Randsfjordbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Randsfjordbanen
Randsfjordbanen 1868.jpg
Åpningen av Randsfjordbanen i 1868
Info
Type Jernbane
System Elektrisk drift t.o.m. Hønefoss
Utgangsstasjon Drammen stasjon
Endestasjon Randsfjord stasjon
Drift
Åpnet 1866 og 1868
Eier Jernbaneverket
Operatør(er) NSB
Type trafikk Passasjerer
Loktyper NSB type 73
Teknisk
Lengde 87 km
Høyeste hastighet 120 km/t
- krengetog 130 km/t

Randsfjordbanen var anlagt som jernbane fra Drammen via Hokksund, Vikersund, Tyristrand, Hønefoss, Hen, Eggemoen i Buskerud til Randsfjord stasjon i sørvestenden av Randsfjorden ved Jevnaker i Oppland, med sidespor fra Hokksund til Kongsberg. Hovedlinjen ble åpnet 1868, sidesporet 1871. Banen var opprinnelig smalsporet (1067 mm), og den ble utvidet til normalspor i 1909.

Fra Drammen er det forbindelse til Oslo med Drammenbanen og til Vestfoldbyene, Porsgrunn og Skien med Vestfoldbanen. Fra Hokksund er det forbindelse med Sørlandsbanen i retning Kongsberg, Kristiansand og Stavanger. I Vikersund greiner den nedlagte Krøderbanen av, mens på Hønefoss greiner Roa-Hønefossbanen av mot nordøst og Bergensbanen mot nordvest. Ved Hen stasjon greinet den nedlagte Sperillbanen av mot nord.

Etter anleggelsen av Sørlandsbanen fra 1920, inngår linjen Drammen-Hokksund-Kongsberg i denne, slik at Randsfjordbanen regnes å ha sitt startpunkt i Hokksund. I dag er det kun linjen Hokksund-Hønefoss som har regulær trafikk med togene Oslo-Bergen som går Randsfjordbanen selv om Roa–Hønefosslinjen er kortere.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Den 11. juni 1863 vedtok Stortinget med 65 mot 44 stemmer å bygge banen. Den 31. oktober 1866 ble første del av strekningen åpnet. Den knyttet Vikersund og Drammen sammen. Den 1. desember 1867 ble så Skjærdalen på Tyristrand knyttet til strekningen. Etter hvert ble også arbeidene med å bygge en jernbanestasjon på Hønefoss ferdig, og den 12. oktober 1868 kunne toget rulle helt fra Drammen til Randsfjord stasjon ved Randsfjorden. Randsfjordbanen var den femte jernbanestrekningen i landet.

Sidelinjene til Kongsberg åpnet 10. november 1871, til Krøderen 28. november 1872, og Sperillbanen kom i drift 2. august 1926. Persontrafikken på Krøderbanen ble lagt ned 19. januar 1958 og banen er nå museumsjernbane.

I 1909 ble det bygget ny trasé for Bergensbanen fra Hønefoss til Roa på østsiden av Randselva med ny stasjon på Jevnaker, ca. 1 km fra den gamle endestasjonen. Den nye stasjonen tok snart over mye av trafikken fordi den hadde en gunstigere beliggenhet i forhold til Hadeland Glassverk og sagbrukene i nærheten. Samme år ble Randsfjordbanen utvidet til normalspor.

Randsfjordbanens strekning mellom Drammen og Hønefoss ble elektrifisert i to etapper. Drammen-Hokksund ble elektrifisert i 1929 sammen med Sørlandsbanen ned til Kongsberg. Resten av strekningen opp til Hønefoss var elektrifisert i 1959.

Persontrafikken mellom Hønefoss og Randsfjord ble nedlagt i 1933, gjenopptatt 1944 og endelig nedlagt 26. mai 1968, etter 100 års drift. Øvre del av Randsfjordbanen ble nå en ren godsbane. Linjen ble forkortet ved Bergermoen 1. januar 1981. I 1984 ble skinnegangen på strekningen mellom Bergermoen og Randsfjord fjernet, til fordel for cirka to kilometer gang- og sykkelvei på traséen.

I 2001 ble lokaltrafikken mellom Hokksund og Hønefoss innstilt på grunn av svake passasjertall. I 2003 ble trafikken gjenopptatt, men innstilt igjen i 2004.

