Thamshavnbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Thamshavnbanen
Elektrisk lokomotiv nr. 3 fra Thamshavnsbanen. Lokomotivet står nå på Gløshaugen i Trondheim, med navnet Ohma Electra. Lokomotivet ble levert av British Westinghouse i 1908.
Info
Type	Jernbane
System	1000 mm smalsporet elektrifisert bane
Status	Museumsjernbane
Utgangsstasjon	Thamshavn
Endestasjon	Løkken Verk
Drift
Åpnet	10. juli 1908
Forl. til Løkken Verk	15. august 1910
Ordinær trafikk nedl.	30. april 1963
Kistrafikk nedlagt	29. mai 1974
Gjenåpnet (museumstrafikk)	10. juli 1983
Eier	Salvesen & Thams
Operatør(er)	ORKLA Industrimuseum
Teknisk
Lengde	25,3 km
Tunneler	1

Thamshavnbanen var Norges første elektriske jernbane med gods og persontrafikk (i drift 1908–1974). Linjen ble opprettet som kisbane mellom Løkken Verk i Meldal og Thamshavn i Orkdal kommune. Idag drives Thamshavnbanen som museumsbane, og er verdens eldste vekselstrømsbane som fremdeles er i drift.

Innhold 1 Historie 1.1 Andre verdenskrig 1.2 Etter krigen 1.3 Museumsbane 2 Tekniske data 3 Linjekart 4 Referanser 5 Eksterne lenker

[rediger] Historie

Thamshavnbanen ble bygd for å frakte malm fra gruvene på Løkken Verk som produserte kobberholdig svovelkis, og nordover ned Orkdalen til Trondheimsfjordens sidearm Orkdalsfjorden. Christian Thams kom i 1890-årene tilbake fra utlandet til Orkdalen for å bli delhaver i sin fars forretning. Han fastslo raskt at det ikke var mulig å drive gruvene med manuelle lensepumper og besluttet å gå over til elektrisk drift av pumpene. Han fastslo også at når han hadde tilgang til elektrisitet, ville det også være mulig å drive kisbanen elektrisk. Da den ble åpnet mellom Svorkmo og Thamshavn i 1908, var det den første jernbanen i Norge med elektrisk drift^[1]. Banen ble drevet av Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications Aktieselskab.

[rediger] Andre verdenskrig

Kobber- og svovelkisproduksjonen på Løkken Verk var svært viktig for tyskerne under 2. verdenskrig. De allierte syslet derfor med planer om å bombe Løkken Verk. I stedet gjennomførte norske unge menn fra Kompani Linge med røtter i Orkladalføret, blant disse Peter Deinboll og Torfinn Bjørnaas, flere sabotasjeaksjoner. Den første sabotasjeaksjonen på norsk jord godkjent av den norske eksilregjeringen i London, ble gjennomført da Thamshavnbanens transformatorstasjon på Bårdshaug ble sprengt 4. mai 1942. En annen kjent aksjon skjedde da Torfinn Bjørnaas sprengte et lokomotiv på Løkken stasjon 31. oktober 1943. Et fotografi fra denne aksjonen er utstilt på ORKLA Industrimuseum, dette skal være den eneste sabotasjeaksjonen i Norge som er foreviget på bilde. Et lokomotiv som ble sprengt på Orkanger 31. oktober 1943 ble sendt til Oslo for reparasjon, for så etter reparasjonen igjen bli sprengt, denne gangen av Oslogjengen natt til 13. september 1944.

[rediger] Etter krigen

Person- og godstrafikken ble nedlagt i 1963. I 1970-årene minket gruveproduksjonen så mye at jernbanetransporten av kis ikke var lønnsom lenger, 29. mai 1974 ble driften derfor lagt ned. En grunn var også at nye lokomotiver ville vært nødvendig, en investering som ikke kunne rettferdiggjøres med den lille produksjonen^[2].

[rediger] Museumsbane

Strekningen Løkken Verk–Svorkmo ble i 1983 gjenåpnet som museumsjernbane. I dag går det museumstog til Bårdshaug. Dermed er 22 av banens opprinnelige 25 kilometer tatt vare på. Banen drives av ORKLA Industrimuseum på Løkken Verk. I museets informasjonssenter på Løkken Verk er det utstillinger om jernbanevirksomheten, og togene kan kjøre direkte til og fra utstillingene.

Thamshavnbanens Kongevogn, eller Salongmotorvogn 4 som den egentlig heter, fra 1908 er sagt å være Norges best bevarte kjøretøy fra før 1. Verdenskrig. Den er verdens eneste motorsalongvogn som fortsatt er i drift.

[rediger] Tekniske data

Jernbanen ble bygget som vekselstrømsbane, med 25 Hz og 6600 V. Ser en bort fra trikken i Trondheim er Thamshavnbanen den eneste jernbanen i Norden som er bygget med 1000 mm sporvidde, «meterspor». Det er også den eneste jernbanen i verden med denne kombinasjonen av sporvidde og elektrisk utrustning.

De tre første lokomotivene tilhørte de aller første brukbare lokomotiv i verden til bruk med enfaset vekselstrøm. Senere har enfaset vekselstrøm blitt nesten enerådende på elektriske jernbaner. Kjørestrømmen med en frekvens på 25Hz og en spenning på 6600 V ble transformert ned til mellom 270 til 500 volt. I tillegg kom 110 volt til togvarme og til luftkompressoren. Lokomotivene hadde trykkluftbremse fra Westinghouse, og kunne dra togsett på opptil 50 tonn.

