Eiliv Austlid
| Eiliv Austlid | |||
|---|---|---|---|
Austlid som løytnant
|
|||
| Født | 6. mai 1899 | ||
| Død | 15. april 1940 (40 år) Norge, Dovre |
||
| Troskap | Norge |
||
| Tjenestetid | 1940 | ||
| Rang | Kaptein | ||
| Militære slag | Angrepet på Norge i 1940 | ||
| Utmerkelser |  Krigskorset med sverd (post mortem) Krigsmedaljen (post mortem) |
||
|
|
|||
Eiliv Austlid (født 6. mai 1899 i Ullensvang,[1] død 15. april 1940) var en norsk bonde og kaptein under andre verdenskrig, og mottaker av Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse, 69 år etter sin død.
Innhold |
Bakgrunn [rediger]
Austlid var sønn av folkehøyskolestyrer Andreas Austlid fra Gausdal, og Gunhild Offigsbø fra Lom. Han giftet seg i 1925 med Dagny Landheim (f. 1904) fra Løten. Sammen hadde de fem barn.
Etter 4-årig underoffisersskole og artium tok Austlid i 1923 eksamen ved Krigsskolens øverste avdeling. I 1923-24 gjennomgikk han Vinterlandbruksskolen. Han tjenestegjorde som speider i flyavdelingen til Hæren og gikk infanteriets våpenskole. I 1938 ble han utnevnt til kaptein.[1]
Andre verdenskrig – Hendelsen ved Dombås [rediger]
Som leder for et kompani på 40 mann, sparsommelig utstyrt, hadde han etter det tyske angrepet på Norge i april 1940 ansvar for regjeringens beskyttelse da de flyktet mot Dombås. Ved Hagevollen nord for Dovre ble han skutt av tyske soldater. I følge Våre falne, som ble utgitt etter krigen, ble han skadet og lagt inn på Ulekleiv Hotell. Austlid skal ha omkommet da hotellet ble bombet i brann.[1] Det har blitt hevdet, blant annet i bøkene Krigen i Norge fra 1955 og Trygve Lies memoarer Leve eller dø fra samme år, at han falt i bakhold av tyske fallskjermjegere. Situasjonen førte til at Austlid ble karakterisert som uaktsom og dårlig til å bedømme situasjonen, ifølge de nevnte bøkene.[2]
For å ha falt i kamp for Norge ble Austlid 31. oktober 1946 tildelt Krigsmedaljen.[3]
Etterspill – Nye opplysninger [rediger]
I senere tid har imidlertid nye opplysninger kommet frem i lyset. I lokalavisa Dagningen i 1985 ble det trykket en serie om kampene på Dovre. Der hadde journalist Minda Flatum intervjuet flere soldater i troppen til Eiliv Austlid, og de fortalte en annen historie. Flere personer arbeidet så med å finne frem flere opplysninger, blant annet sønnen Bjørnar Austlid og lokalhistoriker Egil M. Kristiansen fra Stange. Han har ført disse opplysningene i Stange Historielags årbok i 1988, og senere i boka Da tyskera kom fra 1990.
De nye opplysningene tilsier at tyskerne allerede var oppdaget, og Austlid ønsket å sende en fortropp. Han ble kommandert av Trygve Lie til å rykke frem uten fortropp med ordene: «Det har vi ikke tid til. Dere som tilhører Norges elitekompani, skal være redde for noen forfrosne tyskere, det er for galt. Bare kjør igjennom.»[4] Austlid utførte ordren. Med regjeringen i bil kun kort avstand bak ble de angrepet. Austlid beordret så motangrep på tyskerne, vel vitende om at hvis de hadde overgitt seg, ville regjeringen bli tatt til fange. Han fikk med seg fem-seks frivillige, stormet frem over et åpent jorde for å ta den tyske stillingen, og ga slik regjeringens biler mulighet til å komme unna. Kloss opp i den tyske stillingen ble Austlid truffet, falt om og døde.
