Østfoldbanen
| Østfoldbanen | |
| NSB tog på Østfoldbanen, rett etter Moss | |
| Info | |
| Type | Jernbane |
| System | Dobbeltsporet og enkeltsporet elektrifisert bane |
| Utgangsstasjon | Oslo Sentralstasjon |
| Endestasjon | Kornsjø stasjon |
| Antall stasjoner | 24 |
| Drift | |
| Åpnet | 1879 |
| Eier | Jernbaneverket |
| Operatør(er) | NSB, CargoNet |
| Type trafikk | Passasjerer og gods |
| Loktyper | NSB type 69, NSB type 72, NSB type 73, El. 14 og El. 18 |
| Teknisk | |
| Lengde | 170 km |
| Lengde dobbeltspor | 64 km |
| Høyeste hastighet | 160 km/t |
| Største stigning | ø 25 ‰ (Halden–Tistedal) |
| Broer | 134 |
| Planoverganger | 85 |
Østfoldbanen (tidligere Smaalensbanen) er jernbanelinjen fra Oslo, gjennom Follo til Kornsjø i Halden, der den går inn i Sverige som Dalslandsbanen.
Linja går med dobbeltspor fra Oslo S til Ski. I Ski deler Østfoldbanen seg i en Vestre og en Østre linje. Vestre linje går med dobbeltspor fra Ski til Sandbukta nord for Moss, og deretter med enkeltspor til Rygge, dobbeltspor til Haug ved Råde, enkeltspor via Fredrikstad til Sarpsborg, Halden og Kornsjø (riksgrensa). Østre linje er enkeltsporet og går fra Ski via Askim og Mysen til Sarpsborg.
Østfoldbanen betjenes av regiontog på ruten Oslo S–Halden–(Göteborg). Alle regiontogene benytter seg av Vestre linje som går gjennom de store byene. Lokaltogene går i tre forskjellige linjer. Linje 500 er linjen mellom Skøyen i Oslo og Ski og den sakteste av linjene med stopp på alle stasjoner. Linje 550 går fra Spikkestad, gjennom Oslo, og til Moss. Mellom Oslo og Ski stopper disse lokaltogene bare i Kolbotn. Linje 560 betjener Østre linje til Mysen og Rakkestad. Mellom Oslo S og Ski betjener den bare Holmlia.
Østfoldbanen er en del av det såkalte intercitytriangelet (Skien-Lillehammer-Halden) hvor 90 % av passasjertrafikken med tog i Norge avvikles.[1]
Innhold |
[rediger] Historie
Den 6. juni 1873 vedtok Stortinget å bygge Smaalensbanen. Anleggsarbeidene, som sysselsatte ca. 3000 mann på det meste, startet i 1875. Under et besøk av kong Oscar og dronning Sophie i august 1878 ble linjen mellom Råde og Hølen prøvekjørt. Vestre linje ble offisielt åpnet 2. januar 1879, og Østre linje ble åpnet i 1882.
Den 7. oktober 1953 raste grunnen ut under jernbanen ved Bekkelaget i Oslo. Ingen tog ble rammet, men en passasjer på lokaltoget fra Kolbotn omkom som følge av sjokk, foruten fire personer for øvrig som mistet livet. Togtrafikken ble erstattet med buss i 17 dager, før linjen igjen ble åpnet for enkeltsporet drift. Arbeidet med å føre toget i tunnel mellom Bekkelaget og Sjursøya ble nå framskyndet.
1996 ble vestre linje betydelig oppgradert da det ble bygget dobbeltspor fra Ski til Sandbukta ved Moss[2] og fra Såstad i Rygge til Haug i Råde. Dette er strekningen med høyest hastighet på Østfoldbanen, med 160 km/t.
