Gardermobanen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Gardermobanen | |
 |
|
|---|---|
| Gardermoen stasjon | |
| Info | |
| Type | Dobbeltsporet høyhastighetsbane |
| Status | Aktiv |
| Utgangsstasjon | Oslo Sentralstasjon |
| Endestasjon | Eidsvoll stasjon |
| Drift | |
| Åpnet | 1998 / 1999 |
| Eier | Jernbaneverket |
| Operatør(er) | NSB Fjerntog, NSB Lokaltog, Flytoget |
| Type trafikk | Passasjerer og drivstoff til Gardermoen |
| Loktyper | GMB type 71 m.fl. |
| Teknisk | |
| Lengde | 64 km |
Gardermobanen er en 64 km lang dobbeltsporet høyhastighetsbane som går mellom Etterstad (i Oslo) og Eidsvoll. Banen ble ferdigstilt fra Lillestrøm og nordover til åpningen av Oslo Lufthavn Gardermoen. Togtrafikken ble satt i gang i august 1998, mens den nye flyplassen ble tatt i bruk 8. oktober samme år. Tunnelen Romeriksporten mellom Etterstad i Oslo og Lillestrøm ble ikke tatt i bruk før 22. oktober 1999 på grunn av omfattende vannlekkasjer og påfølgende tettningsarbeider. Rhoca Gil ble forsøkt brukt til tetting på en feilaktig måte, og dette førte til lekkasje av miljøfarlige akrylamider.
Banen har to formål. Det første, og primære grunnen til at banen ble bygget, var for å tjene flyplassen. Da Stortinget 8. oktober 1992 vedtok at Gardermoen skulle bli stedet for ny hovedflyplass for Oslo, ble det samtidig vedtatt at tog skulle være det viktigste transportmiddelet. Banen blir derfor brukt av Flytoget mellom Oslo og Oslo Lufthavn Gardermoen, og av tankvognstog som transporterer flydrivstoff til Gardermoen. Flytoget går i 210 km/t, nest hurtigst i Norden (etter Lahti-banen i Finland)
Det andre formålet er å være et nytt dobbeltspor mellom Oslo S og Eidsvoll stasjon. Dette er samme strekning som betjenes av Hovedbanen, men banen har i hovedsak egne traséer. Det går mye raskere å bruke Gardermobanen enn Hovedbanen, og banen benyttes derfor av både av regiontoget til Trondheim og intercity–tog mellom Skien og Lillehammer samt egne lokaltog-ruter. Godstog som ikke skal til Gardermoen, kjører fremdeles Hovedbanen.
Totalt, inklusive togsett, kostet det 10,0 milliarder kroner å bygge Gardermobanen. Utbyggingen pågikk i 5 år, fra 1994 til 1999.
[rediger] Linjekart
|
|
Tegnforklaring | |||
 |
||||
 |
Dovrebanen fra Hamar | |||
 |
67,86 km | Nye Eidsvoll stasjon (1998) | 127,2 moh. | |
   |
Hovedbanen | |||
 |
Rv181 Eidsvollvegen | |||
 |
Eidsvoll prestegård tunnel (ca. 400 m) | |||
 |
Dønnum (ca. 80 m) | |||
 |
Andelva (ca. 120 m) | |||
 |
63,30 km | Eidsvoll Verk (1998) | ||
|
62,35 km | Bekkedalshøgda (ca. 1650 m) | ||
|
Ringhaugene (ca. 50 m) | |||
|
Rv176 | |||
|
under rullebanen (ca. 850 m) | |||
 |
51,85 km | Oslo Lufthavn, Gardermoen (1998) | ||
  |
Gardermoen tankterminal (1998) | |||
 |
Rv35 (ca. 110 m) | |||
|
Rv178 | |||
  |
42,22 km | Langeland forbindelsesspor til Hovedbanen | ||
  |
Dølibanen bru (1997, 300,0 m) | |||
  |
Bogstadbråten Hovedbanen fra Langeland | |||
|
36,38 km | Kløfta (1854) | 168,5 moh. | |
 |
Hovedbanen | |||
 |
E6 | |||
  |
||||
|
Rv171 | |||
|
Leira (ca. 130 m) | |||
  |
||||
 |
||||
 |
(ca. 30 m) | |||
|
(ca. 75 m) | |||
 |
25,20 km | Lillestrøm N (1997) | ||
 |
||||
 |
Rv22 Fetveien (ca. 30 m) | |||
|
Rv120 Jernbanegata (ca. 30 m) | |||
 |
||||
  |
Kongsvingerbanen | |||
|
20,95 km | Lillestrøm (1854) | 109,0 moh. | |
|
Nitelva | |||
 |
Strøm | |||
  |
Stalsberg Hovedbanen til Oslo | |||
 |
Romeriksporten (14 580 m) | |||
  |
Alternativ tunnelstrekning til Hovedbanen | |||
 |
ved Etterstad | |||
 |
Etterstad Gjøvikbanen | |||
 |
Vålerenga forbindelse til Loenga-Alnabrulinjen | |||
|
Rv190 (1987, 34 m) | |||
|
forbindelse til Loenga-Alnabrulinjen | |||
 |
Hovedbanen | |||
|
Galgeberg Rv161 St. Halvards gate | |||
|
Grønland Østfoldbanen | |||
|
0,27 km | Oslo S (1854) | ||
|
Oslotunnelen (1980) | |||
 |
Drammenbanen | |||
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Gardermobanens historie, fra flytoget.no
Baner med regulær trafikk
Arendalsbanen · Askerbanen · Bergensbanen · Bratsbergbanen · Dovrebanen · Drammenbanen · Flåmsbana · Gardermobanen · Gjøvikbanen · Hovedbanen · Indre Østfoldbanen · Jærbanen · Kongsvingerbanen · Meråkerbanen · Nordlandsbanen · Ofotbanen · Randsfjordbanen · Raumabanen · Rørosbanen · Solørbanen · Spikkestadlinjen · Stavnebanen · Sørlandsbanen · Vestfoldbanen · Østfoldbanen
Sidelinjer - primært gods
Alnabanen · Brevikbanen · Dalane–Suldallinjen · Hønefoss - Hen · Kirkenes–Bjørnevatnbanen · Loenga–Alnabrulinjen · Nelaug - Simonstad · Neslandsvatn - Sannidal · Roa-Hønefosslinjen · Skøyen–Filipstadlinjen · Voss - Palmafoss
Sidebaner uten regulær trafikk
Namsosbanen · Numedalsbanen · Rakkestad - Sarpsborg · Tinnosbanen · Valdresbanen
Museumsbaner
Krøderbanen · Lommedalsbanen · Nesttun–Osbanen · Rjukanbanen · Setesdalsbanen · Thamshavnbanen · Urskog–Hølandsbanen · Gamle Vossebanen
Nedlagte baner
Arvedalslinja · Askim–Solbergfosslinjen · Flekkefjordbanen · Grimstadbanen · Hardangerbanen · Havnebanen · Holmestrand–Vittingfossbanen · Hortenlinjen · Kragerøbanen · Lierbanen · Lillesand–Flaksvandbanen · Røykenvikbanen · Setesdalsbanen · Skreiabanen · Sperillbanen · Sulitjelmabanen · Treungenbanen · Tønsberg–Eidsfossbanen · Vestmarkabanen · Ålgårdbanen
Planlagte baner
Follobanen · Ringeriksbanen · Grenlandsbanen · Høyhastighetsbane i Norge
