Gjøvikbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gjøvikbanen
Gjoevik Railway Station.jpg
Gjøvik stasjon
Info
Type I hovedsak enkeltsporet jernbane
Status I drift
Utgangsstasjon Oslo S
Endestasjon Gjøvik stasjon
Drift
Åpnet 1902
Eier Jernbaneverket
Operatør(er) NSB Gjøvikbanen, CargoNet og TÅGAB til Roa
Type trafikk Persontrafikk, godstog
Teknisk
Lengde 123,83 km
Lengde dobbeltspor 3,85 km
Høyeste hastighet 100 km/t
- Plusshastighet 130 km/t
Planoverganger 13

Gjøvikbanen er jernbanen mellom Oslo og Gjøvik. Banen ble opprinnelig kalt Nordbanen, og ble åpnet fra Grefsen til Røykenvik 18. desember 1900, og fra Jaren frem til Gjøvik og fra Christiania Østbanestasjon til Grefsen 26. november 1902. Det er dobbeltspor fra km 2,97 (innenfor stasjonsområdet Oslo S) til Grefsen, men ellers enkeltspor. (Mellom 1961 og 1997 var det dobbeltspor på hele strekningen mellom Oslo S og Grefsen.[1]) Lenge gikk persontogene Oslo-Bergen på banen frem til Roa der disse togene kjørte videre på Roa–Hønefosslinjen på veien mot Bergen, men fra 1989 har de fleste tog Oslo-Bergen gått over Drammen til Hønefoss. I dag blir rutealternativet over Roa stort sett kun brukt av godstog mellom Oslo og Bergen, samt at det er en viktig beredskapslinje i tilfelle planlagt eller uplanlagt linjebrudd mellom Oslo og Drammen. Banen hadde tre sidelinjer: Røykenvikbanen (Jaren-Røykenvik), Valdresbanen (Eina-Fagernes) og Skreiabanen (Reinsvoll-Skreia). Alle er i dag nedlagt, men det forekommer kjøring av turisttog på Valdresbanens strekning Eina-Dokka.

Etter krigen var det damplokomotiver av type 26, 30, 31 og 63 som ble brukt på banen. Etter elektrifiseringen til Jaren 01. februar 1961 og fram til Gjøvik 21. august 1963, ble type El 11 benyttet i de fleste togene. I 1990-årene ble El 17 og El 18 brukt. Senere kom også type 70 mens det i dag er utelukkende 69-sett som brukes.

Dagens drift[rediger | rediger kilde]

Gjøvikbanen ble som første og hittil eneste persontrafikkstrekning på jernbane i Norge satt ut på anbud i 2006.[2] Gjøvikbanen ble valgt til å være et slags prøveprosjekt for denne organiseringsmåten, grunnet det relativt lave passasjerantallet. Strekningen betjenes i dag av NSB Gjøvikbanen AS, først kjent som NSB Anbud, som skal betjene banen frem til 2016.[3] I forbindelse med overtakelsen ble seks av stoppestedene langs banen nedlagt i juni 2006.[2] Antall reisende og kundetilfredshet har økt mer enn de nasjonale trendene etter 2006.[4]

Gjøvikbanen er i dag mest brukt av pendlere. Reisetiden fra Nittedal stasjon til Oslo S er 30 minutter og fra Gran (omtrent halvveis på strekningen) ca. 65 minutter. Hele strekningen på 123 km mellom Oslo S og Gjøvik tar litt under 2 timer.

