Kraftverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Staudinger kraftverk i Hessen, Tyskland, er et kullkraftverk som per år produserer 5500 GWh.
Mitte gasskraftverk er et kraftvarmeverk i bydelen Mitte i Berlin, Tyskland. Kraftverket har en ytelse på 440 MW for elektrisitetsproduksjon og 638 MW for fjernvareme, og kan forsyne  600.000&nbsp husholdninger med strøm.

Et kraftverk (eller en kraftstasjon) er et industrianlegg for produksjon av elektrisk energi[1][2][3] En hovedkomponent i nesten alle kraftverk er en generator (én eller flere enheter), som er en roterende maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi ved å skape relativ bevegelse mellom et magnetisk felt og en elektrisk leder. Energikilder som utnyttes til å drive generatorene varierer mye. Dette avhenger først og fremst av hvilke drivstoff som er lett tilgjengelig, billig nok og på hvilke typer teknologi som landet eller kraftprodusentene har tilgang til.

De fleste kraftverk i verden brenner fossilt brensel som kull, olje og naturgass for å generere elektrisitet, og kjernekraft har også en viss utbredelse. Elektrisk kraftproduksjon representerer derfor en betydelig kilde til forurensning og utslipp av klimagasser. Det er en økende bruk av renere fornybare kilder som for eksempel solenergi, vind, bølger og vannkraft. Av disse er det vannkraft som er etablert teknologi, mens spesielt bølgekraft er på forsøksstadiet. Noen av verdens største kraftverk er vannkraftstasjoner.

Ordet kraftverk er misvisende fordi ordet kraft brukes i fysikken for å beskrive en påvirkning som endrer et objekts bevegelse eller form. I et kraftverk skjer energiomforming der elektrisitet dannes og da er for eksempel energiverk et mer passende uttrykk. Eller sakt på en annen måte så leverer et kraftverk energi og ikke kraft. Det samme kan sies om ordet elektriskkraft (i betydningen elektrisk energi eller effekt), kraftforsyning, kraftkilder og flere andre innarbeidede uttrykk der ordet kraft brukes på en måte som strider mot ordets innhold i dag. Imidlertid er ordet energiverk blitt en vanlig betegnelse på et distribusjonsverk, altså den instansen som selger elektrisk energi til sluttbrukere. Energiverkene vil ofte ikke ha egene kraftverk, slik at det vil oppstå misforståelser også om dette ordet brukes.

Kraftverk og elektrisitetsforsyning har fått en slik betydning som gjør at de fleste moderne samfunn får så store problemer at det truer liv og helse om produksjonen stopper bare en kort tid. Det er derfor utallige systemer i et kraftverke og i resten av kraftsystemet for å sikre stabil produksjon og overføring. Alle lands myndigheter har organer for å lage lover og regler for at de nødvendige tiltak blir utført og overholdt. I Norge er det Norges vassdrags- og energidirektorat som har dette ansvaret, mens Statnett har mye av det daglige drift- og systemansvaret for det nasjonale sentralnettet der alle kraftverk er tilknyttet.

Oversikt over typer av kraftverk[rediger | rediger kilde]

Nedenfor følger en oversikt over de typene av kraftverk som er i bruk i dag, eller eksisterer som forsøksanlegg.

Ikke-fornybare energikiler:

Fornybare energikiler:


De følgende typene er på det eksperimentelle stadium:

Historie[rediger | rediger kilde]

Akslinger og reimer for overføring av energi til maskiner før elektromotoren ble introdusert

I tidligere tider har vannkraft, vindkraft, samt muskelkraft fra mennesker og dyr blitt brukt til å drive maskiner som pumper, sager, møller, kverner og mange andre innretninger. Utover på 1800-tallet ble dampmaskinen tatt i bruk for å drive maskiner i fabrikkene som vokste opp under den industrielle revolusjon. I fabrikkene ble energien fra dampmaskiner eller vannturbiner overført via akslinger og reimdrift til spinnemaskiner, vevemaskiner, verktøymaskiner og mange andre av datidens nye oppfinnelser. En åpenbar ulempe med overføring av energi på denne måten var den store begrensningen for hvor store avstander en virksomhet kunne anlegges fra energikilden. På slutten av 1800-tallet ble det oppfunnet dynamoer eller generatorer som kunne bruke elektrisitet for overføring av energi over lengre avstander. Elektrisiteten hadde også den store fordelen ved at energi nå kunne konverteres over til mange forskjellige former som lys, varme og kinetisk energi, samt en rekke elektrokjemiske prosesser som ble utviklet og som kunne fremstille nye stoffer og materialer. Elektrisitet ble allerede helt i begynnelsen fremstilt i en egen bygning for formålet som på norsk fikk navnet kraftverk eller kraftstasjon.

Den første offentlige kraftstasjonen i verden regnes for å være var Edison Electric Light Station, bygget i London på Holborn Viaduct, som startet driften i januar 1882. Dette var et initiativ fra Thomas Edison som ble organisert og ledet av hans partner, Edward Hibberd Johnson. En dampkjele produserte dam og drev en dampmaskin på 125 hestekrefter som igjen drev en generator på 27 tonn som ble kalt Jumbo, etter den berømte elefanten. Dette kraftverket levert strøm til bygninger i området via kabler gjennom kulverter, slik at en ikke behøvde å grave opp veiene. Abonnentene inkluderte blant annet City Temple og Old Bailey. En annen viktig kunde var telegrafen i hovedpostkontoret, men dette kunne ikke nås via kulverter. Johnson laget da et arrangert med en opphengt forsyningskabel, via Holborn Tavern og Newgate.[4]

I september 1882 ble Pearl Street Station satt i drift av Thomas Edison i New York for å gi elektrisk belysning til bygninger i nedre deler av Manhattan i New York.[5] Stasjonen var i drift inntil den ble ødelagt av brann i 1890. [6] I kraftstasjonen ble det benyttet en dampmaskinen for å drive likestrøms generatorer[5]. På grunn av at distribusjon av likestrøm gir uforholdsmessig stort spenningsfall var forsyningsområdet lite. Den såkalte strømkrigen ble til slutt vunnet til fordel for vekselstrøm for distribusjon og bruk av elektrisk kraft, selv om noen likestrømsystemer var i bruk til langt utover på 1900-tallet.[7] Likestrømsystemer med en aksjonsradius på rundt én kilometer måtte nødvendigvis være av mindre skala. Andre ulemper er at de hadde mindre effektivt drivstofforbruk, og mer arbeidskrevende å drive og vedlikeholde enn de mye større sentrale vekselstrømsanleggene.

