Østfoldbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Østfoldbanen
Info
Type	Jernbane
System	Énsporet elektrifisert bane
Utgangsstasjon	Oslo sentralstasjon
Endestasjon	Kornsjø stasjon
Drift
Åpnet	1879
Eier	Jernbaneverket
Operatør(er)	NSB, NSB Lokaltog, CargoNet
Type trafikk	Passasjerer og gods
Loktyper	NSB type 69, NSB type 72, NSB type 73 og El. 14
Teknisk
Lengde	170 km
Lengde dobbeltspor	33 km

Østfoldbanen (tidligere Smaalensbanen) er navnet på Jernbaneverkets jernbanelinje fra Oslo, gjennom Follo til Kornsjø i Halden, der den går inn i Sverige som Dalslandsbanen.

Linja går med 2 spor fra Oslo S til Ski. I Ski deler Østfoldbanen seg i en østre og en vestre linje. Den vestre linja går med 2 spor fra Ski til Moss, og deretter med ett spor via Fredriksstad til Sarpsborg. Det er også 2 spor mellom Rygge-Haug(Råde), 10 km. Den østre linja, Indre Østfoldbanen, går med ett spor fra Ski via Askim og Mysen til Sarpsborg. Deretter går Østfoldbanen med ett spor fra Sarpsborg via Halden til grenseovergangen på Kornsjø.

Østfoldbanen betjenes av regionaltog til Halden, og noen avganger forlenges til Gøteborg. Alle regionaltogene benytter seg av vestre linje som går gjennom de store byene. Lokaltogene går i tre forskjellige linjer. Linje 500 er linjen mellom Skøyen i Oslo og Ski og den sakteste av linjene med stopp på alle stasjoner. Linje 550 går fra Spikkestad, gjennom Oslo, og til Moss. Mellom Oslo og Ski stopper disse lokaltogene stopper bare på noen få stasjoner. Linje 560 betjener Indre Østfoldbanen til Mysen og Rakkestad, og i likhet med linje 550 betjener den bare noen utvalgte holdeplasser mellom Oslo og Ski.

Innhold 1 Stasjoner 2 Linjekart 2.1 Oversiktskart 3 Ruter 4 Historie 5 Planer 6 Referanser 7 Eksterne lenker

[rediger] Stasjoner

Se lista over stasjonene på Østfoldbanen.

[rediger] Linjekart

Se lista over stasjonene på Østfoldbanen for detaljer.

[rediger] Oversiktskart

			Tegnforklaring
	0,27 km	Oslo S (1854)
	5,95 km	Nordstrand (1880)
	7,18 km	Ljan (1879)
	8,68 km	Hauketo (1925)
	9,85 km	Holmlia (1988)
	11,35 km	Rosenholm (1988)
		Follobanen[1] fra Oslo S, planlagt
	12,86 km	Kolbotn, Kolbotn nye (1895)
	14,05 km	Solbråtan (1939)
	15,78 km	Myrvoll (1919)
	17,36 km	Greverud (1939)
	18,25 km	Oppegård (1879)
		Follobanen, planlagt
	20,12 km	Vevelstad (1985)
		Follobanen, planlagt
	20,51 km	Langhus (1989)
		Follobanen, planlagt
	24,29 km	Ski (1879)
	1,53 km	Drømtorp (1932)
	5,78 km	Kråkstad (1882)
	7,68 km	Langli (1932)
	9,68 km	Skotbu (1908)
	12,89 km	Tomter (1882)
	17,48 km	Knapstad (1912)
	20,32 km	Spydeberg (1882)
	25,30 km	Langnes (1932)
	29,10 km	Askim (1882)
	31,02 km	Næringsparken (1994)
	35,02 km	Slitu (1882)
	39,47 km	Mysen (1882)
	44,32 km	Eidsberg (1882)
	49,14 km	Heia (1896)
	54,31 km	Rakkestad (1882)
	31,00 km	Ås (1879)
	38,00 km	Vestby (1879)
	45,20 km	Sonsveien
	53,84 km	Kambo (1898)
	60,16 km	Moss (1879)
	69,28 km	Rygge (1879)
	77,01 km	Råde (1879)
	94,26 km	Fredrikstad (1879)
	109,47 km	Sarpsborg (1879)
	136,64 km	Halden (1879)	2,8 moh.
		Sundet Sverige

[rediger] Ruter

I tillegg til godstrafikk brukes Østfoldbanen til persontransport på rutene:

• Gøteborg - ..... - Halden - Sarpsborg - Fredrikstad - Råde - Rygge - Moss - Ski - Oslo S
• Moss - Ski - Kolbotn - Holmlia - Oslo S
• Moss - Kambo - Sonsveien - Vestby - Ås - Ski - Kolbotn - Oslo S - ..... - Spikkestad
• (Rakkestad - Heia - Eidsberg -) Mysen - Slitu - Næringsparken - Askim - Langnes - Spydeberg - Knapstad - Tomter - Skotbu - Langli - Kråkstad - Drømtorp - Ski - Holmlia - Oslo S - ..... - Skøyen
• Ski - Langhus - Vevelstad - Oppegård - Greverud - Myrvoll - Solbråtan - Kolbotn - Rosenholm - Holmlia - Hauketo - Ljan - Nordstrand - Oslo S - ..... - Skøyen

Mellom Rakkestad og Mysen går det persontog bare i rushtiden.

[rediger] Historie

Den 6. juni 1873 vedtok Stortinget å bygge Smaalensbanen. Anleggsarbeidene, som sysselsatte ca 3000 mann på det meste, startet opp i 1875. Under et besøk av Kong Oscar og Dronning Sophie i august 1878 ble linjen mellom Råde og Hølen prøvekjørt. Vestre linje ble offisielt åpnet 2. januar 1879, og østre linje ble åpnet i 1882.

På 1990-tallet ble vestre linje betydelig oppgradert da det ble bygget dobbeltspor fra Ski til Sandbukta ved Moss og fra Såstad i Rygge til Haug i Råde.

[rediger] Planer

Det finnes fremtidsplaner på å bygge dobbeltspor Moss-Halden (i perioden 2020-2040). Strekningen Oslo-Ski ska få fire spor (de to nye kalles Follobanen) før 2020. Nyt dobbeltspor gjennom Moss skal bygges. Sannsynligtvis ska banen Moss-Fredikstad bygges til dobbeltspor og et nyt enkelspor bygges Fredikstad-Halden. Nesten hele strekningen Oslo-Halden kan då få 200 km/t som maksfart.

Strekningen Halden-Kornsjø kommer ikke til å bygges om. Den sterke stigningen ved Tistedal nær Halden (2,5 %) er for kostsam å bygge om. Godstågene har to lokomotiver (hele veien Oslo-Gøteborg) og det koster mindre enn ny jernbane.

Det finnes også forslag på fremtidsplaner på å bygge høyhastighetsbane Oslo-Gøteborg på lang sikt. Det betyr at banen Oslo-Råde må bygges ferdigt etter plan, plus ny bane Råde-Halden og bedre evtl. ny bane til Kornsjø. Se Høyhastighetsbane i Norge. På svensk side kommer strekningen Ed-Göteborg å ha middelhastighet 138 km/h allerede i år 2012.

[rediger] Referanser

1. ^ http://www.jernbaneverket.no/multimedia/archive/01620/Rapport-alternativ_1620370a.pdf

[rediger] Eksterne lenker

• Jernbaneverket
• NSB