Myrdal stasjon

Myrdal stasjon
	Et tog fra Flåm ved Myrdal
Land	Norge
Stasjonsnummer	2324.000
Sted	Myrdal
Kommune	Aurland
Opprettet	1908
Høyde o.h.	866,8 meter
Distanse	370,44 km
Høyde	866,8 moh.
Arkitekt	Paul Armin Due
Eier	Bane NOR
Operatør(er)	Flåm Utvikling (Vy), Vy Tog
Åpnet	1908
	Tjenester
Linje(r)	Bergensbanen; Flåmsbana
Rute(r)	F4; R40R45
	Posisjonskart Myrdal stasjon Myrdal stasjon (Sogn og Fjordane)
	; Myrdal stasjon; 60°44′07″N 7°07′24″Ø
	Myrdal stasjon på Commons

Myrdal er en jernbanestasjon i Aurland kommune. Den ligger på Bergensbanen og er også øvre endestasjon for sidelinjen Flåmsbana. Stasjonen ligger 867 meter over havet. Det er ingen veiforbindelse til Myrdal. Den gamle rallarveien opp Flåmsdalen fra Flåm er imidlertid i bruk som sykkelvei i sommerhalvåret. 1 km fra stasjonen ligger Vatnahalsen høyfjellshotell. Mellom Myrdal og Uppsete ble den 5,3 kilometer lange Gravhalstunnelen drevet.

Paul Armin Due var arkitekt for stasjonsbygningen oppført ved Bergensbanens anlegg. Stasjonsbygningen ble opprinnelig oppført med halvannen etasje der den nedre halvdelen var bygget i gråstein med inspirasjon av jugendstil. Senere ble bygningen forhøyet til to fulle etasjer. På plattformen ble det også oppført bolig for ingeniøren på Bergensbanens anlegg. Ved Bergensbanens anlegg ble det bygget en fire kilometer anleggsvei med 17 hårnålsvinger opp til Myrdal stasjon (veistrekningen fra Kårdal til Myrdal har en stigning på 1:6 eller 17 %) og videre til Ustevatn. De 17 hårnålsvingene overvinner en høydeforskjell på 350 meter. Denne veien var farbar med hest og kjerre og ga de indre bygdene tilgang til Bergensbanen. Turister ble fraktet med hestetrukket stolkjerre mellom Fretheim og Myrdal. Posten gikk samme vei mellom dampskipene på fjorden og toget ved Myrdal. Vatnahalsen hotell ble oppført nedenfor Myrdal stasjon i 1896. Rallarveien mellom Flåm og Haugastøl via Myrdal var ferdig i 1902. Nedenfor Myrdal, i Kjosfossen, ble det satt opp et kraftverk til å drive boremaskinene i Gravhalstunnelen. På Myrdal ble det i forbindelse med anlegget satt opp en stor brakk, «Kjerkebrakka», blant annet brukt til gudstjenester. I anleggstiden var det egen prest stasjonert på Myrdal. Fra 1. juli 1907 var det prøvedrift på Bergensbanen mellom Voss og Myrdal. Da Bergensbanen var ferdig i 1909 var forberedelse til sidelinjer mot Hardanger og Sogn i gang. Flåmsbana var klar til drift 1. august 1940. Opprinnelig var det skissert en tannstangsbane i det bratteste partiet nedenfor Myrdal stasjon, i stedet ble det anlagt en vanlig jernbane med normalspor. Banemesteren på Myrdal hadde ansvar for tilsyn med linjen mellom Låghellertunnelen og Reimegrend.^[1]^[2]^[3]

Myrdal var utstyrt med svingskive til å snu det skinnegående materiellet. En roterende snøplog var fra begynnelsen stasjonert på Myrdal. Det ble til dels brukt flere lokomotiver til å skyve snøfresen. De ti første driftsårene var det omkring 6000 passasjerer årlig fra Myrdal. Myrdal har vært endestasjon for lokaltog Voss-Myrdal og Bergen-Voss-Myrdal. Bergen-Voss ble elektrifisert i 1954. Etter 1954 ble lokaltrafikken Voss-Myrdal til dels betjent med motorvogner.^[4]

