Ålgårdbanen
| Ålgårdbanen | |
| Ålgård stasjon som nå er nedlagt, brukes nå i tilknytning til kirken. | |
| Info | |
| Land | |
| Type | Sidebane |
| Status | Nedlagt |
| Utgangsstasjon | Ganddal |
| Endestasjon | Ålgård |
| Antall stasjoner | 7 |
| Drift | |
| Åpnet | 20. desember 1924 |
| Nedlagt | 1955 (passasjertrafikk) 1988 (godstrafikk) |
| Eier | Jernbaneverket |
| Operatør(er) | Norges Statsbaner |
| Type trafikk | Passasjerer og gods |
| Teknisk | |
| Kjørestrøm | Nei |
| Sporvidde | 1 435 (normalspor) |
| Lengde | 12,2 km |
| Høydeforskjell | 72,8 meter |
Ålgårdbanen eller Ålgårdsbanen er en sidelinje til Jærbanen i Rogaland. Den går fra Ganddal stasjon på Jærbanen i Sandnes til Ålgård i Gjesdal kommune. Linjen er 12 kilometer lang, og den ble åpnet 20. desember 1924. 1988 ble den nedlagt ved stortingsvedtak.[1]
Den var tenkt som begynnelsen av Sørlandsbanen, som skulle bygges omtrent der som E39 går nå, mellom Nord-Jæren og Sørlandet. Slik ble det ikke, og passasjertrafikken ble nedlagt i 1955. Turen fra Ganddal til Ålgård tok da omtrent 20 minutter. Størstedelen av godstrafikken forsvant i 1988, og sporene på Ålgård stasjon ble revet opp. I 1998 og 1999 ble det satt opp søndagsturer Ganddal-Figgjo-Ganddal med motorvogn BM 86 22 og en styrevogn lånt fra jærlokalen, en av dagene reiste over tusen små og store passasjerer med Ålgårdbanen. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket, kulturetaten i Sandnes og vertskapet på Figgjo stasjon.
I 1923 gjorde Stortinget vedtak om bygging av den «Indre Linje» (Klungland–Bjerkreim–Vikeså–Ålgård). I 1937 gjorde Stortinget nytt vedtak om at den normalsporede Sørlandsbanen skulle gå over Egersund og Jæren.
Fram til 2001 ble bare de tre første kilometerene av linjen benyttet til transport av betongelementer. Jernbaneverket bruker den nordre del av banen til tungtransport av trafoer som lastes på vogner, sviller er skiftet på en del av dette strekket. På Figgjo stoppested, som nå er blitt museum, kan en om sommeren leie seg dresin og sykle til Ålgård.[2] I 2008 ønsket bydelsutvalget på Figgjo å fjerne jernbanespor på Ålgårdbanen, dette ble stoppet av Jernbaneverket som er eier av sporet.
Et veterantogsett har base her. bf 19904 og skd 206 48.
[rediger] Linjekart
Kilometrering refererer til Oslo V.
| Tegnforklaring | |||
| Jærbanen fra Sandnes | |||
| 580,55 km | Ganddal stasjon (1878) | 21,2 moh | |
| til Klepp | |||
| Fv330 Hoveveien | |||
| Bro over Storåna (10 m) | |||
| Holane holdeplass (1927) | |||
| industrisidespor til forsiden av trafostasjon | |||
| industrisidespor til trafostasjon-tunnel | |||
| Vagle holdeplass (1951) | |||
| 584,15 km | Foss-Eikeland (1924) | 25,2 moh | |
| industrisidespor til Spenncon Sandnes | |||
| Bro over Figgjo (30 m) | |||
| Kallberg holdeplass (1928) | |||
| 587,27 km | Bråstein (1924) | 52,4 moh | |
| Figgjo Fajanse holdeplass (1952–1955) | |||
| fjernet bro | |||
| 589,74 km | Figgjo (1924) | 85,8 moh | |
| sidespor til Ålgård uldvarefabrikker | 87,3 moh | ||
| Figgjo Fabrikker holdeplass (1922) | |||
| Fv294 Figgjoveien (50,6 m) | |||
| 592,79 km | Ålgård stasjon (1924) | 94,0 moh | |
[rediger] Referanser
Fotnote
- ^ Network Statement 2010 Vedlegg I Tilknyttede nett. Jernbaneverket (1. desember 2008). Besøkt 5. april 2010.
- ^ For jernbane - Dresinsykling på Ålgårdbanen, hentet 18. april 2007
Litteratur
- Aspenberg, Nils Carl: Glemte spor : boken om sidebanenes tragiske liv, Baneforlaget 1994.
- Gjertsen, Rune: Gjenåpning av Ålgårdsbanen for persontrafikk Kandidatoppgåve Rogaland distriktshøgskule, Stavanger 1986.
- Thime, Torkel: Banelangs : Ålgårdbanen gjennom 75 år, Stavanger 1999.
[rediger] Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||