommune | ||||
| Utløp | Oslofjorden ved Fredrikstad | ||||
| Renner gjennom | Sør-Trøndelag, Hedmark, Akershus, Østfold | ||||
| Sideelver | Folla, Rena, Vorma, Imsa, Tunna m.fl. | ||||
|
|
|||||
Glomma eller Glåma (norrønt Gláma 'den bleikblå'[1]) er Norges lengste elv, 623,18 km lang – regnet etter vestre løp i Sarpsborg og Fredrikstad.[2][3] Elva er en meanderelv ved de flateste partiene av løpet, f.eks. gjennom Solør.
Glommas kilder er noen små vann sør for Mustjønna, like vest for Fylkesvei 705, i Tydalsfjellene i Sør-Trøndelag. Fra Mustjønna renner elva via Storøvlingen og Riasten til Rien. Etter Rien kalles elva Glåma, og fortsetter mot sør til Aursunden. Herfra går den fra Glåmos nordøst i Røros kommune og munner ut i Oslofjorden ved Fredrikstad. Glomma er hovedelv i Glommavassdraget, som har et totalt areal på 42 441 km² (hvorav 422 km² ligger i Sverige). En kan merke seg at begge navneformene er autoriserte og i offentlig bruk. I den nedre delen av elveløpet er formen Glomma mest utbredt, mens i det øvre løpet er Glåma vanligere.
I mai-juni 1995 ble Glomma rammet av den største flommen på over 100 år. Flommen fikk navnet Vesleofsen, ettersom stort sett bare flommerkene fra Storofsen i 1789 forble synlige over vannflaten.
Innhold |
Bruken av elva [rediger]
Det har vært fløtet tømmer på Glomma i uminnelige tider. Fløtingen var på topp i 1952, da 14 millioner stokker gikk igjennom Glennetangen lense. Fløtingen opphørte ikke før i 1985. Ved Eidet ble det bygget en tømmertunnel for å lede tømmerstokker som hadde drevet inn i Vestvannet videre ned til Visterflo.
Vassdraget står for 10 TWh i årlig kraftproduksjon, som er 10 % av vannkraftproduksjonen i Norge.
Glomma har blitt smittet av krepsepest, og bestanden av edelkreps har ikke tatt seg opp igjen til tross for lang tids forbud mot krepsing. Fisket forøvrig er godt. Gjedde, ørret, sik, abbor, mort, brasme, laue, gjørs, regnbueørret og lake er fiskeslag som det er mulig å fiske etter her.
Flomhistorie i Glomma [rediger]
Flomstein med merking av maksimal vannføring ved storflommene er reist på Norsk Skogmuseum. Den 31. mai 1995 gikk elva over sine bredder. Den 2. juni var elva 70 cm over 1934-flommen og 61 cm under Storofsen. Det står også en flomstein ved Fossum bru i Askim.
Elveløp [rediger]
Glåma i Sør-Trøndelag [rediger]
I østre ende av Aursunden starter Glåma sitt løp og passerer tettstedet Glåmos like etter utløpet fra Aursunden. Sideelva Orva som kommer fra Orvsjøen renner inn i Glåma ved Orvos.
Hitterelva (som kommer fra Djupsjøen/Stikkelen) og Håelva (som kommer fra Feragen/Håsjøen) renner inn i Glåma like ved Røros før Glåma passerer fylkesgrensen inn i Os. I Sør-Trøndelag renner Glåma kun i Røros kommune.
Glåma i Sør Trøndelag er vernet i henhold til Verneplan IV for vassdrag.
Glåma i Hedmark [rediger]
Fra Os til Elverum kalles dalføret Østerdalen deretter Glåmdalen. Elva og dalføret har gitt navn til blant annet Glomdalsmuseet i Elverum; avisa Glåmdalen i Kongsvinger og Glommen skogeierforening.
