Otta (elv)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Otta
Ottaelva
Otta
Otta
Land Norge Norge
Fylke Oppland
Kommune Skjåk, Lom, Vågå og Sel
Lengde 147,85 km
Nedbørfelt 3948 km²
Middelvannføring 119,7 /s
Start Langvatnet
Sideelver Tessa, Vulu, Bøvra, Skjøli, Åstre, Framrusti, Glitra, Måråi, Hamsa, Torda, Vulu, Aura, Finna

For andre betydninger av Otta, se Otta (andre betydninger).

Otta er en elv som renner fra hovedvannskillet mot Vestlandet og gjennom Ottadalen til Gudbrandsdalen der den munner ut i Gudbrandsdalslågen ved byen Otta. I sør er vassdraget avgrenset Jotunheimen. Elva er 147,85 km lang. Hele veien fra Langvatnet og nedover renner elven langs riksvei 15, gjennom kommunene Skjåk, Lom og Vågå og til slutt Sel. Otta har et nedbørsfelt på 3948 km2, og er blant de 20 største vassdragene regnet etter nedbørsfelt.[1] Det er et høytliggende vassdrag med store høydeforskjeller.

Elven kalles også Ottaelva, for å skille den fra byen, men dette er ikke et offisielt stedsnavn. Otta fikk navnet etter otte. Elvenavnet Otta har å gjøre med noe skremmende, noe som vekker otte.

Middelvassføringen er etter Glommens og Laagens Brukseierforening sin vannføringsserie for Lalm 119,7 m3/s for årrekkene 1931-60, 1961-90 og 1983-2008[2].

Vassdraget er preget av vårflommer, mens det er lite vannføring i vinterhalvåret fra sent november til april.[3] Flommen kommer gjerne seint, juni til august, siden mye av nedbørsfeltet er høyfjell. Nedbørsfeltet går fra Galdhøpiggen til Otta på 300 m.o.h., med en medianhøyde (middelverdi) på 1320 m.o.h., 80 prosent av nedbørsfeltet er over 1000 m.o.h..[3] Kraftutbygginger har bidratt til å dempe flomtoppene. Men ved kombinasjon av kraftig nedbør og varme til fjells, kan elva fort gå over sine bredder og true sine naboer. Ved Eidefossen kraftstasjon like nedenfor tettstedet Lalm, er snittvannføringen ca. 350 m3/sekund i juni og juli. På ett døgn blir det over 30 millioner tonn med vann. Største registrerte vannføring ved Lalm var 1. september 1938 med 1387 m3/sekund.[3]

Nedbørsfelt og sideelver[rediger | rediger kilde]

OttariverII.jpg

Elva har sine øverste kilder sør for Djupvatnet ved Geiranger i Stranda kommune i Møre og Romsdal fylke. En liten bekk tar til i bretunga oppunder nordsiden av Skjerdingdalsbreen, og renner ned til vestenden av Djupvatnet. Fra utløpet i øst renner elva ned til Langvasstjønna, Langvatnet i Breidalen i Skjåk, Nørdre Lægervatnet, Søre Lægervatnet, Breiddalsvatnet, Grotlivatnet, Heimdalsvatnet, Vuluvatnet, Pollvatnet, Heggebottvatnet, Skim, Vågåvatnet og Lalmsvatnet.


Sideelver[rediger | rediger kilde]

  • Tessa som har sitt utløp ved Tessanden på sørsiden av Vågåvatnet, 14,69 km lang fra innerst i det regulerte vannet Tesse (med Smådøla 29,74 km, Ilva 13,28 km og Grovi 12,16 km som største tilløpselver).
  • Vulu renner også ut på sørsiden i Vågåvatnet ved Garmo og er 17,01 km lang (øvre del heter Sålellelvi), lengste tilløpselv er Kvitingi som begynner innunder Kvitingskjølen og er 7,15 km lang.
  • Bøvra eller Bøvre, som munner ut i Skim ved Fossbergom, en til tider mektig elv som besørger det meste av partikkelmaterialet som farger vassdraget turkisgrønt, Bøvre som har sine øvre kilder ved Krossbu og Smørstabbreen, er 57,70 km lang, de viktigste tilløpselvene til Bøvre er Visa (29,74 km), Leira (30,79 km), Høya (18,08 km) og Sula (12,77 km).
  • Skjøli som kommer fra Lundadalen og renner ut i Otta ved Vollungsbrui litt øst for Bismo, Skjøli har en lengde på 33,64 km.
  • Åstre eller Ostri munner ut i Otta ved Åmotsøyi sør for Øyberget, og har en lengde på 32,74 km fra det sted Mysubytta (15,92 km) slutter seg til, andre betydelige tilløpselver er Tundre eller Tundra (24,63 km), Kollungselvi (7,73 km), Tverrådalsåi (7,10 km), Surtbytta (5,73 km med sine to greiner Spranggrovi 4,89 km og Handspiknosgrovi 2,92 km) og til sist Søvra (10,96 km).
  • Framrusti slutter seg til Otta ved Pollfoss og har en lengde på 34,33 km.
  • Glitra renner ut i Otta like oppstrøms for Framrusti, og er 15,66 km lang.
  • Måråi tilslutter seg Otta fra sørsiden ved Grotli, og er 17,49 km lang.

