Hans Rasmus Astrup (1831–1898)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også skipsmegler og kunstsamler Hans Rasmus Astrup (f. 1939)
Hans Rasmus Astrup.

Hans Rasmus Astrup (født 17. april 1831 i Bolsøy, død 19. februar 1898) var en norsk industrigründer, filantrop og politiker for partiet Venstre.[1]

Etter oppveksten i Molde flyttet han ti år gammel til Kristiansund for å begynne borgerskole der, han bodde hos mormoren, fru Ragnhild Helsing.[2] Ved seksten års alder startet han i lære i handelsfaget (klippfisk) hos Hans Clausen, og ved tyve års alder, vi snakker 1851, ble han med sørover til Spania på fraktefart, før han i 1856 startet sitt eget kontor som cargadør i Barcelona. Etter noen få år går han i kompaniskap med kristiansunderen Niels Georg Sørensen (1833–1921). Deres firma Astrup & Sørensen importerer trelast hvoedsakelig fra Sverige. Nedgangstider i Spania gjorde vel at de flyttet kontoret til Stockholm i 1864, Astrup och Sörensen holdt til i Flemingska palatset. I 1868 etablerte de Skutskärs bruk, et dampdrevet sagbruk i Skutskär som etterhvert fikk godt over tusen ansatte. Radarparet forble partnere til 1872, da Astrup kjøpte og overtok Sørensens andeler for tre millioner kroner. Tretten år senere, i 1885, selger Astrup det meste for fem millioner kroner og befester sin posisjon som en av landets absolutt rikeste menn. [3] Astrup bygde altså opp en av Norges største formuer gjennom dristige satsinger innen en rekke forretningsområder. Han drev forretninger både i Kristiania, Kristiansund, Stockholm og Barcelona. I Norge kjøpte han blant annet opp Meraker brug, Selbo kobberverk og Svanvigen Brug i Eide på Nordmøre.

Tidlig i 1880-årene starter han byggingen av et flott hus på Kviltorp i Molde og tenker bosette seg der. Hans virksomheter selges i 1885, som nevnt. Men, i stedet for å flytte heim, havner han i hovedstaden, som statsråd i Arbeidsdepartementet i Johan Sverdrups regjering fra 1. september 1885 til 31. august 1887. Deretter var han medlem av Statsrådsavdelingen i Stockholm frem til 16. februar 1888, da han i likhet med Birger Kildal, Sofus Arctander og Elias Blix trakk seg grunnet stridigheter med kirkeminister Jakob Sverdrup. På den tiden var det heller uvanlig å inneha slike poster uten akademisk utdanning. Det er på denne tiden han lar oppføre statsråd Astrups villa i Drammensveien 78 i Oslo. Bygget huser i dag Det Norske Videnskaps-Akademi. Hans residens var sentrum for selskaper som samlet den politiske og økonomiske eliten i hovedstaden, og blant Astrups nærmeste venner var Bjørnstjerne Bjørnson.

Han ble innvalgt på Stortinget fra Kristiansund for periodene 1889–1891, 1895–1897 og 1898–1900, men han døde i begynnelsen av den siste perioden.[4] Et slag rammet han på vei fra en begravelse, og Astrup døde samme dag.[2] Astrups hadde akkurat rukket å i 1897 opprette «Foreningen til motarbeidelse av omstreifervesenet», han benyttet jo ofte tatere som arbeidere ved sine mange anlegg på bekostning av lokal arbeidskraft. Han donerte og testamenterte flere eiendommer til misjonen, som Rostad barnehjemInderøy og Svanvigen Brug i Eide. Sistnevnte ble i 1908 etablert som arbeidskoloni og nedlagt i 1989.[5]

Han var sønn av kaptein, gårdbruker og ordfører i Bolsøy, Ebbe Carsten Tønder Astrup (1794–1888) og Mo/artine Helsing (1803–75). Han giftet seg i 1862 med den Augusta Elisabeth Lindqvist (1841–1908), datter av postfullmektig i Stockholm Johan Lindqvist og Maria Ulrikke Söderström. Blant deres ni[2] barn var offiseren Ebbe Carsten Morten Astrup (1876–1955), som igjen ble far til skipsreder Nils Ebbessøn Astrup (1901–1972) som var gift med filantropen Heddy Astrup (1904–78). Nils og Heddy var foreldrene til skipsrederen Nils Jørgen Astrup (1935–2005) og skipsmegler Hans Rasmus Astrup (født 1939) som kanskje er mest kjent som kunstsamler.[6]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Reidar Sevåg: Statsråd H. R. Astrup, Dreyer, Oslo, 1967

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Reidar Sevåg, Hans Rasmus Astrup i Store Norske Leksikon
  2. ^ a b c Disse detaljer fra hans liv er beskrevet i Slægten Astrup fra Astrupgaard i Nord-Slesviig, forfattet av F. C. Sommer i 1905, utgitt i København.
  3. ^ Det er den senere riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen som i 1969 beskriver Astrups virke i boken Statsråd Astrups villa i Drammensveien, utgitt på Aschehoug.
  4. ^ Hans tjeneste på Stortinget er dokumentert i en oppsummering fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
  5. ^ En artikkel om Svanviken tvangsarbeidsleir skrevet av Alvil Eilertsen Viborg, en del av hans artikkelserie Romanifolket. Viborg referer igjen til Olav Rune Ekeland Bastrup sin bok En landevei mot undergangen. Utryddelsen av taterkulturen i Norge (Universitetsforlaget, Oslo, 1996)
  6. ^ Hans Rasmus Astrup sine notable etterkommere er nærmere beskrevet i Astrup-artikkelen, eller i en av de tidligere versjoner av denne.