Den viktigste sideelva i Hedmark er Rena, som kommer fra Rendalen og løper sammen med Glåma ved Rena i Åmot etter å ha fulgt et parallelt løp i omtrent 165 kilometer. 20 kilometer sør for Alvdal ligger Høyegga dam, en 175 meter bred og 10 meter høy betongdemning hvor vannet fra Glåma blir ledet i en 28 kilometer lang tunnel til Rendalen kraftverk. Vannet som tilføres Glåma via elva Rena, har således delvis sitt utspring i Glåma.
Glåma renner gjennom:
- Os
- Tolga
- Tynset – tilførsel fra sideelvene Tunna som kommer fra Kvikne og Tela fra Telneset
- Alvdal – tilførsel fra sideelvene Auma fra Tylldalskjølen og Folla/Grimsa som renner gjennom Folldal/Grimsdal
- Rendalen
- Stor-Elvdal – tilførsel fra sideelvene Atna fra Atnedalen og Imsa fra Imsdalen
- Åmot – tilførsel fra sideelvene Rena og Åsta fra Åstadalen
- Elverum – tilførsel fra Terninga
- Våler
- Åsnes – tilførsel fra sidevassdraget Flisvassdraget som omfatter Ulvåa, Flisa, Kynna og Haslåa som renner ut ved tettstedet Flisa
- Grue
- Kongsvinger
- Sør-Odal – tilførsel fra sideelva Oppstadåa som kommer fra Storsjøen i Odalen
Med sideelvene (inkludert Vorma) dekker Glomma så å si hele Hedmark. Unntakene er Trysil og Engerdal, Eidskog, Kvikne i Tynset, samt vassdragene Rotna og Røgden øst på Finnskogen. Når det er storflom kan noe av flomvannet renne via Vingersnoret ved Kongsvinger inn i Eidskog og dermed ende opp i Vänern og til slutt Göteborg, et løp som er betydelig lengre. Denne typen «to-deling» heter bifurkasjon.
Glomma i Akershus [rediger]
Etter å ha løpt inn i Akershus passerer elva Funnefoss kraftanlegg i Nes og Rånåsfoss kraftstasjon i Sørum.
Viktigste sideelv er Vorma (med avløp fra Gudbrandsdalslågen og Mjøsa), som løper sammen med Glomma ved Årnes i Nes. Ved elvemøtet ligger Nes kirkeruiner.
Ved Sørumsand ligger Bingsfoss, som kalles en riktig perle i Glomma og der det også ligger et kraftverk. Nedre Romerike Vannverk (NRV) tar vann fra Bingsfoss og forsyner 100 000 abonnenter med drikkevann.
Ved Fetsund går elva ut i sjøen Øyeren.
I Akershus renner Glomma i følgende kommuner:
Glomma i Østfold [rediger]
- Se også Mingevannet, Ågårdselva og Visterflo.
Fra utløpet av Øyeren går elveløpet gjennom en ca. 10 km lang forkastning med mye bratte fjellvegger på breddene. Elva faller 73 meter på denne strekningen, som går i en ganske jevn bue mot vest; den såkalte Glommabuen. Opprinnelig var det nesten kontinuerlige stryk og fosser her, noe som gjorde Glomma ganske vanskelig å krysse. Det eneste noenlunde rolige partiet var ved Onstadsund mellom Askim og Spydeberg, der den gamle kongeveien mellom Oslo og riksgrensen hadde sitt fergested. I dag er Glommabuen regulert med tre store kraftverk, fra sør Vamma, Kykkelsrud og Solbergfoss. Ved Grønsund øst for Eidsberg kirke vider Glomma seg ut til et vidt, stillegående løp med våtmarker. I dette partiet tar den opp to tilløp fra øst; Hæra (også kjent som Mysenelva eller Lekumelva) og Rakkestadelva. Ved Fyruholmen i Varteig deler elva seg i to løp, der det østre løpet går gjennom Sarpsborg med Sarpsfossen og videre gjennom Fredrikstad. Det vestre løpet går gjennom Mingevannet i Sarpsborg, Isnesfjorden til Visterflo. Løpet fra Isnesfjorden til Visterflo heter Ågårdselva. Like før Visterflo deler det vestre løpet seg i to, et «hovedløp» som går til Rolvsøysund, der det igjen møter Glommas østre løp, og et mindre sideløp som går om Skinnerflo i Råde, deler seg i to, hvor ett løp går ut i Fredrikstad og ett i Råde.