Norges aller første vannkraftverk ble satt i drift samme høst som kraftverket i Pearl Street, og ble bygget av Senjens Nikkelverk i Hamn på Senja. Anlegget var på 6,5 kW og energien ble kun brukt til belysning.[8]

Vekselstrømssystemer brukte et stort utvalg av frekvenser avhengig av typen av last: Belysning med bruk av høyere frekvenser, og elektrisk jernbane og store motorlaster der lavere frekvenser ble valgt. Økonomien i konseptet med en sentral kraftstasjon forbedret seg kraftig når enhetlig lys- og kraftsystemer som opererte på en felles frekvens, ble utviklet. Det samme kraftverket som matet til store industriformål i løpet av dagen, kunne mate jernbanesystemer i rushtiden og deretter forsyne private husholdninger som først og fremst trengte belysning på kvelden. På denne måten ble systemets brukstid forbedre og samtidig ble kostnadene for energiproduksjon redusert. Mange unntak eksistert, noen kraftstasjoner ble dedikert til drift av maskiner eller lys med en bestemt frekvens. I Norge er Hakavik kraftverk et eksempel. Roterende frekvensomformere var spesielt vanlig for å mate elektriske jernbanesystemer fra kraftsystemer for alminnelig kraftforsyning. I Sverge, Tyskland, Sveits, Østerrike og Norge er dette standard også i dag.[9]

I løpet av de første tiårene av 1900-tallet ble de sentrale dampdrevne kraftstasjonene stadig større ved hjelp av høyere damptrykk for å gi større effektivitet. Samtidig ble mange kraftstasjoner koblet sammen for å forbedre påliteligheten og kostnader, dette kalles samkjøring. Høy spenning og vekselstrømoverføringer gjør at vannkraft ble en attraktiv energikilde ved fjerne fossefall kan levere elektrisk kraft til byene.

Utviklingen av dampturbiner for bruk i kraftstasjonene på begynnelsen av 1900-tallet gjorde det mulig med en stor utvidelse av produksjonskapasitet.[10] Generatorer ble ikke lenger begrenset av kraftoverføring med reimdrift eller den relativt langsomme hastighet av stempelmaskiner, og aggregatene kunne vokse til enorme størrelser. For eksempel Sebastian Ziani de Ferranti planlagt det som ville ha vært den største stempeldampmaskinen noensinne bygget til en foreslått ny kraftstasjon, men forkastet planene når en turbin ble tilgjengelig i ønsket størrelse. Å bygge kraftsystemer med sentraliserte kraftstasjoner krevde kombinasjon av ingeniørkunst og finansielle skarpsindighet. Pionerene som bygde store kraftstasjoner er George Westinghouse og Samuel Insull i USA, Ferranti og Charles Hesterman Merz i Storbritannia, og mange andre.

Teknisk oppbygning[rediger | rediger kilde]

I nesten alle kraftverk er det som nevnt én eller flere turbiner, som er en roterende maskin (ofte en dampturbin, gassturbin, vannturbin eller vindmølle) som driver en generator. En damp eller gassturbin blir kalt en varmekraftmaskin, som forteller at det er varmeenergi som omformes. De to enhetene generator og turbin blir ofte benevnt aggregat. Generatoren omdanner kinetisk energi til elektrisk energi ved å skape relativ bevegelse mellom et magnetfelt og en elektrisk leder. I dagens kraftsystemer er disse trefase vekselstrøms synkrongeneratorer som leverer elektrisitet ut på et stort kraftnett. I kraftnettet er frekvensen enten 50 (typisk i Europa og Russland) eller 60 Hz (typisk i Amerika), og dette har direkte betydning for omdreiningstallet til generatorene. Ofte har kraftnettet en spenning som mye høyere enn den spenningen en praktisk generator kan ha, derfor står det transformatorer mellom generatorene og kraftnettet slik at kraftstasjonene kan levere ut den ønskede spenning.

Varmekraftverk – Elektrisk kraft fra ikke-fornybar energi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Varmekraftverk

Rotor til en moderne dampturbin til bruk i et varmekraftverk

Energiomvandling i et varmekraftverk[rediger | rediger kilde]

Diagram som viser syklusen for damp i et typisk kullkraftverk. Prosessen går fra venstre til høyre.

De fleste kraftverk i verden brenner fossilt brensel som for eksempel kull, olje og naturgass, samt at kjernekraft har også en viss utbredelse. Typisk brukes disse energikildene til å produsere damp under høyt trykk i dampkjeler som driver turbinene, disse kalles derfor for dampkraftverk. En moderne dampkjel er ofte en såkalt vannrørskjele der et meget omfattende rørsystem med vann blir oppvarmet når drivstoffet forbrennes. I moderne kraftverk er det ønskelig å produserer damp i en form som kalles superkritisk væske, som er en tilstand som inntrer når trykket er over 22,1 MPa og temperatur på over 374 °C. Grunnen til at dette svært høye trykke og temperaturen tilstrebes for dampproduksjon er forbedring av virkningsgraden. I følge Carnotprosessen vil det skje en bedre termisk energioverføring om temperaturforskjellen mellom energikilden (forbrenningsprosessen) og energiopptakeren (vannet i kjelen) er minst mulig.[11]

Turbinene i et dampkraftverk er av typen dampturbin og består av en aksling påmontert hjul med skovler som drives rundt av kraften (og dermed momentet) som dampen med høyt trykk skaper. En sier at varmeenergien i damp blir omvandlet til kinetisk energi (rotasjon), og en kaller derfor en dampturbin for en varmekraftmaskin.

Virkningsgrad[rediger | rediger kilde]

Ikke all termisk energi kan omdannes til mekanisk energi, i henhold til termodynamikkens andre lov. Derfor er det alltid varme som tapes til omgivelsene ved termisk energiomforming. Virkningsgraden i en dampturbin er begrenset av den maksimale damptemperatur som kan oppnås, og er ikke direkte avhengig av det drivstoffet som brukes. For de samme forholde hva gjelder dampkjele og dampturbin, vil et kull-, kjerne- og gasskraftverk alle ha den samme teoretiske virkningsgraden. Et varmekraftverk som leverer konstant effekt, kalt grunnlast, vil ha større virkningsgrad enn et som brukes for midlertidig høyt effektbehov, kalt topplast. Dampturbiner oppnår generelt høyere virkningsgrad når de blir kjørt for full kapasitet.

Virkningsgraden for en dampturbin er typisk noe under 50[12] %, noe som vil si at halvparten av dampens energi ikke kan nyttiggjøres i turbinen. I tillegg til dette energitapet er det flere andre ledd i et dampkraftverk som gjør at virkningsgraden blir enda lavere. I USA har U. S. Department of Energy et program med en visjon om å øke den totale termiske virkningsgraden i alle landets kullfyrte dampkraftverk fra 32,5 til 36 % innen 2020.[13]

Damp og vann i en lukket krets[rediger | rediger kilde]

Som sakt vil bare en del av dampens energi nyttiggjøres i dampturbinen, og dampen har høy temperatur ut fra turbinen. Etter at dampen forlater turbinen går den videre til en kondenser, som er en type varmeveksler der dampen blir kondensert til vann og ført tilbake til dampkjelen. Dette betyr at vannet som er arbeidsmedium i et dampkraftverk går i en lukket sløyfe. Kondenseren får tilført kjølevann, som er vann med en betydeligere lavere temperatur enn dampen. Kjølevann må kontinuerlig tilføres og kan komme fra en nærliggende elv. Om det ikke er mulig benyttes kjøletårn der kjølevannet avgir sin varme til luften. Dette skjer ved at det vannet risler nedover i en motgående luftstrøm. Kjøletårnet er sylindrisk og kan være rundt hundre meter høyt, og ved at det oppstår skorsteinseffekt vil store luftmengder danne en kraftig luftstrøm. Energien fra et varmekraftverk som forsvinner som via kjølevannet kalles spillvarme og om denne ikke kan brukes går mye energi tapt. For øvrig brukes et annet og mer generelt begrep fra fysikken om dette tapet, nemmelig anergi.

