Sulitjelmabanen
| Sulitjelmabanen | |
 |
|
|---|---|
| Sulitjelmabanen ved Sulitjelma. | |
| Info | |
| Land | Norge |
| Type | Jernbane |
| Status | Nedlagt |
| Utgangsstasjon | Finneid |
| Endestasjon | Fagerli |
| Antall stasjoner | 11 |
| Drift | |
| Åpnet | 1892 |
| Nedlagt | 1972 |
| Operatør(er) | Tidligere NSB |
| Type trafikk | Godstrafikk og passasjertrafikk |
| Teknisk | |
| Sporvidde | 1067 mm |
| Lengde | 35,8 km |
Sulitjelmabanen var ei jernbanestrekning som gikk fra Finneid ved Fauske til Sulitjelma i Nordland. Jernbanestrekningen er nedlagt, og strekningen (inkludert flere tunneler) er i dag fylkesvei 830.
Innhold |
Historie [rediger]
Aktiebolaget Sulitjelma gruber besluttet å bygge en jernbane, og arbeidet på banen begynte i mai 1891. 15. oktober 1892 åpnet jernbanen mellom Sjønstå og Fossen. Sporet ble umiddelbart forlenget til Hellarmo, dit det ble ferdig året etter. Jernbanen var Nord-Norges første jernbaneanlegg.
I desember 1912 startet arbeidet med å bygge om og forlenge banen til Fagerli. Sporvidden på den smalsporede banen ble økt fra 750 mm til 1067 mm. Den ombygde og forlengede jernbanen mellom Sjønstå og Fagerli ble offisielt åpnet den 15. juli 1915.
Jernbanesporet mellom Sandnes (Lomi) og Fagerli ble fjernet i 1950. I 1953 begynte arbeidet med å forlenge jernbanen vestover til Finneid. Det ble bygd 3 lange tunneler: Grønnlifjelltunnelen, Hårskoltentunnelen og Sjønståfjelltunnelen. Hver av disse tunnelene hadde en lengde på mellom ca. 2400 og 2800 meter. Strekninga til Finneid ble satt i drift i desember 1956.
En ny tunnel gjennom Stokkviknakken ble åpnet 30. november 1962. Etter dette hadde jernbanen en lengde på 35.8 km.
Sulitjelmabanen ble nedlagt den 22. juli 1972. Jernbanestrekninga (inkludert tunnelene) ble gjort om til vei. I løpet av tre uker fra 24. juli ble skinnegangen revet og veien gjort kjørbar. Videre arbeid med veien (blant annet utstrossing av tunnelene) ble utført fram til 1975. Veien er i dag fylkesvei 830.
Det finnes to ulike tunneler med navnet Stokkviknakken på Sulitjelmabanen. Den første ble bygd etter at banen var åpnet forbi et rasfarlig område. Den andre ble bygd der veitunnelen er idag. Den første er blant annet kjent fra en film om «Svarta Bjørn».
Linjekart [rediger]
| Tegnforklaring | |||||||||||||||
|
|||||||||||||||
 |
|||||||||||||||
 |
0,00 km | Finneid stasjon (1956) | |||||||||||||
 |
Grønnlifjelltunnelen (2811 m) | ||||||||||||||
 |
9,10 km | Solvik holdeplass (1956) | |||||||||||||
|
|
Hårskoltentunnelen (2425 m) | ||||||||||||||
|
|
Sjønståfjelltunnelen (2827 m) | ||||||||||||||
   |
Sjønstå (1892–1956) | ||||||||||||||
|
|
15,80 km | Ågifjellet holdeplass (1956) | |||||||||||||
|
|
16,40 km | Tveråmo holdeplass (1923) | |||||||||||||
  |
|||||||||||||||
 |
Stokkviknakkentunnelen (1962, 568 m) | ||||||||||||||
  |
|||||||||||||||
|
|
21,20 km | Sjønstådalen (1892) | |||||||||||||
 |
Fossen stasjon (1892) | ||||||||||||||
|
|
Hellarmo stasjon (1893) | ||||||||||||||
|
|
26,10 km | Hellarmo holdeplass (1915) | |||||||||||||
 |
30,10 km | Rupsi (1915) | |||||||||||||
|
|
33,40 km | Sulitjelma stasjon (1915) | |||||||||||||
|
|
34,40 km | Langvatnet (Charlotta) holdeplass (1950) | |||||||||||||
|
|
35,70 km | Lomi stasjon (1915) | |||||||||||||
 |
Fagerli stasjon (1915–1950) | ||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||
Litteratur [rediger]
- Svanberg, Erling: Langs vei og lei i Nordland – Samferdsel gjennom 3000 år. Nordland fylkeskommune, Bodø 1990. ISBN 82-7416-021-5
- Bjerke, Thor: Sulitjelmabanen, Norsk Jernbaneklubb, 1983. ISBN 82-90286-06-6. Nytt opplag 1982: ISBN 82-90286-14-7
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Sulitjelmabanen – bilder, video eller lyd |
- Sulitjelma Historielags side om Sulitjelmabanen
- Insitu Saltens side om transporten fra Sulitjelma
- Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase - Sulitjelmabanen
- Sulitjelmabanen i openstreetmap.org
|
||||||||||||||||||||
