Valdresbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°49′57″N 10°4′21″Ø

Valdresbanen
Eina.jpg
Ved Eina. Valdresbanen går i høyre spor over brua.
Info
Type Jernbane
System Énsporet bane
Status Sidebane uten trafikk[1]
Utgangsstasjon Eina
Endestasjon Dokka
Drift
Åpnet 1902
Eier Jernbaneverket
Teknisk
Lengde 48 km
Broer 12
Tunneler 2
Planoverganger 125

Valdresbanen er en sidebane til Gjøvikbanen, den går mellom Eina og Dokka. Lenge gikk den mellom Eina og Fagernes, strekningen Dokka – Fagernes ble nedlagt ved stortingsvedtak i 1989.

Strekningen Eina–Dokka ble åpnet i 1902 under navnet Landsbanen, og i 1906 ble Valdresbanen frem til Fagernes offisielt åpnet. Banen ble drevet privat frem til 1937, da Norges Statsbaner overtok driften. I 1988 ble persontrafikken på banen nedlagt, mens godstrafikken på strekningen Eina–Dokka fortsatte til 1999. Strekningene Fagernes–Leira og Leira–Bjørgo ble revet opp i henholdsvis 1991 og 2003. Etter nedleggelsen har foreningen Nye Valdresbanen jobbet for bevaring av banen sammen med AS Valdresbanen, som driver dresinutleie og turisttogtrafikk på banen.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1875 ble det diskutert om det burde bygges en jernbane i Valdres. Det ble blant annet diskutert om Bergensbanen skulle legges gjennom dalen. I 1894 ble det vedtatt at Bergensbanen skulle gå gjennom Hallingdal. Dette satte fart i diskusjonen om en privat jernbane. Tre hovedalternativer ble diskutert: en mulighet var en sidebane fra Nesbyen, en annen mulighet var sidebane fra Hen stasjon på Randsfjordbanen. Det tredje alternativet var en sidebane fra Røykenvik eller Eina på Gjøvikbanen. Det var sidesporet fra Eina som tilslutt vant fram. Viktigste årsak til dette var den store lokale interessen i Land-kommunene.

Stortinget vedtok å bygge banen i 1899, og den private jernbanebyggeren Søren Sørensen fikk anbudet. Staten skulle bidra med to millioner kroner, i tillegg skulle kommunene og privatpersoner bidra med 1,8 millioner kroner. Tilsammen var banen beregnet til å koste 3,8 millioner kroner. Den 28. november 1902 ble banen åpnet fra Eina til Dokka, og 1. november 1903 hadde banen kommet til Tonsåsen. På det tidspunktet var alle pengene brukt opp, og til slutt ble det kommunene som måtte dekke overskridelsene på 700.000 kr. Banen ble åpnet til Aurdal 11. oktober 1905 og var endelig framme på Fagernes 11. oktober 1906.

Til sammen kostet banen 4,5 millioner kr[2], noe som betyr at den ble bygget relativt billig. Banen ble bygget svært kurverik, maksimal fart på togene var opprinnelig på bare 40 km/t. Svillene var laget av vanlig treverk, ikke impregnert tre. Dette førte til at de raskt begynte å råtne, og de måtte byttes etter kun få år. Skinnene var imidlertid av relativt god kvalitet, og banen ble bygget med normal sporvidde (Gjøvikbanen hadde normal sporvidde), dette til tross for at smalspor var det vanligste i Norge i denne perioden. Dette gjorde at banen kunne benytte langt kraftigere togmateriell enn de fleste andre sidebanene.