Mellom sidearmene og hovedløpet av Glomma dannes flere fluviale øyer, de største er Tunøya og Rolvsøy. Tunøya er Norges største fluviale øy (øy i et vassdrag) og store deler av Sarpsborg sentrum ligger på denne øya. På Rolvsøy ligger deler av Fredrikstad sentrum.
Industrien i Sarpsborg var tidligere i stor grad basert på vannkraft fra Sarpsfossen, Nord-Europas mest vannrike foss, som i dag renner tvers igjennom byens sentrum. Fra 1908 til omkring 1980 har det vært fløtet tømmer ned Glomma og til Fredrikstad, da det ble bygget tømmertunnel ved Sarpefossen.
I Østfold renner Glomma gjennom, eller utgjør grense for, følgende kommuner:
Tettsteder langs Glomma [rediger]
Tettsteder som ligger langs Glomma.
| Sted | Innbyggere | Kommune |
|---|---|---|
| Sør-Trøndelag | ||
| Røros | 3 711 | Røros |
| Hedmark | ||
| Os | 626 | Os |
| Tolga | 569 | Tolga |
| Tynset | 2 524 | Tynset |
| Alvdal | 693 | Alvdal |
| Koppang | 1 187 | Stor-Elvdal |
| Rena | 2 092 | Åmot |
| Elverum | 13 913 | Elverum |
| Heradsbygd | 518 | Elverum |
| Braskereidfoss | 236 | Våler |
| Våler | 1 164 | Våler |
| Flisa | 1 623 | Åsnes |
| Kirkenær | 1 267 | Grue |
| Grinder | 256 | Grue |
| Namnå | 397 | Grue |
| Roverud | 789 | Kongsvinger |
| Kongsvinger | 11 589 | Kongsvinger |
| Skarnes | 2 301 | Sør-Odal |
| Sander | 319 | Sør-Odal |
| Disenå | 296 | Sør-Odal |
| Akershus | ||
| Årnes | 3 864 | Nes |
| Tomteråsen | 713 | Nes |
| Haga | 613 | Nes |
Kraftverk i Glomma [rediger]
Glomma er en viktig elv for produksjon av strøm i Norge og langs med hele Glomma finnes det en rekke kraftverk.
Sør-Trøndelag [rediger]
Hedmark [rediger]
- Braskereidfoss kraftverk
- Kongsvinger kraftverk
- Rendalen kraftverk
- Røstefoss kraftverk
- Skjefstadfoss kraftverk
- Strandfossen kraftverk
Akershus [rediger]
Østfold [rediger]
- Borregaard kraftverk
- Hafslund kraftverk
- Kykkelsrud Fossumfoss kraftverk
- Sarp kraftverk
- Solbergfoss kraftverk
- Vamma kraftverk
Severdigheter langs Glomma [rediger]
Sør-Trøndelag [rediger]
Østerdalen [rediger]
Solør/Odal [rediger]
Akershus [rediger]
Østfold [rediger]
- Roald Amundsens minne
- Gamlebyen (Fredrikstad)
- Fotballmuseet avd. Fredrikstad
Se også [rediger]
Referanser [rediger]
- ^ Norsk stadnamnleksikon, 4. utgave, Det norske samlaget, 1997, side 178.
- ^ (2010). Langs Glomma : natur, kultur, friluftsliv, s. 223. Forlaget Tom & Tom. ISBN 9788292916094.
- ^ Trysilelva og Femunden er del av nordens lengste vassdrag, 753 km fra Rogen i Härjedalen, gjennom Femunden og videre som Trysilelva, Klarälven, Vänern og til havet som Göta älv. Kilde ssb.no
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Glomma – bilder, video eller lyd |