Hamsa kommer nordfra og renner ned i Breiddalsvatnet på nordsiden, lengde 11,53 km. Torda eller Tora med lengde 20,37 km og tilløpselvene Tverråa (16,55 km), Spongi (13,95 km) og Store Føysa (14,80 km), renner sammen med Otta fra nordsiden ved Billingen. Vulu med sine kilder vest for Svartegga 1866 m oh. i Norddal kommune, renner ut på Vuluvatnets nordside, lengde 22,17 km.

Flyfoto av tettstedet Otta der elven renner ut i Lågen viser tydelig annen farge på elvevannet i Otta enn Lågen.

Aura i Skjåk som kommer fra den regulerte Aursjøen og er 8,35 km lang, Aursjøen har dessuten to større tilløpselver Skridugrovi (14,83 km) og Stor-Utla (10,27 km), og til sist Finna som renner gjennom Vågåmo og munner ut like øst for Vågåvatnets østende, Finna er 37,73 km lang og har tilløpselvene Honnsjøgrovi (6,86 km), Råkååi (18,71 km), Gjerdingåi (12,57 km) og Skjerva (30,98 km).

Regulering av vassdraget[rediger | rediger kilde]

Vassdraget er regulert med flere magasin: Breiddalsvatn, Rauddalsvatn, Aursjøen og Tesse.[3]Der elva Framruste renner ut i Otta, ligger Framruste kraftverk. Eidefossen kraftstasjon ligger like nedenfor tettstedet Lalm. Andre større kraftverk er Øyberget kraftverk, Skjåk I kraftverk og Tessaverkene (tre kraftstasjoner).

Planer for utbygging av Nedre Otta[rediger | rediger kilde]

Konsesjonssøknad og konsekvensutredning[rediger | rediger kilde]

A/S Eidefoss og Opplandskraft DA søkte i 2012 om konsesjon for utbygging av Nedre Otta. Søknaden er fremdeles til behandling. Den planlagte utbyggingen har to alternativer, alternativ Åsåren og alternativ Pillarguri. Ingen av alternativene innebærer etablering av nye reguleringsmagasiner eller nye overføringer. I alternativ Åsåren vil inntaksdammen til Eidefossen kraftverk benyttes, i tillegg til at det vil bli bygget et nytt inntak lenger opp i elva. Begge alternativene vil få et nedslagsfelt på 4150 km3

Fra inntaket vil vannet bli ført i tunnel til ny kraftstasjon i fjell sørøst for Tolstadskridu. Fra påhugget til adkomsttunnelen ca. 400 m sørøst for tunet på Tolstadskridu og inn til kraftstasjonen er det ca. 480 meter. Utløpstunnelen fra kraftstasjonen vil bli bygget videre på nord siden av elva og munne ut i Ottaelva ved Meiskår. Kraftverket planlegges med en ytelse på 85 MW og en årsproduksjon på 304 GWh. Den berørte del av elevstrekningen vil bli på 10 km. For alternativ Pillarguri benyttes inntaksdammen til Eidefossen kraftverk som i dag. Det vil bli bygget et nytt inntak lenger opp i elva på dens sørlige bredd. For dette alternativet er ny kraftstasjon påtenkt ca. 500 meter inn i fjellet på sørsiden av Ottaelva ved Veggem og videre ut i Lågen ved Einangen sør for Otta sentrum. Kraftverket vil ha installert effekt på ca. 96 MW. Årlig produksjon med dette alternativet er estimert til ca. 352 GWh. Den berørte del av elevstrekningen vil bli på 18 km. Det vil i begge alternativene bli sluppet ut vann for at elva skal få en minstevannføring[4].

Konsekvenser for vanntemperatur, is og lokalklima[rediger | rediger kilde]

Begge alternativene er i konsesjonssøknaden vurdert til å gi positive virkninger for isdannelse om vinteren. Det vil bli stabilere isforhold med mindre og mer stabil vannføring på den berørte elvestrekning. Isgangen i elven vil bli mindre enn i dag. En annen positiv effekt er mulig mindre frostrøyk om vinteren, men temperaturen nært elva vil kunne bli lavere[5]. Når det gjelder konsekvensene for flom er denne vurdert til å bli ubetydelig til litt positiv for alternativet for Åsaren. For Pillarguri alternativet er effekten for flomfaren forventet til å bli middels til stor positiv. Det er GLB, Lillehamer som står bak denne konsekvensutredningen.

Konsekvenser for landskap[rediger | rediger kilde]

For landskapsverdiene er konsekvensene for alternativene vurdert slik: Alternativ Åsåren i Ottadalen blir konsekvensene ubetydelig - liten negativ og i Gudbrandsdalen ubetydelig. Mens for alternativ Pillarguri er det for Ottadalen vurdert til liten-middels negativ til middels-stor negativ (dette er avhengig av underalternativer). For Gudbrandsdalen sin del er vurderingen fra middels negativ til stor negativ (avhengig av underalternativ)[6]. Link landskap står bak denne konsekvensutredningen.

