Jærbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jærbanen
Lokaltog ankommer Sandnes sentrum.
Foto: Hallvard Nygård
Info
TypeJernbane
UtgangsstasjonStavanger stasjon
EndestasjonEgersund stasjon
Antall stasjoner17
Drift
Åpnet1878
EierBane NOR
Operatør(er)Go-Ahead og CargoNet
Teknisk
Lengde74,71 km
Planoverganger0 (siste fjernet i 2006)
Jærbanen på Commons
Kart
Jærbanen
Kart over Jærbanen med stasjonsnavn før åpning av dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes.

Jærbanen er jernbanestrekningen mellom Stavanger og Egersund og er en del av Sørlandsbanen. Strekningen går over det flate kystlandskapet Jæren og er innom byene Stavanger, Sandnes, Bryne og Egersund.

I 2005 var det 2 500 000 reisende på banen mellom Stavanger og Sandnes (278 prosent økning fra 665.000 reisende i 1991 [1]) og i 2012 er antallet reisende økt til 3,6 millioner[2]. Antall passasjer med tog på Jærbanen var 5,1 mill. i 2023 og dette var en økning på 17 % sammenlignet med 2022, og er det høyeste antallet som er målt.[3] Jærbanen er det nest største togmarkedet i Norge, etter lokaltrafikken i Oslo-området. Jærbanen har nesten dobbelt så mange passasjerer som lokaltrafikken i Trondheimsområdet og Bergensområdet til sammen.[4]. Sørlandsbanen ble en realitet etter at strekningen fra Kristiansand til Sira ble fullført i løpet av den andre verdenskrigen og det ble sammenhengende spor til Oslo.

Historie[rediger | rediger kilde]

Jærbanen - den gang het det Jæderbanen - ble anlagt fra 1874 til 1878. Sporvidden var smalspor, dvs. 1067 mm. I 1944 ble strekningen ombygget til normalspor (1435 mm). I 1955 ble banen flyttet fra bakkenivå til høybane gjennom Sandnes sentrum, og det ble bygget ny sentralstasjon for byen på Skeiene og hevet holdeplass ved det gamle stasjonsområdet i sentrum. I 1956 ble linjen elektrifisert. 1. januar 1992 var en merkedag for jernbanen i Rogaland, da antallet lokaltogavganger ble drastisk økt over natten, med fast rutestruktur, nye togsett og oppgraderte stasjoner.[5]

På grunn av høy lokaltrafikk ble arbeidet med å utvide linjen til dobbeltspor fra Stavanger til Sandnes sentrum startet i 2006. Ny godsterminal ble også påbegynt på Skjæveland i Sandnes.

Siste planovergang på strekningen Stavanger-Egersund ble fjernet 6. oktober 2006. Denne var ved den nye godsterminalen på Ganddal. Jærbanen er nå den lengste strekningen i Norge uten planoverganger. De gamle planovergangene har blitt suksessivt fjernet siden tidlig på nittitallet.[6]

Jærbanen har én sidelinje, Ålgårdbanen, som går fra Ganddal til Ålgård, en distanse på 12 kilometer. Ålgårdbanen hadde passasjertrafikk fra åpningen i 1924 og til 1955, mens vanlig godstrafikk fortsatte frem til 1988. Banen er i dag stengt ved Foss-Eikeland, dvs. etter cirka tre kilometer, men også godstrafikk til/fra Foss-Eikeland er opphørt.

I helgen rett før inngangen til 2008 ble godsterminalen ved Paradis i Stavanger stengt og utstyr flyttet til den nye Ganddal godsterminal. Onsdag 2. januar forlot første tog terminalen. Den offisielle åpningen av terminalen ble foretatt 21. januar av statsråd Liv Signe Navarsete. Det regnes med at terminalen skal håndtere 80 000 TEU det første driftsåret.[7][8]

Togtrafikk[rediger | rediger kilde]

Trafikken på Jærbanen består av lokaltog, fjerntog og godstog. Passasjertog opereres av Go-Ahead og godstrafikken av CargoNet. Lokaltogene, som siden 2012 er nummerert L5, går hver time fra Stavanger til Egersund, hver halvtime til Nærbø og hvert kvarter til Skeiane i Sandnes. Fjerntog fra Stavanger (F5) stopper på Sandnes sentrum, Bryne og Egersund før de går videre via Moi og Sørlandsbanen til Oslo. Godstogene går til og fra Ganddal godsterminal.