Gjøvikbanens «problem» med tanke på den lave trafikken er at det ikke er mulighet for overgang til andre linjer (Roa-Hønefosslinjen har ikke regulær persontrafikk), og dermed blir det ikke gjennomgangstrafikk. I tillegg er alle sidebanene etter hvert blitt nedlagt (Røykenvikbanen, Skreiabanen og Valdresbanen). En mulig tilknytning kunne vært Dovrebanen, som i luftlinje befinner seg ca. 15 km nord for dagens endepunkt, men Gjøvikbanen er ikke blitt forlenget nordover slik det opprinnelig var planlagt. Under okkupasjonsårene 1940-45 ble det planlagt en forlengelse av Gjøvikbanen til Lillehammer. Enkelte tenkte framtidige stasjonsbygg (som i dag er bolighus) ble også reist før kapitulasjonen i 1945. Siden har ideen om en videreføring av Gjøvikbanen til Dovrebanen ved Lillehammer blitt lansert, men planene er lagt på is.

Konkrete fremtidsplaner[rediger | rediger kilde]

Drift[rediger | rediger kilde]

Jernbaneverket planlegger at det i de kommende årene vil gå flere godstog på Gjøvikbanen. Pr. dags dato går ca. en fjerdedel av godstogene på Bergensbanen over Drammen. Men når kapasiteten mellom Grefsen og Roa er forbedret, vil alle godstogene gå over Roa.[5]

Flytting av stasjoner[rediger | rediger kilde]

Oppgraderinger[rediger | rediger kilde]

Disse stasjonene skal oppgraderes i den nærmeste fremtid i følge Jernbaneverket. Målet er å få tryggere og mer standardiserte stasjoner/holdeplasser.

Andre idéer[rediger | rediger kilde]