[rediger] Planer
[rediger] NTP 2010-2019
- Se regjeringen.no for hele rapporten for strekningen Oslo - Kornsjø/Svinesund
Strekningen Oslo-Ski er en flaskehals for person- og godstrafikk inn til Oslo, og kapasiteten er mer enn 100 % utnyttet. Uten nytt dobbeltspor kan det ikke kjøres flere tog på strekningen enn i dag. Snitthastigheten ligger på 60 km/t. Denne strekningen skal gå fra to til fire spor: Follobanen (navn på de to nye sporene) skal gå direkte Oslo – Ski, bygges i perioden 2013-2018, og dimensjoneres for hastigheter på 250 km/t. Etter utbyggingen blir raskeste reisetid mellom Oslo og Ski på 11 minutter (mot 22 minutter i dag). Lokaltog skal fortsatt bruke dagens Østfoldbane, mens raske tog skal benytte det nye dobbeltsporet. Planen er at det skal gå lokaltog på denne (den eksisterende) strekningen hvert 15. minutt som stopper på alle stasjoner.
Nytt dobbeltspor gjennom Moss skal bygges, byggestart muligens i 2013 [1]. Dermed vil alle togene som går til Moss (og videre) i fremtiden kjøre på i norsk sammenheng svært god jernbane: Banen er dimensjonert for 250 km/t på Oslo – Ski, og minst 160 km/t på Ski – Moss.
Totalt legges det opp til å bygge til sammen 33 km nytt dobbeltspor på Østfoldbanen i planperioden. Med alle disse tiltakene er reisetiden for raskeste til Oslo-Halden beregnet å bli redusert med 18 minutter i forhold til i dag.
Stasjonsmessig blir Ski stasjon oppgradert som følge av Follobanen utbyggingen, hvor «Stasjonen skal bli et moderne knutepunkt i Ski sentrum, og bygges ut i flere trinn. Tilgjengeligheten skal bedres, og stasjonen får blant annet seks spor med nye plattformer og nytt servicebygg». Kolbotn stasjon skal på sin side bygges ut som et seperat prosjekt som en del av sentrumsutviklingen i Kolbotn.
[rediger] Lengre sikt
Det finnes forslag på fremtidsplaner på å bygge høyhastighetsbane Oslo–Göteborg på lang sikt. Det er ønskinger på en superhøyhastighetsbane Oslo–København med 300 km/t og reisetid 2:30[3]
Jernbaneverket anbefaler at banen Oslo–Råde må bygges ferdig etter plan, pluss bygging av dobbelspor i eksisterende strekning Råde-Fredrikstad-Sarpsborg-Halden, til en kostnad på 18 milliarder.[4] Jernbaneverket regner med reisetid 1:08 Oslo-Halden når dette er klart. Et alternativ i Jernbaneverkets utredning er att gå direkte Råde-Sarpsborg men det er i 2012 ikke så mange reisende Oslo-Sarpsborg eller Oslo-Halden så det anbefales ikke.
I Jernbaneverkets planer frem til år 2040 tas det ikke sikte på å bygge om strekningen Halden–Kornsjø. Den sterke stigningen ved Tistedal nær Halden (25 ‰) er for dyr å bygge om. Godstogene har to lokomotiver (hele veien Oslo–Göteborg og tilbake) eller bruker det tunge og sterke loket El. 15 og dette koster mindre enn ny jernbane.
På svensk side kommer strekningen Ed–Göteborg (på Norge/Vänerbanan) å ha snitthastighet på 138 km/t allerede i år 2012. Dette betyr en reisetid på lang sikt Oslo–Göteborg på 3:00 och Oslo-København på 5:20.
[rediger] Linjekart
- Se lista over stasjonene på Østfoldbanen for detaljer.