Krigskorset – Innstilling og tildeling [rediger]
I 2002 ba Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Roar Haugen, Forsvarsdepartementet om å vurdere tildeling av Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset, til Austlid. Lederen av Krigsdekorasjonsrådet, Geirmund Ihle, tilbakeviste imidlertid dette kravet med den begrunnelse at regjeringen Gerhardsen satte sluttstrek for utdeling av Krigskorset i 1949. Gruppen som arbeider for Austlids sak avviste imidlertid dette som en uholdbar begrunnelse.[5][6]
I statsråd 26. juni 2009 ble det besluttet å gjeninnføre tildeling av Krigskorset. Forsvarssjef Sverre Diesen innstilte Eiliv Austlid som mottaker av Norges høyeste utmerkelse. I statsråd 2. oktober 2009 ble Austlid tildelt Krigskorset med sverd post mortem «for personlig utvist tapperhet på fremragende måte under felttoget på Dovre 15. april 1940.»[7][8][9]
Eiliv Austlid ble med det den første som fikk tildelt Krigskorset siden 1949.
Ved en høytidelig seremoni i Fanehallen på Akershus festning 24. mars 2010[10][11] ble Krigskorset med sverd og diplom overrakt de etterlatte ved datteren Gunnhild Oppigard Austlid og sønnene Hallvard og Bjørnar Austlid. Tilstede var blant andre statsminister Jens Stoltenberg[12], forsvarsminister Grete Faremo, forsvarssjef Harald Sunde[13], samt representanter for det offisielle Norge og inviterte gjester.
Familien donerte i desember 2010 Austlids eksemplar av Krigskorset med sverd til Krigsskolen.[14]
Referanser [rediger]
- ^ a b c Våre falne, første bok, utgitt av Den norske stat, 1949–51.
- ^ «Ukjent helt får det første Krigskorset på 60 år», Dagbladet 2. oktober 2009
- ^ Svar frå forsvarsminister Bjørn Tore Godal på Skriftlig spørsmål fra Bjørn Hernæs (H) til forsvarsministeren, stortinget.no, besøkt 7. november 2011.
- ^ Dagbladet – Eiliv kan få Krigskorset for å ha reddet regjeringen i 1940, 2009
- ^ «Ingen krigskors etter 1949», Aftenposten, 17. september 2002
- ^ «Kapteinen som døde to ganger», Aftenposten, 16. september 2002
- ^ Offisielt frå statsrådet 2. oktober 2009.
- ^ Regjeringen.no - Krigskorset utdeles for første gang på 60 år
- ^ Regjeringen.no - «2. okt 2009. Presisering av begrunnelsen for tildelingen«
- ^ «Krigskorset deles ut», Forsvarsdepartementet, pressemelding, Nr.: 06/2010, 22. mars 2010.
- ^ «- Austlid døde som helt», Forsvarsdepartementet, 24. mars 2010.
- ^ «Statsminister Jens Stoltenbergs tale ved overrekkelsen», Statsministerens kontor.
- ^ «Forsvarssjef Harald Sunde overrekker Krigskorset med sverd til de etterlatte», Forsvarsdepartementet 24.03.2010
- ^ «Donerer Krigskorset til Krigsskolen», Aftenposten, 16. desember 2010.
Litteratur [rediger]
- Munthe-Kaas, Otto: Operasjonene gjennom Romerike, Hedemarken, Gudbrandsdalen, Romsdalen, Krigen i Norge, 1955
- Kristiansen, Egil M.: Da tyskera kom, Stange Historielag, 1990, ISBN 8290139462
- Kristiansen, Egil M.: Kampen (mot tyske fallskjermjegere – og norske byråkrater), Stange Historielag, 2010, ISBN 9788291366289
Eksterne lenker [rediger]
- Eiliv Austlid hos Krigskorset.no
- Bilder fra tildelingen av Krigskorset hos Krigskorset.no
- Nettsted tilordnet Eiliv Austlid