Siden 4. april 2011 har strekningen Hønefoss – Hen status som skifteområde underlagt Hønefoss stasjon.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
Vis V veier, H historikk, D driftsanlegg
BSicon exKBHFa.svg 142,41 km Randsfjord (1868) 141,4 moh
BSicon exKRZun.svg 245Fylkesvei 245 Hønefossveien
BSicon exHST.svg Styggdal (1931)
BSicon ENDExa.svg 140,15 km Bergermoen, dagens endepunkt
BSicon ENDEa.svg 140,15 km Bergermoen, dagens endepunkt
BSicon eABZrg.svg sidespor til Norema
BSicon STR+GRZq.svg Oppland
Buskerud
BSicon eHST.svg 138,40 km Eggemoen (1944)
BSicon eABZrg.svg sidespor til Eggemoen lasteplass
BSicon eBHF.svg 136,98 km Marigård (1931)
BSicon eHST.svg Vågård (1930)
BSicon eABZlf.svg sidespor til Østlandske Spennbetong
BSicon eHST.svg Geiteryggen (1944)
BSicon eABZlf.svg sidespor til Østlandske Spennbetong
BSicon eHST.svg Skytebanen (1931)
BSicon eABZlg.svg sidespor til Østlandske Spennbetong
BSicon WBRÜCKE.svg Væla (ca. 25 m)
BSicon KRZuy.svg Riksvei E 16.svgEuropavei 16
BSicon ABZrg.svg sidespor til Hensmoen industriområde
BSicon DST.svg 133,77 km Hensmoen tømmerterminal
BSicon eABZrg.svg sidespor til Hen grustak
BSicon exdLSTRq.svgBSicon eABZlg.svgBSicon d.svg Sperillbanen
BSicon eABZlg.svg sidespor
BSicon DST.svg 130,92 km Hen (1868) 156,7 moh
BSicon WBRÜCKE.svg Hensfossen bru (Ådalselva, 150,6 m)
BSicon eHST.svg Ådalen (1931)
BSicon eHST.svg Begna (1931)
BSicon KRZuy.svg Riksvei E 16.svgEuropavei 16
BSicon eHST.svg Hofsfoss (1931)
BSicon DST.svg 126,12 km Norske Skog Follum
BSicon KRZon.svg Fv172Fylkesvei 172 Hofsfossveien
BSicon eHST.svg Frydenlund (1931)
BSicon KRZon.svg 35Fylkesvei 35 Soknedalsveien (ca. 15 m)
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZlg.svgBSicon d.svg Bergensbanen
BSicon BHF.svg
124,21 km
89,57 km
Hønefoss (1868) 96,8 moh
BSicon d.svgBSicon ABZlf.svgBSicon dLSTRq.svg Roa-Hønefossbanen
BSicon eHST.svg Nyveien undergang (1931)
BSicon eABZgr+r.svg provisorisk forbindelse fra Bergensbanen (1909–12)
BSicon eHST.svg Tolpinrud (1953)
BSicon TUNNEL1.svg Riksvei E 16.svgEuropavei 16 (ca. 100 m)
BSicon eHST.svg Pålsgård broovergang (1931)
BSicon WBRÜCKEa.svg Bjerke bru over Sogna (173,8 m)
BSicon WBRÜCKE.svg Bjerke bru over Sogna (173,8 m)
BSicon hKRZoye.svg Riksvei 35.svgRiksvei 35 Askveien
BSicon eHST.svg 118,03 km Ask (1868) 68,6 moh
BSicon eHST.svg Muggerud (1932)
BSicon eHST.svg Egge (1931)
BSicon eHST.svg Veholt (1931)
BSicon eHST.svg Maurerud (1932)
BSicon BST.svg 112,31 km Tangen (1946)
BSicon eHST.svg Støa (1931)
BSicon BRÜCKE.svg Skjærdalen (56 m)
BSicon DST.svg 110,68 km Tyristrand (1867) 78,9 moh
BSicon BST.svg 109,66 km Hagabru (1931)
BSicon eHST.svg Haugstangen (1931)
BSicon eHST.svg Mitten (1931)
BSicon BST.svg 105,19 km Nakkerud (1874) 74,2 moh.
BSicon WBRÜCKE.svg Henoa (ca. 20 m)
BSicon eHST.svg Fjellstangen (1931)
BSicon BST.svg Lerskallen (1950)
BSicon eHST.svg Ås (1931)
BSicon BST.svg 101,37 km Drolsum (1903) 83,7 moh.
BSicon eHST.svg Tørhaug (1931)
BSicon eHST.svg Hervik (1931)
