Lagmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

En lagmann er en fast utnevnt embetsdommer i en lagmannsrett. Alle lagdommere som er leder av en avdeling i lagmannsretten har denne tittelen (gjelder Borgarting og Gulating), men det er også lagmenn som ikke er avdelingsledere.

Historie[rediger | rediger kilde]

Embetet stammer opprinnelig fra gammelt av, da en lagmann fungerte som en tillitsmann for bøndene. Lagmannen utla loven og rettslig sedvane på tinget, og ble opprinnelig valgt av bøndene selv. I høymiddelalderen overtok kongen retten til å peke ut lagmenn.[1] Under kong Sverre (norsk konge 1177-1202) ble lagmannen gjort til kongelig tjenestemann, men lagmannen fungerte ikke som dommer før med Magnus Lagabøtes landslov i 1274. Dette embetet var i virksomhet frem til 1797.[2]

I moderne tid[rediger | rediger kilde]

Tidligere bestemte domstolloven at alle lagmenn, i likhet med høyesterettsdommere, måtte ha fylt 30 år og avlagt juridisk embetseksamen med «beste karakter» (laud), men etter omlegning av karaktersystemet ved juridisk embetseksamen, falt dette kravet falt bort i 2010. Men det kreves fortsatt solide juridiske kvalifikasjoner for å bli utnevnt til lagmann. Lagmann var tittelen på lagmannsrettens leder, men fra 1980-tallet ble det utnevnt flere lagmenn i lagmannsrettene og embetslederen fikk da tittelen førstelagmann.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Ble Norge en stat i høymiddelalderen?». Hentet 30. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/artikler/0910-ble-norge-en-stat-i-hoymiddelalderen.html.
  2. ^ Lagmann: i gammel tid. (2009, 28. juni). I Store norske leksikon. Hentet 30. november 2016 fra https://snl.no/lagmann%2Fi_gammel_tid.
  3. ^ Lagmann: stilling i lagmannsretten. (2015, 2. februar). I Store norske leksikon. Hentet 30. november 2016 fra https://snl.no/lagmann%2Fstilling_i_lagmannsretten.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]