Gardermobanen
| Gardermobanen | |
| Gardermoen stasjon | |
| Info | |
| Type | Dobbeltsporet høyhastighetsbane |
| Status | Aktiv |
| Utgangsstasjon | Oslo Sentralstasjon |
| Endestasjon | Eidsvoll stasjon |
| Drift | |
| Åpnet | 1998 / 1999 |
| Eier | Jernbaneverket |
| Operatør(er) | Flytoget, NSB Fjerntog, NSB Lokaltog |
| Type trafikk | Passasjerer og drivstoff til Gardermoen, regional og fjerntrafikk |
| Loktyper | GMB type 71 m.fl. |
| Teknisk | |
| Lengde | 64 km |
| Lengde dobbeltspor | 62 km |
| Høyeste hastighet | 210 km/t |
| Største stigning | ø 25 ‰ (Oslo S–Hellerud) Max 39,9 ‰ (km 2,034 Vålerenga) |
Gardermobanen er en 64 km lang dobbeltsporet høyhastighetsbane som går mellom Etterstad (i Oslo) og Eidsvoll. Banen ble ferdigstilt fra Lillestrøm og nordover til åpningen av Oslo lufthavn, Gardermoen. Gardermobanen er en del av det såkalte InterCity-triangelet (Skien-Lillehammer-Halden) hvor 80 % av passasjertrafikken med tog i Norge avvikles.[1]
Innhold |
Bakgrunn for banen [rediger]
Togtrafikken ble satt i gang i august 1998, mens den nye flyplassen ble tatt i bruk 8. oktober samme år. Tunnelen Romeriksporten mellom Etterstad i Oslo og Lillestrøm ble ikke tatt i bruk før 22. august 1999 på grunn av omfattende vannlekkasjer og påfølgende tettingsarbeider. Rhoca Gil ble forsøkt brukt til tetting på en feilaktig måte, og dette førte til lekkasje av miljøfarlige akrylamider.
Banen har to formål. Det første, og primære grunnen til at banen ble bygget, var for å tjene flyplassen. Da Stortinget 8. oktober 1992 vedtok at Gardermoen skulle bli stedet for ny hovedflyplass for Oslo, ble det samtidig vedtatt at tog skulle være det viktigste transportmiddelet. Banen blir derfor brukt av Flytoget mellom Oslo og Oslo Lufthavn Gardermoen, og av tankvognstog som transporterer flydrivstoff til Gardermoen. Flytoget går i 210 km/t, nest hurtigst i Norden (etter Lahtisbanen i Finland)
Det andre formålet er å være et nytt dobbeltspor mellom Oslo S og Eidsvoll stasjon. Dette er samme strekning som betjenes av Hovedbanen, men banen har i hovedsak egne traséer. Det går mye raskere å bruke Gardermobanen enn Hovedbanen, og banen benyttes derfor både av fjerntoget til Trondheim og regionaltog mellom Skien og Lillehammer samt egne lokaltog-ruter. Godstog som ikke skal til Gardermoen, kjører fremdeles Hovedbanen.
Totalt, inklusive togsett, kostet det 10,0 milliarder kroner å bygge Gardermobanen. Utbyggingen pågikk i 5 år, fra 1994 til 1999. NSB Gardemobanen, et datterselskap av NSB fikk oppdraget med å bygge banen og Gardermoen stasjon samtidig som de skulle drive flytogdriften når den kom igang. I årene 2000-2002 ble det gjort omorganiseringer for Gardermobanen, hvor NSB Gardermobanen ble delt opp: Jernbaneverket overtok all skinne- og stasjonsinfrastruktur, mens Flytoget AS ble opprettet som eget selskap (uavhengig av NSB) som nå kun eide og driftet selve flytogene.
Til gjengjeld ble alle investeringskostnadene på banen og togene slettet fra ansvaret til Flytoget AS, og selskapet trengte dermed ikke betale renter på lån. Derimot må Flytoget AS og de andre togoperatørene betale avgift til jernbaneverket for å få bruke banen, en slags driftsavgift som går til å dekke vedlikeholdet av den. Dette er en vanlig driftsform på jernbanenett i Europa, men Gardermobanen er den eneste banestrekningen i Norge som er organisert på denne måten.
