Valdresbanen
| Valdresbanen | |
 |
|
|---|---|
| Ved Eina. Valdresbanen går i høyre spor over brua. | |
| Info | |
| Type | Jernbane |
| System | Énsporet bane |
| Status | Sidebane uten trafikk[1] |
| Utgangsstasjon | Eina |
| Endestasjon | Dokka |
| Drift | |
| Åpnet | 1902 |
| Eier | Jernbaneverket |
| Teknisk | |
| Lengde | 48 km |
| Broer | 12 |
| Tunneler | 2 |
| Planoverganger | 125 |
Valdresbanen er en sidebane til Gjøvikbanen, den går mellom Eina og Dokka. Lenge gikk den mellom Eina og Fagernes, strekningen Dokka – Fagernes ble nedlagt ved stortingsvedtak i 1989.
Strekningen Eina–Dokka ble åpnet i 1902 under navnet Landsbanen, og i 1906 ble Valdresbanen frem til Fagernes offisielt åpnet. Banen ble drevet privat frem til 1937, da Norges Statsbaner overtok driften. I 1988 ble persontrafikken på banen nedlagt, mens godstrafikken på strekningen Eina–Dokka fortsatte til 1999. Strekningene Fagernes–Leira og Leira–Bjørgo ble revet opp i henholdsvis 1991 og 2003. Etter nedleggelsen har foreningen Nye Valdresbanen jobbet for bevaring av banen sammen med AS Valdresbanen, som driver dresinutleie og turisttogtrafikk på banen.
Innhold |
[rediger] Historikk
Allerede i 1875 ble det diskutert om det burde bygges en jernbane i Valdres. Det ble blant annet diskutert om Bergensbanen skulle legges gjennom dalen. I 1894 ble det vedtatt at Bergensbanen skulle gå gjennom Hallingdal. Dette satte fart i diskusjonen om en privat jernbane. Tre hovedalternativer ble diskutert: en mulighet var en sidebane fra Nesbyen, en annen mulighet var sidebane fra Hen stasjon på Randsfjordbanen. Det tredje alternativet var en sidebane fra Røykenvik eller Eina på Gjøvikbanen. Det var sidesporet fra Eina som tilslutt vant fram. Viktigste årsak til dette var den store lokale interessen i Land-kommunene.
Stortinget vedtok å bygge banen i 1899, og den private jernbanebyggeren Søren Sørensen fikk anbudet. Staten skulle bidra med to millioner kroner, i tillegg skulle kommunene og privatpersoner bidra med 1,8 millioner kroner. Tilsammen var banen beregnet til å koste 3,8 millioner kroner. Den 28. november 1902 ble banen åpnet fra Eina til Dokka, og 1. november 1903 hadde banen kommet til Tonsåsen. På det tidspunktet var alle pengene brukt opp, og til slutt ble det kommunene som måtte dekke overskridelsene på 700.000 kr. Banen ble åpnet til Aurdal 11. oktober 1905 og var endelig framme på Fagernes 11. oktober 1906.
Tilsammen kostet banen 4,5 millioner kr[2], noe som betyr at den ble bygget relativt billig. Banen ble bygget svært kurverik, maksimal fart på togene var opprinnelig på bare 40 km/t. Svillene var laget av vanlig treverk, ikke impregnert tre. Dette førte til at de raskt begynte å råtne, og de måtte byttes etter kun få år. Skinnene var imidlertid av relativt god kvalitet, og banen ble bygget med normal sporvidde, dette til tross for at smalspor var det vanligste i Norge i denne perioden. Dette gjorde at banen kunne benytte langt kraftigere togmateriell enn de fleste andre sidebanene.
Banen ble umiddelbart en suksess og gikk med overskudd i mange år. Overskuddet ble brukt til å utbedre banen. I 1923 vedtok Stortinget at banen skulle forlenges fram til Vangsmjøsa, men denne forlengelsen ble aldri realisert. I 1935 ble det satt inn en bensindrevet motorvogn på strekningen, dette førte til at reisetiden Eina-Fagernes ble redusert til 2,5 timer. I 1937 gikk konsesjonen for drift av banen ut, og NSB overtok. På 80-tallet gikk imidlertid trafikken kraftig tilbake, en av årsakene til dette var en kraftig forbedring av busstilbudet mellom Valdres og Oslo. Persontrafikken på banen ble nedlagt 1. januar 1989.