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
V Vis veier H historikk D driftsanlegg og sidespor
BSicon KBHFa.svg 123,83 km Gjøvik (1902)
BSicon WBRÜCKE.svg Hunnselva (29 m)
BSicon exKDSTl.svgBSicon eABZrf.svgBSicon .svg Industrispor
BSicon BROADo.svg Riksvei 4.svgRiksvei 4 Lillehammervegen (76 m)
BSicon KDSTl.svgBSicon ABZrf.svgBSicon .svg 122,45 km Norsk olje
BSicon eHST.svg Kirkeby (1929)
BSicon KDSTl.svgBSicon ABZlg.svgBSicon .svg 121,40 km Øveraasen motorfabrikk
BSicon KRZon.svg 33Fylkesvei 33 Minnesundvegen (ca. 80 m)
BSicon eHST.svg Kolonien (1929)
BSicon BST.svg 119,38 km Nygard (1902 - 11. juni 2006)
BSicon BUE.svg Nygardsbakken
BSicon BUE.svg Taubaneveien
BSicon eHST.svg Skogli (1929)
BSicon KRZuy.svg Riksvei 4.svgRiksvei 4
BSicon eBHF.svg 115,11 km Breiskallen (1902)
BSicon eHST.svg Myhre (1929)
BSicon eHST.svg Solhaug (1929)
BSicon eHST.svg Raufoss torv (1929)
BSicon exKDSTa.svgBSicon BUE.svgBSicon .svg Fv82Fylkesvei 82 Østvollvegen
BSicon .svgBSicon BUE.svgBSicon .svg Fv82Fylkesvei 82 Østvollvegen
BSicon exKDSTa.svgBSicon STR.svgBSicon .svg
BSicon exSTR.svgBSicon BUE.svgBSicon .svg Korterudsvingen
BSicon exSTR.svgBSicon BHF.svgBSicon .svg 111,70 km Raufoss (1901)
BSicon .svgBSicon BHF.svgBSicon .svg 111,70 km Raufoss (1901)
BSicon exWBRÜCKE.svgBSicon STR.svgBSicon .svg Hunnselva
BSicon exSTRlf.svgBSicon eABZlg.svgBSicon .svg Industrispor
BSicon BUE.svg Løvåsbakken
BSicon BROADo.svg Riksvei 4.svgRiksvei 4 (ca. 70 m)
BSicon eHST.svg Roksvoll (1929)
BSicon KRZon.svg 246Fylkesvei 246 Røstøenvegen (28 m)
BSicon HST.svg 106,65 km Reinsvoll (1901)
BSicon d.svgBSicon eABZlf.svgBSicon exdLSTRq.svg Skreiabanen
BSicon KRZuy.svg Riksvei 4.svgRiksvei 4
BSicon eHST.svg Bruflat (1929)
BSicon eHST.svg Fiskevollen (1940)
BSicon BHF.svg 100,89 km Eina (1901)
BSicon WBRÜCKE.svg Einavatnet (21 m)
BSicon BUE.svg Skjelbreiaveien
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZrf.svgBSicon d.svg Valdresbanen
BSicon WBRÜCKE.svg Strømstadelva (ca. 20 m)
BSicon eHST.svg 96,93 km Hågår (1901)
BSicon eHST.svg 91,80 km Kutjern (1902)
BSicon BST.svg 86,12 km Hennung (1923 - juni 2006)
BSicon HST.svg 81,23 km Bleiken (1901)
BSicon BUE.svg Fv44Fylkesvei 44 Hennungvegen
BSicon KRZun.svg 34Fylkesvei 34 Røykenviklinna
BSicon exdLSTRq.svgBSicon eABZlg.svgBSicon d.svg Røykenvikbanen (1900-1957)
BSicon BHF.svg 71,92 km Jaren (1900)
BSicon BST.svg 69,60 km Nordtangen (1961 - juni 2006)
BSicon BHF.svg 67,66 km Gran (1900)
BSicon WBRÜCKE.svg Vigga (ca. 15 m)
BSicon BUE.svg Haslerudgutua
BSicon HST.svg 61,13 km Lunner (1900)
BSicon KRZuy.svg Riksvei 35.svgRiksvei 35
BSicon BUE.svg Blåsbortveien
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZlg.svgBSicon d.svg Roa–Hønefosslinjen
BSicon BHF.svg 57,74 km Roa (1909)
BSicon TUNNEL2.svg Røste (172 m)
BSicon TUNNEL2.svg Kleiva (197 m)
BSicon BHF.svg 53,39 km Grua (1901)
BSicon TUNNEL2.svg Grua (278 m)
BSicon BST.svg 50,47 km Rundelen (1964 - juni 2006)
BSicon BUE.svg Fjellhammerveien
BSicon DST.svg 49,11 km Bjørgeseter (1902 - juni 2006)
BSicon eHST.svg 47,18 km Viubråtån (1937)
BSicon HST.svg 45,74 km Furumo (1984)
BSicon eBHF.svg 44,03 km Harestua (1901 - desember 2012)
BSicon BHF.svg 40,83 km Stryken (1917) ikke daglig trafikk
BSicon KRZuy.svg Riksvei 4.svgRiksvei 4 Hadelandsveien
BSicon eGRENZE+WBRÜCKE.svg Hakadalselva (21 m)
grense OpplandAkershus
BSicon BST.svg 36,00 km Jensrud blokkpost
BSicon BST.svg 34,48 km Elnes (1939 - juni 2006)
BSicon BHF.svg 32,07 km Hakadal (1900)
BSicon HST.svg 30,35 km Varingskollen (1934)
BSicon BUE.svg Fjellveien
BSicon BHF.svg 27,73 km Åneby (1905)
BSicon SPLa.svg
BSicon dTUNNEL2.svgBSicon dSTR.svg Åneby (177 m)
BSicon SPLe.svg
BSicon BHF.svg 24,26 km Nittedal (1900)
BSicon TUNNEL2.svg Movatn (175 m)
BSicon STR+GRZq.svg grense AkershusOslo
BSicon BHF.svg 19,34 km Movatn (1927)
BSicon HST.svg 17,68 km Snippen (1934)
BSicon DST.svg 15,85 km Sandermosen (1909 - juni 2006)
BSicon TUNNEL2.svg Rådalen II (24 m)
