NSB type 31

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
NSB type 31
31b 452 Hamar 02.08.04.jpg
Lok nr. 452 av type 31b på Norsk Jernbanemuseum
Informasjon
Type NSB type 31
Produsent Thune, NoHAB, NMI, Hamar & Thune, Breda
Byggeår 1915–1926
Antall bygget 27 stk
Spesifikasjoner
Lengde 18 660 mm
Tjenestevekt 123,2 tonn
Akselrekkefølge 2'D-2'2'
Drivhjuldiameter 1350 mm
Topphastighet 70 km/t
Se også: Kategori:Lokomotiver

NSB type 31 var en damplokomotivtype brukt av Norges Statsbaner mellom 1915 og 1970. Typen var en videreutvikling av den noe lettere type 26. De ble bygget på Thunes mekaniske verksted, Motala, NOHAB, Breda (Italia), Hamar Jernstøberi og Norsk Maskin Industri (NMI) mellom 1915 og 1926. Typen var blant de største damplokomotivtypene NSB hadde, og gikk i de viktigste togene på uelektrifiserte strekninger, særlig på Bergensbanen og Gjøvikbanen, men også i Hamar og Trondheim jernbanedistrikter.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Type 31a[rediger | rediger kilde]

Lokomotivtypen ble bygget i to varianter. Den første, 31a (4 lok: nr. 284-285 (Thune 1915), 319-320 (Thune 1920)), ble anskaffet blant annet som skyvelokomotiv for de roterende snøplogene på Bergensbanen og ble benyttet i snøryddingen antagelig helt fram til 1968, med hovedbase på Finse stasjon. Type 31a var en såkalt firling høyttrykker. Det vil si at de hadde fire høyttrykksylindre. På en høyttrykker sendes dampen med full trykk inn i alle sylindrene på en gang, hvilken gir et kraftig startmoment, men noe høyt kullforbruk i forhold til ytelsen. Dette gjorde lokene egnet nettopp i snøryddingstjenesten hvor det ofte var snakk om å kunne yte mye over et kortere tidsrom.

Type 31b[rediger | rediger kilde]

Den andre varianten, 31b (23 lok: nr. 401-402 (Nohab 1921), 415-419 (NMI 1922), 426-431 (NMI, Thune 1923), 446-449 og 452-453 (Hamar og Thune 1925/26) og 450-451 (Breda 1924)), var en såkalt 4-sylindret compound. Det vil si at dampen ble først ble ekspandert i to høyttrykksylindre, for deretter å fortsette sin ekspansjon i to større lavttrykksylindre. Det gav en bedre utnyttelse av dampen og igjen mindre kullforbruk. B-varianten var derfor mer egnet til å trekke tunge tog opp lange stigninger enn a-varianten. På Bergensbanen er det flere lange stigninger, hvilket gjorde at lokene av type 31b ble banens hovedlokomotivtype helt fram til slutten av 1950-årene.

Maskinen var i all sin tid regnet som den typiske høyfjellsmaskinen for Bergensbanen og trakk først og fremst persontogene (601/602, 605/606 og 609/610), men gikk også i godstog. Loktypen hadde en relativt liten drivhjuldiameter, hvilket gjorde de egnet som universallokomotiv. Lokomotiver av typen ble ikke bare benyttet på Bergensbanen. De var rimelig jevnt fordelt på jernbanedistriktene Oslo, Bergen, Hamar og Trondheim. Oslo-maskinene ble for det meste kjørt mellom Oslo og Ål, hvor en Bergensmaskin overtok videre mot Bergen. Oslo-maskinene ble også brukt på Gjøvikbanen, og muligens noe mellom Lillestrøm og Hamar. Hamar- og Trondheimsmaskinene ble benyttet i Dovrebanens tog og noe på Raumabanen. Trondheims-maskinene ble også benyttet i noen grad nord for Trondheim.

Utrangering[rediger | rediger kilde]

Ved overgangen til dieseldrift i slutten av 1950-årene, ble togene som type 31-lokene gikk, i overtatt av de store diesellokomotivene av type Di 3. Dette skjedde i 1957-58 for persontogene 601/02, 605/06 og 609/10 på Bergensbanen. I 1961-63 ble type 31 tatt ut av persontogene 201/02, 203/04, 205/06 og 207/08 på Gjøvikbanen etter elektrifiseringen der. Lokomotivene ble delvis overført til annen tjeneste, og syv lokomotiver kom til Hamar distrikt i 1961-62 for hovedsakelig å gå i tyngre godstog (5281/82 og 5287/88 mellom Hamar og Otta). Men Di 3 overtok også her etter forholdsvis kort tid (i 1963) da Gt. 5281/82 ble forlenget til Dombås mens Gt. 5287/88 ble innstilt. De ble også brukt i arbeidstog, delvis på sidebaner som tålte såpass tunge lok (Valdresbanen i 1967/1968 og Rørosbanen mellom 1965 og 1968). Snøryddingslokene nr 285 og 320 ble utrangert først i 1970, men stod bare i reserve den siste tiden. Det gjaldt også Breda-loket nr 451, som alltid hadde tilhørt Oslo distrikt, og som den siste tiden også ble benyttet til snørydding der. Antagelig var 1969 det siste året noen lok av denne typen var i bruk. Den siste tiden stod de kun i beredskap.

Nr. 403 ble utrangert etter den store kollisjonen med et tanktog ved Breifoss ved Geilo på Bergensbanen den 28. februar 1944. Nr. 415 ble som den første av type 31 hensatt den 27. oktober 1960, og deretter ble de gjenværende maskinene suksessivt hensatt fram til nr. 451 ble utrangert den 9. november 1970 som det siste av type 31.

Bevarte eksemplarer[rediger | rediger kilde]

Ett eksemplar, nr. 452, er bevart for ettertiden og står utstilt på Norsk JernbanemuseumHamar (bildet). Den siste oppgaven for denne maskinen var som reservelokomotiv på Otta fram til 8. oktober 1968.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]