Bruk av spillvarme fra et varmekraftverk[rediger | rediger kilde]

Mye av spillvarmen fra et termisk kraftverk består som nevnt av av kjølevann med høy temperatur. Denne energien kan utnyttes som fjernvarme i for eksempel en nærliggende by. På denne måten kan den totale virkningsgraden økes en hel del. Om denne muligheten ikke eksisterer blir kjølevannet som nevnt ført over til det ytre miljøet enten vil vann (nærliggende elv) eller luft (kjøletårn). Ofte vil en kunne velge mellom disse tre måtene for å få vekk overskuddsvarmen fra ett og samme kraftverk. Dette fordi behovet for fjernvarme kan variere sterkt gjennom året, dessuten kan det være restriksjoner på hvor mye oppvarming som tillates av vassdrag.

Foruten bruk av spillvarme for prosess- eller fjernvarme, er en måte å forbedre den generelle virkningsgraden i et kraftverk å kombinere to forskjellige termodynamiske sykluser. Oftest blir avgassene fra en gassturbin benyttet for å generere damp som igjen driver en dampturbin. Kombinasjonen av en første og andre syklus gir høyere samlet virkningsgrad enn hver av disse syklusene kan oppnå hver for seg. Hvis denne spillvarme kan anvendes som nyttig varme, for industriprosesser eller fjernvarme, er kraftverket referert til som en kraftvarmeverk eller i engelsk språkbruk CHP (combined heat-and-power) kraftverk. I land der fjernvarme er vanlig, er det ikke uvanlig med stasjoner som kun produserer varmeenergi, disse kalles varmeverk. En type kraftverk i Midt-Østen bruker spillvarme til avsalting vann.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

St. Clair Power Plant, et stort kullkraftverk i Michigan, USA.
Ikata atomkraftverk i Japan
Olkaria geotermisk kraftverk i Kenya

Med hensyn på drivstoff[rediger | rediger kilde]

  • Kraftstasjon som bruker fossil energi.
  • Atomkraftverk bruker en atomreaktor for å produsere varmeenergi som overføres via damp som driver en dampturbin med generator. 13 % av elektrisk produksjon i verden er produsert av kjernekraftverk.[14]
  • Geotermisk kraftverk bruker damp til kraftproduksjon hentet fra varme underjordiske kilder.
  • Biokraftverk kan bli drevet av avfall fra kilder som sukkerrør, avfallsforbrenning, metan fra søppeldeponier eller andre former der biomasse forbrennes for dampproduksjon eller avgir gasser som kan benyttes i gassturbiner.
  • I integrerte stålverk er avgassen fra masovnen er en energikilde med lav pris som kan utnyttes, men med lav energitettheten.
  • Spillvarme fra industriprosesser er tidvis konsentrert nok til å kunne brukes til kraftproduksjon, vanligvis med dampkjel og turbin.
  • Solvarme bruker sollys til å produserer elektrisk energi direkte ved hjelp av solceller. Det er også konsepter der damp blir produsert og driver en turbin med generator.

Med hensyn på maskintype[rediger | rediger kilde]

  • Kraftverk med dampturbin. Nesten alle store kraftverk bruke dette konseptet. Rundt 90 % av all elektrisk kraft produsert i verden skjer ved bruk av dampturbiner [15]
  • Kraftverk med gassturbin. Naturgassdrevet (og oljedrevet) forbrennings turbiner kan starte raskt og er mye benyttet til å levere topplast energi i perioder med høy etterspørsel, og til høyere pris enn kraftverk for grunnlast. Disse kan være forholdsvis små enheter, og noen ganger helt ubemannet og fjernbetjente.
  • Kraftverk med kombinert syklus har både en gassturbin fyrt med naturgass, og en dampkjele- og dampturbin som bruker den varme eksosgassen fra gassturbinen for å produsere elektrisitet. Dette øker den totale virkningsgraden av anlegget, og mange nye kraftverk for grunnlast er kombinert syklusanlegg fyrt med naturgass.
  • Stempelmotorer brukes til å gi strøm til isolerte samfunn og brukes ofte for små kraftvarmeverk. Sykehus, kontorbygg, industrianlegg, og andre institusjoner der stabil kraftforsyning er viktig, bruker også slike anlegg for å få reservestrøm i tilfelle strømbrudd. Disse er vanligvis drevet av diesel, tungolje, naturgass eller deponigass. I dagligtale kalles gjerne disse for strømaggregater, dieselaggregater eller reserveaggregater.
  • Mikrogassturbiner, Stirlingmotorer og stempelmotorer er rimelige og enkle løsninger for bruk av brensel fra avfall, for eksempel deponigass, gass fra kloakkrenseanlegg og avgasser fra oljeproduksjon.

Med hensyn på belastningstype[rediger | rediger kilde]

Kraftverk som kan dedikeres (planlagt) for å gi energi (eller effekt) til et kraftsystem inkluderer:

  • Grunnlastkraftverk som drives nesten kontinuerlig for å forsyne kraftsystemet med elektrisitet som ikke varierer i løpet av en dag eller uke. Denne typen kraftverk kan være svært optimalisert for lave drivstoffkostnader, men kan ikke starte eller stoppe raskt ved endringer i systemets belastning. Eksempler på grunnlastanlegg er store moderne kullfyrte- og kjernkraftverk, eller vannkraftverk med en forutsigbar tilførsel av vann.
  • Topplastkraftverk (eller spisslast) som skal ta unna den daglige topplasten, som kan vare mellom én eller to timer hver dag. I disse kraftverkene er driftskostnadene trinnvis økende og er alltid høyere enn grunnlastanlegg, men de er nødvendige for å sørge for sikkerheten i systemet under belastningstopper. Denne kategorien inkluderer gassturbiner og noen ganger kraftverk med stempelmotorer (dieselmotorer), som kan startes opp raskt når kraftsystemets belastningstopp er forutsatt å opptre. Vannkraftverk kan også være konstruert for spissbelastning.
  • Mellomlastkraftverk kan økonomisk følge variasjonene i daglig og ukentlig belastning, til lavere kostnad enn topplastverkene og med større fleksibilitet enn grunnlastkraftverk.
  • Ikke-forutsigbar kraftverk har kilder som vind og solenergi som er væravhengige, men der det langsiktige bidrag til systemets energiforsyning er forutsigbar. På kort sikt må den produserte energi brukes når den er tilgjengelig, siden produksjonen ikke kan utsettes. Når for eksempel bidraget fra vindkraft er stort, må konvensjonelle kraftverk redusere sin produksjon. Omvendt må konvensjonelle kraftverk øke sin produksjon om forbruket er stort og bidraget fra vindkraft er lite.

Miljøpåvirkning[rediger | rediger kilde]

Verdens energibehov forventes, i følge Det internasjonale energibyrået (IEA) sitt middel-scenario, å stige med 30 % fra 2011 til 2035.[16] I 2007 var det over 50.000 aktive kullkraftverk i verden, og dette tallet forventes å vokse.[17] I henhold til dette scenarioet vil etterspørselen vokse for alle former for energi, men andelen av fossilt brensel i verdens energimiks vil falle fra 82 % til 76 % innen 2035.[16]

Mange organisasjoner og internasjonale byråer som IEA, er bekymret for de miljømessige konsekvensene av bruken av fossile brensler, og spesielt kull. Forbrenning av kull bidrar mest til sur nedbør og luftforurensning, og har betydning for global oppvarming. På grunn av den kjemiske sammensetning av kull er det vanskelig å fjerne urenheter før det forbrennes. Dagens moderne kullkraftverk forurenser mindre enn eldre design, mye på grunn av nye scrubber-teknologier som filtrerer avgassene før de slippes ut i skorsteinen. Forurensningen er allikevel flere ganger større fra et kullkraftverk enn fra et gasskraftverk. I moderne kullfyrte kraftverk kommer forurensningen fra utslipp av gasser som karbondioksid, nitrogenoksider og svoveldioksid til atmosfæren.

