Urskog–Hølandsbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Urskog–Hølandsbanen
Urskog-Hølandsbanen - 2006-07-18.jpg
Lok nr. 7 Prydz på museumsbanen Urskog-Hølandsbanen i Akershus.
Info
Type Jernbane
System 750 mm smalsporet bane
Status Nedlagt 1960
Utgangsstasjon Sørumsand
Endestasjon Skulerud
Drift
Åpnet 1896
Nedlagt 1960
Eier Stiftelsen Urskog–Hølandsbanen
Operatør(er) Venneforeningen Tertitten
Teknisk
Lengde opr. 57 km

Urskog-Hølandsbanen, omnavnet av NSB til Aurskog-Hølandbanen fra mars 1947. På folkemunne ble den kalt «Tertitten».[1] Banen var en smalsporet jernbane i Akershus fylke, fra Sørumsand stasjonKongsvingerbanen til Skulerud stasjon i Aurskog-Høland. Jernbanen var i ordinær drift med gods- og persontrafikk frem til 1. juli 1960. I dag er de 3,2 øverste kilometerne av banen i drift som museumsjernbane med det gamle privatbanenavnet "Urskog-Hølandsbanen" (UHB).

Historie[rediger | rediger kilde]

Første etappe fra Bingsfossen til Bjørkelangen ble anlagt av selskapet Urskogbanen, og ble åpnet 14. november 1896[2]. Et annet selskap, Hølandsbanen anla banen fra Bjørkelangen til Skulerud. Den ble ble åpnet 15. desember 1898, men før det hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Etter stortingsvedtak i 1900, ble banen forlenget drøye 2 km vestover inn til Sørumsand stasjon. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember 1903[2]. Banen var da blitt 57 km lang. Selskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen. Banen ble bygget på billigste måte, som en såkalt tertiærjernbane med sporvidde 750 mm. Dette ga altså banen tilnavnet «Tertitten». Frem til 1. januar 1945 var banen et privat aksjeselskap. Da overtok Staten ved NSB og drev banen de siste 13 årene under navnet Aurskog-Hølandbanen.

Banens trafikkgrunnlag var særlig skogs- og landbruksprodukter. Tømmer ble kjørt til Skulerud og derfra fløtet til Halden. Tidligere ble samtrafikk med DS «Turisten»Haldenkanalen en populær turistattraksjon kalt «Den store rundreisen»; tog Oslo - Sørumsand, Urskog-Hølandsbanen til Skulerud, båt på Haldenkanalen til Tistedal, tog fra Tistedal, evt. Halden til Oslo.

I 1961 kom arbeidet i gang for å sikre Aurskog-Hølandbanen for ettertiden, drevet som et andelslag med frivillig og ulønnet arbeidskraft. Etter en tid fikk de overta 3 kilometer spor ved Sørumsand, to damplokomotiver og endel vogner. Første veterantog gikk i 1966. Det fantes ingen bygninger og ingen sidespor på denne banestrekningen. Hele anlegget besøkende opplever ved et besøk på «Tertitten» er bygget opp i museumsbane-tiden. Tre av UHBs damplok og to av personvognene er restaurert. Restaureringsarbeid og driftsteknisk vedlikehold på det rullende materiell pågår kontinuerlig.

Da «Tertitten» kom i gang som museumsjernbane var endepunktet litt utenfor sentrum i Sørumsand og skinnene inn til stasjonen var fjernet. I 1987 kunne de første tog igjen kjøre fra Sørumsand sentrum etter at en dugnadsinnsats hadde forlenget banen inn dit. To år senere var anlegget, med stasjonsbygning, ferdig og offisiell åpning av forlengelsen fant sted. Hele anlegget er fredet. UHB er i dag en stiftelse, og Venneforeningen Tertitten står for driften av museumsbanen.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