Banen ble umiddelbart en suksess og gikk med overskudd i mange år. Overskuddet ble brukt til å utbedre banen. I 1923 vedtok Stortinget at banen skulle forlenges fram til Vangsmjøsa, men denne forlengelsen ble aldri realisert. I 1935 ble det satt inn en bensindrevet motorvogn på strekningen, dette førte til at reisetiden Eina-Fagernes ble redusert til 2,5 timer. I 1937 gikk konsesjonen for drift av banen ut, og NSB overtok. På 80-tallet gikk imidlertid trafikken kraftig tilbake, en av årsakene til dette var en kraftig forbedring av busstilbudet mellom Valdres og Oslo. Persontrafikken på banen ble nedlagt 1. januar 1989.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
BSicon .svgBSicon exKBHFa.svg
208,97 km Fagernes (1906 - 1989) 360,0 moh.
BSicon .svgBSicon exTUNNEL2.svg
206,84 km Fagernestunnelen (80 m)
BSicon .svgBSicon exBUE.svg
51Fylkesvei 51 Golsvegen
BSicon .svgBSicon exHST.svg
204,97 km Leira (1906 - 1989) 372,0 moh.
BSicon .svgBSicon exBUE.svg
Fv220Fylkesvei 220 Vestringslinna
BSicon .svgBSicon exHST.svg
196,20 km Aurdal (1905 - 1989) 457,40 moh.
BSicon .svgBSicon exSKRZ-Yu.svg
Riksvei E 16.svgEuropavei 16 Oslovegen
BSicon exSTR+GRZq.svg sporet er revet hit
BSicon exHST.svg 190,96 km Bjørgo (1905 - 1989) 510,0 moh.
BSicon exABZrg.svg Tonsåsen sidespor
BSicon exBHF.svg 178,37 km Tonsåsen (1903 - 1989) 682,0 moh.
BSicon exBUE.svg Fv219Fylkesvei 219
BSicon exHST.svg 172,92 km Høgberget (1948 - 1956)
BSicon exTUNNEL1.svg 172,84 km Høgberget (784 m)
BSicon exBUE.svg Fv234Fylkesvei 234
BSicon exHST.svg 165,85 km Etna (1904 - 1989) 479,7 moh.
BSicon exTUNNEL2.svg 160,17 km Håkonstad (115 m)
BSicon exHST.svg 154,81 km Nordsinni (1904 - 1989) 267,0 moh.
BSicon exBUE.svg Fv187Fylkesvei 187 Sandmovegen
BSicon exWBRÜCKE.svg 148,97 km Dokka (60 m)
BSicon exBUE.svg 33Fylkesvei 33 Nordsinni
BSicon exWBRÜCKE.svg 148,59 km Dølveita (30 m)
BSicon exBUE.svg 250Fylkesvei 250 Jevnakervegen
BSicon ENDExa.svg
BSicon DST.svg 147,91 km Dokka (1902 - 1989) 148,5 moh.
BSicon SKRZ-Eu.svg 33Fylkesvei 33 Odnesvegen
BSicon eHST.svg 143,40 km Åvella (1937 - 1970)
BSicon BST.svg 140,20 km Land sag og høvleri/Odnes (1902 - 1989) 138,6 moh.
BSicon eHST.svg 137,76 km Kronborg (1939 - 1970)
BSicon eHST.svg 133,93 km Fluberg (1902 - 1989) 154,8 moh.
BSicon BUE.svg Fv139Fylkesvei 139
BSicon SKRZ-Eo.svg 132,34 km 34Fylkesvei 34 Flubergvegen (44 m)
BSicon eHST.svg 131,44 km Steinsvoll (1969 - 1970)
BSicon PSL.svg 128,95 km Bjørnerud (1905 - 1989) 175,2 moh.
BSicon eHST.svg 127,79 km Gabrielstugua (1939 - 1970)
BSicon eHST.svg 126,29 km Kluke (1937 - 1939)
BSicon BUE.svg Fv130Fylkesvei 130 Lausgardsvegen
BSicon DST.svg 124,16 km Hov (1902 - 1989) 233,5 moh.
BSicon BUE.svg 247Fylkesvei 247 Skjølaasvegen
BSicon eHST.svg 122,58 km Klinkenberg (1937 - 1970)
BSicon eHST.svg 120,73 km Fall (1902 - 1989) 299,2 moh.
BSicon BUE.svg Fv114Fylkesvei 114 Stenersgata
BSicon WBRÜCKE.svg Fallselva (ca. 15 m)
BSicon eHST.svg 119,09 km Opperud (1937 - 1952)
BSicon eHST.svg 115,81 km Skrukli (1902 - 1989) 393,0 moh.
BSicon eHST.svg 111,67 km Halmrastsæter (1937 - 1970)
BSicon eHST.svg 109,14 km Trevatn (1902 - 1989) 385,5 moh.
BSicon eHST.svg 107,09 km Vestli (1937 - 1952)
BSicon eHST.svg 106,01 km Røste (1969 - 1970)
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon KBSTa.svg Raufoss Ammunisjon sidespor (2 lastespor)
BSicon .svgBSicon ABZrg.svgBSicon STRrf.svg 105,28 km
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZlg.svgBSicon d.svg Gjøvikbanen fra Roa
BSicon WBRÜCKE.svg Einavatnet (ca. 30 m)
BSicon BHF.svg 100,89 km Eina (1901) 401,8 moh.
BSicon LSTR.svg til Gjøvik
BSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Network Statement 2014, vedlegg 3.2.2.2 Tilknyttede nett». Jernbaneverket. 22. januar 2013. Besøkt 6. august 2013. 
  2. ^ 4,5 millioner kr i 1906 tilsvarer omtrent 264 millioner kroner i 2008

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bjerke, Thor og Holom, Finn (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 152-155. ISBN 82-90286-28-7. 
  • Iversen, Ingolf (1996). Klar til avgang! Ei bok om Valdresbanen. Valdres Forlag. ISBN 8275620473. 
  • Aspenberg, Nils Carl (1994). Glemte spor. Boken om sidebanenes tragiske liv. Oslo: Baneforlaget. s. 93-103. ISBN 82-91448-00-0. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Valdresbanen – bilder, video eller lyd