Østfoldbanen
| Østfoldbanen | |
 |
|
|---|---|
| NSB tog på Østfoldbanen, like sør for Moss stasjon |
|
| Info | |
| Type | Jernbane |
| System | Dobbeltsporet og enkeltsporet elektrifisert bane |
| Utgangsstasjon | Oslo Sentralstasjon |
| Endestasjon | Kornsjø stasjon |
| Antall stasjoner | 24 |
| Drift | |
| Åpnet | 1879 |
| Eier | Jernbaneverket |
| Operatør(er) | NSB, CargoNet |
| Type trafikk | Passasjerer og gods |
| Loktyper | NSB type 69, NSB type 72, NSB type 73, El. 14 og El. 18 |
| Teknisk | |
| Lengde | 170 km |
| Lengde dobbeltspor | 64 km |
| Høyeste hastighet | 160 km/t |
| Største stigning | ø 25 ‰ (Halden–Tistedal) |
| Broer | 134 |
| Planoverganger | 85 |
Østfoldbanen (tidligere Smaalensbanen) er jernbanelinjen fra Oslo, gjennom Follo til Kornsjø i Halden kommune, der den går inn i Sverige som Dalslandsbanen.
Innhold |
Beskrivelse [rediger]
Linja går med dobbeltspor fra Oslo S til Ski. I Ski deler Østfoldbanen seg i en Vestre og en Østre linje. Vestre linje går med dobbeltspor fra Ski til Sandbukta nord for Moss, og deretter med enkeltspor til Rygge, dobbeltspor til Haug ved Råde, enkeltspor via Fredrikstad til Sarpsborg, Halden og Kornsjø (riksgrensa). Østre linje er enkeltsporet og går fra Ski via Askim og Mysen til Sarpsborg.
Østfoldbanen betjenes av regiontog på ruten Oslo S–Halden–(Göteborg). Alle regiontogene benytter seg av Vestre linje som går gjennom de store byene. Østre linje blir kun betjent av lokaltog, bortsett fra strekningen mellom Rakkestad og Sarpsborg som er helt uten persontrafikk.
Østfoldbanen er en del av det såkalte InterCity-triangelet (Skien-Lillehammer-Halden) hvor 90 % av passasjertrafikken med tog i Norge avvikles.[1] Via Vestre linje er den også en av de fire norske jernbanestrekningene som er fastlagt av UNECE som internasjonal hovedtransportstrekning.[2]
Historie [rediger]
Den 6. juni 1873 vedtok Stortinget å bygge Smaalensbanen. Anleggsarbeidene, som sysselsatte ca. 3000 mann på det meste, startet i 1875. Under et besøk av kong Oscar og dronning Sophie i august 1878 ble linjen mellom Råde og Hølen prøvekjørt. Vestre linje ble offisielt åpnet 2. januar 1879, og Østre linje ble åpnet i 1882.
Den 7. oktober 1953 raste grunnen ut under jernbanen ved Bekkelaget i Oslo. Selv om ingen tog ble rammet, omkom en passasjer på lokaltoget fra Kolbotn som følge av sjokk, i tillegg til fire personer som mistet livet i raset. Togtrafikken ble erstattet med buss i 17 dager, før linjen igjen ble åpnet for enkeltsporet drift. Arbeidet med å føre toget i tunnel mellom Bekkelaget og Sjursøya ble nå framskyndet.
1996 ble vestre linje betydelig oppgradert da det ble bygget dobbeltspor fra Ski til Sandbukta ved Moss[3] og fra Såstad i Rygge til Haug i Råde. Dette er strekningen med høyest hastighet på Østfoldbanen, med 160 km/t.
Planer [rediger]
Nasjonal transportplan 2010–2019 [rediger]
Østfoldbanen er del av Korridor 1 Oslo – Svinesund/Kornsjø.[4]
Strekningen Oslo-Ski er en flaskehals for person- og godstrafikk inn til Oslo, og kapasiteten er mer enn 100 % utnyttet. Uten nytt dobbeltspor kan det ikke kjøres flere tog på strekningen enn i dag. Snitthastigheten ligger på 60 km/t. Denne strekningen skal gå fra to til fire spor: Follobanen (navn på de to nye sporene) skal gå direkte Oslo – Ski, bygges i perioden 2013-2018, og dimensjoneres for hastigheter på 250 km/t. Etter utbyggingen blir raskeste reisetid mellom Oslo og Ski på 11 minutter (mot 22 minutter i dag). Lokaltog skal fortsatt bruke dagens Østfoldbane, mens raske tog skal benytte det nye dobbeltsporet. Planen er at det skal gå lokaltog som stopper på alle stasjoner på denne (den eksisterende) strekningen hvert 15. minutt.
Nytt dobbeltspor gjennom Moss skal bygges, byggestart muligens i 2013 [5]. Dermed vil alle togene som går til Moss (og videre) i fremtiden kjøre på i norsk sammenheng svært god jernbane: Banen er dimensjonert for 250 km/t på Oslo – Ski, og minst 160 km/t på Ski – Moss.
Totalt legges det opp til å bygge til sammen 33 km nytt dobbeltspor på Østfoldbanen i planperioden. Med alle disse tiltakene er reisetiden for raskeste til Oslo-Halden beregnet å bli redusert med 18 minutter i forhold til i dag.
