Rjukanbanen
| Rjukanbanen | |
 |
|
|---|---|
| Lokomotiv fra Rjukanbanen, nå på Norsk Jernbanemuseum, Hamar. | |
| Info | |
| Type | Industribane/sidebane |
| System | Énsporet elektrifisert bane |
| Status | museumsjernbane |
| Utgangsstasjon | Mæl |
| Endestasjon | Rjukan |
| Drift | |
| Åpnet | 1909 |
| Nedlagt | 1991 |
| Eier | Stiftelsen Rjukanbanen |
| Operatør(er) | Stiftelsen Rjukanbanen |
| Teknisk | |
| Lengde | 15,95 km |
| Minste kurveradius | 150 m |
| Broer | 3 |
| Tunneler | 1 |
Rjukanbanen, eller Vestfjorddalsbanen som den opprinnelig het, er jernbanestrekningen mellom Mæl og Rjukan. Hele strekningen ligger i Vestfjorddalen i Telemark og er del av en sammenhengende transportstrekning mellom Rjukan og Skien. Begrepet Rjukanbanen har til tider vart brukt om alle jernbaneavsnittene mellom Rjukan og Notodden.
Innhold |
Historikk [rediger]
Rjukanbanen ble bygget i forbindelse med Norsk Hydro sine store fabrikkprosjekter på Rjukan. Det var behov for å få transportert råstoffer inn, og produkter ut til kysten. Byggingen av jernbanen sammen med Tinnsjø jernbaneferge og Tinnosbanen til Notodden startet i 1907. Da jernbaneforbindelsen ble åpnet av Kong Haakon VII den 9. august 1909 dannet den sammen med Østkanalen mellom Notodden og Skien en sammenhengende transportlinje på 130 kilometer. Rjukanbanen ble elektrifisert i 1911 sammen med Tinnosbanen som Norges første normalsporede, elektriske jernbane.
Rjukanbanen vil for alltid være knyttet til den moderne industriens inntog i Norge, men også til norsk krigshistorie. Kampen om tungtvannet under den andre verdenskrig ble avsluttet da norske sabotører senket dampferga «Hydro» på 430 meters dyp på Tinnsjøen 20. februar 1944.
Nedleggelse og forsøk på museumsjernbane [rediger]
4. juli 1991 gikk siste ordinære tog på Rjukanbanen. Norsk Hydro hadde flyttet produksjonen til andre steder, og hadde ikke lenger behov for et storstilt transportsystem. Etter 1991 er det gjort forsøk på å drive Rjukanbanen som en museumsjernbane, men det har vist seg at det er vanskelig å få finansieringen til å gå i orden.
Linjekart [rediger]
| Tegnforklaring | |||
  |
Vemork | ||
 |
Rjukan Salpeterfabrikker | ||
 |
15,95 km | Rjukan (1909) | 303 moh. |
  |
|||
 |
15,23 km | Såem (242 m) | |
  |
Svaddevegen | ||
   |
14,44 km | Måna (41,4 m) | |
|
13,81 km | Ingolfsland (1909) | 277 moh. |
 |
13,35 km | Tveito (1953) | |
|
12,70 km | Svaddevegen | |
|
12,60 km | Bjørkhaug (1953) | |
|
Svadde | ||
|
10,47 km | Fv651Fylkesvei 651 Svineroivegen | |
   |
10,37 km | Måna (ca. 50 m), fjernet sidespor | |
 |
10,34 km | Mår kraftverkskanal (11 m) | |
|
10,12 km | Øverland (1909) | 254 moh. |
|
9,29 km | Moflotvegen | |
|
6,50 km | Skeie (1953) | |
|
4,44 km | Miland (1909) | 208 moh. |
  |
4,25 km | Måna (41,4 m) | |
|
3,84 km | Rollagvegen | |
|
2,39 km | Kanalen (ca. 18 m) | |
|
1,10 km | Buslåtten (1953) | |
|
0,70 km | Rollagåna (11 m) | |
|
37Fylkesvei 37 | ||
|
0,39 km | Mæl (1909) | 192 moh. |
 |
over Tinnsjø til Tinnoset på Tinnosbanen (ca. 30 km) | ||
Se også [rediger]
Litteratur [rediger]
- Gary Payton og Trond Lepperød: Rjukanbanen – på sporet av et industrieventyr, 1999.
- Jan Roger Birkelund: Rjukanbanen 100 år (1909–2009), 2009.
Eksterne lenker [rediger]
 |
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til: Rjukanbanen |
- Stiftelsen Rjukanbanen
- Rjukanbanen – på sporet av et industrieventyr
- Postkort: Saaheim Jernbanestation
- Postkort: Fra Rjukanbanens aabning
- Poststempler fra Rjukanbanen
- Rjukanbanen i openstreetmap.org
