Glomma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Glomma
Glåma

Kart over GlommaGlåma
Glomma i blått. Glommas nedbørfelt i gult.

Land Norge Norge
Fylker Sør-Trøndelag, Hedmark, Akershus, Østfold
Lengde 623 km
Nedbørfelt 41 697 km²
Middelvannføring 705 /s
Start Rien nordøst i Røros kommune
  – Høyde 748 moh.
  – Koord. 62°43′20″N 11°52′46″Ø
Fjerneste kilde Ved Mustjønna i Tydal kommune[1]
  – Høyde ca, 860 moh.
  – Koord. 62°51′44″N 11°47′57″Ø
  – Elvestreng Glåma – Storelva – Øvingsåa
Munning Oslofjorden ved Fredrikstad
  – Koord. 59°10′35″N 10°57′20″Ø
Sideelver
  – Høyre

Tunna, Folla, Atna, Imsa, Åsta, Oppstadåa, Vorma, Nitelva
  – Venstre Håelva, Rena, Flisa, Rakkestadelva

Kartet viser viktige vannskiller i Europa. Høyere ordens vannskiller (mellom ulike bihav til Atlanteren) er vist i rødt; lavere ordens vannskiller (mellom ulike elver som drenerer til samme bihav) i grått. De respektive tilsigsfeltene er vist i lysegrått. (I hvite områder er elvene og tilsigsfeltene for små for kartets målestokk.)

Glomma eller Glåma (norrønt Gláma 'den bleikblå'[2]) er Norges lengste elv, 623,18 km lang – regnet etter vestre løp i Sarpsborg og Fredrikstad. Det er Nordens nest lengste elv etter Trysilelva, Klarälven, Vänern og Göta älv regnet som ett vassdrag.[3][4] Elva er en meanderelv ved de flateste partiene av løpet, f.eks. gjennom Solør.

Glommas øverste kilder regnes vanligvis å være noen små vann sør for Mustjønna, like vest for Fylkesvei 705, i Tydalsfjellene i Sør-Trøndelag, men vassdraget er ca. 5 km lengre regnet fra sideelva Hyddas kildevann, Soenehkejaevrie. Fra Mustjønna renner elva via Storøvlingen og Riasten til Rien. Etter Rien kalles elva Glåma, og fortsetter mot sør til Aursunden. Herfra går den fra Glåmos nordøst i Røros kommune og munner ut i Oslofjorden ved Fredrikstad. Glomma er hovedelv i Glommavassdraget, som har et totalt areal på 42 441 km² (hvorav 422 km² ligger i Sverige). En kan merke seg at begge navneformene er autoriserte og i offentlig bruk. I den nedre delen av elveløpet er formen Glomma mest utbredt, mens i det øvre løpet er Glåma vanligere.

I mai–juni 1995 ble Glomma rammet av den største flommen på over 100 år. Flommen fikk navnet Vesleofsen, ettersom stort sett bare flommerkene fra Storofsen i 1789 forble synlige over vannflaten.

Bruken av elva[rediger | rediger kilde]

Det har vært fløtet tømmer på Glomma i uminnelige tider. Fløtingen var på topp i 1952, da 14 millioner stokker gikk igjennom Glennetangen lense. Fløtingen opphørte ikke før i 1985. Ved Eidet ble det bygget en tømmertunnel for å lede tømmerstokker som hadde drevet inn i Vestvannet videre ned til Visterflo.

Vassdraget står for 10 TWh i årlig kraftproduksjon, som er 10 % av vannkraftproduksjonen i Norge.

Glomma har blitt smittet av krepsepest, og bestanden av edelkreps har ikke tatt seg opp igjen til tross for lang tids forbud mot krepsing. Fisket forøvrig er godt. Gjedde, ørret, sik, abbor, mort, brasme, laue, gjørs, regnbueørret og lake er fiskeslag som det er mulig å fiske etter her.

Flomhistorie i Glomma[rediger | rediger kilde]

Se også: Flommen på Østlandet 1995 (Vesleofsen)

Flomstein med merking av maksimal vannføring ved storflommene er reist på Norsk Skogmuseum. Den 31. mai 1995 gikk elva over sine bredder. Den 2. juni var elva 70 cm over 1934-flommen og 61 cm under Storofsen. Det står også en flomstein ved Fossum bru i Askim.

Elveløp[rediger | rediger kilde]

Glåma i Sør-Trøndelag[rediger | rediger kilde]

I østre ende av Aursunden starter Glåma sitt løp og passerer tettstedet Glåmos like etter utløpet fra Aursunden. Sideelva Orva som kommer fra Orvsjøen renner inn i Glåma ved Orvos.

Hitterelva (som kommer fra Djupsjøen/Stikkelen) og Håelva (som kommer fra Feragen/Håsjøen) renner inn i Glåma like ved Røros før Glåma passerer fylkesgrensen inn i Os. I Sør-Trøndelag renner Glåma kun i Røros kommune.