[rediger] Oversiktskart
| Tegnforklaring | |||
| 0,27 km | Oslo S (1854) | ||
| Follobanen, planlagt | |||
| 5,95 km | Nordstrand (1880) | ||
| 7,18 km | Ljan (1879) | ||
| 8,68 km | Hauketo (1925) | ||
| 9,85 km | Holmlia (1988) | ||
| 11,35 km | Rosenholm (1988) | ||
| Follobanen[5] fra Oslo S, planlagt | |||
| 12,86 km | Kolbotn (1895) | ||
| 14,05 km | Solbråtan (1939) | ||
| 15,78 km | Myrvoll (1919) | ||
| 17,36 km | Greverud (1939) | ||
| 18,25 km | Oppegård (1879) | ||
| 20,12 km | Vevelstad (1985) | ||
| 20,51 km | Langhus (1989) | ||
| Follobanen, planlagt | |||
| 24,29 km | Ski (1879) | ||
| 1,53 km | Drømtorp (1932) | ||
| 5,78 km | Kråkstad (1882) | ||
| 7,68 km | Langli (1932) | ||
| 9,68 km | Skotbu (1908) | ||
| 12,89 km | Tomter (1882) | ||
| 17,48 km | Knapstad (1912) | ||
| 20,32 km | Spydeberg (1882) | ||
| 25,30 km | Langnes (1932) | ||
| 29,10 km | Askim (1882) | ||
| 31,02 km | Næringsparken (1994) | ||
| 35,02 km | Slitu (1882) | ||
| 39,47 km | Mysen (1882) | ||
| 44,32 km | Eidsberg (1882) | ||
| 49,14 km | Heia (1896) | ||
| 54,31 km | Rakkestad (1882) | ||
| 31,00 km | Ås (1879) | ||
| 38,00 km | Vestby (1879) | ||
| 45,20 km | Sonsveien | ||
| 53,84 km | Kambo (1898) | ||
| 60,16 km | Moss (1879) | ||
| 69,28 km | Rygge (1879) | ||
| 77,01 km | Råde (1879) | ||
| 94,26 km | Fredrikstad (1879) | ||
| 109,47 km | Sarpsborg (1879) | ||
| 136,64 km | Halden (1879) | 2,8 moh. | |
| 169,9 km | Sundet, Kornsjø Sverige | ||
| Dalslandsbanan | |||
[rediger] Ruter
I tillegg til godstrafikk brukes Østfoldbanen til persontransport på rutene:
- Göteborg–…–Halden–Sarpsborg–Fredrikstad–Råde–Rygge–Moss–Ski–Oslo S
- Halden–Sarpsborg–Fredrikstad–Råde–Rygge–Moss–Ski–Oslo S
- Moss–Ski–Kolbotn–Holmlia–Oslo S
- Moss–Kambo–Sonsveien–Vestby–Ås–Ski–Kolbotn–Oslo S–…–Spikkestad
- (Rakkestad–Heia–Eidsberg -) Mysen–Slitu–Næringsparken–Askim–Langnes–Spydeberg–Knapstad–Tomter–Skotbu–Langli–Kråkstad–Drømtorp–Ski–Holmlia–Oslo S–…–Skøyen
- Ski–Langhus–Vevelstad–Oppegård–Greverud–Myrvoll–Solbråtan–Kolbotn–Rosenholm–Holmlia–Hauketo–Ljan–Nordstrand–Oslo S–…–Skøyen
Mellom Rakkestad og Mysen går det persontog bare i rushtiden.
[rediger] Referanser
- ^ «Indrefileten av norsk jernbanedrift er InterCity-triangelet. Langs de tre strekningene fra Oslo til Skien, Oslo til Lillehammer og Oslo til Halden bor 90 prosent av NSBs kunder.», fra artikkelen «Mye enkeltspor også om ti år», Aftenposten, 16. oktober 2011
- ^ Railway Tunnels in Norway > 1 000 m
- ^ Til København på under 2 og en halv time -med Høyhastighetstog!
- ^ http://www.jernbaneverket.no/no/Prosjekter/Inter-City-/Konseptvalgutredning-KVU/InterCity-kan-planlegges-og-bygges-pa-ti-ar/
- ^ Fakta om Follobanen, side 2
[rediger] Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||