Thamshavnbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Thamshavnbanen
Elektrisk lokomotiv nr. 3 fra Thamshavnsbanen. Lokomotivet står nå på Gløshaugen i Trondheim, med navnet Ohma Electra. Lokomotivet ble levert av British Westinghouse i 1908.
Info
Type Jernbane
System 1000 mm smalsporet elektrifisert bane
Status Museumsjernbane
Utgangsstasjon Thamshavn
Endestasjon Løkken Verk
Drift
Åpnet 10. juli 1908
Forl. til Løkken Verk 15. august 1910
Ordinær trafikk nedl. 30. april 1963
Kistrafikk nedlagt 29. mai 1974
Gjenåpnet (museumstrafikk) 10. juli 1983
Eier Salvesen & Thams
Operatør(er) ORKLA Industrimuseum
Teknisk
Lengde 25,3 km
Tunneler 1

Thamshavnbanen var Norges første elektriske jernbane med gods og persontrafikk (i drift 19081974). Linjen ble opprettet som kisbane mellom Løkken Verk i Meldal og Thamshavn i Orkdal kommune. Idag drives Thamshavnbanen som museumsbane, og er verdens eldste vekselstrømsbane som fremdeles er i drift.

Innhold

[rediger] Historie

Motorvogn (nr. 5 eller 6) på Orkanger stasjon i 1927
Foto: Anders Beer Wilse

Thamshavnbanen ble bygd for å frakte malm fra gruvene på Løkken Verk som produserte kobberholdig svovelkis, og nordover ned Orkdalen til Trondheimsfjordens sidearm Orkdalsfjorden. Christian Thams kom i 1890-årene tilbake fra utlandet til Orkdalen for å bli delhaver i sin fars forretning. Han fastslo raskt at det ikke var mulig å drive gruvene med manuelle lensepumper og besluttet å gå over til elektrisk drift av pumpene. Han fastslo også at når han hadde tilgang til elektrisitet, ville det også være mulig å drive kisbanen elektrisk. Da den ble åpnet mellom Svorkmo og Thamshavn i 1908, var det den første jernbanen i Norge med elektrisk drift[1]. Banen ble drevet av Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications Aktieselskab.

[rediger] Andre verdenskrig

Kobber- og svovelkisproduksjonen på Løkken Verk var svært viktig for tyskerne under 2. verdenskrig. De allierte syslet derfor med planer om å bombe Løkken Verk. I stedet gjennomførte norske unge menn fra Kompani Linge med røtter i Orkladalføret, blant disse Peter Deinboll og Torfinn Bjørnaas, flere sabotasjeaksjoner. Den første sabotasjeaksjonen på norsk jord godkjent av den norske eksilregjeringen i London, ble gjennomført da Thamshavnbanens transformatorstasjon på Bårdshaug ble sprengt 4. mai 1942. En annen kjent aksjon skjedde da Torfinn Bjørnaas sprengte et lokomotiv på Løkken stasjon 31. oktober 1943. Et fotografi fra denne aksjonen er utstilt på ORKLA Industrimuseum, dette skal være den eneste sabotasjeaksjonen i Norge som er foreviget på bilde. Et lokomotiv som ble sprengt på Orkanger 31. oktober 1943 ble sendt til Oslo for reparasjon, for så etter reparasjonen igjen bli sprengt, denne gangen av Oslogjengen natt til 13. september 1944.

[rediger] Etter krigen

Person- og godstrafikken ble nedlagt i 1963. I 1970-årene minket gruveproduksjonen så mye at jernbanetransporten av kis ikke var lønnsom lenger, 29. mai 1974 ble driften derfor lagt ned. En grunn var også at nye lokomotiver ville vært nødvendig, en investering som ikke kunne rettferdiggjøres med den lille produksjonen[2].

[rediger] Museumsbane

Strekningen Løkken VerkSvorkmo ble i 1983 gjenåpnet som museumsjernbane. I dag går det museumstog til Bårdshaug. Dermed er 22 av banens opprinnelige 25 kilometer tatt vare på. Banen drives av ORKLA Industrimuseum på Løkken Verk. I museets informasjonssenter på Løkken Verk er det utstillinger om jernbanevirksomheten, og togene kan kjøre direkte til og fra utstillingene.

Thamshavnbanens Kongevogn, eller Salongmotorvogn 4 som den egentlig heter, fra 1908 er sagt å være Norges best bevarte kjøretøy fra før 1. Verdenskrig. Den er verdens eneste motorsalongvogn som fortsatt er i drift.

[rediger] Tekniske data

Lokomotiv nr. 5 på Løkken stasjon

Jernbanen ble bygget som vekselstrømsbane, med 25 Hz og 6600 V. Ser en bort fra trikken i Trondheim er Thamshavnbanen den eneste jernbanen i Norden som er bygget med 1000 mm sporvidde, «meterspor». Det er også den eneste jernbanen i verden med denne kombinasjonen av sporvidde og elektrisk utrustning.