Antall reisende[rediger | rediger kilde]

På 90-tallet ble det satset på Jærbanen. Dette førte til at antall reisende økte fra 635 000 i 1991 til 2 315 000 i 2001. I 2006 ble det registrert hele 2 600 000 reisende, dvs rundt 50 000 per uke. I tillegg kommer 404 000 passasjerer som benytter regiontog mellom Kristiansand og Stavanger (tall fra 2008).

Ifølge målinger foretatt i september 2011 reiser det omtrent 74 000 passasjerer ukentlig på Jærbanen. Dette er en økning på rundt 11 prosent det siste året, sammenliknet med tellingen fra høsten 2010.[9]. I 2019 hadde dette økt til fem milloner passasjerer.[10]

Dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes[rediger | rediger kilde]

Anleggsarbeidet med dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes startet 23. oktober 2006[11] og skulle åpnet for trafikk 19 oktober 2009.[12] Det ble imidlertid forsinket på grunn av problemer med signalanlegget og driften kom igang 16. november 2009.[13] Offisiell åpning fant sted på den nye Paradis holdeplass mandag 14. desember 2009 med samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa til stede. Kostnaden ble på forhånd antatt å bli på 1,5 milliarder kroner for en strekning på 14,5 km, men etter tre års anleggsperiode kom sluttregningen på 2,2 milliarder. I tillegg til utvidelsen av selve sporet, er også gamle spor lagt på nytt og det elektriske anlegg o.l. er blitt modernisert. I realiteten er tale om en helt ny dobbeltsporet bane mellom de to byene. De gamle spor og elektrisk anlegg var over 40 år gamle.

I forbindelse med dobbeltsporet ble det også bygget tre nye holdeplasser: Paradis, Jåttåvågen og Gausel, mens Hillevåg holdeplass ble nedlagt. Stasjonene/holdeplassene tilrettelegges for en eventuell bybane. Med det nye dobbeltsporet har Jærbanen fått større kapasitet og på strekningen Stavanger–Sandnes går det fire lokaltog i timen hele dagen. Målsettingen er å doble markedsandelen for banetrafikk over 10 år.[14]

Siden dobbeltsporet åpnet har NSB registrert en trafikkøkning på hverdager på godt og vel 30 prosent.[9]

Dobbeltspor videre fra Sandnes og videre til Egersund[rediger | rediger kilde]

Samferdselsdepartementet ga i 2014 Jernbaneverket i oppdrag å utarbeide kommunedelplaner for utbygging av dobbeltspor mellom Sandnes og Nærbø. Når dette arbeidet er kommet godt i gang vil det videre planarbeidet på strekninga Nærbø Egersund starte. Dobbeltspor er ikke med i den nasjonale transportplanen 2018–2029 og 2022–2033. Transportplanen 2022–2033 har tiltak på Stavanger stasjon og vendespor på Ganddal så at lokaltog kan gå hvert 10 minutt Stavanger–Skeiane og hvert kvarter på enkeltsporet Skeiane–Ganddal. Transportplanen 2022–2033 nevner muligheten å styrke kapasiteten mot Nærbø.[15]

Stasjonsliste[rediger | rediger kilde]

Oversikt og reisetider[rediger | rediger kilde]

F.o.m 13. desember 2009.[16] Reisetider fra NSB på lokaltogslinje 59.[17]

Fra Stavanger stasjon.
Stasjon Distanse Kommune
Kilometer Tid
Stavanger 0,0 0:00 Stavanger
Paradis 1,5 0:02
Mariero 4,0 0:06
Jåttåvågen 7,2 0:09
Gausel 9,0 0:12
Sandnes Sentrum 14,8 0:17 Sandnes
Skeiane 15,4 0:19
Ganddal 18,5 0:22
Øksnavadporten 22,4 0:26 Klepp
Klepp 24,8 0:28
Bryne 29,6 0:32 Time
Nærbø 37,7 0:37 Hå
Varhaug 43,1 0:41
Vigrestad 49,2 0:46
Brusand 54,2 0:50
Ogna 58,4 0:53
Sirevåg 60,4 0:55
Hellvik 66,8 1:01 Eigersund
Egersund 74,7 1:07


Detaljkart[rediger | rediger kilde]

