Texas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Texas

Basisdata

Houston

Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

695 621,13 km²
678 051,43 km²
17 569,7 km²

Befolkning:
- Tetthet:

23 507 783 (2006)
33,79 innb./km²

Innlemmet:

nr: 28
år: 1845

Tidssone:

UTC -7/-5

Kart over Texas

Texas på Commons

«Texas» har flere betydninger.

Texas er en delstat i USA, og er en av sørstatene. Den grenser mot Oklahoma i nord, Arkansas i nordøst, Louisiana i øst og New Mexico i vest. I sørøst ligger Mexicogulfen og i sør og sørvest danner elven Rio Grande grensen mot Mexico. Den er den nest største delstaten både i areal etter Alaska, og også i folketall der den bare overgås av California. Hovedstaden er Austin. Texas var tidligere en integrert del av Mexico, og i en periode på nesten 10 år et selvstendig land «Republikken Texas», før det sluttet seg til USA i 1845.

Basert på innbyggertall er de seks største byene i staten Houston, Dallas, San Antonio, Austin, Fort Worth og El Paso.

Bare 12% av innbygerne i Texas har vært utenfor staten.^{[trenger referanse]}

[rediger] Historie

Indianerstammer som en gang bodde innenfor grensene til dagens Texas inkluderer Apasje, Atakapan, Bidai, Caddo, Comanche, Cherokee, Kiowa, Tonkawa, Wichita og Karankawa. I dag er det tre føderalt anerkjente indianerstammer med tilhørighet i Texas: Alabama-Coushatta Tribe of Texas, Kickapoo Traditional Tribe of Texas og Ysleta Del Sur Pueblo of Texas.

I 1543 oppdager Luis de Moscoso olje i nåværende Texas. Da de første spanske oppdagerne ankom var området bare tynt befolket av ulike indianerstammer. I årene 1720–22 ble det okkupert av Markis de Aguayo på grunn av Spanias frykt for at Frankrike skulle legge beslag på territoriet.

1803 gjorde USA krav på området i forbindelse med Louisiana-kjøpet men området forble spansk. I 1820-årene begynte området å bli befolket av amerikanske farmere som bosette seg der. I 1833 gjorde teksanerne opprør og erklærte seg uavhengige. I mars 1836 stormet meksikanske styrker under ledelse av Antonio López de Santa Anna fortet Alamo og nesten 200 amerikanere mister livet. Blant de drepte var oberst Jim Bowie og kongressmannen Davy Crockett. I april samme år beseiret Sam Houston mexikanerne i Slaget ved San Jacinto og Antonio López de Santa Anna ble tatt som krigsfange. Dette førte til at en egen uavhengig stat, Republikken Texas ble opprettet, som kom til å bestå i nesten ti år. Den 12. oktober 1838 trakk Republikken Texas sin søknad om å bli en del av USA. 12. april 1844 ble Texas et amerikansk territorium og 23. juni 1845 godkjente Texas USAs annektering hvilket førte til et spent forhold til Mexico. I desember 1845 ble Texas USAs 28. delstat. USA og Mexico undertegnet Guadelupe Hidalgotraktaten i 1848 som innebar at Mexico måtte avstå alt land nord for Rio Grande. Mexico fikk 18 millioner dollar og erkjente Texas som en del av USA. I januar 1861 trådte Texas ut av Unionen og gikk inn i Amerikas konfødererte stater og i 1870 ble de gjenopptatt i Unionen.

I 1870- og 1880-årene ble indianerstammene drevet ut med makt og utbyggingen av jernbanen banet vei for nybyggerne. Kvegdriften fikk et oppsving og skapte myten om Texas som den virkelige «Vill vest»-staten. I begynnelsen av 1900-tallet fikk oljen stor betydning og Houston og Dallas ble på den tiden regnet som to av de mest velstående byene i verden.

President John F. Kennedy ble skutt og drept i Dallas 22. november 1963.

USAs nåværende president George W. Bush var guvernør i Texas i årene 1994–2000.

[rediger] Økonomi

Landbruket i Texas er det suverent største blant alle delstatene i USA, med dobbelt så mye dyrket mark som Montana. Det er 230.000 gårdbruk i delstaten, hvert gårdsbruk er atskillig mindre enn i andre sentrale jordbruksstater. Det skyldes at de viktigste produktene ikke er korn men kjøtt, bomull, ris og egg. Landbrukssubsidiene var på 1,19 mrd US$ i 2006, bare overgått av Iowa. Staten har 14 millioner storfe, dobbelt så mye som de neste ledende kjøttproduserende statene. Eksportjordbruket er stort i Texas.

Texas er blant USAs viktigste havnestater. Houston er USAs nest største havneby, og blant de 10 største havnene i USA finner vi 4 i Texas - Houston, Beaumont, Corpus Christi og Texas City. Det er oljeimporten som er viktigst i havnene i Texas.

Økonomiske nøkkeltall	verdi	År. kilde
BNP	1.100,0 mrd US$	2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet	4,9%	2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige	16,3%	2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb	34.257 US$	2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US