Konsekvenser for kulturminner[rediger | rediger kilde]

For kulturminner og kulturlandskapet mener en at selve kraftutbyggingen får liten konsekvenser, derimot er det kraftlinjen og deponier[7]. som får betydning her. Med alternativet med Åsaren vurderer en at det ikke blir noen negative innvirkninger. Derimot vil Pillarguri-alternativet få store negative konsekvenser, dette for alle underalternativer. Det er varselt innsigelser fra kulturminnemyndighetene[8]. Oppland fylkeskommune har utført denne konsekvensutredningen.

Konsekvenser for biologisk mangfold og fiske[rediger | rediger kilde]

Når det gjelder biologisk mangfold, naturmiljø, flora og fauna har konsesjonssøkeren beskrevet at området har stor verdi, også i nasjonal sammenheng. Det er truede arter i området og relativt høy tetthet av rødelistede arter. Variasjonsbredden er stor og lokalitetene har stor verdi. De største verdiene er knyttet til Einangsøyene (flommarksmiljøer, gråorheggeskog, elveørkratt med mandelpil og klåved), forekomst av kalkfuruskog, gammel lauvskog og gammel furuskog ved Tolstadskridu. Det er også hekkeplasser for rovfugl i området. Einangsøyene/Selsjordsøyene er ett av de tre til fire største og mest intakte flommarkssystemene som nå er tilbake i Gudbrandsdalen, og flere av naturtypene knyttet til disse vurderes som nasjonalt truet. Det er også en viktig rasteplass under trekket for våtmarksfugl. Ottaelva mellom Lalm og Otta er en av fylkets aller viktigste overvintringsområder for fossekall, mens den berørte elvestrekningen i Lågen er viktig for sangsvane og andre andefugler i milde vintrer, i tillegg til for fossekall.

De negative konsekvensene vil komme når kraftverket er i drift. Grunnen er minstevannsføringen høst, vår og vinter, samt kraftlinjen[9]. Når det gjelder kraftlinjen vil noen av alternativene gå gjennom vikiktige forekomster av kalkfuruskog, gammel furuskog og gammel lauvskog i Tolstadskridu, samt i nærheten av en hekkeplass for hubro ved Øvre Geithornet. I Pillargurialternativet er det i tillegg store konflikter med naturmiljøtemaet for flere av deponiområdene. Samlet er konsekvensene vurdert til mellom middels negative til meget stor negativ for alle de forskjellige alternativene. [10]. Miljøfaglig utredning AS står bak denne konsekvensutrednigen.

For fiske vurderes det konsekvenser fra liten negativ til meget stor negativ[11]. NINA står bak konsekvensutredningen.

Konsekvenser for samfunn, kommune, økonomi og andre interesser[rediger | rediger kilde]

For lokalt næringslivet og kommunal økonomi vurders konsekvensene til å være positive[12]. For den nasjonale kraftsituasjonen er prosjekten vurdert til å ha en positv effekt i søknaden, dog er denne vurdert til liten. For friluftsliv er konsekvene vurdert til middels negative for Åsaren-alternativet, mens de er vurdert til å ha store negative konsekvenser for Pillarguri-alternativet. Også konsekvensene for reiseliv er negative for begge alternativene. Alternativ Åsåren er utbyggers anbefaling og prioriterte søknadalternativ[13]. Det er Multiconsult som står bak denne konsekvensutrednigen.

I tillegg til dette prosjekten er det for tiden er det til behandling en konsesjonssøknad på utbygging av Rosten kraftverk som er planlagt å utnytte de såkalte Rostenfallene i Lågen mellom Dovreskogen og Sel, ca. 15 km oppstrøms samløpet med Otta[14].

Miljøpartiet de grønne samt miljøvernorganisasjoner har engasjert seg sterkt mot utbyggingen, mens kommunale og fylkeskommunale politikere er mer positivt innstilt, se nedefor under Eksterne lenker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NVE Nedbørsfelt (publisert 2009), lest 10.juni 2013.
  2. ^ [1],Norges vassdrags- og energidirektorat
  3. ^ a b c d Drageset, Turid-Anne (2000): Flomberegning for Otta og Gudbrandsdalslågen. Dokument nr 4, NVE.
  4. ^ [2]Konsesjonssøknad til NVE for Nedre Otta kraftverk
  5. ^ [3] Konsekvensutredning Vanntemperatur, is og lokalklima
  6. ^ [4] Konsekvensutredning Landskap
  7. ^ [5] Konsekvensutredning Deponi
  8. ^ [6] Konsekvensutredning Kulturminner og kulturmiljø
  9. ^ [7] Hydrologi- og produksjonsutredning
  10. ^ [8] Konsekvensutredning Biologisk mangfold
  11. ^ [9] Konsekvensutredning Fisk og bunndyr
  12. ^ [10] Konsekvensutredning Samfunn
  13. ^ [11] Konsekvensutredning Friluftsliv og reiseliv
  14. ^ [12] Konsesjonssøknad til NVE for Rosten kraftverk

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Otta – bilder, video eller lyd