Sur nedbør er forårsaket av utslipp av nitrogenoksider og svoveldioksid. Disse gassene kan være bare svakt surt i seg selv, men når de reagerer med luften i atmosfæren skaper de sure forbindelser så som svovelsyrling, salpetersyre og svovelsyre som faller som regn, derav begrepet sur nedbør. I Europa og USA har strengere lover for utslipp og nedgangen i tungindustri redusert miljøproblemene, for eksempel med fiskedød i vassdrag.

European Environment Agency (EEA) dokumenterte i 2008 drivstoffavhengig utslippsfaktorer basert på utslipp fra kraftverk i EU som gjengitt i tabellen nedenfor. [18]

Forurensning Kull Brunkull Fyringsolje Annen type olje Gass
CO2 (g/GJ) 94600 101000 77400 74100 56100
SO2 (g/GJ) 765 1361 1350 228 0,68
NOx (g/GJ) 292 183 195 129 93,3
CO (g/GJ) 89.1 89.1 15,7 15,7 14,5
Andre organiske forbindelser (g/GJ) 4,92 7,78 3,70 3,24 1,58
Svevestøv (g/GJ) 1,203 3,254 16 1,91 0,1
Totalt røykgassvolum (m3/GJ) 360 444 279 276 272

Karbondioksid[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Karbondioksid

Taichung kraftverk i Taiwan som er verdens største punktutslipp av karbondioksid.[19]

Kraftproduksjon ved hjelp av fossilt brensel står for en stor andel av karbondioksid (CO2) utslippene på verdensbasis. I USA skjer 68 % av kraftproduksjon ved forbrenning av fossilt brensel.[20] I 2012 var kraftsektoren den største kilden til klimagassutslipp i USA, med om lag 32 % av totalen. Av de fossile brensler er kull mye mer karbonintensiv enn olje eller naturgass, noe som resulterer i større volumer av utslipp av karbondioksid per enhet generert elektrisitet. Selv om kull står for ca. 75 % av CO<bus>2-utslippene fra kraftsektoren, representerer det bare ca. 39 % av elektrisitetsproduksjonen i USA.[21]

Utslippene kan reduseres gjennom mer effektiv og høyere forbrenningstamperetur og gjennom mer effektiv produksjon av elektrisitet i syklusen. Karbonfangst og -lagring (engelsk forkortet CCS) av utslipp fra kullfyrte kraftverk er et annet alternativ, men teknologien er fortsatt under utvikling og vil øke kostnadene for fossilbasert produksjon av elektrisitet. Konseptet med CCS kan ikke være økonomisk levedyktig med mindre prisen på utslipp CO2 til atmosfæren stiger.

Atomkraftverk[rediger | rediger kilde]

Atomkraftverkene er de mest kontroversielle, og motsetningene er meget store mellom tilhengere og motstandere. Tilhengerne mener at det er en den eneste forurensningsfrie energikilden som i stor skala kan erstatte fossile brensler. Dessuten mener de at risikoen ved håndtering og lagring av fallet er liten, samt at driftsikkerheten generelt er stor.[22] Motstanderne sier at kjernekraft utgjør en trussel mot mennesker og miljø. Disse truslene inkluderer helserisiko og miljøskade fra urangruver, prosessering og transport, samtidig eksisterer risikoen for spredning av materiale for bruk i atomvåpen. Sabotasje er en annen risiko, i tillegg til det uløste problemet med radioaktivt avfall[23][24][25]

Elektrisk kraft fra fornybar energi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Fornybar energi

Andelen fornybar energi i den total kraftproduksjonen, vil i henhold til IEA sitt middel-scenario, stige fra 20 % i 2011 til 31 % i 2035. Det betyr at fornybar energi vil stå for nesten halvparten av veksten i den global kraftproduksjonen. Kina vil stå for den absolutte største økningen av produksjon fra fornybare energikilder, mer enn økningen i EU, USA og Japan til sammen.[16]

Vannkraft[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vannkraft

Skjematisk fremstilling av et vannkraftverk der magasin og kraftstasjon er i samme bygningskonstruksjon
Produksjon av en francisturbin til et vannkraftverk.

Vannkraft er den største enkeltkilden til fornybar elektrisk kraftproduksjon i dag, noe som utgjør 16 % av verdens kraftproduksjon. IEA forventer at både vannkraftkapasitet og årlig energiproduksjon innen 2050 skal omtrent dobbelt seg fra dagens nivå. [26]

Energiomvandling i et vannkraftverk[rediger | rediger kilde]

I et vannkraftverk er det også generatorer og turbiner, men en vannturbin har svært mye større virkningsgrad enn en damp- eller gassturbin. Det er her snakk om virkningsgrader opp mot 95 [27]%. Et vannkraftverk utnytter den potensielle energien som vann i en dam eller reservoar på et høyere nivå enn havet har. Fra dammen ledes vannet inn i en trykktunnel i fjell (eller i mange tilfeller et rør nedgravd eller lagt på utsiden av fjell) ned mot kraftverkets turbiner som driver generatorene. Etter at vannet forlater turbinene ledes det tilbake til vassdraget eller direkte ut i havet. I mange tilfeller er det snakk om at flere dammer og elver forsyner vann til en og samme kraftstasjon. Tunnelene mellom disse og kraftstasjonen kan være mange kilometer lange og ha et tverrsnitt mye større enn en vegtunnel. En dam gir reguleringsmuligheter, det vil si at vann kan samles opp og benyttes på en tid av døgnet eller året når energibehovet er stort. Dermed kan produksjonen i større eller mindre grad gjøres uavhengig av nedbøren. I elvekraftverk finnes ikke denne muligheten til å samle opp vann, og kraftverkets produksjon blir da helt bestemt av elvens vannføring. Dette er altså av typen definert som ikke-forutsigbar kraft.

