Jærbanen

Jærbanen
Lokaltog ankommer Sandnes sentrum stasjon. Foto: Hallvard Nygård
Info
Type	Jernbane
Utgangsstasjon	Stavanger stasjon
Endestasjon	Egersund stasjon
Antall stasjoner	17
Drift
Åpnet	1878
Eier	Jernbaneverket
Operatør(er)	NSB og CargoNet
Teknisk
Lengde	74,71 km
Planoverganger	0 (siste fjernet i 2006)

Kart over Jærbanen med stasjonsnavn.

Jærbanen er jernbanestrekningen mellom Stavanger og Egersund og er en del av Sørlandsbanen. Strekningen går over det flate kystlandskapet Jæren og er innom byene Stavanger, Sandnes, Bryne og Egersund. I 2005 var det 2 500 000 reisende på banen mellom Stavanger og Sandnes (278 prosent økning fra 1991)..

Sørlandsbanen ble en realitet etter at strekningen fra Kristiansand til Sira ble fullført i løpet av den andre verdenskrigen og det ble sammenhengende spor til Oslo.

Historie

Jærbanen ble anlagt fra 1874 til 1878. Sporvidden var smalspor, dvs. 1067 mm. I 1944 ble strekningen ombygget til normalspor (1435 mm). I 1955 ble banen flyttet fra bakkenivå til høybane gjennom Sandnes sentrum, og det ble bygget ny sentralstasjon for byen på Skeiene og hevet holdeplass ved det gamle stasjonsområdet i sentrum. I 1956 ble linjen elektrifisert. 1. januar 1992 var en merkedag for jernbanen i Rogaland, da antallet lokaltogavganger ble drastisk økt over natten, med fast rutestruktur, nye togsett og oppgraderte stasjoner .

På grunn av høy lokaltrafikk ble arbeidet med å utvide linjen til dobbeltspor fra Stavanger til Sandnes sentrum startet i 2006. Ny godsterminal ble også påbegynt på Skjæveland i Sandnes.

Siste planovergang på strekningen Stavanger-Egersund ble fjernet 6. oktober 2006. Denne var ved den nye godsterminalen på Ganddal. Jærbanen er nå den lengste strekningen i Norge uten planoverganger. De gamle planovergangene har blitt suksessivt fjernet siden tidlig på nittitallet.

Jærbanen har én sidelinje, Ålgårdbanen, som går fra Ganddal til Ålgård, en distanse på 12 kilometer. Ålgårdbanen hadde passasjertrafikk fra åpningen i 1924 og til 1955, mens vanlig godstrafikk fortsatte frem til 1988. Banen er i dag stengt ved Foss-Eikeland, dvs. etter cirka tre kilometer, men også godstrafikk til/fra Foss-Eikeland er opphørt.

Ved helgen rett før inngangen til 2008 ble godsterminalen ved Paradis i Stavanger stengt og utstyr flyttet til den nye Ganddal godsterminal. Onsdag 2. januar forlot første tog terminalen. Den offisielle åpningen av terminalen ble foretatt 21. januar av statsråd Liv Signe Navarsete. Det regnes med at terminalen skal håndtere 80 000 TEU det første driftsåret.

Togtrafikk

Trafikken på Jærbanen består av lokaltog, regiontog og godstog. Passasjertog opereres av NSB og godstrafikken av CargoNet. Lokaltogene går hver time fra Stavanger til Egersund, hver halvtime til Nærbø og hvert kvarter til Sandnes. Ved utbygging av krysningsspor nord for Bryne vil lokaltogene til Sandnes kunne forlenges dit. Regiontogene fra Stavanger stopper på Sandnes sentrum stasjon, Bryne og Egersund før de går videre til Moi og Sørlandsbanen. Godstogene går til og fra Ganddal godsterminal.

Antall reisende

På 90-tallet ble det satset på Jærbanen. Dette førte til at antall reisende økte fra 635 000 i 1991 til 2 315 000 i 2001. I 2006 ble det registrert hele 2 600 000 reisende, dvs rundt 50 000 per uke. I tillegg kommer 404 000 kunder som benytter NSB Regiontog mellom Kristiansand og Stavanger (tall fra 2008).

I følge målinger foretatt i september 2011 reiser det omtrent 74 000 passasjerer ukentlig på Jærbanen. Dette er en økning på rundt 11 prosent det siste året, sammenliknet med tellingen fra høsten 2010 .

Dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes

Anleggsarbeidet med dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes ble påbegynt 23. oktober 2006 og skulle åpnet for trafikk 19 oktober 2009. Det ble imidlertid forsinket på grunn av problemer med signalanlegget, men åpnet 16. november 2009. Offisiell åpning fant sted på den nye Paradis holdeplass mandag 14. desember med samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa til stede. Kostnaden ble på forhånd antatt å bli på 1,5 milliarder for strekningen på 14,5 km. Etter tre års anleggsperiode kom imidlertid regningen på 2,2 milliarder kroner. I tillegg til utvidelsen av selve sporet, er også gamle spor lagt på nytt og de elektrisk anlegg og lignende er blitt modernisert slik at det i realiteten er tale om en helt ny dobbeltsporet bane mellom de to byene. De gamle spor og elektrisk anlegg var over 40 år gamle.

I forbindelse med dobbeltsporet er det også bli bygget tre nye holdeplasser: Paradis, Jåttåvågen og Gausel, mens Hillevåg holdeplass er nedlagt. Stasjonene/holdeplassene tilrettelegges for en eventuell bybane. Med det nye dobbeltsporet får Jærbanen en høyere kapasitet og kan på strekningen Stavanger–Nærbø ha fire lokaltog i timen, samt et enda hyppigere, flytende og konkurransedyktig rushtidstilbud mellom Stavanger og Sandnes. Målsettingen er å doble markedsandelen for banetrafikk over 10 år.

Siden dobbeltsporet åpnet har NSB registrert en trafikkøkning på hverdager på godt og vel 30 prosent .

Linjekart

Oversikt og reisetider

F.o.m 13. desember 2009. Reisetider fra NSB på lokaltogslinje 59.

Fra Stavanger stasjon.

Tegnforklaring
	0,0 km 0:00	Stavanger
	1,5 km 0:02	Paradis
	4,0 km 0:06	Mariero
	7,2 km 0:09	Jåttåvågen
	9,0 km 0:12	Gausel
	14,8 km 0:17	Sandnes sentrum
	15,4 km 0:19	Sandnes
	18,5 km 0:22	Ganddal
	22,4 km 0:26	Øksnavadporten
	24,8 km 0:28	Klepp
	29,6 km 0:32	Bryne
	37,7 km 0:37	Nærbø
	43,1 km 0:41	Varhaug
	49,2 km 0:46	Vigrestad
	54,2 km 0:50	Brusand
	58,4 km 0:53	Ogna
	60,4 km 0:55	Sirevåg
	66,8 km 1:01	Hellvik
	74,7 km 1:07	Egersund

Detaljkart

Sandnes sentrum stasjon med to lokaltog. Ene fra Stavanger (t.v.) og andre fra Egersund.

Foto: Hallvard Nygård

Driftsbanegård og nedlagt godsstasjon ved Skeiene i Sandnes

Ganddal stasjon.

Ganddal godsterminal under bygging.

Foto: J. Ådnanes

Klepp stasjon.

Bryne stasjon.

Ogna stasjon.

Ser fra Hellvik stasjon gjennom tunneler mot Egersund stasjon.