Sandnes sentrum med to lokaltog. Ene fra Stavanger (t.v.) og andre fra Egersund.
Foto: Hallvard Nygård
Driftsbanegård og nedlagt godsstasjon ved Skeiene i Sandnes
Ganddal stasjon.
Ganddal godsterminal under bygging.
Foto: J. Ådnanes
Klepp stasjon.
Bryne stasjon.
Ogna stasjon.
Ser fra Hellvik stasjon gjennom tunneler mot Egersund stasjon.
Foto: Hallvard Nygård
Tegnforklaring
Vis V veier, nei H historikk, nei B bruer og tunneler ja D driftsanlegg og sidespor nei
Strandkaien havnespor, nedlagt
Skagenkaien havnespor (1880 - ca. 1988)[18]
Havnetunnelen (334 m)
0,00 km Stavanger (1878)
0,00 km Stavanger (1878)
Jernbanelokket (180 m)
Kirkegårdsveien
Stavanger driftsbanegård
1,50 km Paradis (2009)
1,50 km Paradis (2009)
Fv4564 Strømsbrua
Fv4564 Strømsbrua
Hamneveien
Hamneveien
1,94 km Hillevåg (1880–2009)
1,94 km Hillevåg (1880–2009)
Kvalaberg verksted (1955)
Sandvikveien
Sjøhagen
Skretting sidespor, nedlagt
4,00 km Mariero (1880)
Sørbø sidespor, nedlagt ca. 1995
Breiflåtveien
4,71 km Lyngnes (1957–1992)
Nedre Lyngnesveien
Vaulen verksted (-1955), senere sidespor, nedlagt
5,40 km Vaulen (1918–1965)
Vaulen blokkpost
Stasjonsveien
6,30 km Hinna (1878–1965)
6,50 km Jåttå (2004–2007)
Jåttåvågen
7,20 km Jåttåvågen (2008)
Gauselvågen
8,46 km Gausel gamle (1904–1966)
9,00 km Gausel (2009)
Gausel blokkpost
Teglverksbakken
Gauselkneiken
Slettestrandveien
Forus sidespor
Forusskogen
9,92 km Forus (1904–1967)
Lurahammaren tunnel 117 m
12,05 km Luravika (1959–1966)
13,06 km Lura (1916–1966)
44 Strandgata
Høybanen (1955)
14,78 km Sandnes sentrum (1992) 6,1 moh.
44 RundkjøringOalsgata/Elvegata
Lagt om fra bakkeplan til høybane, 1955
Slynggata
Snorres gate
Tronesveien
Sandnes Havn (1955–2008)
Langgata
44 Elvegata
Gandsgata
14,48 km Sandnes sentrum hlp. (1955–1991)
14,50 km Sandnes gamle stasjon (1878–1955)
Gamle jernbaneplass
Sandnes havnespor (1955–2008)
Olav Vs plass
Ruten ved Industrigata
14,78 km Sandnes sentrum (1992) 6,1 moh.
Ruten ved Kirkegata
Ole Bulls gate
Gjesdalveien
Rundkjøring 44 Oalsgata/Elveplassen
15,36 km Skeiane (1955)
15,36 km Sandnes (1955)
Brueland godsterminal
Brueland godsterminal
Brugata
Brugata
15,82 km Brualand (1928–1955)
industri
Kvelluren bru
Hovebakken
Sørbøbakken
sidelinje Ålgårdbanen
18,49 km Ganddal (Høiland 1878–1917, Gandalen 1917–?)
505 Kvernelandsveien
industrispor Kvål
Gang- og sykkelsti
505 Brunnholen bru
Ganddal godsterminal (2008)
Skjæveland (1930)
Bro over Figgjo (30 m)
Orstad (1929, blokkpost)
22,42 km Øksnavadporten (1933)
Fv4466 Engelsvollvegen
industrispor
23,53 km Engjelsvåg (1933–1966)
industrispor
24,84 km Klepp (1878)
26,79 km Laland (1930–1966)
27,75 km Tumarki (1928–1957)
industrispor, nedlagt
28,63 km Vardheia (1956–1966)
506 Arne Garborgs veg
29,58 km Bryne (1878)
industrispor, nedlagt
Fv4380 Hognestadvegen
Fv4444 Brøytvegen (35 m)
31,75 km Kjelsholen (1930–1957)
33,18 km Hognestad (1879–198?)
33,63 km Hognestad blokkpost
Fv4380 Hognestadvegen
Fv4388 Njølstadvegen
Håelva (ca. 60 m)
34,23 km Gjerdo (1929–1966)
36,22 km Tårland (1929–1966)
Fv4382 Bøvegen
Fv4360 Bernervegen
37,68 km Nærbø (1878)
Fv4374 Store Ring
Fv4366 Kviavegen
39,11 km Kvia (1933–1966)
40,98 km Dysjaland (1933–1966)
Fv4350 Lerbrekkvegen
Fv4364 Møllevegen
43,11 km Varhaug (1878)
504 Varhaugvegen
Fv4342 Odlandsvegen
Odland (1929)
Stavnheim (1930)
Fv4334 Vadlandsvegen
Fv4332 Rundvegen
49,22 km Vigrestad (1878)
Fv4332 Rundvegen
Hogstad (1937)
Stokkaland (1930)
Fv4330 Fuglestadvegen
54,17 km Brusand (1879)
Vauleelva (21 m)
44 Nordsjøvegen
Varden (199 m)
Varden (1956)
58,41 km Ogna (1878)
Ognaåna (24 m)
Sirevåg (222 m)
60,36 km Sirevåg (1879)
44 Nordsjøvegen
Kroka (17 m)
Vatnamot (59 m)
Vatnamot (59 m)
Vatnamot blokkpost
Vatnamot blokkpost
63,12 km Vatnamot (1879–1950)
44 Jærveien
66,79 km Hellvik (1878)
Hellvik (98 m)
Netland (218 m)
Skadberg (108 m)
Myklebust (179 m)
Øybu (ca. 120 m)
Øybu (ca. 120 m)
Maurholen (596 m)
Maurholen (596 m)
69,23 km Maurholen (1879–1944)
69,57 km Skjelbred blokkpost
69,57 km Skjelbred blokkpost
Skjelbred (214 m)
Skjelbred (214 m)
Fossvatn (53 m)
Leidland (177 m)
Launes (422 m)
Launes bru I (34 m)
Launes bru II (24 m)
Eie pens (1930)
74,71 km Egersund (1944) 11,1 moh.
74,71 km Egersund (1944) 11,1 moh.
Eideåna
75,82 km Egersund gamle (1878–1952)
Flekkefjordbanen og
Sørlandsbanen til Kristiansand