Banens bratteste stigning er på 44 ‰ som gjør den til Norges nest bratteste jernbanestrekning. I tillegg har den idag^[3] Norges minste kurveradius på en jernbane – 60 meter.

[rediger] Linjekart

Forklaring til årstall i linjekart^[4].

			Tegnforklaring
		Thamshavn DS «Orkla» (1908 - 1949) / MB «Elna» (1949 - 1963)
	0 km	Thamshavn Utskiping og smelteverk, industrianlegg
	0,15 km	Thamshavn (1908 - 1963)	2,8 moh.
		Thamshavn, øvre plan Sidespor, industrianlegg
		Sporet er i sin helhet fjernet hit.
	1,03 km	Orkanger (1908 - 1963)	14,6 moh.
		Orkanger Trondheimsveien
	2,04 km	Hov (1919 - 1940/45, 1946 - 1963)	16,0 moh.
		Bårdshaug Hovsbakkveien
		Bårdshaug Rv710
		Sporet er delvis fjernet hit.
	3,14 km	Bårdshaug (1908 - 1963), 2001 -	11,58 moh.
	3,25 km	Bårdshaug Sjukehusveien
		Myra Myra
	4,41 km	Gymnaset (1927 - 1963)	6,4 moh.
	4,41 km	Gymnaset Orkdalsveien
	4,41 km	Gymnaset (? m)
	4,95 km	Follo (1908 - 1963)	6,9 moh.
		«Chicago» E39, nybygd 2000-01
	5,79 km	Fannremsmoen Johann Gjønnes' vei
	5,79 km	Fannremsmoen (1947 - 1963)	8,3 moh.
	6,83 km	Fannrem (1908 - 1963), 1990 -	15,70 moh.
	6,95 km	Fannrem Orkdalsveien, Fv470
		Grøtte (? m) gangvei, tidl. bilvei
		Grøtte Gryttingveien, Fv471
		Grustaket Sidespor, grusuttak. Sporet er fjernet.
		Grustaket anlagt 1990-tall
		Engbrua tidl. veibro over banen, plo. anlagt 1980/90-tall
		Prestmoen
		Blåsmoen Vel
	9,43 km	Blåsmo (1939 - 1963)	14,9 moh.
	9,43 km	Blåsmo Gryttingveien, Fv471
	10,19 km	Ekli (1927 - 1939)	15,7 moh.
	12,76 km	Solbusøy (1908 - 1963), 1986 - , tidligere stasjon	21,02 moh.
	14,41 km	Øyum (1927 - 1963)	22,5 moh.
		Øyum (? m)
		Øyum Sør 1990-tallet - 2007
		Svorka (? m) Kraftverksutløp, nybygd 1983
		Svorka (16 m) Kanalløp	52,39 moh.
	19,35 km	Svorkmo (1908 - 1963), 1983 -	54,96 moh.
	19,55 km	Plassen (? m) Fv475, ombygd 2001-2002
		Klinglia
		Klinglia Trolldalen (? m) Steinhvelvsbro
	21,10 km	Klinglia (151 m) bygd 1944-45
	21,12 km	Klinghåmmår'n anlagt 1983
	22,15 km	Kommunegrense: Orkdal og Meldal
	22,28 km	Skjøtskift (1918 - 1921, 1926 - 1963)	141,1 moh.
	22,28 km	Skjøtskift Skulmoveien
		Amundmoen Jordhusmoen
	23,95 km	Jordhusmoen (1936 - 1963)	152,3 moh.
		Jordhusmoen Sidespor, vognhall, nybygd 1994	152,3 moh.
		Raubekken (11 m)
		Furulund Romundstadbygda
		«Undergangen» (? m) Langenglia
	25,15 km	Løkken Verk (1910 - 1963), 1983 -	163,96 moh.
		Sporet er i sin helhet fjernet herfra.
		Løkken Verk (? m) Rv700, broen revet 1984
	25,30 km	Løkken Verk Kissilo, industrianlegg

[rediger] Referanser

1. ^ Holmenkollbanen ble åpnet i 1898, men som forstadsbane uten godstrafikk.
2. ^ Marit Mjøen (1983) Thamshavnbanen, s. 69 – Thamshavnbanens Venner, Orkanger.
3. ^ Nesttun–Osbanen hadde en kurveradius på 50 m.
4. ^ Alle årstall i parentes bak stasjoner og holdeplasser viser til opprinnelig drift før museumsbaneperioden. Tall utenfor parentes viser til endringer mht. stasjoner, holdeplasser, planoverganger m.m. som har skjedd etter 1983. Alle originale holdeplasser benyttes også av museumsbanen, selv om disse ikke er angitt med årstall 1983 eller senere.

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Kategori:Thamshavnbanen – bilder, video eller lyd

• Thamshavnbanens Venner
• ORKLA Industrimuseum
• LocCom Informasjon om lokomotiv fra Thamshavnsbanen
• Stasjoner på Thamshavnsbanen, Norsk Jernbaneklubb
• Thamshavnbanen i Jernbane.net
• Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications Aktieselskab
• På sporet av fortiden
• Modelljernbaneforeningen På Sporet Av Den Tapte Tid Modeller av materiell på Thamshavnbanen