Ålgårdbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ålgårdbanen
Ålgård station.jpg
Ålgård stasjon som nå er nedlagt, brukes nå i tilknytning til kirken.
Info
Land Norge Norge
Type Sidebane
Status Nedlagt
Utgangsstasjon Ganddal
Endestasjon Ålgård
Antall stasjoner 7
Drift
Åpnet 20. desember 1924
Nedlagt 1955 (passasjertrafikk)
1988 (godstrafikk)
Eier Jernbaneverket
Operatør(er) Norges Statsbaner
Type trafikk Passasjerer og gods
Teknisk
Kjørestrøm Nei
Sporvidde 1 435 (normalspor)
Lengde 12,2 km
Høydeforskjell 72,8 meter
Jernbanestasjonen på Figgjo står fortsatt, selv om det er en stund siden det gikk ordinære tog her

Ålgårdbanen eller Ålgårdsbanen er en sidelinje til Jærbanen i Rogaland. Den går fra Ganddal stasjon på Jærbanen i Sandnes til Ålgård i Gjesdal kommune. Linjen er 12 kilometer lang, og den ble åpnet 20. desember 1924. 1988 ble den nedlagt ved stortingsvedtak.[1]

Den var tenkt som begynnelsen av Sørlandsbanen, som skulle bygges omtrent der som E39 går nå, mellom Nord-Jæren og Sørlandet. Slik ble det ikke, og passasjertrafikken ble nedlagt i 1955. Turen fra Ganddal til Ålgård tok da omtrent 20 minutter. Størstedelen av godstrafikken forsvant i 1988, og sporene på Ålgård stasjon ble revet opp. I 1998 og 1999 ble det satt opp søndagsturer Ganddal-Figgjo-Ganddal med motorvogn BM 86 22 og en styrevogn lånt fra jærlokalen, en av dagene reiste over tusen små og store passasjerer med Ålgårdbanen. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket, kulturetaten i Sandnes og vertskapet på Figgjo stasjon.

I 1923 gjorde Stortinget vedtak om bygging av den «Indre Linje» (KlunglandBjerkreimVikesåÅlgård). I 1937 gjorde Stortinget nytt vedtak om at den normalsporede Sørlandsbanen skulle gå over Egersund og Jæren.

Fram til 2001 ble bare de tre første kilometerene av linjen benyttet til transport av betongelementer. Jernbaneverket bruker den nordre del av banen til tungtransport av trafoer som lastes på vogner, sviller er skiftet på en del av dette strekket. På Figgjo stoppested, som nå er blitt museum, kan en om sommeren leie seg dresin og sykle til Ålgård.[2] I 2008 ønsket bydelsutvalget på Figgjo å fjerne jernbanespor på Ålgårdbanen, dette ble stoppet av Jernbaneverket som er eier av sporet.

Et veterantogsett har base her. bf 19904 og skd 206 48.

[rediger] Linjekart

Kart i openstreetmap.org

Kilometrering refererer til Oslo V.

Tegnforklaring
BSicon .svgBSicon LUECKE.svgBSicon .svgBSicon .svg Jærbanen fra Sandnes
BSicon .svgBSicon eABZlf.svgBSicon exSTRlg.svgBSicon .svg
BSicon CPICl.svgBSicon exCPICr.svg 580,55 km Ganddal stasjon (1878) 21,2 moh
BSicon LUECKE.svgBSicon exSTR.svg til Klepp
BSicon .svgBSicon exBUE.svg Fv330 Hoveveien
BSicon .svgBSicon exWBRÜCKE.svg Bro over Storåna (10 m)
BSicon .svgBSicon exHST.svg Holane holdeplass (1927)
BSicon .svgBSicon exABZrg.svg industrisidespor til forsiden av trafostasjon
BSicon .svgBSicon exABZrg.svg industrisidespor til trafostasjon-tunnel
BSicon .svgBSicon exHST.svg Vagle holdeplass (1951)
BSicon .svgBSicon .svgBSicon exABZlf.svgBSicon exSTRlg.svg
BSicon .svgBSicon .svgBSicon exABZrg.svgBSicon exSTRrf.svg
BSicon .svgBSicon exDST.svg 584,15 km Foss-Eikeland (1924) 25,2 moh
BSicon .svgBSicon exABZlf.svg industrisidespor til Spenncon Sandnes
BSicon .svgBSicon exWBRÜCKE.svg Bro over Figgjo (30 m)
BSicon .svgBSicon exHST.svg Kallberg holdeplass (1928)
BSicon .svgBSicon exDST.svg 587,27 km Bråstein (1924) 52,4 moh
BSicon exSTRrg.svgBSicon exABZrf.svg
BSicon exSTRlf.svgBSicon exABZlg.svg
BSicon .svgBSicon exHST.svg Figgjo Fajanse holdeplass (1952–1955)
BSicon .svgBSicon exENDEe.svg fjernet bro
BSicon .svgBSicon exENDEa.svg
BSicon .svgBSicon exHST.svg 589,74 km Figgjo (1924) 85,8 moh
BSicon .svgBSicon exABZlf.svg sidespor til Ålgård uldvarefabrikker 87,3 moh
BSicon .svgBSicon exHST.svg Figgjo Fabrikker holdeplass (1922)
BSicon .svgBSicon exBRÜCKE1.svg Fv294 Figgjoveien (50,6 m)
BSicon .svgBSicon exKBHFe.svg 592,79 km Ålgård stasjon (1924) 94,0 moh

[rediger] Referanser

Fotnote

  1. ^ Network Statement 2010 Vedlegg I Tilknyttede nett. Jernbaneverket (1. desember 2008). Besøkt 5. april 2010.
  2. ^ For jernbane - Dresinsykling på Ålgårdbanen, hentet 18. april 2007

Litteratur

  • Aspenberg, Nils Carl: Glemte spor : boken om sidebanenes tragiske liv, Baneforlaget 1994.
  • Gjertsen, Rune: Gjenåpning av Ålgårdsbanen for persontrafikk Kandidatoppgåve Rogaland distriktshøgskule, Stavanger 1986.
  • Thime, Torkel: Banelangs : Ålgårdbanen gjennom 75 år, Stavanger 1999.

[rediger] Eksterne lenker

Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk