Thamshavnbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 63°18′42,329″N 9°51′49,187″Ø

Thamshavnbanen
Norwegian electric locomotive 3 Ohma Electra.jpg
Elektrisk lokomotiv nr. 3 fra Thamshavnsbanen. Lokomotivet står nå på Gløshaugen i Trondheim, med navnet Ohma Electra. Lokomotivet ble levert av British Westinghouse i 1908.
Info
Type Jernbane
System 1000 mm smalsporet elektrifisert bane
Status Museumsjernbane, fredet
Utgangsstasjon Thamshavn
Endestasjon Løkken Verk
Drift
Åpnet 10. juli 1908
Forl. til Løkken Verk 15. august 1910
Ordinær trafikk nedl. 30. april 1963
Kistrafikk nedlagt 29. mai 1974
Gjenåpnet (museumstrafikk) 10. juli 1983
Eier Salvesen & Thams
Operatør(er) Orkla Industrimuseum
Teknisk
Lengde 25,3 km
Tunneler 1

Thamshavnbanen var Norges første elektriske jernbane med både gods og persontrafikk[1] (i drift 19081974). Linjen ble opprettet som kisbane mellom Løkken Verk i Meldal og Thamshavn i Orkdal kommune. I dag drives Thamshavnbanen som museumsbane, og er verdens eldste vekselstrømsbane som fremdeles er i drift. Banen er fredet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Motorvogn (nr. 5 eller 6) på Orkanger stasjon i 1927
Foto: Anders Beer Wilse

Thamshavnbanen ble bygd for å frakte malm fra gruvene på Løkken Verk som produserte kobberholdig svovelkis, og nordover ned Orkdalen til Trondheimsfjordens sidearm Orkdalsfjorden. Christian Thams kom i 1890-årene tilbake fra utlandet til Orkdalen for å bli delhaver i sin fars forretning. Han fastslo raskt at det ikke var mulig å drive gruvene med manuelle lensepumper og besluttet å gå over til elektrisk drift av pumpene. Han fastslo også at når han hadde tilgang til elektrisitet, ville det også være mulig å drive kisbanen elektrisk. Da den ble åpnet mellom Svorkmo og Thamshavn i 1908, var det den første jernbanen med både passasjer og godstrafikk i Norge med elektrisk drift.[1] Banen ble drevet av Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications Aktieselskab.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Kobber- og svovelkisproduksjonen på Løkken Verk var svært viktig for tyskerne under 2. verdenskrig. De allierte syslet derfor med planer om å bombe Løkken Verk. I stedet gjennomførte norske unge menn fra Kompani Linge med røtter i Orkladalføret, blant disse Peter Deinboll og Torfinn Bjørnaas, flere sabotasjeaksjoner. Den første sabotasjeaksjonen på norsk jord godkjent av den norske eksilregjeringen i London, ble gjennomført da Thamshavnbanens transformatorstasjonBårdshaug ble sprengt 4. mai 1942. En annen kjent aksjon skjedde da Torfinn Bjørnaas sprengte et lokomotiv på Løkken stasjon 31. oktober 1943. Et fotografi fra denne aksjonen er utstilt på Orkla Industrimuseum, dette skal være den eneste sabotasjeaksjonen i Norge som er foreviget på bilde. Et lokomotiv som ble sprengt på Orkanger 31. oktober 1943 ble sendt til Oslo for reparasjon, for så etter reparasjonen igjen bli sprengt, denne gangen av Oslogjengen natt til 13. september 1944.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Person- og godstrafikken ble nedlagt i 1963. I 1970-årene minket gruveproduksjonen så mye at jernbanetransporten av kis ikke var lønnsom lenger, 29. mai 1974 ble driften derfor lagt ned. En grunn var også at nye lokomotiver ville vært nødvendig, en investering som ikke kunne rettferdiggjøres med den lille produksjonen.[2]

Museumsbane[rediger | rediger kilde]

Strekningen Løkken VerkSvorkmo ble i 1983 gjenåpnet som museumsjernbane. I dag går det museumstog til Bårdshaug. Dermed er 22 av banens opprinnelige 25 kilometer tatt vare på. Banen drives av Orkla Industrimuseum på Løkken Verk. I museets informasjonssenter på Løkken Verk er det utstillinger om jernbanevirksomheten, og togene kan kjøre direkte til og fra utstillingene.

Thamshavnbanens Kongevogn, eller Salongmotorvogn 4 som den egentlig heter, fra 1908 er sagt å være Norges best bevarte kjøretøy fra før 1. verdenskrig. Den er verdens eneste motorsalongvogn som fortsatt er i drift. Som en kuriositet kan det nevnes at en av lyspærene ombord i denne vognen er en av verdens eldste som fortsatt fungerer. Det er en Edison lyspære fra 1908, som ble montert da vognen var ny. Det er bare en kjent lyspære som er eldre, den såkalte "Centennial light" som ble lagd i 1890-årene og tatt i bruk i 1901 på brannstasjonen i Livermore, California, hvor den fortsatt lyser opp. Det finnes også en pære i Fort Worth, Texas som er like gammel som pæren i kongevognen.

19. desember 2013 ble den 25 km lange banestrekningen og 18 bygninger fredet av riksantikvaren.[3]

Tekniske data[rediger | rediger kilde]

Jernbanen ble bygget som vekselstrømsbane, med 25 Hz og 6600 V. Ser en bort fra trikken i Trondheim og trikken i Helsingfors er Thamshavnbanen den eneste jernbanen i Norden som er bygget med 1000 mm sporvidde, «meterspor». Det er også den eneste jernbanen i verden med denne kombinasjonen av sporvidde og elektrisk utrustning.

De tre første lokomotivene tilhørte de aller første brukbare lokomotiv i verden til bruk med enfaset vekselstrøm. Senere har enfaset vekselstrøm blitt nesten enerådende på elektriske jernbaner. Kjørestrømmen med en frekvens på 25Hz og en spenning på 6600 V ble transformert ned til mellom 270 til 500 volt. I tillegg kom 110 volt til togvarme og til luftkompressoren. Lokomotivene hadde trykkluftbremser fra Westinghouse og kunne dra togsett på opptil 50 tonn.

Banens bratteste stigning er på 44 ‰ som gjør den til Norges nest bratteste jernbanestrekning. I tillegg har den i dag[4] Norges minste kurveradius på en jernbane – 60 meter.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Lokomotiv nr. 5 på Løkken stasjon
Orkanger stasjon.
Bårdshaug stasjon.
Fannrem stasjon
Løkken stasjon.

Forklaring til årstall i linjekart.[5]