No.2 «Urskog» og Killingmo stasjon på Jernbanemuseet.
Bjørkelangen stasjon.
Skulerud stasjon
Kart med transportsystemer inn til og i Haldenvassdraget.
Tegnforklaring
BSicon .svgBSicon LSTR.svgBSicon .svgBSicon WASSER.svg Kongsvingerbanen fra Lillestrøm, Glomma
BSicon .svgBSicon BHF.svgBSicon KBHFa.svgBSicon WASSER.svg 0,00 km Sørumsand (1903) overgang til Kongsvingerbanen 120,1 moh.
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon ABZrf.svgBSicon WASSER.svg Sidespor til overgangskran og vognhall
BSicon .svgBSicon STR2.svgBSicon STR3u.svgBSicon WASSER.svg
BSicon .svgBSicon STR+1u.svgBSicon STR+4.svgBSicon WASSER.svg
BSicon .svgBSicon TUNNEL2.svgBSicon KRZun.svgBSicon WASSER.svg 171Fylkesvei 171 Blakerveien
BSicon .svgBSicon SHI1l.svgBSicon SHI1r.svgBSicon WASSER.svg
BSicon .svgBSicon d.svgBSicon vBHF-eBHF.svgBSicon d.svgBSicon WASSER.svg 2,43 km Bingsfoss (1896, til 1903 endestasjon med overgang)
BSicon .svgBSicon SHI1+l.svgBSicon SHI1+r.svgBSicon WASSERl.svg Glomma
BSicon .svgBSicon WBRÜCKE.svgBSicon LSTR.svgBSicon .svg Fossum bru (20 m), Kongsvingerbanen
BSicon KBHFxe.svgBSicon .svg 3,69 km Fossum (1896)
BSicon exBUE.svgBSicon .svg 171Fylkesvei 171 Blakerveien
BSicon exBHF.svgBSicon .svg 6,53 km Kvevli (1896) 155,0 moh.
BSicon exHST.svgBSicon .svg 10,46 km Mork (1896) 147,0 moh.
BSicon exHST.svgBSicon .svg 14,35 km Kjellingmo (1896) 171,0 moh.
BSicon exBHF.svgBSicon .svg 16,20 km Finstadbru (1896) 160,8 moh.
BSicon exBHF.svgBSicon .svg 18,72 km Aurskog (1896) 153,0 moh.
BSicon exHST.svgBSicon .svg 20,32 km Toverud (1948)
BSicon exBHF.svgBSicon .svg 22,63 km Lierfoss (1896) 139,6 moh.
BSicon exHST.svgBSicon .svg 25,55 km Liermoen (1948)
BSicon exBHF.svgBSicon .svg 27,70 km Bjørkelangen (1896) 131,6 moh.
BSicon exHST.svgBSicon .svg 29,90 km Furulund (1948)
BSicon exHST.svgBSicon .svg 31,97 km Hornåseng (1898) 145,5 moh.
BSicon exHST.svgBSicon .svg 35,60 km Brangerud (1948)
BSicon exHST.svgBSicon .svg 37,16 km Fosser (1898) 136,8 moh.
BSicon exHST.svgBSicon .svg 40,15 km Løken (1898) 134,4 moh.
BSicon exHST.svgBSicon .svg 42,66 km Olbergveien (1948)
BSicon exHST.svgBSicon .svg 44,13 km Hjellebøl (1898) 144,9 moh.
BSicon exBHF.svgBSicon .svg 48,80 km Hemnes (1898) 140,0 moh.
BSicon exHST.svgBSicon .svg 52,40 km Slora (1898)
BSicon exWBRÜCKE.svgBSicon .svg Elverum bru (27,5 m)
BSicon exKBHFe.svgBSicon .svg 57,00 km Skulerud (1898) 125,3 moh.
BSicon BOOT.svgBSicon .svg DS «Turisten» til Halden (1887–1963)

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tertitten er en språklig avledning av tertiærbane, altså en tredje klasses jernbane.Tertitt er «dialektnavn» for kjøttmeis
  2. ^ a b Bjerke, T. & Holom, F.S. (2004) Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum og Norsk Jernbaneklubb. ISBN 82-90286-28-7. Side 72-73