BSicon TUNNEL2.svg Rådalen I (55 m)
BSicon exSTRrg.svgBSicon eABZrf.svgBSicon .svg sidespor til Kjelsås Bruk
BSicon exKDSTe.svgBSicon BHF.svgBSicon .svg 10,28 km Kjelsås (1900)
BSicon .svgBSicon BHF.svgBSicon .svg 10,28 km Kjelsås (1900)
BSicon KRZon.svg Kjelsåsveien (ca. 17 m)
BSicon BROADo.svg Vei Ring3.svg Riksvei 150.svgRiksvei 150 Rolf Wickstrøms vei (26 m)
BSicon BRÜCKE1.svg Sandakerveien (ca. 8 m)
BSicon exKDSTa.svgBSicon STR.svgBSicon .svg Christiania Spigerverk
BSicon exSTR.svgBSicon HST.svgBSicon .svg 8,13 km Nydalen (1946)
BSicon .svgBSicon HST.svgBSicon .svg 8,13 km Nydalen (1946)
BSicon exSTRlf.svgBSicon eABZlg.svgBSicon .svg
BSicon utSTRe.svgBSicon KRZun.svgBSicon .svg Storo bru
BSicon .svgBSicon KRZun.svgBSicon .svg Storo bru
BSicon utSTRe.svgBSicon STR.svgBSicon .svg
BSicon uBHF.svgBSicon STR.svgBSicon .svg Storo T-banestasjon (2003)
BSicon uABZlf.svgBSicon ABZlg.svgBSicon .svg Kobling til T-baneringen (2003?)
BSicon uSTR.svgBSicon BHF.svgBSicon .svg 6,82 km Grefsen (1900)
BSicon .svgBSicon BHF.svgBSicon .svg 6,82 km Grefsen (1900)
BSicon uBRÜCKE1.svgBSicon KRZon.svgBSicon .svg Hans Nielsen Hauges gate (22 m)
BSicon .svgBSicon KRZon.svgBSicon .svg Hans Nielsen Hauges gate (22 m)
BSicon uBHF.svgBSicon STR.svgBSicon .svg Sinsen T-banestasjon (2006)
BSicon utSTRa.svgBSicon eABZlg.svgBSicon .svg
BSicon utSTRa.svgBSicon STR.svgBSicon .svg
BSicon KRZuy.svg Riksvei 4.svgRiksvei 4 Trondheimsveien
BSicon d.svgBSicon dWgl.svgBSicon dX+r.svg Sinsen
BSicon d.svgBSicon exKDSTl.svgBSicon veABZg+r-STR.svgBSicon .svg Kornmagasin
BSicon d.svgBSicon vBRÜCKE.svg Båhusveien
BSicon BRÜCKE1.svg Båhusveien
BSicon d.svgBSicon vÜWBl.svg
BSicon d.svgBSicon dSTR.svgBSicon dLSTR.svg Alnabanen til Alnabru
BSicon d.svgBSicon ABZlf.svgBSicon dLSTRq.svg Alnabanen til Alnabru
BSicon KRZun.svg Sinsenveien
BSicon SBRÜCKE.svg Hasleveien
BSicon BST.svg 4,96 km Tøyen blokkpost
BSicon KRZon.svg Grenseveien (ca. 18 m)
BSicon HST.svg 4,45 km Tøyen (1904)
BSicon KRZon.svg Økernveien (ca. 10 m)
BSicon BRÜCKE1.svg Hovinveien (ca. 20 m)
BSicon utSTRq.svgBSicon mKRZt.svgBSicon utSTRlg.svg Fellesstrekningen i øst på T-banen i Oslo
BSicon .svgBSicon BRÜCKE1.svgBSicon utSTRe.svg Ensjøveien (ca. 20 m)
BSicon .svgBSicon KRZon.svgBSicon .svg Ensjøveien (ca. 20 m)
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon uBHF.svg Ensjø T-banestasjon (1966)
BSicon .svgBSicon BRÜCKE1.svgBSicon utSTRa.svg Rolf Hofmoes gate (ca. 10 m)
BSicon .svgBSicon BRÜCKE1.svgBSicon .svg Rolf Hofmoes gate (ca. 10 m)
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon utSTRa.svg
BSicon SBRÜCKE.svg Strømsveien
BSicon TUNNEL1.svg Etterstad (ca. 400 m)
BSicon STRrg.svgBSicon KRZu.svgBSicon tSTRaq.svg Gardermobanen (ett spor)
BSicon ABZrg.svgBSicon KRZu.svgBSicon dLSTRq.svgBSicon d.svg Hovedbanen
BSicon STR.svgBSicon ABZrg.svgBSicon tSTRaq.svg 2,57 km Etterstad Gardermobanen (to spor)
BSicon .svgBSicon ABZrg.svgBSicon tSTRaq.svg 2,57 km Etterstad Gardermobanen
BSicon STR.svgBSicon BRÜCKE1.svgBSicon .svg Enebakkveien (ca. 16 m)
BSicon .svgBSicon BRÜCKE1.svgBSicon .svg Enebakkveien (ca. 16 m)
BSicon STR.svgBSicon eDST.svgBSicon .svg 2,17 km Kværner (1958 - 1977)
BSicon .svgBSicon eDST.svgBSicon .svg 2,17 km Kværner (1958 - 1977)
BSicon STR.svgBSicon BROADo.svgBSicon .svg Riksvei E 6.svgEuropavei 6 Lodalsbruene (1987, 34 m)
BSicon .svgBSicon BROADo.svgBSicon .svg Riksvei E 6.svgEuropavei 6 Lodalsbruene (1987, 34 m)
BSicon STRlf.svgBSicon ABZlg.svgBSicon .svg Vålerenga Hovedbanen
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZlg.svgBSicon d.svg Vålerenga Hovedbanen
BSicon BST.svg 1,69 km Hovedsignal 249
BSicon KRZuy.svg Vei Ring2.svg St. Hallvards gate
BSicon KRZon.svg Oslo gate (ca. 20 m)
BSicon KRZuy.svg Riksvei 162.svgRiksvei 162
BSicon d.svgBSicon ABZrg.svgBSicon dLSTRq.svg Grønland Østfoldbanen
BSicon KRZuy.svg Riksvei 162.svgRiksvei 162 Nylandsveien
BSicon BHF.svg 0,27 km Oslo S (1854)
BSicon tSTRa.svg Oslotunnelen (1980)
BSicon tLSTR.svg til Skøyen