Høydeforskjellen mellom nivået der vannet fra turbinene slippes ut og vannspeilet i dammen til kraftverket kalles fallhøyden. Utnyttbar effekt er direkte proporsjonal med produktet av vannstrømning (kraftverkets slukeevne) og fallhøyde. Energiproduksjonen per år blir tilsvarende lik det totale vannvolumet med oppfanget nedbør multiplisert med fallhøyden. Det kan være mange vannkraftverk nedover i vassdraget slik at vannet blir utnyttet flere ganger. For hvert nivå nedover i vassdraget vil gjerne nedbørfeltet øke, dermed kan stadig mer vann fanges opp og utnyttes helt til elven når havet.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Vannkraft blir produsert i 159 land, med Kina som den største vannkraftprodusent med en produksjon på 694 TWh i 2010, som representerer rundt 14,8 % av den totale elektriske kraftproduksjonen i landet. Brasil er på andreplass med en produksjon i 2010 på 403 TWh som utgjorde 80,2 % av landets totale kraftproduksjon. Norge produserer godt over 90 % av sin elektriske kraft med vannkraft, men i men i Albania, Kongo, Mocambique, Nepal, Paraguay, Tajikistan, og Zambia kommer nær 100 % av all elektrisk energiproduksjon fra vannkraft. Verdens totale installerte ytelse for produksjon av vannkraft er 1 [TW] i 2010, og dette tallet stiger med 2,5 % per år. [28]

Pumpekraftverk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Pumpekraftverk

Et pumpekraftverk er en netto forbruker av energi, men kan brukes til å jevne ut topper og bunner i samlet etterspørsel etter elektrisk kraft. Pumpekraftverk bruker vanligvis til å «akkumulere» elektrisitet i løpet av perioder med kraftoverskudd, altså i lavlastperioder. Energi brukes til å pumpe vann fra et lavere reservoar eller dam, til en øvre reservoar. Fordi elektrisiteten som forbrukes til dette arbeidet skjer i lavlastperider er denne energien typisk billigere enn strøm i topplastperioder. Årsaken er at grunnlastkraftverkene, som er typisk kullfyrte eller kjernekraftverk, ikke kan slås på og av raskt. Disse må derfor være i drift selv når etterspørselen er lav. I løpet av de timene toppbelastning varer og kraftprisen er høy, blir vannet som allerede er pumpet til det høyere reservoaret sluppet tilbake til pumpekraftverkets vannturbiner. Dermed blir det produserer kraft når behovet er stort og prisen høy. I motsetning til kullkraftverk, som kan ta mer i størrelsesorden 24 [29] timer for å starte opp fra kald tilstand, kan et pumpekraftverket produsere energi i løpet av svært kortere tid.

For å møte en hurtig voksende etterspørsel, eller motsatt en hurtig fallende etterspørsel, er et pumpekraftverk nyttige, spesielt i termiske baserte kraftsystemer. Også andre konsepter er brukt for samme formålet som trykkluft drevne kraftverk og mindre gasskraftverk.

Solenergi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Solenergi

Et kraftverk med solceller skiller seg fra andre kraftverk ved at det dannes elektrisitet direkte uten generatorer. En kaller dette for den fotoelektrisk effekt. Elektrisiteten som dannes er likestrøm og for at denne skal bli nyttiggjort i kraftsystemet blir den vekselrettet, det vil si omvandlet ved hjelp av halvledere (semikonduktorer) til vekselspenning.

Solvarmekraftverk er en annen type solenergikraftverk. Disse bruker ofte hundrevis eller tusenvis av parabolske speil for å samle sollys og reflektere dette mot et sentralt tårn. Her blir rør som inneholder et arbeidsmedium som for eksempel olje, varmet opp til høy temperatur. Den oppvarmede olje blir så brukt til å koke vann til damp, som brukes til å drive en turbin som driver en generator.

Vind[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vindkraft

Vindturbiner i Texas, USA

Vindmøller kan brukes til å generere elektrisitet i områder med sterk og jevn vind. Vanligvis på landjorden, men også offshore. Mange ulike konstruksjoner har blitt utprøvd, men nesten alle moderne turbiner som blir produsert i dag bruker en rotor med tre blader. Nettilknyttede vindturbiner som bygges nå er mye større enn de enhetene som ble installert på 1970-tallet, de produsere også strøm billigere og sikrere enn tidligere modeller. Med større turbiner (i størrelsesorden 1 MW) beveger bladene seg saktere enn i eldre og mindre enheter, noe som gjør turbinene mindre visuelt forstyrrende og ikke så farlig for fugler.

Havenergi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Havenergi

Havenergi refererer til energi båret av havets bølger, tidevann, saltholdighet, havstrømmer eller havets termisk energi. Bevegelsen av vann i verdenshavene skaper et stort lager av kinetisk energi. Denne energien kan utnyttes til elektrisk kraftproduksjon. Offshore vindkraft er ikke en form for havenergi, det er etter definisjonen en form for vindkraft, selv om vindturbinen er plassert over vann.

Ikke bare har havene en enorm mengde energi, de ligger også i nærheten av områder med store befolkningskonsentrasjoner. Havenergi har potensial til å gi en betydelig mengde ny fornybar energi rundt om i verden.[30]

Osmose eller Saltkraft[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Saltkraft

Saltkraf er energi som utvinnes når ferskvann og saltvann adskilles med en membran. I et saltkraftverk brukes osmose til å transportere ferskvann gjennom en membran, i et dobbelt kammer atskilt av membranen. Saltvannet i det ene kammeret trekker ferskvann gjennom membranen og trykket på saltvannssiden øker. Trykket gir saltvannet større potensiell energi, som kan brukes til å drive en vannturbin som produserer strøm. Denne metoden ble spesielt undersøkt av Statkraft, som har beregnet at opp til 25 TWh/år vil være tilgjengelig fra denne prosessen i Norge. Statkraft har bygget verdens første prototyp for saltkraftverk på Oslofjorden som ble åpnet 24. november 2009, men har i 2014 gitt opp dette prosjektet.[31]

Biomasse[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bioenergi

Varmeverk som bruker biomasse som drivstoff i Tyskland

Energi fra biomasse kan produseres ved forbrenning av avfall fra dødt organisk materiale. Varmen fra forbrenningen utnyttes til å produsere damp til å drive en dampturbin.

Bioenergi kan også bli behandlet gjennom en rekke forskjellige temperaturer og trykk i gassifisering-, pyrolyse- eller torrefiering-reaksjoner. Avhengig av det ønskede sluttproduktet, kan disse reaksjoner skape flere energitette mellomprodukter (som syngass, pellets, biocoal), disse kan deretter mates inn i en tilhørende varmekraftmaskin (gassturbin eller stempelmotor) for å produsere elektrisitet med et mye lavere utslippsnivå sammenlignet med åpen forbrenning.

Miljøpåvirkning[rediger | rediger kilde]

Fornybare energikilder forbruker ikke jordens ressurser og vil i prinsippet heller ikke ha skadelig utslipp. De fleste fornybare energikilder er derfor ikke omfattet av motstand og kontroverser som de andre konvensjonelle energikildene. Ut fra et globalt miljøperspektiv blir de sett på som løsningen for utfordringene med klimaendringer og stadig økende energibehov. Fra et klassisk miljøperspektiv vil det blant annet kunne påpekes inngrep i sårbare naturmiljøer ved etablering av alle typer installasjoner, også kraftverk med fornybare kilder.

For eksempel er det i Norge og flere andre land kontroverser om vindmøller. Motstandere hevder at de er visuelt og støymessigste plagsomme. Andre problemer er at de kan være en fare for fugler og dyr. Forskning tyder imidlertid på at en del av disse risikoene og ulempene kan være overdrevet. [32]

Den fornybare energikilden som utvilsomt har store miljømessige konsekvenser er vannkraft. Store vannkraftverk vil ha reguleringsdammer som legger arealer under vann, samtidig som de endrer vannføringen i elver. Store dammer kan legge beslag på habitat for dyr og planter, eller ødelegge dyrkbar mark, samt at bostedsområder blir borte. Endret vannføring, eller tørrlegging av elver, får betydning for blant annet fiske i elver, eller byr på interessekonflikter mellom de land som elven renner gjennom.

