Hjemmel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Hjemmel kommer fra norrønt «heimild» og kommer av «heimr», som betyr hjem. Hjemmel angir at noe tilhører, hører hjemme i, noe.[1] Heimel betyr det samme som hjemmel og kan brukes både på bokmål og nynorsk.[2] Ordet hjemmel brukes om juridiske sammenhenger og kan brukes i tre betydninger.

Hjemmel kan for det første brukes i tingsretten om et rettslig grunnlag for en tinglig rettighet. Det kalles grunnbokshjemmel. For det andre brukes hjemmel generelt om en kilde til en påstand i rettslig sammenheng. For det tredje brukes hjemmel i jussen om at en bestemmelse har hjemmel i en rettskilde. Å ha hjemmel i en rettskilde vil si at det rettslige grunnlaget kan føres tilbake til en lov, en forskrift, rettspraksis eller andre rettskilder for et offentlig vedtak eller en rettstilstand. I forvaltningsretten kalles dette legalitetsprinsippet.

Grunnbokshjemmel[rediger | rediger kilde]

Rettigheter som eier, leietager, panthaver eller lignende føres inn i Grunnboken og kalles grunnbokshjemmel. Grunnboken er i denne sammenhengen navnet på et register over alle tinglyste dokumenter som gjelder fast eiendom. Hjemmelshaver er den som står oppført i Grunnboken som eier av en matrikkelenhet.

Kilde eller bevis for påstand[rediger | rediger kilde]

Eksempler på denne bruken av ordet er: «et gammelt eiendomskart var viktigste hjemmel for saksøkeren»[3] og «eit gammalt diplom var viktigaste heimelen hans».[4]

Hjemmel i lov eller annen rettskilde[rediger | rediger kilde]

Uttrykket «hjemmel i lov» er mye brukt i forvaltningsretten og henviser til at forvaltningen når den gjør vedtak må kunne føre grunnlaget for vedtaket tilbake til en lov. Forvaltningsretten har to typer vedtak; enten forskrift, som gjelder en ubestemt krets av personer, eller enkeltvedtak, som gjelder én eller flere enkeltpersoner. Er vedtaket en forskrift må forskriften ha hjemmel i en lov. Forvaltningen må ha tillatelse i en lov til å lage en forskrift. Både forskrift og enkeltvedtak må ha hjemmel i lov. Dette kalles legalitetsprinsippet.

Utenfor forvaltningsretten kan en regel ha hjemmel i andre rettskilder som for eksempel en rettsavgjørelse. Norges Høyesteretts praksis gir for eksempel hjemmel for å anvende gjeldsbrevlovenpengekrav som ikke kommer til uttrykk i gjeldsbrev. Hjemmelen her er i en høyesterettsdom fra 1957.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bokmålsårdboka om hjemmel: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=hjemmel&begge=+&ordbok=begge
  2. ^ Bokmåls og Nynorskordboka om heimel: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=heimel&begge=+&ordbok=begge
  3. ^ Eksemplet er hentet fra Bokmålsordboka: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=heimel&begge=+&ordbok=begge
  4. ^ Eksemplet er hentet fra Nynorskordboka: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=heimel&begge=+&ordbok=begge
  5. ^ Publisert i Norsk rettstidende: «Sirkusteltdommen», Rt. 1957 side 778.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bokmålsordboka og Nynorskorboka på nett [1]
  • Jon Gisle: Jusleksikon, 4. utgave. Kunnskapsforlaget 2010. ISBN 978-82-573-2104-8