Brynestein
Brynestein er av sandstein og brukes etter sliping av verktøy med skjærende egg for å fjerne riller og ujevnheter og deretter til å polere eggen slik at den ble skikkelig skarp.
For å gjøre det lettvint brukes først grovbryne og deretter finbryne.
Det blir en del uønsket varmeutvikling, som blir dempet med vann eller spytt. For finere verktøy brukes ofte oljebryning til siste finpussen.
Brynesteiner kommer i mange former og grader, tilpasset bruksområdet. Den mest kjente er formet som en lang elipse (sa. 20 cm)), og er støpt sammen av to halvparter, én finkornet og en grovkornet. Den er lett å ta med på arbeidsstedet, og stor nok til å falle godt i hånden når ljåen skulle skjerpes. Både brynestein og ljåer er fortsatt i handelen, men slåttonna gjøres i dag maskinelt.
Historisk ble det brukt naturlig forekommende sandstein, som ble brutt og tilvirket i funnområdet – gjerne som biprodukt ved produksjon av slipesteiner. Naturstein som egnet seg spesielt var viktig handelsvare. Eidsborgbryner fra Eidsborg i Tokke kommune i Vest-Telemark er kjent fra arkeologiske utgravinger i store deler av Nord-Europa, og har vært produsert gjennom fra vikingtid til midt på 1900-tallet.
Nyere bryner er fabrikkert med full kontroll av slipekorn og hardhet. Silisiumkarbid har på 1900-tallet vært et viktig materiale i bryner og andre slipematerialer. De nyeste er av Ceram – en slektning av kledningen på romferjene.
