Gjøvikbanen
| Gjøvikbanen | |
 |
|
|---|---|
| Gjøvik stasjon | |
| Info | |
| Type | I hovedsak enkeltsporet jernbane |
| Status | I drift |
| Utgangsstasjon | Oslo S |
| Endestasjon | Gjøvik stasjon |
| Drift | |
| Åpnet | 1902 |
| Eier | Jernbaneverket |
| Operatør(er) | NSB Gjøvikbanen, CargoNet og TÅGAB til Roa |
| Type trafikk | Persontrafikk, godstog |
| Teknisk | |
| Lengde | 123,83 km |
| Lengde dobbeltspor | 3,85 km |
| Høyeste hastighet | 100 km/t - Plusshastighet 130 km/t |
| Kryssningsspor | 17 |
| Planoverganger | 13 |
Gjøvikbanen er jernbanen mellom Oslo og Gjøvik. Banen ble opprinnelig kalt Nordbanen, og ble åpnet fra Grefsen til Røykenvik 18. desember 1900, og fra Jaren frem til Gjøvik og fra Kristiania Østbanestasjon til Grefsen 26. november 1902. Det er dobbeltspor fra km 2,97 (innenfor stasjonsområdet Oslo S) til Grefsen, men ellers enkeltspor. (Mellom 1961 og 1997 var det dobbeltspor på hele strekningen mellom Oslo S og Grefsen.[1]) Lenge gikk persontogene Oslo-Bergen på banen frem til Roa der disse togene kjørte videre på Roa–Hønefosslinjen på veien mot Bergen, men fra 1989 har de fleste tog Oslo-Bergen gått over Drammen til Hønefoss. I dag blir rutealternativet over Roa stort sett kun brukt av godstog mellom Oslo og Bergen, samt at det er en viktig beredskapslinje i tilfelle planlagt eller uplanlagt linjebrudd mellom Oslo og Drammen. Banen hadde tre sidelinjer: Røykenvikbanen (Jaren-Røykenvik), Valdresbanen (Eina-Fagernes) og Skreiabanen (Reinsvoll-Skreia). Alle er i dag nedlagt, men det forekommer kjøring av turisttog på Valdresbanens strekning Eina-Dokka.
Innhold |
Dagens drift [rediger]
Gjøvikbanen ble som første og hittil eneste persontrafikkstrekning på jernbane i Norge satt ut på anbud i 2006.[2] Gjøvikbanen ble valgt til å være et slags prøveprosjekt for denne organiseringsmåten, grunnet det relativt lave passasjerantallet. Strekningen betjenes i dag av NSB Gjøvikbanen AS, først kjent som NSB Anbud, som skal betjene banen frem til 2016.[3] I forbindelse med overtakelsen ble seks av stoppestedene langs banen nedlagt i juni 2006.[2] Antall reisende og kundetilfredshet har økt mer enn de nasjonale trendene etter 2006.[4]
Gjøvikbanen er i dag mest brukt av pendlere. Reisetiden fra Nittedal stasjon til Oslo S er 30 minutter og fra Gran (omtrent halvveis på strekningen) ca. 65 minutter. Hele strekningen på 123 km mellom Oslo S og Gjøvik tar litt under 2 timer.
Gjøvikbanens «problem» med tanke på den lave trafikken er at det ikke er mulighet for overgang til andre linjer (Roa-Hønefosslinjen har ikke regulær persontrafikk), og dermed blir det ikke gjennomgangstrafikk. I tillegg er alle sidebanene etter hvert blitt nedlagt (Røykenvikbanen, Skreiabanen og Valdresbanen). En mulig tilknytning kunne vært Dovrebanen, som i luftlinje befinner seg ca. 15 km nord for dagens endepunkt, men Gjøvikbanen er ikke blitt forlenget nordover slik det opprinnelig var planlagt. Under okkupasjonsårene 1940-45 ble det planlagt en forlengelse av Gjøvikbanen til Lillehammer. Enkelte tenkte framtidige stasjonsbygg (som i dag er bolighus) ble også reist før kapitulasjonen i 1945. Siden har ideen om en videreføring av Gjøvikbanen til Dovrebanen ved Lillehammer blitt lansert, men planene er lagt på is.
Konkrete fremtidsplaner [rediger]
Drift [rediger]
Jernbaneverket planlegger at det i de kommende årene vil gå flere godstog på Gjøvikbanen. Pr. dags dato går ca. en fjerdedel av godstogene på Bergensbanen over Drammen. Men når kapasiteten mellom Grefsen og Roa er forbedret, vil alle godstogene gå over Roa.[5]
Strategiske flyttinger [rediger]
- Grefsen stasjon er planlagt flyttet et par hundre meter nordover, slik at den blir liggende vis-à-vis Storo stasjon på T-baneringen.
- Tøyen jernbanestasjon er planlagt flyttet ca. 1 km sørover for å ligge vis-à-vis Ensjø stasjon på fellesstrekningen i øst.