[rediger] Linjekart
| Tegnforklaring | |||
  |
208,97 km | Fagernes (1906 - 1989) | 360,0 moh. |
 |
206,84 km | Fagernestunnelen (80 m) | |
 |
51Fylkesvei 51 | ||
 |
204,97 km | Leira (1906 - 1989) | 372,0 moh. |
|
|
Fv220Fylkesvei 220 | ||
|
|
196,20 km | Aurdal (1905 - 1989) | 457,40 moh. |
 |
 Europavei 16 |
||
 |
sporet er revet hit | ||
|
190,96 km | Bjørgo (1905 - 1989) | 510,0 moh. |
 |
Tonsåsen sidespor | ||
 |
178,37 km | Tonsåsen (1903 - 1989) | 682,0 moh. |
|
Fv219Fylkesvei 219 | ||
|
172,92 km | Høgberget (1948 - 1956) | |
 |
172,84 km | Høgberget (784 m) | |
|
Fv234Fylkesvei 234 | ||
|
165,85 km | Etna (1904 - 1989) | 479,7 moh. |
|
160,17 km | Håkonstad (115 m) | |
|
154,81 km | Nordsinni stasjon (1904 - 1989) | 267,0 moh. |
|
Fv187Fylkesvei 187 | ||
 |
148,97 km | Dokka (60 m) | |
|
33Fylkesvei 33 | ||
|
148,59 km | Dølveita (30 m) | |
|
250Fylkesvei 250 | ||
 |
|||
 |
147,91 km | Dokka (1902 - 1989) | 148,5 moh. |
 |
33Fylkesvei 33 | ||
 |
143,40 km | Åvella (1937 - 1970) | |
 |
140,20 km | Land sag og høvleri/Odnes (1902 - 1989) | 138,6 moh. |
|
137,76 km | Kronborg (1939 - 1970) | |
|
133,93 km | Fluberg (1902 - 1989) | 154,8 moh. |
 |
Fv139Fylkesvei 139 | ||
 |
132,34 km | 34Fylkesvei 34 (44 m) | |
|
131,44 km | Steinsvoll (1969 - 1970) | |
 |
128,95 km | Bjørnerud (1905 - 1989) | 175,2 moh. |
|
127,79 km | Gabrielstugua (1939 - 1970) | |
|
126,29 km | Kluke (1937 - 1939) | |
|
Fv130Fylkesvei 130 | ||
|
124,16 km | Hov (1902 - 1989) | 233,5 moh. |
|
247Fylkesvei 247 | ||
|
122,58 km | Klinkenberg (1937 - 1970) | |
|
120,73 km | Fall (1902 - 1989) | 299,2 moh. |
|
Fv114Fylkesvei 114 | ||
|
119,09 km | Opperud (1937 - 1952) | |
|
115,81 km | Skrukli (1902 - 1989) | 393,0 moh. |
|
111,67 km | Halmrastsæter (1937 - 1970) | |
  |
|||
 |
109,14 km | Trevatn (1902 - 1989) | 385,5 moh. |
|
107,09 km | Vestli (1937 - 1952) | |
|
106,01 km | Røste (1969 - 1970) | |
  |
Raufoss Ammunisjon sidespor (2 lastespor) | ||
  |
105,28 km | ||
 |
102,02 km | Langvika (21 m) | |
  |
Gjøvikbanen fra Roa | ||
|
Einavatnet (ca. 30 m) | ||
 |
100,89 km | Eina (1901) | 401,8 moh. |
 |
til Gjøvik | ||
[rediger] Referanser og fotnoter
- ^ Network Statement 2010, Vedlegg I, 5. Strekninger som inntil videre er stengt for trafikk. Jernbaneverket (1. desember 2008). Besøkt 9. mars 2010.
- ^ 4,5 millioner kr i 1906 tilsvarer omtrent 264 millioner kroner i 2008
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Kategori:Valdresbanen – bilder, video eller lyd |
Denne jernbanerelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