Utfordringer i land med stort innslag av en type kraftstasjoner[rediger | rediger kilde]

Som beskrevet ovenfor er kull-, gass-, olje- og kjernekraftverk anlegg som kan utnytte en energikilde som det vil være konstant tilgang på. Dette i motsetning til for eksempel vind-, sol- og vannkraft som kan variere mye og som ikke er forutsigbar. Planleggingen av størrelsen på de forskjellige typene av kraftverk og deres rolle i kraftsystemet vil derfor være svært ulik.

Et termisk kraftverk planlegges med hensyn på å forsyne tilstrekkelig effekt til de forbrukerne som er tilknyttet kraftsystemet. Derfor kaller en disse for effektdimensjonert kraftverk. Derimot vil et vind-, sol- og vannkraftverk være dimensjonert for å kunne utnytte så mye som mulig av gjennomsnittlig tilgjengelig energi på stedet. En sier at disse er energidimensjonerte. Spesielle utfordringer oppstår i kraftsystemer, som gjerne er nasjonale, der det er stor grad av ensidighet av noen av disse typene av kraftverk. Her følger noen eksempler på dette.

Utfordringer i Frankrike med mye kjernekraft[rediger | rediger kilde]

I Frankrike ble det i 2013 produsert 406 TWh elektrisk kraft, og de siste årene har rundt 75 % av denne kommet fra atomkraftverk. Dette er verdens høyeste andel av kjernekraft i elektrisitetsproduksjonen.[33] I Frankrike er det konstruert lastfølgende kjernekraftverk, og det er ikke uvanlig at kraftverkene stenges ned i helgene når forbruket er lite.[34] Dette betyr at kjernekraftverkene har lav utnyttelsesgrad (lav brukstid), noe som ikke er noen idel driftsform for atomkraftverk rent økonomisk.[35] I Frankrike er elektrisk oppvarming vanlig. Om lag en tredel av eksisterende og tre fjerdedeler av nye boliger oppvarmes ved hjelp av elektrisitet, noe som er lønnsomt for husholdningene på grunn av at differensierte tariffer tilbys. Dermed fines det intensiver for å få forbrukerne til å benytte energi fra atomkraftverkene i lavlastperioder.[36] Frankrike er Europas største eksportør av elektrisk kraft, men ved plutselig stort kraftbehov greier ikke kjernekraftverkene produsere energi hurtig nok. Dermed snur den elektriske kraftflyten og landet må isteden importere elektrisitet. Under en plutselig kuldeperiode øker elektrisitetsbehovet dramatisk og tvinger landet til å importere av full kapasitet fra sine naboland. I Februar 2012 kom en plutselig kuldeperiode der Tyskland måtte komme til unnsetning ved å eksportere store kraftmengder[37]

Utfordringer i Tyskland med mye vind- og solkraft[rediger | rediger kilde]

Tyskland hadde den 18. april 2013 rundt midt på dagen en produksjon på 35,9 Gwh fra sol- og vindkraft, dette var den høyeste produksjonen fra disse kildene noen gang. Samtidig var over 50 % av den elektriske kraftproduksjonen dekket opp fra disse kildene. I Tyskland har en besluttet å stenge alle atomkraftverkenr og satse stort på fornybar energi. Sol og vindkraft er som nevnt av natur uberegnelige energikilder. Endringene i kraftproduksjonene fra disse kildene kan skje hurtig. I Tyskland debatteres det hvordan energibehovet skal kunne dekkes opp når behovet er stort samtidig med at det er overskyet og lite vind.[38] Kraftbransjen selv frykter at en kan få kollaps i strømforsyningen når atomkraftverkene, kullkraftverkene og gasskraftverkene stenges ned, og den uregulerbare sol- og vindkraften tar over.[39] Hurtig regulerbar vannkraft fra Norge ansees som en gunstig løsning på dette problemet, og det diskuteres på ministernivå å bygge kabler mellom Norge og Tyskland for å hurtig kunne utveksle effekt. Norske myndigheter er interessert i å se på slike løsninger, men vil også dempe forventingene til hvor enkelt dette lar seg gjøre. [40]

Utfordringer i Norge med mye vannkraft[rediger | rediger kilde]

I Norge er et eksempel på et tredje spesielt energisystem der innslaget av vannkraftproduksjon praktisk talt er enerådende. Samtidig kan variasjonen i nedbøren variere mye fra år til år, både innenfor en region og for hele lande som helhet. Det er derfor nødvendig med store magasiner for å lagre vann som kan komme til nytte i et år med liten nedbør. Blåsjø og Storglomvatnet er Norges største vannreservoarer og de skal bidra til å avhjelpe energibehovet i år med liten nedbør, såkalt tørårssikring med flerårsmagasiner. Faller det lite nedbør (snøfattig vinter og en tørr vår og sommer) som etterfølges av en kald vinter kan rasjonering bli siste utvei, det vil si at visse forbrukere må redusere eller innstille sin virksomhet. I slike situasjoner må husholdningenes behov for elektrisk oppvarming prioriteres. Andre tiltak for å bøte på store årlige variasjoner er kraftoverføring mellom regioner med ulik nedbør og forbruk. Et annet tiltak er kraftoverføring fra naboland (Sverge og Danmark) som har termiske kraftverk med mulighet for økt produksjon og eksport.

Drift av kraftverk[rediger | rediger kilde]

Samkjøring[rediger | rediger kilde]

Skjematisk fremstilling av et elektrisk kraftsystem med kraftverk, kraftnett, distribusjon og forbrukere.

I elektrisitetsforsyningens barndom måtte en og samme kraftstasjon forsyne forbrukerne med strøm også i perioder av døgnet med lite behov. Da blir virkningsgraden liten og driften uøkonomisk. Ved utvidelse av kraftsystemet kan en heller stenge av noen kraftverk når forbruket er lite, slik at de gjenværende kraftverkene produserer elektrisk kraft med ytelse nærmere nominell effekt som gir best virkningsgrad. Et annet eksempel er ulempe som oppstår om et vassdrag skal utnyttes for lokal kraftforsyning. Da må ytelsen i kraftverket være tilpasset det maksimale effektbehovet i byen eller tettstedet. Om denne ytelsen er liten i forhold til vår og høstflommen vil vannet renne forbi kraftstasjonen ubrukt. Samtidig vil det kunne bli knapphet på elektrisk kraft ved liten vannføring. Dermed vil et vannkraftverk for lokal produksjon kunne bli både lite økonomisk optimalt og ikke kunne gi sikker forsyning.

I regelen er alle kraftverk innenfor et stort område koblet sammen via kraftnettet, og dette nettet kan ha en utbredelse som inkluderer mange land. Denne måten å kjøre kraftverk sammen på kalles samkjøring og er et samarbeid som gir store fordeler. Ved feil og stans i et kraftverk vil ikke forbrukere i et stort område bli påvirket, fordi de andre kraftverkene tar på seg den produksjonen som falt ut. Siden denne lastoverføringen skjer må skje hurtig, kan en ikke vente på at nye kraftverk skal starte. Isteden må kraftverkene under drift kjøres noe under full ytelse, slik at de hurtig kan ta over og fordele et plutselig lastbehov mellom seg. Dette kalles gjerne for roterende reserve. En annen fordel er som nevnt over at med stort innslag av en type kraftverk, kan en ha samarbeid over store områder eller mellom flere land, for å forsyne ved toppbelastning eller hurtige variasjoner. Totalt sett fører samkjøring til bedre utnyttelse og bedre økonomisk drift av kraftverkene, samt at det gir større leveringssikkerhet.

