Brønnøysund
Brønnøysund | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Nordland | ||
Kommune | Brønnøy | ||
Grunnlagt | 1923 | ||
Postnummer | 8900 Brønnøysund | ||
Areal | 3,38 km² | ||
Befolkning | 5 023[a] (2023) | ||
Bef.tetthet | 1 486,1 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 4 meter | ||
Brønnøysund 65°28′30″N 12°12′43″Ø | |||
Brønnøysund er en by og administrasjonssenteret i Brønnøy kommune i Nordland. Byen ligger ved kysten og profileres som «Kystbyen midt i Norge». Brønnøysund er også regionsenter for Sør-Helgeland. Tettstedet Brønnøysund har 5 023[1] innbyggere per 1. januar 2023.
Brønnøysund fikk ladestedstatus i 1923 og var egen kommune fra 1. januar 1923 til 31. desember 1963. Fra 1. januar 1964 ble byen administrasjonssenter i den nye Brønnøy kommune, og mistet samtidig sin bystatus. Fra år 2000 har Brønnøysund igjen bystatus etter vedtak i kommunestyret [trenger referanse]. Byen kan feire 100-årsjubileum i 2023. Fra Brønnøysund sees byens kjente landemerke Torghatten. Byen er forøvrig kjent for å huse størsteparten av den statlige registeretaten Brønnøysundregistrene.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Brønnøysund er oppkalt etter øya Brønnøy, uttalt [brønn'øye] og [bryŋŋ'øya]. Navneformen Brunney er nedtegnet 1334, av gammelnorsk brunnr som betyr «oppkomme», «kilde». Navnet sikter til at sjøfarende kunne finne drikkevann på disse øyene. Det var altså opprinnelig navn på øya, hvor gården og kirkestedet Brønnøy senere ble lagt. Navneformene Brønnø og Brønnøy har blitt brukt uavbrutt fra formannskapslovens ikrafttreden i 1838 og fram til i dag. I en fortegnelse fra 1808 brukte postverket navnet Brønøe. Det var endret til Brønnø i portofortegnelsen fra 1889, og Brønnøy den 15. desember 1908.
Beliggenhet
[rediger | rediger kilde]Brønnøysund ligger på strandflata vest i Brønnøy kommune på Sør-Helgeland i Nordland fylke. Midt i leia, midt i Norge, og med Norskehavet og Nord-Atlanteren rett utenfor døra, kan byen med rette kalles en kystby. Brønnøysund ligger på en langstrakt, smal og kronglete halvøy, med bukter, oser og viker. Beskyttet mot storhavet av utallige øyer, holmer og skjær, som danner større og mindre sund. Halvøya er til dels ganske lav, foruten enkelte høyder og åser slike som Flaggstanghaugen, Høgåsen, Flatåsen, Kirkhaugen, Schrøderhaugen, Babylonåsen og Valåsen.
Fra Brønnøysund går det en 550 meter lang bro, Brønnøysund bru, over til Hestøya med vei videre til Kvaløya og Torget. Kjører man videre langs fylkesvei 54 kommer man til fjellet Torghatten, som også kan ses fra selve byen.
Brønnøysund deles i tre ledd; «Brønn-øy-sund». Første ledd; «Brønn», kommer fra gamle dager da sjøfarende visste at her var det ferskvann. Øya med brønn fikk navnet Brønnøy; sundet ved øya fikk navn etter øya. Andre og tredje ledd; «øy-sund» kommer naturlig nok av stedets beliggenhet.
Brønnøysund er den sørligste byen i Nord-Norge.
Kommunikasjoner
[rediger | rediger kilde]Byen har tre veiforbindelser til E6
- Nordover langs fylkesvei 17 til Sandnessjøen via to fergesamband Horn – Andalsvåg og Forvik – Tjøtta og derfra østover, via fylkesvei 78 til Mosjøen.
- Østover langs fylkesvei 76; langs Velfjorden og Tosenfjorden, gjennom Tosentunnelen, til Brenna i Grane kommune.
- Sørover langs fylkesvei 17 til Høylandet via fergesambandet Vennesund – Holm og derfra østover over Gartland til Grong.
Brønnøysund lufthavn betjenes av flyselskapet Widerøe med direkteavganger til Oslo, Trondheim, Bodø og Sandnessjøen.
Byen anløpes av Hurtigruten to ganger i døgnet, sørgående om ettermiddagen kl. 1600 og nordgående rett over midnatt.