Linjekart [rediger]
| Tegnforklaring | |||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||
| Dovrebanen fra Hamar | |||||||||||||||||
| 67,86 km | Eidsvoll stasjon (1998) | 127,2 moh. | |||||||||||||||
| Hovedbanen | |||||||||||||||||
| 181Fylkesvei 181 Eidsvollvegen | |||||||||||||||||
| Eidsvoll prestegård tunnel (ca. 400 m) | |||||||||||||||||
| Dønnum (ca. 80 m) | |||||||||||||||||
| 65,74 km | Venjar, start dobbeltspor | 165 moh. | |||||||||||||||
| Fv506Fylkesvei 506 Nygårdsvegen | |||||||||||||||||
| Andelva (ca. 120 m) | |||||||||||||||||
| Fv501Fylkesvei 501 Trondheimsveien | |||||||||||||||||
| 63,30 km | Eidsvoll Verk (1998) | ||||||||||||||||
| Fv507Fylkesvei 507 Sagmoveien | |||||||||||||||||
| Bekkedalshøgda (ca. 1650 m) | |||||||||||||||||
| 62,35 km | Bekkedalshøgda | 192 moh. | |||||||||||||||
| Ringhaugene (ca. 50 m) | |||||||||||||||||
| 176Fylkesvei 176 Sessvollveien | |||||||||||||||||
| 57,72 km | Rismyr blokkpost | ||||||||||||||||
| Fv461Fylkesvei 461 Blikkveien (ca. 60 m) | |||||||||||||||||
| under rullebanen (ca. 850 m) | |||||||||||||||||
| 57,72 km | Rismyr blokkpost | ||||||||||||||||
| 51,85 km | Oslo Lufthavn, Gardermoen (1998) | 195 moh. | |||||||||||||||
| Gardermoen tankterminal (1998) | |||||||||||||||||
| 48,66 km | Olaløkka blokkpost | ||||||||||||||||
| Fv460Fylkesvei 460 (ca. 60 m) | |||||||||||||||||
| 47,51 km | Skåntjern blokkpost | ||||||||||||||||
| Fv460Fylkesvei 460 Vilbergveien | |||||||||||||||||
| 178Fylkesvei 178 Gardermoveien | |||||||||||||||||
| Fv454Fylkesvei 454 Trondheimsveien | |||||||||||||||||
| 42,22 km | Langeland, forbindelsesspor til Hovedbanen | ||||||||||||||||
|
Dølibanen bru (1997, 300,0 m) | ||||||||||||||||
| Fv456Fylkesvei 456 | |||||||||||||||||
| 39,51 km | Stangerhaugen blokkpost | ||||||||||||||||
| Bogstadbråten, Hovedbanen fra Langeland | |||||||||||||||||
| 36,38 km | Kløfta (1854) | 168,5 moh. | |||||||||||||||
| Fv452Fylkesvei 452 Gjerdrumsveien | |||||||||||||||||
| 33,42 km | Arteid blokkpost | ||||||||||||||||
| Fv255Fylkesvei 255 Lindebergveien | |||||||||||||||||
| 31,67 km | Selje blokkpost | ||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||
| 29,77 km | Melvoll blokkpost | ||||||||||||||||
| 171Fylkesvei 171 Haldenveien | |||||||||||||||||
| Fv259Fylkesvei 259 Gauteidveien (ca. 110 m) | |||||||||||||||||
| Leira (ca. 130 m) | |||||||||||||||||
| 28,00 km | Enger blokkpost | ||||||||||||||||
| Engerveien (ca. 30 m) | |||||||||||||||||
| Farseggen (ca. 75 m) | |||||||||||||||||
| 26,56 km | Leirsund blokkpost | 109 moh. | |||||||||||||||
| Fv382Fylkesvei 382 Rolf Olsens vei | |||||||||||||||||
| 25,20 km | Lillestrøm N (1997) | ||||||||||||||||
| Fv381Fylkesvei 381 Nittedalsgata (ca. 30 m) | |||||||||||||||||
| 120Fylkesvei 120 Jernbanegata (ca. 30 m) | |||||||||||||||||
| Kongsvingerbanen | |||||||||||||||||
| 20,95 km | Lillestrøm (1854) | 109,0 moh. | |||||||||||||||
| Fv381Fylkesvei 381 Nitelva bru | |||||||||||||||||
| Nitelva | |||||||||||||||||
|
Stalsberg Hovedbanen til Oslo | ||||||||||||||||
| Romeriksporten (14 580 m) | |||||||||||||||||
| 11,67 km | Fjellsrud blokkpost | ||||||||||||||||
| 10,10 km | Røykås blokkpost | ||||||||||||||||
| 8,51 km | Kjerringmyrene blokkpost | ||||||||||||||||
| 6,20 km | Hellerud | ||||||||||||||||
| 2,89 km | Alternativ tunnelstrekning til Hovedbanen ved Etterstad |
||||||||||||||||
| 2,28 km | Etterstad Gjøvikbanen fra Roa | ||||||||||||||||
| Loenga–Alnabrulinjen fra Alnabruterminalen | |||||||||||||||||
| Vålerenga | |||||||||||||||||
| Loenga–Alnabrulinjen | |||||||||||||||||
| Galgeberg |
|||||||||||||||||
| Grønland Østfoldbanen fra Ski | |||||||||||||||||
| 0,27 km | Oslo S (1854) | ||||||||||||||||
| Oslotunnelen (1980), Drammenbanen til Asker | |||||||||||||||||
Se også [rediger]
Referanser [rediger]
- ^ «Indrefileten av norsk jernbanedrift er InterCity-triangelet. Langs de tre strekningene fra Oslo til Skien, Oslo til Lillehammer og Oslo til Halden bor 90 prosent av NSBs kunder.», fra artikkelen «Mye enkeltspor også om ti år», Aftenposten, 16. oktober 2011
Eksterne lenker [rediger]
- Gardermobanens historie, fra flytoget.no
- Jernbaneverket Network Statement 2012 – Linjestigninger og fall
|
||||||||||||||||||||