Glåma i Sør Trøndelag er vernet i henhold til Verneplan IV for vassdrag.

Glåma i Hedmark[rediger | rediger kilde]

Fra Os til Elverum kalles dalføret Østerdalen deretter Glåmdalen. Elva og dalføret har gitt navn til blant annet Glomdalsmuseet i Elverum; avisa Glåmdalen i Kongsvinger og Glommen skogeierforening.

Den viktigste sideelva i Hedmark er Rena, som kommer fra Rendalen og løper sammen med Glåma ved Rena i Åmot etter å ha fulgt et parallelt løp i omtrent 165 kilometer. 20 kilometer sør for Alvdal ligger Høyegga dam, en 175 meter bred og 10 meter høy betongdemning hvor vannet fra Glåma blir ledet i en 28 kilometer lang tunnel til Rendalen kraftverk. Vannet som tilføres Glåma via elva Rena, har således delvis sitt utspring i Glåma.

Glåma gjennom Alvdal. Sideelva Folla renner inn fra vest (fra høyre).
Glåma ved Elverum.

Glåma renner gjennom:

Med sideelvene (inkludert Vorma) dekker Glomma så å si hele Hedmark. Unntakene er Trysil og Engerdal, Eidskog, Kvikne i Tynset, samt vassdragene Rotna og Røgden øst på Finnskogen. Når det er storflom kan noe av flomvannet renne via Vingersnoret ved Kongsvinger inn i Eidskog og dermed ende opp i Vänern og til slutt Göteborg, et løp som er betydelig lengre. Denne typen «to-deling» heter bifurkasjon.

Glomma i Akershus[rediger | rediger kilde]

Glomma og Øyeren ved Fetsund.

Etter å ha løpt inn i Akershus passerer elva Funnefoss kraftanlegg i Nes og Rånåsfoss kraftstasjon i Sørum.

Viktigste sideelv er Vorma (med avløp fra Gudbrandsdalslågen og Mjøsa), som løper sammen med Glomma ved Årnes i Nes. Ved elvemøtet ligger Nes kirkeruiner.

Ved Sørumsand ligger Bingsfoss, som kalles en riktig perle i Glomma og der det også ligger et kraftverk. Nedre Romerike Vannverk (NRV) tar vann fra Bingsfoss og forsyner 100 000 abonnenter med drikkevann.

Ved Fetsund går elva ut i sjøen Øyeren.

I Akershus renner Glomma i følgende kommuner:

Glomma i Østfold[rediger | rediger kilde]

Glommas nedbørsfelt i okergult
Broen over Glomma i Fredrikstad
Se også Mingevannet, Ågårdselva og Visterflo.

Fra utløpet av Øyeren går elveløpet gjennom en ca. 10 km lang forkastning med mye bratte fjellvegger på breddene. Elva faller 73 meter på denne strekningen, som går i en ganske jevn bue mot vest; den såkalte Glommabuen. Opprinnelig var det nesten kontinuerlige stryk og fosser her, noe som gjorde Glomma ganske vanskelig å krysse. Det eneste noenlunde rolige partiet var ved Onstadsund mellom Askim og Spydeberg, der den gamle kongeveien mellom Oslo og riksgrensen hadde sitt fergested. I dag er Glommabuen regulert med tre store kraftverk, fra sør Vamma, Kykkelsrud og Solbergfoss. Ved Grønsund øst for Eidsberg kirke vider Glomma seg ut til et vidt, stillegående løp med våtmarker. I dette partiet tar den opp to tilløp fra øst; Hæra (også kjent som Mysenelva eller Lekumelva) og Rakkestadelva. Ved Furuholmen i Varteig deler elva seg i to løp, der det østre løpet går gjennom Sarpsborg med Sarpefossen og videre gjennom Fredrikstad. Det vestre løpet går gjennom Mingevannet i Sarpsborg, Isnesfjorden til Visterflo. Løpet fra Isnesfjorden til Visterflo heter Ågårdselva. Like før Visterflo deler det vestre løpet seg i to, et «hovedløp» som går til Rolvsøysund, der det igjen møter Glommas østre løp, og et mindre sideløp som går om Skinnerflo i Råde, deler seg i to, hvor ett løp går ut i Fredrikstad og ett i Råde.

Mellom sidearmene og hovedløpet av Glomma dannes flere fluviale øyer, de største er Tunøya og Rolvsøy. Tunøya er Norges største fluviale øy (øy i et vassdrag) og store deler av Sarpsborg sentrum ligger på denne øya. På Rolvsøy ligger deler av Fredrikstad sentrum.

Industrien i Sarpsborg var tidligere i stor grad basert på vannkraft fra Sarpefossen, Nord-Europas mest vannrike foss, som i dag renner tvers igjennom byens sentrum. Fra 1908 til omkring 1980 har det vært fløtet tømmer ned Glomma og til Fredrikstad, da det ble bygget tømmertunnel ved Sarpefossen.