De tre første lokomotivene tilhørte de aller første brukbare lokomotiv i verden til bruk med enfaset vekselstrøm. Senere har enfaset vekselstrøm blitt nesten enerådende på elektriske jernbaner. Kjørestrømmen med en frekvens på 25Hz og en spenning på 6600 V ble transformert ned til mellom 270 til 500 volt. I tillegg kom 110 volt til togvarme og til luftkompressoren. Lokomotivene hadde trykkluftbremse fra Westinghouse, og kunne dra togsett på opptil 50 tonn.

Banens bratteste stigning er på 44 ‰ som gjør den til Norges nest bratteste jernbanestrekning. I tillegg har den idag[3] Norges minste kurveradius på en jernbane – 60 meter.

[rediger] Linjekart

Orkanger stasjon.
Foto: Anders Beer Wilse (1927)
Bårdshaug stasjon.
Foto: Anders Beer Wilse (1912)
Løkken stasjon.
Foto: Anders Beer Wilse (1927)

Forklaring til årstall i linjekart[4].

Tegnforklaring
Thamshavn DS «Orkla» (1908 - 1949) / MB «Elna» (1949 - 1963)
0 km Thamshavn Utskiping og smelteverk, industrianlegg
0,15 km Thamshavn (1908 - 1963) 2,8 moh.
Thamshavn, øvre plan Sidespor, industrianlegg
Sporet er i sin helhet fjernet hit.
1,03 km Orkanger (1908 - 1963) 14,6 moh.
Orkanger Trondheimsveien
2,04 km Hov (1919 - 1940/45, 1946 - 1963) 16,0 moh.
Bårdshaug Hovsbakkveien
Bårdshaug Rv710
Sporet er delvis fjernet hit.
3,14 km Bårdshaug (1908 - 1963), 2001 - 11,58 moh.
3,25 km Bårdshaug Sjukehusveien
Myra Myra
4,41 km Gymnaset (1927 - 1963) 6,4 moh.
4,41 km Gymnaset Orkdalsveien
4,41 km Gymnaset (? m)
4,95 km Follo (1908 - 1963) 6,9 moh.
«Chicago» E39, nybygd 2000-01
5,79 km Fannremsmoen Johann Gjønnes' vei
5,79 km Fannremsmoen (1947 - 1963) 8,3 moh.
6,83 km Fannrem (1908 - 1963), 1990 - 15,70 moh.
6,95 km Fannrem Orkdalsveien, Fv470
Grøtte (? m) gangvei, tidl. bilvei
Grøtte Gryttingveien, Fv471
Grustaket Sidespor, grusuttak. Sporet er fjernet.
Grustaket anlagt 1990-tall
Engbrua tidl. veibro over banen, plo. anlagt 1980/90-tall
Prestmoen
Blåsmoen Vel
9,43 km Blåsmo (1939 - 1963) 14,9 moh.
9,43 km Blåsmo Gryttingveien, Fv471
10,19 km Ekli (1927 - 1939) 15,7 moh.
12,76 km Solbusøy (1908 - 1963), 1986 - , tidligere stasjon 21,02 moh.
14,41 km Øyum (1927 - 1963) 22,5 moh.
Øyum (? m)
Øyum Sør 1990-tallet - 2007
Svorka (? m) Kraftverksutløp, nybygd 1983
Svorka (16 m) Kanalløp 52,39 moh.
19,35 km Svorkmo (1908 - 1963), 1983 - 54,96 moh.
19,55 km Plassen (? m) Fv475, ombygd 2001-2002
Klinglia
Klinglia Trolldalen (? m) Steinhvelvsbro
21,10 km Klinglia (151 m) bygd 1944-45
21,12 km Klinghåmmår'n anlagt 1983
22,15 km Kommunegrense: Orkdal og Meldal
22,28 km Skjøtskift (1918 - 1921, 1926 - 1963) 141,1 moh.
22,28 km Skjøtskift Skulmoveien
Amundmoen Jordhusmoen
23,95 km Jordhusmoen (1936 - 1963) 152,3 moh.
Jordhusmoen Sidespor, vognhall, nybygd 1994 152,3 moh.
Raubekken (11 m)
Furulund Romundstadbygda
«Undergangen» (? m) Langenglia
25,15 km Løkken Verk (1910 - 1963), 1983 - 163,96 moh.
Sporet er i sin helhet fjernet herfra.
Løkken Verk (? m) Rv700, broen revet 1984
25,30 km Løkken Verk Kissilo, industrianlegg

[rediger] Referanser

  1. ^ Holmenkollbanen ble åpnet i 1898, men som forstadsbane uten godstrafikk.
  2. ^ Marit Mjøen (1983) Thamshavnbanen, s. 69 – Thamshavnbanens Venner, Orkanger.
  3. ^ Nesttun–Osbanen hadde en kurveradius på 50 m.
  4. ^ Alle årstall i parentes bak stasjoner og holdeplasser viser til opprinnelig drift før museumsbaneperioden. Tall utenfor parentes viser til endringer mht. stasjoner, holdeplasser, planoverganger m.m. som har skjedd etter 1983. Alle originale holdeplasser benyttes også av museumsbanen, selv om disse ikke er angitt med årstall 1983 eller senere.

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Kategori:Thamshavnbanen – bilder, video eller lyd
Personlige verktøy
Opprett en bok