Det er bussruter fra Brønnøysund til Grong jernbanestasjon, fra Høylandet bussforbindelse til Namsos. I tillegg er det også bussruter til Mosjøen og Sandnessjøen.
Det er hurtigbåtforbindelse fra Brønnøysund til Ylvingen og Vega samt ukentlig tur til Sandnessjøen.
Torghatten Midt opererer også mer lokale buss- og båtruter i distriktet med Brønnøysund som utgangspunkt.
Tettstedet Brønnøysund
[rediger | rediger kilde]Tettbyggelsen i og omkring det tidligere ladestedet Brønnøysund er definert som et tettsted av Statistisk sentralbyrå. Tettstedet har 4 955 innbyggere ifølge Statistisk sentralbyrå. Tettstedet er et av de største i Nordland fylke.
Områder og strøk i Brønnøysund
[rediger | rediger kilde]-
Vinter i nordlige del av Sørbyen med Torghatten synlig øverst til høyre
-
Brønnøysundbrua og Torghatten sett fra Valen ved Statoilstasjonen
-
Utsikt fra telegrafbygningen i sentrum mot nordøst
-
Naboåsene Flatåsen til høyre og Babylonåsen (byens høyeste med 30,4 moh.) til venstre
-
Kirkehaugen nord for Brønnøy kirke
-
Flaggstanghaugen nordøst for sentrum
- Sentrum
- Frøkenosen
- Flatåsen
- Thomaslenninga
- Flaggstanghaugen
- Buneset
- Salhus
- Gårdsøya
- Kløvermarka (tidligere Klauvmarka)
- Mosheim (tidligere Mossem)
- Sørbyen
- Høgåsen
- Stranda
- Farmen
- Svarthopen
- Tautra
- Laukholmen
- Hestøya
- Tverrøya
- Nordhus
- Toft
- Hestvadet
Opplevelser og turisme
[rediger | rediger kilde]Friluftsliv
[rediger | rediger kilde]For friluftsinteresserte er det mange muligheter. Brønnøysund og omegn byr på en vakker og spennende skjærgård med hundrevis av små og store øyer, holmer og skjær som er attraktive for småbåtfolk. Strandlinjen strekker seg kilometervis langs sjøen, inn bukter og viker, og her er det store muligheter for grilling og bading.
Brønnøysund og området rundt har flere muligheter for bading i sjø. I gangavstand fra sentrum, mot flyplassen, ligger Svarthopen friluftsområde. Svarthopen ligner på en liten innsjø, men gjennom en strøm fra osen Hestvadet blir det forbindelse med havet. Området byr blant annet på et stupetårn med 3 og 6 m høyde, flytebrygge, skille mellom dypt og grunt vann oppmerket med kabel og livredningsring. Ellers er det også benker og mulighet for grilling. Rundt Svarthopen er det opparbeidet en grussti for gåturer, jogging og sykling. Hvis man har bil, kan man ta turen ut til Torghatten for å bade. Torghatten Camping har opparbeidet en kunstig dam som fylles med saltvann gjennom en sluse. Her kan det bli behagelig badetemperatur. Ellers er det også andre strender rundt Torghatten. Det er også fint å sykle ut til Torghatten.
I grei kjøreavstand fra byen ligger det mange spennende fjelltopper med merkede løyper fra veien. Hvert år blir ti fjell valgt som mål i den såkalte «Fjelltrimmen». Fjell som er enkle å komme seg til er for eksempel Tilremshatten, Mofjellet, Ramntind, Vikerfjellet og Torghatten. Disse toppene bruker man ikke mer enn en til to timer på å bestige. Om man vil ha lengre turer må man kjøre lengre inn i landet.
Attraksjoner
[rediger | rediger kilde]Rett utenfor byen ligger Skarsåsen, et gammelt kystfort fra andre verdenskrig, med blant annet en kanonstilling, lyskaster, løpegraver og tunneler. Området passer bra for den som vil oppleve både historie og friluftsliv.
