Randsfjordbanen

Randsfjordbanen
Åpningen av Randsfjordbanen i 1868 Foto: Carl Abraham Pihl
Info
Type	Jernbane
System	Elektrisk drift t.o.m. Hønefoss
Utgangsstasjon	Drammen stasjon
Endestasjon	Randsfjord stasjon
Drift
Åpnet	1866 og 1868
Eier	Jernbaneverket
Operatør(er)	NSB
Type trafikk	Passasjerer
Loktyper	NSB type 73
Teknisk
Lengde	87 km
Høyeste hastighet	120 km/t - krengetog 130 km/t

Randsfjordbanen var anlagt som jernbane fra Drammen via Hokksund, Vikersund, Tyristrand, Hønefoss, Hen, Eggemoen i Buskerud til Randsfjord stasjon i sørvestenden av Randsfjorden ved Jevnaker i Oppland, med sidespor fra Hokksund til Kongsberg. Hovedlinjen ble åpnet 1868, sidesporet 1871. Banen var opprinnelig smalsporet (1067 mm), og den ble utvidet til normalspor i 1909.

Fra Drammen er det forbindelse til Oslo med Drammenbanen og til Vestfoldbyene, Porsgrunn og Skien med Vestfoldbanen. Fra Hokksund er det forbindelse med Sørlandsbanen i retning Kongsberg, Kristiansand og Stavanger. I Vikersund greiner den nedlagte Krøderbanen av, mens på Hønefoss greiner Roa-Hønefossbanen av mot nordøst og Bergensbanen mot nordvest. Ved Hen stasjon greinet den nedlagte Sperillbanen av mot nord.

Etter anleggelsen av Sørlandsbanen fra 1920, inngår linjen Drammen-Hokksund-Kongsberg i denne, slik at Randsfjordbanen regnes å ha sitt startpunkt i Hokksund. I dag er det kun linjen Hokksund-Hønefoss som har regulær trafikk med togene Oslo-Bergen som går Randsfjordbanen selv om Roa–Hønefosslinjen er kortere.

Historikk

Den 11. juni 1863 vedtok Stortinget med 65 mot 44 stemmer å bygge banen. Den 31. oktober 1866 ble første del av strekningen åpnet. Den knyttet Vikersund og Drammen sammen. Den 1. desember 1867 ble så Skjærdalen på Tyristrand knyttet til strekningen. Etter hvert ble også arbeidene med å bygge en jernbanestasjon på Hønefoss ferdig, og den 12. oktober 1868 kunne toget rulle helt fra Drammen til Randsfjord stasjon ved Randsfjorden. Randsfjordbanen var den femte jernbanestrekningen i landet.

Sidelinjene til Kongsberg åpnet 10. november 1871, til Krøderen 28. november 1872, og Sperillbanen kom i drift 2. august 1926. Persontrafikken på Krøderbanen ble lagt ned 19. januar 1958 og banen er nå museumsjernbane.

I 1909 ble det bygget ny trasé for Bergensbanen fra Hønefoss til Roa på østsiden av Randselva med ny stasjon på Jevnaker, ca. 1 km fra den gamle endestasjonen. Den nye stasjonen tok snart over mye av trafikken fordi den hadde en gunstigere beliggenhet i forhold til Hadeland Glassverk og sagbrukene i nærheten. Samme år ble Randsfjordbanen utvidet til normalspor.

Persontrafikken mellom Hønefoss og Randsfjord ble nedlagt i 1933, gjenopptatt 1944 og endelig nedlagt 26. mai 1968, etter 100 års drift. Øvre del av Randsfjordbanen ble nå en ren godsbane. Linjen ble forkortet ved Bergermoen 1. januar 1981. I 1984 ble skinnegangen på strekningen mellom Bergermoen og Randsfjord fjernet, til fordel for cirka to kilometer gang- og sykkelvei på traséen.

I 2001 ble lokaltrafikken mellom Hokksund og Hønefoss innstilt på grunn av svake passasjertall. I 2003 ble trafikken gjenopptatt, men innstilt igjen i 2004.

Siden 4. april 2011 har strekningen Hønefoss – Hen status som skifteområde underlagt Hønefoss stasjon.

Linjekart

Hen stasjon

Hønefoss stasjon rundt 1900

Tyristrand stasjon

Vikersund stasjon

Hokksund stasjon

Mjøndalen stasjon

Gulskogen stasjon

Drammen stasjon

Tegnforklaring
Vis V veier, H historikk, D driftsanlegg
	142,41 km	Randsfjord (1868)	141,4 moh
		245Fylkesvei 245 Hønefossveien
		Styggdal (1931)
	140,15 km	Bergermoen, dagens endepunkt
	140,15 km	Bergermoen, dagens endepunkt
		sidespor til Norema
		Oppland Buskerud
	138,40 km	Eggemoen (1944)
		sidespor til Eggemoen lasteplass
	136,98 km	Marigård (1931)
		Vågård (1930)
		sidespor til Østlandske Spennbetong
		Geiteryggen (1944)
		sidespor til Østlandske Spennbetong
		Skytebanen (1931)
		sidespor til Østlandske Spennbetong
		Væla (ca. 25 m)
		Europavei 16
		sidespor til Hensmoen industriområde
	133,77 km	Hensmoen tømmerterminal
		sidespor til Hen grustak
		Sperillbanen
		sidespor
	130,92 km	Hen (1868)	156,7 moh
		Hensfossen bru (Ådalselva, 150,6 m)
		Ådalen (1931)
		Begna (1931)
		Europavei 16
		Hofsfoss (1931)
	126,12 km	Norske Skog Follum
		Fv172Fylkesvei 172 Hofsfossveien
		Frydenlund (1931)
		35Fylkesvei 35 Soknedalsveien (ca. 15 m)
		Bergensbanen
	124,21 km 89,57 km	Hønefoss (1868)	96,8 moh
		Roa-Hønefossbanen
		Nyveien undergang (1931)
		provisorisk forbindelse fra Bergensbanen (1909–12)
		Tolpinrud (1953)
		Europavei 16 (ca. 100 m)
		Pålsgård broovergang (1931)
		Bjerke bru over Sogna (173,8 m)
		Bjerke bru over Sogna (173,8 m)
		Riksvei 35 Askveien
	118,03 km	Ask (1868)	68,6 moh
		Muggerud (1932)
		Egge (1931)
		Veholt (1931)
		Maurerud (1932)
	112,31 km	Tangen (1946)
		Støa (1931)
		Skjærdalen (56 m)
	110,68 km	Tyristrand (1867)	78,9 moh
	109,66 km	Hagabru (1931)
		Haugstangen (1931)
		Mitten (1931)
	105,19 km	Nakkerud (1874)	74,2 moh.
		Henoa (ca. 20 m)
		Fjellstangen (1931)
		Lerskallen (1950)
		Ås (1931)
	101,37 km	Drolsum (1903)	83,7 moh.
		Tørhaug (1931)
		Hervik (1931)
		Krøderbanen (Museumsbane)
	95,91 km	Vikersund (1866)	67,1 moh.
		284Fylkesvei 284
	91,45 km	Geithus (1875)	66,2 moh.
		Drammenselvens Papirfabrikker
		Riksvei 35
		Kattfoss bru over Drammenselva (132,5 m)
		godsspor
	90,35 km	Kattfoss (1956)
		Fv145Fylkesvei 145 Gravfossveien
	88,60 km	Linnerud (1953)
		287Fylkesvei 287 Lilleåsgata
	85,37 km	Åmot (1866)	22,7 moh.
		Døvikfoss bru over Drammenselva (103 m)
	81,89 km	Hassel (1961)
	79,78 km	Skotselv (1866)	17,1 moh.
		godsspor
		Fv62Fylkesvei 62 Verksveien
		Bingselva (129 m)
	75,20 km	Burud (1875)	42,6 moh.
		Hellefoss (1932)
		Hoenselva (112,5 m)
		Sørlandsbanen fra Hjuksebø (1920)
	98,39 km	Kongsberg gamle stasjon (1871)
	92,59 km	Skollenborg (1871)
	85,76 km	Krekling (1874)
	81,61 km	Darbu (1871)
	78,00 km	Flesaker (1891)
	75,79 km	Vestfossen (1871)
		Sidelinjen fra Kongsberg
		Sørlandsbanen fra Kongsberg
		Riksvei 35 Vestre Brugate (ca. 20 m)
	70,22 km	Hokksund (1866)	8,0 moh.
		Vestfosselva (25 m)
	69,95 km	Ring Teigen industrispor
		Loselva (20 m)
	67,00 km	Steinberg (1906)	5,4 moh.
		Europavei 134 (85 m)
	64,03 km	Mjøndalen (1866)	5,2 moh.
		Fv28Fylkesvei 28
		Europavei 134 (26 m)
		sidespor til Rygkollen grustak
		Dalerovergangen Fv28Fylkesvei 28 Drammensveien
	59,89 km	Daler (1966)
	57,13 km	Pukerud (1915)	7,2 moh.
	55,27 km	Gulskogen (1868)	8,0 moh.
	54,00 km	Sundland skiftestasjon
		Vestfoldbanen
		Nybyen godsterminal
		282Fylkesvei 282 Kreftings gate
	52,86 km	Drammen (1866)	2,2 moh.
		Drammenbanen til Oslo S

Litteratur

• Bjerke, Thor og Holom, Finn m.fl (2004). Banedata 2004. Norsk Jernbaneklubb, Oslo / Hamar. ISBN 82-90286-28-7.

Eksterne lenker

• Randsfjordbanen i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
• Stasjoner langs Randsfjordbanen – Fotos
• Randsfjordbanen i openstreetmap.org