Stasjonsmessig blir Ski stasjon oppgradert som følge av utbyggingen av Follobanen, der «Stasjonen skal bli et moderne knutepunkt i Ski sentrum, og bygges ut i flere trinn. Tilgjengeligheten skal bedres, og stasjonen får blant annet seks spor med nye plattformer og nytt servicebygg». Kolbotn stasjon skal på sin side bygges ut som et seperat prosjekt som en del av sentrumsutviklingen i Kolbotn.
Lengre sikt [rediger]
På sikt planlegges å bygge høyhastighetsbane Oslo–Gøteborg. Det er et politisk mål å etablere superhøyhastighetsbane Oslo–København med 300 km/t og reisetid 2:30[6]
Jernbaneverket anbefaler at banen Oslo–Råde må bygges ferdig etter planen, pluss bygging av dobbelspor i eksisterende strekning Råde-Fredrikstad-Sarpsborg-Halden, til en kostnad på 18 milliarder.[7] Jernbaneverket regner med reisetid 1:08 Oslo-Halden når dette er klart. Et alternativ i Jernbaneverkets utredning er å gå direkte Råde-Sarpsborg men det er i 2012 ikke så mange reisende Oslo-Sarpsborg eller Oslo-Halden, så det anbefales ikke.
I Jernbaneverkets planer frem til år 2040 tas det ikke sikte på å bygge om strekningen Halden–Kornsjø. Den sterke stigningen ved Tistedal nær Halden (25 ‰) er for dyr å bygge om.[trenger referanse]
På svensk side vil strekningen Ed–Göteborg (på Norge/Vänerbanan) etter planen ha gjennomsnittshastighet på 138 km/t allerede i 2012. På lang sikt betyr dette en reisetid Oslo–Göteborg på 3:00 og Oslo-København på 5:20.
Linjekart [rediger]
- Se Østfoldbanen Oslo–Ski, Vestre linje, Østre linje og Østfoldbanen Sarpsborg–Kornsjø for detaljer.
Oversiktskart [rediger]
| Tegnforklaring | |||
 |
0,27 km | Oslo S (1854) | |
   |
Follobanen, planlagt | ||
  |
5,95 km | Nordstrand (1880) | |
|
7,18 km | Ljan (1879) | |
|
8,68 km | Hauketo (1925) | |
|
9,85 km | Holmlia (1988) | |
|
11,35 km | Rosenholm (1988) | |
 |
Follobanen[8] fra Oslo S, planlagt | ||
|
12,86 km | Kolbotn (1895) | |
|
14,05 km | Solbråtan (1939) | |
|
15,78 km | Myrvoll (1919) | |
|
17,36 km | Greverud (1939) | |
|
18,25 km | Oppegård (1879) | |
   |
|||
|
20,12 km | Vevelstad (1985) | |
|
20,51 km | Langhus (1989) | |
  |
Follobanen, planlagt | ||
|
24,29 km | Ski (1879) | |
  |
|||
|
1,53 km | Drømtorp (1932) | |
|
5,78 km | Kråkstad (1882) | |
|
7,68 km | Langli (1932) | |
|
9,68 km | Skotbu (1908) | |
|
12,89 km | Tomter (1882) | |
|
17,48 km | Knapstad (1912) | |
|
20,32 km | Spydeberg (1882) | |
|
25,30 km | Langnes (1932) | |
|
29,10 km | Askim (1882) | |
|
31,02 km | Næringsparken (1994) | |
|
35,02 km | Slitu (1882) | |
|
39,47 km | Mysen (1882) | |
|
44,32 km | Eidsberg (1882) | |
|
49,14 km | Heia (1896) | |
|
54,31 km | Rakkestad (1882) | |
|
31,00 km | Ås (1879) | |
|
38,00 km | Vestby (1879) | |
|
45,20 km | Sonsveien | |
|
53,84 km | Kambo (1898) | |
|
60,16 km | Moss (1879) | |
|
69,28 km | Rygge (1879) | |
|
77,01 km | Råde (1879) | |
|
94,26 km | Fredrikstad (1879) | |
|
109,47 km | Sarpsborg (1879) | |
  |
|||
|
136,64 km | Halden (1879) | 2,8 moh. |
 |
169,9 km | Sundet, Kornsjø | |
 |
Dalslandsbanan | ||
Ruter [rediger]
I tillegg til godstrafikk brukes Østfoldbanen til persontransport på rutene:
|
|||||
|
|||||
|
|||||
|
|||||
|
|||||
Mellom Rakkestad og Mysen går det persontog bare i rushtiden.
Referanser [rediger]
- ^ «Indrefileten av norsk jernbanedrift er InterCity-triangelet. Langs de tre strekningene fra Oslo til Skien, Oslo til Lillehammer og Oslo til Halden bor 90 prosent av NSBs kunder.», fra artikkelen «Mye enkeltspor også om ti år», Aftenposten, 16. oktober 2011
- ^ IMPORTANT INTERNATIONAL RAILWAY AND COMBINED TRANSPORT LINES. UNECE (23. mai 2009). Besøkt 28. juni 2012.
- ^ Railway Tunnels in Norway > 1 000 m
- ^ regjeringen.no
- ^ Ny mosse-stasjon på skinner, NRK, 01.12.2010
- ^ Til København på under 2 og en halv time -med Høyhastighetstog!
- ^ InterCity kan planlegges og bygges på ti år, Jernbaneverket
- ^ Fakta om Follobanen, side 2
Eksterne lenker [rediger]
|
||||||||||||||||||||