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jernbaneverket.no – To spor fra Sandnes til Stavanger, hentet 22. mars 2007
  2. ^ Nå blir det dobbeltspor på Jæren Arkivert 11. april 2013 hos Wayback Machine. Aftenbladet
  3. ^ [1]
  4. ^ banenor.no - Eventyrlig passasjervekst på jernbanen (29.07.2020)
  5. ^ Vi gratulerer: 20 år med moderne Jærbane![død lenke] Ålgårdbanens Venner
  6. ^ Jernbaneverket.no - Jærbanen i særstilling - fri for planovergangar, hentet 22. mars 2007
  7. ^ Logistikk-ledelse.no - Ny godsterminal i vital region Arkivert 12. mai 2008 hos Wayback Machine., hentet 29. desember 2007
  8. ^ Jernbaneverket.no - Klart for drift på Ganddal godsterminal i Rogaland, hentet 29. desember 2007
  9. ^ a b 74.000 tar Jærbanen - hver uke[død lenke] Aftenbladet
  10. ^ banenor.no - Eventyrlig passasjervekst på jernbanen (29.07.2020)
  11. ^ Jernbaneverket.no - Anlegget i gang Sandnes - Stavanger, hentet 22. mars 2007
  12. ^ Jernbaneverket.no - To spor fra Sandnes til Stavanger, hentet 22. mars 2007
  13. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. november 2009. Besøkt 16. november 2009. 
  14. ^ To spor Sandnes - Stavanger Jernbaneverket
  15. ^ Nasjonal transportplan – NTP
  16. ^ Jernbaneverket.no – Mandag morgen tas dobbeltsporet i bruk (13.11.2009)
  17. ^ NSB Rutetabell Arkivert 1. april 2010 hos Wayback Machine.
  18. ^ «L-17-135 Stavanger». Johan Ottesens fotoarkiv. Besøkt 18. juli 2008. [død lenke]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jærbanen&oldid=24348185»