Glomma kan nedenfor Sarpsborg trafikkeres med havgående fartøyer. Det er her to bruer, Sandesundbrua med 30 m seilingshøyde og Fredrikstadbrua med 39,5 meter seilingshøyde.

I Østfold renner Glomma gjennom, eller utgjør grense for, følgende kommuner:

Tettsteder langs Glomma[rediger | rediger kilde]

Tettsteder som ligger langs Glomma.

Spark-skulpturen på Tynset, med vanlig spark i forgrunnen
Kongsvinger stasjon
Sted Innbyggere Kommune
Sør-Trøndelag
Røros 3 718 Røros
Hedmark
Os 633 Os
Tolga 570 Tolga
Tynset 2 557 Tynset
Alvdal 740 Alvdal
Koppang 1 167 Stor-Elvdal
Rena 2 134 Åmot
Elverum 14 081 Elverum
Heradsbygd Elverum
Braskereidfoss 251 Våler
Våler 1 164 Våler
Flisa 1 602 Åsnes
Kirkenær 1 287 Grue
Grinder Grue
Namnå Grue
Roverud 815 Kongsvinger
Kongsvinger 11 694 Kongsvinger
Skarnes 2 273 Sør-Odal
Sander 310 Sør-Odal
Disenå 270 Sør-Odal
Akershus
Årnes 376 Nes
Tomteråsen 728 Nes
Haga 633 Nes

Kraftverk i Glomma[rediger | rediger kilde]

Glomma er en viktig elv for produksjon av strøm i Norge og langs med hele Glomma finnes det en rekke kraftverk.

Sør-Trøndelag[rediger | rediger kilde]

Hedmark[rediger | rediger kilde]

Akershus[rediger | rediger kilde]

Rånåsfoss kraftstasjon sett fra oversiden av demningen

Østfold[rediger | rediger kilde]

Planer for nye kraftverk i Glomma[rediger | rediger kilde]

Tolga kraftverk[rediger | rediger kilde]

Det er i 2012 sendt inn konsesjonssøknad for Tolga kraftverk i Tolga kommune i Hedemark. Søknaden har vært på høring. Kraftverket er planlagt plassert ved tettstedet Tolga.

Tiltaket berører Glomma fra Hummelvoll og ned til foten av Eidsfossen. Ny regulering av vassdraget er ikke nødvendig. Det er to hovedalternativer der det første innebærer en ny dam ved Hummelvoll, kraftstasjon i fjell ved Erlia og utløp nedenfor Eidsfossen. Det andre hovedalternativet innebærer ny dam i Lensmannsfossen, kraftstasjon i fjell ved Brennmoen og utløp ved Eidsfossen.

Kraftverket er planlagt med en ytelse på mellom 33 og 41 MW alt etter alternativ, og en midlere årsproduksjon på mellom 151 og 199 GWh. Med den tiltenkte plaseringen vil det for det føstet alternativet bli et nedslagsfelt på 2453 og for det andre 2505 km3. Det vil bli oppdemmet område ovenfor dammen, og en berørt elvestrekning med mindre vannføring mellom demning og kraftverket.

I konsesjonssøknaden er det vurdert at konsekvensene for naturtyper og flora, fugl og pattedyr vil bli liten til middels negativ, avhengig av alternativer. For andre naturforhold er konsekvensene vurdert til å være mellom ubetydelige til middels negative. Når det gjelder friluftslivet og reiseliv er konsekvensene mellom liten til stor negativ, avhengig av alternativ. For samfunn og kommuneøkonomien er forholdene vurdert til å bli middels til stor positive[5].

Severdigheter langs Glomma[rediger | rediger kilde]

Sør-Trøndelag[rediger | rediger kilde]

Østerdalen[rediger | rediger kilde]

Flomsteinen ved Norsk Skogbruksmuseum.

Solør/Odal[rediger | rediger kilde]

Tråstadberget med Øvrebyen oppunder festningen.

Akershus[rediger | rediger kilde]

Østfold[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Til kilden», Arbeidets rett.no, 01.06.2012
  2. ^ Norsk stadnamnleksikon, 4. utgave, Det norske samlaget, 1997, side 178.
  3. ^ Lauritzen, Per Roger (2010). Langs Glomma : natur, kultur, friluftsliv. Forlaget Tom & Tom. s. 223. ISBN 9788292916094. 
  4. ^ Trysilelva og Femunden er del av nordens lengste vassdrag, 753 km fra Rogen i Härjedalen, gjennom Femunden og videre som Trysilelva, Klarälven, Vänern og til havet som Göta älv. Kilde ssb.no
  5. ^ [1] Søknad og konsekvensutredning sendt til NVE

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Glomma – bilder, video eller lyd