Statikk og frekvenskontroll[rediger | rediger kilde]

Kontrollrom for enhet No. 11 PGU-450T i varmekraftverk TETS-21 eid av Mosenergo.

I et kraftsystem må det til enhver tid vare eksakt like stor produksjon av effekt som forbruk. Det er turbinregulatorene på hver enkelt aggregat som sørger for dette. Denne måler turtallet og regulerer pådraget (mengden damp inn på en dampturbin eller vann inn på en vannturbin) for å gi tilnærmet konstant turtall. Turtallet er via generatoren direkte proporsjonalt med frekvensen, slik at om en generator for en dampturbin er konstruert for 3000 rpm (omdreininger i minuttet) vil frekvensen være nøyaktig 50 Hz (i USA 60 Hz). Alle kraftverkene tilknyttet kraftnettet vil kunne måle eksakt samme frekvens og dermed også turtall.

For å få alle aggregatene til å dele belastningen mellom seg er regulatorene innstilt for å gi et såkalt stasjonært avvik, eller som en sier at de har karakteristikk som en p-regulator (proporsjonal-regulator). Det vil si at det skal være en spesiell sammenheng mellom frekvensen og effekten slik at frekvensen er litt større når aggregatet går i tomgang enn ved full belastning. Dermed vil enhver turbinregulator regulere opp pådraget når frekvensen faller og motsatt ved økende frekvens. Ved at alle aggregater blir regulert på denne måten blir systemet stabilisert og pådragsreguleringen skjer hurtig i alle kraftverk. I Norge varierer frekvensen typisk mellom 49,90-50,10 Hz.[41] Nedenfor er det en ekstern lenke til en nettside tilhørende statnett som til enhver tid viser hvordan nettfrekvensen varierer.

Stigningstallet for linjen som beskriver sammenhengen mellom effekt og frekvensen er ikke like i alle kraftstasjonene. Stigningstallet for denne linken kalles regulatorens statikk, og hvor bratt kurven faller er avhengig av kraftverkets type og karakteristika. Et grunnlastkraftverk ønsker en skal ha liten følsomhet for lastendringer, dermed har denne en statikk som er liten (lite stigningstall). Derimot må et topplastverk reagere hurtig på lastendringer, og slike kraftverk får en bratt statikk. Denne typen regulering kalles primærregulering. En mer langsom regulering går ut på å la kraftverkene holde en viss produksjon tilnærmet konstant for et noe lengre tidsperspektiv. Dette kan gjelde en ønsket produksjon innenfor en time og for å gjøre dette blir et kraftverks statikk justert noe opp eller ned. Stigningstallet er allikevel det samme (statikken blir altså parallellforskjøvet). Denne typen regulering kalles sekunderregulering. Produksjonsplaner som gjelder uker skjer på samme måte, og dette kalles gjerne tertiærregulering.

Ytelse for noen av verdens største anlegg[rediger | rediger kilde]

Reguleringsdammen til Alta kraftverk med en nominell ytelse på 150 MW og en årsproduksjon på 655 GWh. I dag er dette kraftverket en uoffisiell måleenhet på den måten at det brukes som referanse for årsproduksjon for andre kraftverk. De tre kløfters demning og tilhørende kraftverk har en estimert årsprodukjson på 100 TWh, og tilsvarer dermed den årlige kraftproduksjonen fra ca. 153 Alta kraftverk, og heller ikke så langt unna hele den årlige kraftproduksjon i alle Norges kraftverk.

Effekten som genereres av et kraftverk måles i multipler av Watt (W), typisk MW (106 W) eller GW (109 W). Kraftverkes kapasitet varierer sterkt, avhengig av hvilken type kraftverk det er snakk om, samt historiske, geografiske og økonomiske faktorer. De følgende eksemplene gir et inntrykk av skalaen.

Mange av de største operative vindparker på land befinner seg i USA. Per 2013 er Alta Wind Energy Center en vindpark ligger i Tehachapi Pass av Tehachapi Mountains, i Kern County, California, den største vindparken i verden.[42] Denne har en samlet installert effekt på 1548 MW per 2013.[43]

Per april 2012, er det største fotovoltaiske (PV) kraftverk i verden Indias Gujarat Solar Park med en ytelse på 600 MW[44] verden største solkraftverk.

Stor kull-, kjernekraft-, og vannkraftverk kan generere fra flere hundre MW til flere GW. Noen eksempler:

  • Three Mile Island kjernekraftverk i USA har en netto kapasitet på 852 MW.[45]
  • Det kullfyrte Ratcliffe-on-Soar Power Station i Storbritannia har en nominell kapasitet på 2 GW.[46]
  • Aswandammen og tilhørende kraftverk i Egypt har en kapasitet på 2,1 GW.[47]
  • Ulla-Førreverkene, som får vann fra blant annet reguleringsdammen Blåsjø, er Norges største vannkraftanlegg med en samlet ytelse på ca. 2,1 GW.[48]
  • Verdens desidert største kraftverk er det som tilhører De tre kløfters demning i Kina. Dette har i følge prosjektets hjemmeside 32 turbiner med en nominell ytelse hver på 710 MW. Tilsammen blir dette en ytelse på 22,72 GW. Imidlertid er maksimal ytelse per turbin oppgitt til hele 852 MW og de 32 turbinene kan om de går for fult yte 27,3. GW.[49] Til sammenligning er installert ytelse i alle Norges kraftstasjoner 31,8 GW.[50] Den forventede årlige kraftproduksjonen vil være over 100 TWh.[51]

Gasskraftverk kan generere titalls til hundrevis av megawatt. Verdens største gasskraftverk er Kawagoe gasskraftverk med en ytelse på 4,8 GW.[52]