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Gjøvikbanen betjener følgende kommuner:

Fylke Kommune
Oslo Oslo
Akershus Nittedal
Oppland Lunner
Gran
Vestre Toten
Gjøvik


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bjerke & Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum, Norsk Jernbaneklubb. s. 144
  2. ^ a b «Gjøvikbanen». Samferdsel i Oppland/Arkivnett Oppland. Besøkt 13. august 2011. «I dag er Gjøvikbanen den første og eneste jernbane i Norge som er drevet på anbud.» 
  3. ^ «NSB skal drive Gjøvikbanen de neste 10 årene». Boarding.no. 30. mai 2005. Besøkt 13. august 2011. 
  4. ^ «Positive resultat av konkurranseutsettinga på Gjøvikbanen». Jernbaneverket. 26. november 2010. Besøkt 28. november 2010. 
  5. ^ Terje Nilsen (24. juni 2009). «Færre avganger fra 2012». Oppland Arbeiderblad. Besøkt 24. juni 2009. 
  6. ^ «BU-sak 64/2005: KOLLEKTIVLØSNING – GJENÅPNING AV VÅLERENGATRIKKEN». Bydelsutvalget Gamle Oslo/Oslo kommune. 31. mai 2005. Besøkt 13. april 2013. «Skinnegående transport til Kværnerbyen (både ny togstasjon og trikk).» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]