Krøderbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Krøderbanen
Krøderbanen - 2006-07-16.jpg
Veterantog på Krøderbanen
Info
Type Jernbane
System Enkeltsporet bane
Status Museumsjernbane
Utgangsstasjon Vikersund
Endestasjon Krøderen
Antall stasjoner Vikersund (1868, bygget til Randsfjordbanen), Sysle (1895), Snarum (1872), Kløftefoss (tidligere Ramfoss, endret pga. feilsendt post til Raufoss, 1889) og Krøderen (1872).
Drift
Åpnet 1872
Normalspor 1909
Passasjertrafikk nedlagt 1958
Nedlagt 1985
Eier Stiftelsen Krøderbanen
Operatør(er) Norsk Jernbaneklubb(nsb til 1985).
Type trafikk veterantog
Loktyper typ. 24 lok 236 ,typ. 21 lok 225
Teknisk
Lengde 25,97 km
Lengde dobbeltspor 0
Kryssningsspor Krøderen med svingskive, Kløftefoss, Snarum, Sysle, og Vikersund.
Broer 11
Tunneler 0
Planoverganger 61

Krøderbanen er en jernbanelinje på 26 km som går fra Vikersund til Krøderen i Buskerud. Byggingen ble påbegynt i 1870, og banen ble åpnet i 1872. På Vikersund er det forbindelse til Randsfjordbanen. Passasjertrafikken ble lagt ned i 1958, men godstrafikk fortsatte til 1985. Stortinget vedtok samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane.

Krøderen stasjon. Freda i 1981
Kart over Krøderbanen, 1902

Krøderbanen var ved åpningen smalsporet (1067 mm sporvidde), men ombygget til normalspor (1435 mm) i 1909. Tømmertransport fra Hallingdal til Drammen var banens viktigste inntektskilde. Fra Krøderen stasjon i sydenden av innsjøen var det forbindelse med dampbåt til Gulsvik. Båtturen tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), «Krøderen» og «Norefjeld». Siste dampbåt gikk i 1925. Da strekningen Voss-GulsvikBergensbanen ble tatt i bruk 10. juni 1908 var det svært stor trafikk på Krøderbanen, men etter at Bergensbanen åpnet til Hønefoss og Oslo i 1909 var det kun lokaltrafikk på Krøderbanen.

Krøderbanen er i dag museumsjernbane. I sommerhalvåret kjører Norsk Jernbaneklubb tog med damplokomotiv som er blitt en turistattraksjon. Stasjonsområdet på endestasjonen Krøderen er fredet. I tillegg til endestasjonene er det stasjoner på Snarum, Sysle og Kløftefoss.

Sangen «Dra med Krøderbanen» ble en slager for visegruppa Ballade!.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Vanntårn, Krøderen
Sysle stasjon
Lokstall, Krøderen
Damplokomotiv på Krøderen stasjon
Detalj fra damplokomotivet
Detalj fra damplokomotivet
Tegnforklaring
BSicon KBHFa.svg 121,88 km Krøderen (1872)
BSicon BUE.svg Fv191Fylkesvei 191
BSicon v-SHI2gr.svgBSicon d.svg Depotspor
BSicon vENDEe-STR.svgBSicon d.svg
BSicon BUE.svg
BSicon BRÜCKE1.svg fotgjengerundergang
BSicon TUNNEL2.svg 280Fylkesvei 280 Krøderveien (ca. 60 m)
BSicon eHST.svg Slettemoen (1953)
BSicon BUE.svg Splitkon
BSicon exdENDEaq.svgBSicon eABZlg.svgBSicon d.svg sidespor fra Ramfoss og fra Kløftefoss grustak
BSicon BUE.svg Kløftefossveien
BSicon BHF.svg 116,50 km Kløftefoss (1891)
BSicon WBRÜCKE.svg Kvernelva
BSicon eHST.svg Lia (1883)
BSicon BUE.svg Latåsveien
BSicon eHST.svg Ula (1949)
BSicon eDST.svg 111,75 km Morud (1873)
BSicon BUE.svg Magnesittbakken
BSicon BUE.svg Bjoretjernsveien
BSicon SKRZ-GDu.svg Isenbrynveien
BSicon eDST.svg 110,60 km Grina (1875)
BSicon eHST.svg Olavsby (1949)
BSicon HST.svg 107,90 km Snarum (1872)
BSicon BUE.svg Nyhusveien
BSicon BUE.svg Hilsenåsveien
BSicon eHST.svg Asbjørnhus (1948)
BSicon SKRZ-GDo.svg Nyhusveien
BSicon eHST.svg 105,80 km Gundhus (1948)
BSicon eHST.svg Løkka (1951)
BSicon eABZlf.svg Sysle sidespor
BSicon HST.svg 103,62 km Sysle (1873)
BSicon BUE.svg Sysledalsveien
BSicon eHST.svg Jemterud (1948)
BSicon BUE.svg Tarmen
BSicon BUE.svg 280Fylkesvei 280 Krøderveien
BSicon SKRZ-GDu.svg Skinstadveien
BSicon eHST.svg Hære (1951)
BSicon eHST.svg Grøtterud (1951)
BSicon BROADo.svg Riksvei 35.svgRiksvei 35 (27,5 m)
BSicon SBRÜCKE.svg Skolegata fotgjengerbru
BSicon d.svgBSicon ABZrg.svgBSicon dLSTRq.svg Randsfjordbanen fra Hønefoss
BSicon BHF.svg 95,91 km Vikersund (1866) 67,1 moh.
BSicon LSTR.svg Randsfjordbanen til Hokksund

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]