Tegnforklaring
BSicon BOOT.svg Thamshavn DS «Orkla» (1908 - 1949) / MB «Elna» (1949 - 1963)
BSicon exKDSTa.svg 0 km Thamshavn Utskiping og smelteverk, industrianlegg
BSicon exBHF.svg 0,15 km Thamshavn (1908 - 1963) 2,8 moh.
BSicon .svgBSicon exABZrg.svgBSicon exKDSTr.svg Thamshavn, øvre plan Sidespor, industrianlegg
BSicon exSTR+GRZq.svg Sporet er i sin helhet fjernet hit.
BSicon exBHF.svg 1,03 km Orkanger (1908 - 1963) 14,6 moh.
BSicon exBUE.svg Orkanger Trondheimsveien
BSicon exHST.svg 2,04 km Hov (1919 - 1940/45, 1946 - 1963) 16,0 moh.
BSicon exBUE.svg Bårdshaug Hovsbakkveien
BSicon exBUE.svg Bårdshaug 710Fylkesvei 710
BSicon exSTR+GRZq.svg Sporet er delvis fjernet hit.
BSicon KBHFxa.svg 3,14 km Bårdshaug (1908 - 1963), 2001 - 11,58 moh.
BSicon BUE.svg 3,25 km Bårdshaug Sjukehusveien
BSicon BRÜCKE2.svg Myra (? m) gangvei
BSicon BUE.svg Myra Myra
BSicon HST.svg 4,41 km Gymnaset (1927 - 1963) 6,4 moh.
BSicon BUE.svg 4,41 km Gymnaset Orkdalsveien
BSicon WBRÜCKE2.svg 4,41 km Gymnaset (? m)
BSicon HST.svg 4,95 km Follo (1908 - 1963) 6,9 moh.
BSicon BUE.svg «Chicago» Riksvei E 39.svgEuropavei 39 nybygd 2000-01
BSicon BUE.svg 5,79 km Fannremsmoen Johann Gjønnes' vei
BSicon HST.svg 5,79 km Fannremsmoen (1947 - 1963) 8,3 moh.
BSicon BHF.svg 6,83 km Fannrem (1908 - 1963), 1990 - 15,70 moh.
BSicon BUE.svg 6,95 km Fannrem Fv470Fylkesvei 470 Orkdalsveien
BSicon BRÜCKE1.svg Grøtte (? m) gangvei, tidl. bilvei
BSicon BUE.svg Grøtte Fv471Fylkesvei 471 Gryttingveien
BSicon .svgBSicon eABZlf.svgBSicon exENDEeq.svg Grustaket Sidespor, grusuttak. Sporet er fjernet.
BSicon HST.svg Grustaket anlagt 1990-tall
BSicon BUE.svg Grustaket Grustaket
BSicon BUE.svg Engbrua tidl. veibro over banen, plo. anlagt 1980/90-tall
BSicon BUE.svg Prestmoen
BSicon BUE.svg Blåsmoen Vel
BSicon HST.svg 9,43 km Blåsmo (1939 - 1963) 14,9 moh.
BSicon BUE.svg 9,43 km Blåsmo Fv471Fylkesvei 471 Gryttingveien
BSicon HST.svg 10,19 km Ekli (1927 - 1939) 15,7 moh.
BSicon HST.svg 12,76 km Solbusøy (1908 - 1963), 1986 - , tidligere stasjon 21,02 moh.
BSicon HST.svg 14,41 km Øyum (1927 - 1963) 22,5 moh.
BSicon BRÜCKE.svg Øyum (? m) bygd 2010
BSicon BRÜCKE1.svg Øyum (? m) gangvei, tidl. bilvei
BSicon eHST.svg Øyum Sør 1990-tallet - 2007
BSicon WBRÜCKE.svg Svorka (? m) Kraftverksutløp, nybygd 1983
BSicon WBRÜCKE.svg Svorka (16 m) Kanalløp 52,39 moh.
BSicon BHF.svg 19,35 km Svorkmo (1908 - 1963), 1983 - 54,96 moh.
BSicon BRÜCKE.svg 19,55 km Plassen (? m) Fv475Fylkesvei 475, ombygd 2001-2002
BSicon BUE.svg Klinglia
BSicon BRÜCKE2.svg Klinglia Trolldalen (? m) Steinhvelvsbro
BSicon TUNNEL1.svg 21,10 km Klinglia (151 m) bygd 1944-45
BSicon HST.svg 21,12 km Klinghåmmår'n anlagt 1983
BSicon STR+GRZq.svg 22,15 km Kommunegrense: Orkdal og Meldal
BSicon HST.svg 22,28 km Skjøtskift (1918 - 1921, 1926 - 1963) 141,1 moh.
BSicon BUE.svg 22,28 km Skjøtskift Skulmoveien
BSicon BUE.svg Amundmoen Jordhusmoen
BSicon HST.svg 23,95 km Jordhusmoen (1936 - 1963) 152,3 moh.
BSicon ENDEaq.svgBSicon ABZlg.svgBSicon .svg Jordhusmoen Sidespor, vognhall, nybygd 1994 152,3 moh.
BSicon WBRÜCKE1.svg Raubekken (11 m)
BSicon BUE.svg Furulund Romundstadbygda
BSicon BRÜCKE.svg «Undergangen» (? m) Langenglia
BSicon KBHFxe.svg 25,15 km Løkken Verk (1910 - 1963), 1983 - 163,96 moh.
BSicon exSTR+GRZq.svg Sporet er i sin helhet fjernet herfra.
BSicon exBRÜCKE.svg Løkken Verk (? m) 700Fylkesvei 700, broen revet 1984
BSicon exKDSTe.svg 25,30 km Løkken Verk Kissilo, industrianlegg

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Jernbanen på Skotfoss bruk ble åpnet i 1892. Hafslundbanen og Holmenkollbanen ble åpnet i 1898, sistnevnte som forstadsbane uten godstrafikk. Thamshavnbanen var Norges første jernbane med gods-, post- og persontrafikk, drevet med elektrisitet.
  2. ^ Marit Mjøen (1983). Thamshavnbanen. Orkanger: Thamshavnbanens Venner. s. 69. 
  3. ^ Thamshavnbanen fredes. Avisa S-T (19. desember 2013)
  4. ^ Nesttun–Osbanen hadde en kurveradius på 50 m.
  5. ^ Alle årstall i parentes bak stasjoner og holdeplasser viser til opprinnelig drift før museumsbaneperioden. Tall utenfor parentes viser til endringer mht. stasjoner, holdeplasser, planoverganger m.m. som har skjedd etter 1983. Alle originale holdeplasser benyttes også av museumsbanen, selv om disse ikke er angitt med årstall 1983 eller senere.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Thamshavnbanen – bilder, video eller lyd