På Tilrem, 7 km nord for sentrum ligger Hildurs Urterarium. Urterariet tilbyr gourmetmat med vekt på lokale råvarer. Kjøkkenet fokuserer på smaksopplevelser der råvaren står i sentrum. I tillegg serveres det egenprodusert vin basert på bær og urter. Senteret har en stor urtehage og tilbyr omvisning og servering for grupper. I sommersesongen har de også åpen kafé/ lunsj for individuelt besøkende og salgsutstilling med ulike kunstarter.[2]
Norsk Havbrukssenter er et besøks- og utviklingssenter for norsk havbruksnæring som ligger på Toft. På senteret kan man se et moderne oppdrettsanlegg med foringssystem, kontrollrom, undervannskameraer, lakseoppdrett og torskeoppdrett. Senteret tar imot turister, skoleklasser og fagpersoner. Flere vitenskapelige feltforsøk har vært gjort, og pågår, i anlegget i samarbeid med blant annet Norwegian Center of Expertise Aquaculture, Plastsveis AS og Teknologisk Institutt.[3]
Steinar Breiflabb av Erik Dietman er en skulptur som tilhører samlingen Skulpturlandskap Nordland. Skulpturen er sentralt plassert på ei lita øy midt i Brønnøysundet.
Brønnøy kirke, som står i Sørbyen, ble innviet i 1870, men stedets første kirke ble bygd på så tidlig som på slutten av 1100-tallet.
Utdanning, kultur og idrett
[rediger | rediger kilde]Skoler
[rediger | rediger kilde]Byen har tre grunnskoler og en videregående skole:
- Brønnøysund barne- og ungdomsskole (410 elever)
- Salhus skole (454 elever)
- Nordhus skole (98 elever)
- Brønnøysund videregående skole.
Sang og musikk
[rediger | rediger kilde]Konsertlokaler er først og fremst Forsamlingslokalet og Samfunnshuset, men Tørrfiskbrygga og Brønnøyhallen benyttes også.
- Kulturskolen i Brønnøy
- Brønnøysund mannskor
- Kor i øyan
- Kor i lainnvind
- Brønnøysund Musikkorps (BMK)
- Publiners (band)
- Canti Musika (barnekor)
Festivaler
[rediger | rediger kilde]Idrett
[rediger | rediger kilde]- Brønnøysund Idrettslag
- Tjalg Idrettslag
- Brønnøysund Darts Club
- Brønnøy Klatregruppe
- Brønnøy Motorsportklubb
- Brønnøysund Bowlingklubb
- Brønnøysund Golfklubb
- Brønnøysund Pistolklubb
- Brønnøysund Skytterlag
- Brønnøysund Styrkeløftklubb
- Sør-Helgeland Modellflyklubb
- Sport Torghatten
- Brønnøy Innebandyklubb
- Brønnøy sykkelklubb
Virksomheter
[rediger | rediger kilde]Brønnøysundregistrene har om lag 575 ansatte og er en hjørnesteinsbedrift i området.
Torghatten ASA har også sin hovedadministrasjon i byen.
Brønnøysunds Avis er lokalavisen for byen og resten av kommunene på Sør-Helgeland.
I mer enn femti år har Gilde hatt virksomhet i Brønnøysund. Det tidligere Nord-Norges Salgslag holdt opprinnelig til på kaia. Men i 1963 flyttet virksomheten inn i nye lokaler utenfor sentrum. I 2008 ble mesteparten av virksomheten flyttet til en ny fabrikk på Bjerka i Hemnes kommune i Nordland.
Tidligere kommune
[rediger | rediger kilde]Brønnøysund ble skilt ut som egen bykommune, med status som ladested, fra Brønnøy 1. januar 1923. 1. januar 1964 ble Brønnøysund, Brønnøy, Sømna, Velfjord og en del av Bindal slått sammen til nye Brønnøy kommune. Se ordførere i bykommunen i liste over ordførere i Brønnøy.
Kjente brønnøyværinger
[rediger | rediger kilde]- Sivert Andreas Nielsen (1823–1904), politiker (V) og stortingspresident
- Kyrre Grepp (1879–1922), leder av Arbeiderpartiet 1918–1922
- Skule Storheill (1907–1992), krigshelt og viseadmiral
- Bodil Aakre (1922–2008), jurist og politiker (H)
- Dag Skogheim (1928–2015), forfatter og kulturarbeider
- Steinar Bastesen (1945–2024), politiker, tidl. leder av Kystpartiet
- Gunnar Pedersen (1950), musiker, mest kjent som gitarist i Sambandet
- Ole Morten Vågan (1979), jazzmusiker
- Publiners, rockeband fra Brønnøysund
- Ulrik Saltnes (1992–), fotballspiller for fotballklubben Bodø/Glimt
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ Hildurs Urterarium
- ^ Norsk Havbrukssenter (hjemmeside)