Oppgraderinger [rediger]
Disse stasjonene skal oppgraderes i den nærmeste fremtid i følge Jernbaneverket. Målet er å få tryggere og mer standardiserte stasjoner/holdeplasser.
Andre idéer [rediger]
- Kværner stasjon ble fremmet og vedtatt som forslag av Bydelsutvalget Gamle Oslo[6] og har også vært oppe i andre sammenhenger. Et gjenopprettet Kværner togstopp vil kunne øke passasjergrunnlaget på Gjøvikbanen i Oslo gjennom effektiv og miljøvennlig betjening av Kværnerbyen, søndre Vålerenga, Etterstad og den nye Jøtulbyen.
Linjekart [rediger]
| Tegnforklaring | ||||||||||||
|
||||||||||||
 |
123,83 km | Gjøvik (1902) | ||||||||||
 |
Hunnselva (29 m) | |||||||||||
   |
Industrispor | |||||||||||
 |
 Riksvei 4 Lillehammervegen (76 m) |
|||||||||||
  |
122,45 km | Norsk olje | ||||||||||
 |
Kirkeby (1929) | |||||||||||
 |
121,40 km | Øveraasen motorfabrikk | ||||||||||
 |
33Fylkesvei 33 Minnesundvegen (ca. 80 m) | |||||||||||
|
Kolonien (1929) | |||||||||||
 |
119,38 km | Nygard (1902 - 11. juni 2006) | ||||||||||
 |
Nygardsbakken | |||||||||||
|
Taubaneveien | |||||||||||
|
Skogli (1929) | |||||||||||
 |
Riksvei 4 |
|||||||||||
 |
115,11 km | Breiskallen (1902) | ||||||||||
|
Myhre (1929) | |||||||||||
|
Solhaug (1929) | |||||||||||
|
Raufoss torv (1929) | |||||||||||
 |
Fv82Fylkesvei 82 Østvollvegen | |||||||||||
 |
Korterudsvingen | |||||||||||
 |
111,70 km | Raufoss (1901) | ||||||||||
  |
Hunnselva | |||||||||||
  |
Industrispor | |||||||||||
|
Løvåsbakken | |||||||||||
|
Riksvei 4 (ca. 70 m) |
|||||||||||
|
Roksvoll (1929) | |||||||||||
|
246Fylkesvei 246 Røstøenvegen (28 m) | |||||||||||
 |
106,65 km | Reinsvoll (1901) | ||||||||||
   |
Skreiabanen | |||||||||||
|
Riksvei 4 |
|||||||||||
|
Bruflat (1929) | |||||||||||
|
Fiskevollen (1940) | |||||||||||
|
100,89 km | Eina (1901) | ||||||||||
|
Einavatnet (21 m) | |||||||||||
|
Skjelbreiaveien | |||||||||||
 |
Valdresbanen | |||||||||||
|
Strømstadelva (ca. 20 m) | |||||||||||
|
96,93 km | Hågår (1901) | ||||||||||
|
91,80 km | Kutjern (1902) | ||||||||||
|
86,12 km | Hennung (1923 - juni 2006) | ||||||||||
|
81,23 km | Bleiken (1901) | ||||||||||
|
Fv44Fylkesvei 44 Hennungvegen | |||||||||||
 |
34Fylkesvei 34 Røykenviklinna | |||||||||||
|
Røykenvikbanen (1900-1957) | |||||||||||
|
71,92 km | Jaren (1900) | ||||||||||
|
69,60 km | Nordtangen (1961 - juni 2006) | ||||||||||
|
67,66 km | Gran (1900) | ||||||||||
|
Vigga (ca. 15 m) | |||||||||||
|
Haslerudgutua | |||||||||||
|
61,13 km | Lunner (1900) | ||||||||||
|
 Riksvei 35 |
|||||||||||
|
Blåsbortveien | |||||||||||
|
Roa–Hønefosslinjen | |||||||||||
|
57,74 km | Roa (1909) | ||||||||||
 |
Røste (172 m) | |||||||||||
|
Kleiva (197 m) | |||||||||||
|
53,39 km | Grua (1901) | ||||||||||
|
Grua (278 m) | |||||||||||
|
50,47 km | Rundelen (1964 - juni 2006) | ||||||||||
|
Fjellhammerveien | |||||||||||
 |
49,11 km | Bjørgeseter (1902 - juni 2006) | ||||||||||
|
47,18 km | Viubråtån (1937) | ||||||||||
|
45,74 km | Furumo (1984) | ||||||||||
|
44,03 km | Harestua (1901) | ||||||||||
|
40,83 km | Stryken (1917) ikke daglig trafikk | ||||||||||
|
Riksvei 4 Hadelandsveien |
|||||||||||
 |
Hakadalselva (21 m) grense Oppland–Akershus |
|||||||||||
|
36,00 km | Jensrud blokkpost | ||||||||||
|
34,48 km | Elnes (1939 - juni 2006) | ||||||||||
|
32,07 km | Hakadal (1900) | ||||||||||
|