Foto: Hallvard Nygård

Tegnforklaring
Vis V veier, nei H historikk, nei B bruer og tunneler ja
	0,00 km	Stavanger (1878)
		Strandkaien havnespor, nedlagt
		Skagenkaien havnespor (1880 - ca. 1988)
		Tunnel (ca. 410 m)
	0,00 km	Stavanger (1878)
		Jernbanelokket (180 m)
		Kirkegårdsveien
		Stavanger driftsbanegård
	1,50 km	Paradis holdeplass (2009)
		Fv427Fylkesvei 427 Strømsbrua
		Hamneveien
	1,94 km	Hillevåg (1880-2009)
		Kvalaberg verksted (1955)
		Fv428Fylkesvei 428 Sandvikveien
		Sjøhagen
		Skretting sidespor, nedlagt
	4,00 km	Mariero (1880)
		Sørbø sidespor, nedlagt ca 1995
		Breiflåtveien
	4,71 km	Lyngnes (1957–1992)
		Nedre Lyngnesveien
		Vaulen verksted (-1955), senere sidespor, nedlagt
	5,40 km	Vaulen (1918–1965)
		Stasjonsveien
	6,30 km	Hinna (1878–1965)
	6,50 km	Jåttå (2004–2007)
		Jåttåvågen
	7,20 km	Jåttåvågen (2008)
		Gauselvågen
	8,46 km	Gausel gamle (1904–1966)
	9,00 km	Gausel holdeplass (2009)
		Teglverksbakken
		Gauselkneiken
		Slettestrandveien
		Forus sidespor
		Forusskogen
	9,92 km	Forus (1904–1967)
		Lurahammaren tunnel 117 m
	12,05 km	Luravika (1959–1966)
	13,06 km	Lura (1916–1966)
		44Fylkesvei 44 Strandgata
		Høybanen (1955)
	14,78 km	Sandnes sentrum (1992)	6,1 moh.
		44Fylkesvei 44 Oalsgata/Elvegata
		Lagt om fra bakkeplan til høybane, 1955
		Slynggata
		Snorres gate
		Tronesveien
		Sandnes Havn (1955-2008)
		Langgata
		44Fylkesvei 44 Elvegata
		Gandsgata
	14,48 km	Sandnes sentrum hlp. (1955–1991)
	14,50 km	Sandnes gamle stasjon (1878–1955)
		Gamle jernbaneplass
		Sandnes havnespor (1955-2008)
		Olav Vs plass
		Ruten ved Industrigata
	14,78 km	Sandnes sentrum (1992)	6,1 moh.
		Ruten ved Kirkegata
		Ole Bulls gate
		Gjesdalveien
		44Fylkesvei 44 Oalsgata/Elveplassen
	15,36 km	Sandnes (1955)
		Brueland godsterminal
		Brueland godsterminal
		Brugata
		Brugata
	15,82 km	Brualand (1928-1955)
		industri
		Europavei 39 Kvelluren bru
		Hovebakken
		Sørbøbakken
		sidelinje Ålgårdbanen
	18,49 km	Ganddal (Høiland 1878–1917, Gandalen 1917–?)
		505Fylkesvei 505 Kvernelandsveien
		industrispor Kvål
		Gang- og sykkelsti
		Ganddal godsterminal (2008)
		Skjæveland (1930)
		Bro over Figgjo (30 m)
		Orstad (1929)
	22,42 km	Øksnavadporten (1933)
		industrispor
	23,53 km	Engjelsvåg (1933-1966)
		industrispor
	24,84 km	Klepp (1878)
	26,79 km	Laland (1930-1966)
	27,75 km	Tumarki (1928-1957)
		industrispor, nedlagt
	28,63 km	Vardheia (1956-1966)
		506Fylkesvei 506 Arne Garborgs veg
	29,58 km	Bryne (1878)
		industrispor, nedlagt
		Fv223Fylkesvei 223 (35 m)
	31,75 km	Kjelsholen (1930-1957)
	33,18 km	Hognestad (1879–198?)
		Håelva (ca. 60 m)
	34,23 km	Gjerdo (1929-1966)
	36,22 km	Tårland (1929-1966)
	37,68 km	Nærbø (1878)
		Fv180Fylkesvei 180 (36 m)
	39,11 km	Kvia (1933-1966)
	40,98 km	Dysjaland (1933-1966)
	43,11 km	Varhaug (1878)
		504Fylkesvei 504 Buevegen
		Odland (1929)
		Stavnheim (1930)
	49,22 km	Vigrestad (1878)
		Hogstad (1937)
		Stokkaland (1930)
	54,17 km	Brusand (1879)
		Vauleelva (21 m)
		44Fylkesvei 44
		Varden (199 m)
		Varden (1956)
	58,41 km	Ogna (1878)
		Ognaåna (24 m)
		Sirevåg (222 m)
	60,36 km	Sirevåg (1879)
		44Fylkesvei 44
		Kroka (17 m)
		Vatnamot (59 m)
	63,12 km	Vatnamot (1879–1950)
		44Fylkesvei 44 Jærveien
	66,79 km	Hellvik (1878)
		Hellvik (98 m)
		Netland (218 m)
		Skadberg (108 m)
		Myklebust (179 m)
		Maurholen (596 m)
		Maurholen (596 m)
	69,23 km	Maurholen (1879–1944)
		Skjelbred (214 m)
		Skjelbred (214 m)
		Fossvatn (53 m)
		Leidland (177 m)
		Launes (422 m)
		Launes bru I (34 m)
		Launes bru II (24 m)
		Eie pens (1930)
	74,71 km	Egersund (1944)	11,1 moh.
		Eideåna
	75,82 km	Egersund gamle (1878-1952)
		Flekkefjordbanen
		Sørlandsbanen
		Kristiansand
		Sørlandsbanen
		Oslo

Eksterne lenker

Commons: Category:Jærbanen – bilder, video eller lyd