Brynestein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En brynestein
Bryner fra Eidsborg i Telemark, som ble utskipet fra Skien i middelalderen.

Brynestein, også kalt bryne, er av sandstein og brukes til å maksimere skarpheten på ulike skjærende verktøy og redskaper, for eksempel knivblad eller en ljå. Etter en grovere sliping av et skjæreblad fjernes små ujevnheter med den mer finkornete brynesteinen. Dette fører til maksimalt skarphet. Ofte brukes først grovbryne og deretter finbryne.

Prosessen gir en del uønsket varmeutvikling grunnet friksjon. Dette motvirkes ved å tilføre vann eller spytt. For finere verktøy brukes ofte oljebryning til siste finpussen.

Brynesteiner kommer i mange former og grader, tilpasset bruksområdet. Den mest kjente er formet som en lang elipse (sa. 20 cm)), og er støpt sammen av to halvparter, én finkornet og en grovkornet. Den er lett å ta med på arbeidsstedet, og stor nok til å falle godt i hånden når ljåen skulle skjerpes. Både brynestein og ljåer er fortsatt i handelen, men slåttonna gjøres i dag maskinelt i det industrielle jordbruket.

Historisk ble det brukt naturlig forekommende sandstein, som ble brutt og tilvirket i funnområdet – gjerne som biprodukt ved produksjon av slipesteiner. Naturstein som egnet seg spesielt var viktig handelsvare. Eidsborgbryner fra Eidsborg i Tokke kommune i Vest-Telemark er kjent fra arkeologiske utgravinger i store deler av Nord-Europa, og har vært produsert gjennom fra vikingtid til midt på 1900-tallet.

Nyere bryner er fabrikkert med full kontroll av slipekorn og hardhet. Silisiumkarbid har på 1900-tallet vært et viktig materiale i bryner og andre slipematerialer. De nyeste er av Ceram – en slektning av kledningen på romferjene.