30,35 km | Varingskollen (1934) | ||||||||||
|
Fjellveien | |||||||||||
|
27,73 km | Åneby (1905) | ||||||||||
 |
||||||||||||
  |
Åneby (177 m) | |||||||||||
 |
||||||||||||
|
24,26 km | Nittedal (1900) | ||||||||||
|
Movatn (175 m) | |||||||||||
 |
grense Akershus–Oslo | |||||||||||
|
19,34 km | Movatn (1927) | ||||||||||
|
17,68 km | Snippen (1934) | ||||||||||
|
15,85 km | Sandermosen (1909 - juni 2006) | ||||||||||
|
Rådalen II (24 m) | |||||||||||
|
Rådalen I (55 m) | |||||||||||
 |
sidespor til Kjelsås Bruk | |||||||||||
 |
10,28 km | Kjelsås (1900) | ||||||||||
|
Kjelsåsveien (ca. 17 m) | |||||||||||
|
  Riksvei 150 Rolf Wickstrøms vei (26 m) |
|||||||||||
 |
Sandakerveien (ca. 8 m) | |||||||||||
|
Christiania Spigerverk | |||||||||||
|
8,13 km | Nydalen (1946) | ||||||||||
|
||||||||||||
 |
Storo bru | |||||||||||
 |
Storo T-banestasjon (2003) | |||||||||||
 |
Kobling til T-baneringen (2003?) | |||||||||||
 |
6,82 km | Grefsen (1900) | ||||||||||
 |
Hans Nielsen Hauges gate (22 m) | |||||||||||
|
Hans Nielsen Hauges gate (22 m) | |||||||||||
|
Sinsen T-banestasjon (2006) | |||||||||||
 |
||||||||||||
|
Riksvei 4 Trondheimsveien |
|||||||||||
  |
Sinsen | |||||||||||
 |
Kornmagasin | |||||||||||
 |
Båhusveien | |||||||||||
 |
||||||||||||
 |
Alnabanen til Alnabru | |||||||||||
 |
Alnabanen til Alnabru | |||||||||||
|
Sinsenveien | |||||||||||
 |
Hasleveien | |||||||||||
|
4,96 km | Tøyen blokkpost | ||||||||||
|
Grenseveien (ca. 18 m) | |||||||||||
|
4,45 km | Tøyen (1904) | ||||||||||
|
Økernveien (ca. 10 m) | |||||||||||
|
Hovinveien (ca. 20 m) | |||||||||||
   |
Fellesstrekningen i øst på T-banen i Oslo | |||||||||||
|
Ensjøveien (ca. 20 m) | |||||||||||
|
Ensjø T-banestasjon (1966) | |||||||||||
|
Rolf Hofmoes gate (ca. 10 m) | |||||||||||
|
Strømsveien | |||||||||||
 |
Etterstad (ca. 400 m) | |||||||||||
   |
Gardermobanen (ett spor) | |||||||||||
 |
Hovedbanen | |||||||||||
|
2,57 km | Etterstad Gardermobanen (to spor) | ||||||||||
|
Enebakkveien (ca. 16 m) | |||||||||||
 |
2,17 km | Kværner (1958 - 1977) | ||||||||||
|
 Europavei 6 Lodalsbruene (1987, 34 m) |
|||||||||||
 |
Vålerenga Hovedbanen | |||||||||||
|
1,69 km | Hovedsignal 249 | ||||||||||
|
 St. Hallvards gate |
|||||||||||
|
Oslo gate (ca. 20 m) | |||||||||||
|
 Riksvei 162 |
|||||||||||
|
Grønland Østfoldbanen | |||||||||||
|
Riksvei 162 Nylandsveien |
|||||||||||
|
0,27 km | Oslo S (1854) | ||||||||||
 |
Oslotunnelen (1980) | |||||||||||
 |
til Skøyen | |||||||||||
Referanser [rediger]
- ^ Bjerke & Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum, Norsk Jernbaneklubb. s. 144
- ^ a b Gjøvikbanen. Samferdsel i Oppland/Arkivnett Oppland. Besøkt 13. august 2011. «I dag er Gjøvikbanen den første og eneste jernbane i Norge som er drevet på anbud.»
- ^ NSB skal drive Gjøvikbanen de neste 10 årene. Boarding.no (30. mai 2005). Besøkt 13. august 2011.
- ^ Positive resultat av konkurranseutsettinga på Gjøvikbanen. Jernbaneverket (26. november 2010). Besøkt 28. november 2010.
- ^ (24. juni 2009). Færre avganger fra 2012. Oppland Arbeiderblad. Besøkt 24. juni 2009.
- ^ BU-sak 64/2005: KOLLEKTIVLØSNING – GJENÅPNING AV VÅLERENGATRIKKEN. Bydelsutvalget Gamle Oslo/Oslo kommune (31. mai 2005). Besøkt 13. april 2013. «Skinnegående transport til Kværnerbyen (både ny togstasjon og trikk).»
Eksterne lenker [rediger]
|
||||||||||||||||||||