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZlg.svgBSicon d.svg Krøderbanen (Museumsbane)
BSicon MBAHN.svgBSicon BHF.svgBSicon .svg 95,91 km Vikersund (1866) 67,1 moh.
BSicon KRZun.svg 284Fylkesvei 284
BSicon DST.svg 91,45 km Geithus (1875) 66,2 moh.
BSicon .svgBSicon eABZlf.svgBSicon exSTRlg.svg
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon exWBRÜCKE.svg
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon exKDSTe.svg Drammenselvens Papirfabrikker
BSicon KRZuy.svg Riksvei 35.svgRiksvei 35
BSicon WBRÜCKE.svg Kattfoss bru over Drammenselva (132,5 m)
BSicon eABZlf.svg godsspor
BSicon BST.svg 90,35 km Kattfoss (1956)
BSicon KRZun.svg Fv145Fylkesvei 145 Gravfossveien
BSicon BST.svg 88,60 km Linnerud (1953)
BSicon KRZun.svg 287Fylkesvei 287 Lilleåsgata
BSicon DST.svg 85,37 km Åmot (1866) 22,7 moh.
BSicon WBRÜCKE.svg Døvikfoss bru over Drammenselva (103 m)
BSicon BST.svg 81,89 km Hassel (1961)
BSicon DST.svg 79,78 km Skotselv (1866) 17,1 moh.
BSicon eABZrf.svg godsspor
BSicon KRZon.svg Fv62Fylkesvei 62 Verksveien
BSicon WBRÜCKE.svg Bingselva (129 m)
BSicon BST.svg 75,20 km Burud (1875) 42,6 moh.
BSicon eHST.svg Hellefoss (1932)
BSicon WBRÜCKE.svg Hoenselva (112,5 m)
BSicon LSTRlg.svgBSicon STR.svgBSicon .svg Sørlandsbanen fra Hjuksebø (1920)
BSicon eBHF.svgBSicon STR.svgBSicon .svg 98,39 km Kongsberg gamle stasjon (1871)
BSicon eBHF.svgBSicon STR.svgBSicon .svg 92,59 km Skollenborg (1871)
BSicon DST.svgBSicon STR.svgBSicon .svg 85,76 km Krekling (1874)
BSicon BHF.svgBSicon STR.svgBSicon .svg 81,61 km Darbu (1871)
BSicon eHST.svgBSicon STR.svgBSicon .svg 78,00 km Flesaker (1891)
BSicon BHF.svgBSicon STR.svgBSicon .svg 75,79 km Vestfossen (1871)
BSicon STRlf.svgBSicon ABZlg.svgBSicon .svg Sidelinjen fra Kongsberg
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZlg.svgBSicon d.svg Sørlandsbanen fra Kongsberg
BSicon BROADo.svg Riksvei 35.svgRiksvei 35 Vestre Brugate (ca. 20 m)
BSicon BHF.svg 70,22 km Hokksund (1866) 8,0 moh.
BSicon WBRÜCKE.svg Vestfosselva (25 m)
BSicon ABZrg.svg 69,95 km Ring Teigen industrispor
BSicon WBRÜCKE.svg Loselva (20 m)
BSicon BHF.svg 67,00 km Steinberg (1906) 5,4 moh.
BSicon BROADo.svg Riksvei E 134.svgEuropavei 134 (85 m)
BSicon BHF.svg 64,03 km Mjøndalen (1866) 5,2 moh.
BSicon KRZon.svg Fv28Fylkesvei 28
BSicon BROADo.svg Riksvei E 134.svgEuropavei 134 (26 m)
BSicon ABZrf.svg sidespor til Rygkollen grustak
BSicon BUE.svg Dalerovergangen Fv28Fylkesvei 28 Drammensveien
BSicon PSL.svg 59,89 km Daler (1966)
BSicon eHST.svg 57,13 km Pukerud (1915) 7,2 moh.
BSicon BHF.svg 55,27 km Gulskogen (1868) 8,0 moh.
BSicon DST.svg 54,00 km Sundland skiftestasjon
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZlg.svgBSicon d.svg Vestfoldbanen
BSicon KDSTl.svgBSicon ABZlg.svgBSicon .svg Nybyen godsterminal
BSicon KRZon.svg 282Fylkesvei 282 Kreftings gate
BSicon BHF.svg 52,86 km Drammen (1866) 2,2 moh.
BSicon LSTR.svg Drammenbanen til Oslo S

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]