På grunn av Flåmsbana er Myrdal betjent av togekspeditør til alle tog. Dersom stasjonen ikke er betjent kan det ikke kjøres tog til eller fra Flåmsbana, og kryssinger er heller ikke mulig.^{[trenger referanse]}

Forrige stasjon			Neste stasjon
Endestasjon		Flåmsbana	Vatnahalsen
Upsete		Bergensbanen	Hallingskeid
Fjerntrafikk
Mjølfjell	F4	Bergen - Oslo S	Hallingskeid
Regionaltrafikk
Upsete	R40	Bergen - Voss - Myrdal	Endestasjon
Upsete	R40	Bergen - Voss - Myrdal - Geilo kun i sommersesong	Hallingskeid
Endestasjon	R45	Myrdal - Flåm	Vatnahalsen

Damplokomotiv ved stasjonen, 1909
Et tog trukket av damplokomotiv på vei ut av Gravhalstunnelen og inn på stasjonen, omkring 1952, hele Bergensbanen var ferdig elektrifisert i 1964
Myrdal stasjon med tog til Bergen og Oslo samt turister

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Bach, Tron (1994). Rallarvegen: kulturhistorisk vegvisar for høgfjellsvegen langs Bergensbanen. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202146763.
^ Ivar J. Gubberud og Helge Sunde (1992). Flåmsbana - historien om en av verdens bratteste jernbaner. Bergen: John Grieg. ISBN 8253302614.
^ Holøs, Bjørn (1984). Bergensbanen 75. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205153760.
^ Aspenberg, Nils Carl (1999). Fra Roa til Bergen: historien om Bergensbanen. [Oslo]: Baneforlaget. ISBN 8291448280.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 170–171. ISBN 82-90286-28-7.
Nils Carl Aspenberg (1999). Fra Roa til Bergen. Historien om Bergensbanen. Oslo: Baneforlaget. s. 129. ISBN 82-91448-28-0.
Aasmund Dahl, red. (1984). NSBs bygningsregistrering: Bergen distrikt. 1. NSB Arkitektkontoret. s. 404–433.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Myrdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[1] Bach, Tron (1994). Rallarvegen: kulturhistorisk vegvisar for høgfjellsvegen langs Bergensbanen. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202146763.

[Gubberud-2] Ivar J. Gubberud og Helge Sunde (1992). Flåmsbana - historien om en av verdens bratteste jernbaner. Bergen: John Grieg. ISBN 8253302614.

[3] Holøs, Bjørn (1984). Bergensbanen 75. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205153760.

[4] Aspenberg, Nils Carl (1999). Fra Roa til Bergen: historien om Bergensbanen. [Oslo]: Baneforlaget. ISBN 8291448280.

[1]

[2]

[3]

[4]

v d r R40 Bergen – Voss – Myrdal
	Bergen Arna Trengereid Vaksdal Stanghelle Dale Bolstadøyri Evanger Seimsgrend Bulken Voss Gjerdåker Ygre Kløve Urdland Øyeflaten Skiple Reimegrend Mjølfjell Ljosanbotn Ørneberget Vieren Upsete Myrdal Hallingskeid^S Finse^S Haugastøl^S Ustaoset^S Geilo^S
(^S Betjenes kun i sommersesongen) Baner: Bergensbanen Operatør: Vy Tog Materiell: Type 75-2

v d r R45 Flåm – Myrdal
	Flåm Lunden Håreina Berekvam Blomheller Kjosfossen Reinunga Vatnahalsen Myrdal
Bane: Flåmsbana Operatør: Flåm Utvikling (Vy) Materiell: El 18 Type 3