Nominell kapasitet for et kraftverk er nært opp til maksimal elektrisk effekt som det kan produsere. Noen kraftverk blir drevet på nesten nøyaktig den nominelle kapasitet hele tiden, og typisk vil dette være tilfelle for grunnlastkraftverk, bortsett fra i perioder med vedlikehold. Mange kraftverk produserer vanligvis mye mindre energi enn den nominelle kapasitet skulle tilsi. Et eksempel på dette kan illustreres med Norges totale vannkraftproduksjon. I 2010 ble det produsert en energimengde på 122 Twh, samtidig var den totale ytelsen 31,8 GW.[50] Om alle kraftverkene produserte for fult skulle en da forvente en årlig energimengde på rundt 279 TWh (ved full produksjon 24 timer i døgnet 365 dager i året). Dette viser at mange av kraftverkene enten er avslått eller produserer med redusert ytelse.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ British Electricity International (1991). Modern Power Station Practice: incorporating modern power system practice (3rd Edition (12 volume set) utg.). Pergamon. ISBN 0-08-040510-X. 
  2. ^ Babcock & Wilcox Co. (2005). Steam: Its Generation and Use (41st edition utg.). ISBN 0-9634570-0-4. 
  3. ^ Thomas C. Elliott, Kao Chen, Robert Swanekamp (coauthors) (1997). Standard Handbook of Powerplant Engineering (2nd edition utg.). McGraw-Hill Professional. ISBN 0-07-019435-1. 
  4. ^ Jack Harris (14 January 1982), «The electricity of Holborn», New Scientist 
  5. ^ a b Matthew Josephson (1959). Edison. New York: McGraw Hill. ISBN 0-07-033046-8. 
  6. ^ 125 Years On: Pearl Street - Birthplace of the Electric Age (Interactive Presentation), Consolidated Edison Company of New York. Last accessed: 3 May 2009.
  7. ^ Tom Blalock: Powering the New Yorker: A Hotel's Unique Direct Current System, in IEEE Power and Energy Magazine, Jan/Feb 2006
  8. ^ Ann Christin Bøeng og Magne Holstad: Fakta om energi - Utviklingen i energibruk i Norge Statistisk sentralbyrå, 21. mars 2013. ISBN 978-82-537-8596-7
  9. ^ Joachim Seehusen (21. februar 2012). «Norske tog bruker kraftverk fra 1920-årene». Teknisk ukeblad. Besøkt 12. september 2014. 
  10. ^ Parsons, Sir Charles A. «The Steam Turbine». 
  11. ^ Malhotra, Ashok and Satyakam,R, 2000,Influence of climatic parameters on optimal design of supercritical power plants, IECEC, Energy Conversion Engineering Conference, pp. 1053–1058,
  12. ^ «Dr. Alexander S. Leyzerovich, Consultant: New Benchmarks for Steam Turbine Efficiency, 2002». Power Engineering. Besøkt 7. september 2014. 
  13. ^ «Technical Workshop Report - Improving the Thermal Efficiency of Coal‐Fired Power Plants in the United States, 2010». U. S. Department of Energy. 
  14. ^ Key World Energy Statistics 2012 (PDF). International Energy Agency. 2012. Besøkt 8. september 2014. 
  15. ^ Wiser, Wendell H. (2000). Energy resources: occurrence, production, conversion, use. Birkhäuser. s. 190. ISBN 978-0-387-98744-6. 
  16. ^ a b c «WORLD ENERGY OUTLOOK 2013 FACTSHEET – How will global energy markets evolve to 2035?». IEA. 1. september 2014. Besøkt 9. september 2014. 
  17. ^ «Carbon Dioxide Emissions From Power Plants Rated Worldwide». ScienceDaily. 15. november 2007. Besøkt 9. september 2014. 
  18. ^ «Air pollution from electricity-generating large combustion plants – An assessment of the theoretical emission reduction of SO2 and NOX through implementation of BAT as set in the BREFs. EEA Technical report No 4/2008». EEA. 2008. Besøkt 9. september 2014. 
  19. ^ Osha Gray Davidson (13. november 2009). «Dirty numbers». The Phoenix Sun. Besøkt 9. september 2014. 
  20. ^ «Sources of Greenhouse Gas Emissions». US EPA. 2014. Besøkt 9. september 2014. 
  21. ^ «Sources of Greenhouse Gas Emissions». US EPA. 2014. Besøkt 9. september 2014. 
  22. ^ Bernard Cohen (1990). «The Nuclear Energy Option». Plenum Press. Besøkt 10. september 2014. 
  23. ^ «Nuclear Energy is not a New Clear Resource.». Theworldreporter.com. 2. september 2010. 
  24. ^ Greenpeace International and European Renewable Energy Council (January 2007). Energy Revolution: A Sustainable World Energy Outlook, p. 7.
  25. ^ Giugni, Marco (2004). Social protest and policy change: ecology, antinuclear, and peace movements in comparative perspective. Rowman & Littlefield. s. 44–. ISBN 978-0-7425-1827-8. 
  26. ^ «Technology Roadmap – Hydropower». International Energy Agency. 2012. Besøkt 10. august 2014. 
  27. ^ «Heggstad, Ragnar & Lundby, Leif. (2010, 16. desember). Vannkraftmaskin, 2010». I Store norske leksikon. Besøkt 7.6.2014. 
  28. ^ «Land med størst vannkraftproduksjon,». International Energy Agency. 2010. Besøkt 10. august 2014. 
  29. ^ orginenergy http://www.originenergy.com.au – Section 2 Project Justification.
  30. ^ Carbon Trust: Future Marine Energy. Results of the Marine Energy Challenge: Cost competitiveness and growth of wave and tidal stream energy, January 2006
  31. ^ Sigurd Øygarden Flæten (8. januar 2014). «statkraft gir opp saltkraft etter å ha brukt 260millioner». Teknisk ukeblad. Besøkt 8. september 2014. 
  32. ^ Thomas Hoffmann (10. februar 2011). «Plagsomme vindmøller? SPØR EN FORSKER: Irriterer virkelig støy fra vindmøller mennesker og dyr? Mennesker, ja. Dyr, stort sett nei. Og fiskene liker seg ved vindmølleparker til havs.». Forskning.no. Besøkt 10. september. 
  33. ^ «Nuclear shares of electricity generation». World-nuclear.org. juni 2014. Besøkt 8. september 2014. 
  34. ^ Stephanie Cooke: In Mortal Hands: A Cautionary History of the Nuclear Age, Black Inc. 2009, side 359.
  35. ^ Steve Kidd (22. juni 2009.). «Nuclear in France – what did they get right?». Nuclear Engineering International. 
  36. ^ Mycle Schneider (11. april 2012). «Nuclear power post-Fukushima: Maybe France no exception after all». Kyodo News. Besøkt 8. september 2014. 
  37. ^ «Germany powers France in cold despite nuclear u-turn». Reuters. 14. februar 2012. Besøkt 8. september 2014. 
  38. ^ Øyvind Lie (10. mai 2013). «Solkraft i Tyskland – Sol og vind dekket halvparten av Tysklands kraftbehov». Teknisk ukeblad. Besøkt 8. september 2014. 
  39. ^ Øyvind Lie (1. oktober 2012). «Solkraft i Tyskland – Frykter enorme strømbrudd etter solkraft-boom». Teknisk ukeblad. Besøkt 8. september 2014. 
  40. ^ Aslak Øverås (27. mars 2014). «– Kraft kan ikke sendes på epost». EnergiNorge. Besøkt 8. september 2014. 
  41. ^ «Systemdrifts- og markedsutviklingsplan 2012». Statnett. april 2012. 
  42. ^ power-technology Top 10 biggest wind farms, 30.09.2013.
  43. ^ California Energy Commission Alta Wind Energy Center is the nation's largest wind facility.
  44. ^ The Guardian Gujarat Solar Park the largest solar park in the world - big picture 2.5.2012
  45. ^ Exelon Three Mile Island
  46. ^ e-on energy Ratcliffe-on-Soar
  47. ^ water-technology Aswan High Dam, River Nile, Sudan, Egypt
  48. ^ Statkraft Ulla-Førreverkene
  49. ^ ctg China Three Gorges Corporation – Three Gorges Project – Power Generation.
  50. ^ a b http://www.regjeringen.no. Inger Østensen: Fakta – Energi- og vannressurser i Norge 2013. Olje- og energidepartementet, november 2012. ISSN: 0809-9464.
  51. ^ «Three Gorges Dam». China culture mall trading group inc. Besøkt 13. januar 2008. 
  52. ^ The Federation of Electric Power Companies of Japan Principal Thermal Power Plants (1,000MW or greater)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]