Hjemmel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Hjemmel kommer fra norrønt «heimild» og kommer av «heimr», som betyr hjem. Hjemmel angir at noe tilhører, hører hjemme i, noe.[1] Heimel betyr det samme som hjemmel og kan brukes både på bokmål og nynorsk.[2] Ordet hjemmel brukes om juridiske sammenhenger og kan brukes i tre betydninger.

Hjemmel kan for det første brukes i tingsretten om et rettslig grunnlag for en tinglig rettighet. Det kalles grunnbokshjemmel. For det andre brukes hjemmel generelt om en kilde til en påstand i rettslig sammenheng. For det tredje brukes hjemmel i jussen om at en bestemmelse har hjemmel i en rettskilde. Å ha hjemmel i en rettskilde vil si at det rettslige grunnlaget kan føres tilbake til en lov, en forskrift, rettspraksis eller andre rettskilder for et offentlig vedtak eller en rettstilstand. I forvaltningsretten kalles dette legalitetsprinsippet.

Grunnbokshjemmel[rediger | rediger kilde]

Rettigheter som eier, leietager, panthaver eller lignende føres inn i Grunnboken og kalles grunnbokshjemmel. Grunnboken er i denne sammenhengen navnet på et register over alle tinglyste dokumenter som gjelder fast eiendom. Hjemmelshaver er den som står oppført i Grunnboken som eier av en matrikkelenhet.

Kilde eller bevis for påstand[rediger | rediger kilde]

Eksempler på denne bruken av ordet er: «et gammelt eiendomskart var viktigste hjemmel for saksøkeren»[3] og «eit gammalt diplom var viktigaste heimelen hans».[4]

Hjemmel i lov eller annen rettskilde[rediger | rediger kilde]

Uttrykket «hjemmel i lov» er mye brukt i forvaltningsretten og henviser til at forvaltningen når den gjør vedtak må kunne føre grunnlaget for vedtaket tilbake til en lov. Forvaltningsretten har to typer vedtak; enten forskrift, som gjelder en ubestemt krets av personer, eller enkeltvedtak, som gjelder én eller flere enkeltpersoner. Er vedtaket en forskrift må forskriften ha hjemmel i en lov. Forvaltningen må ha tillatelse i en lov til å lage en forskrift. Både forskrift og enkeltvedtak må ha hjemmel i lov. Dette kalles legalitetsprinsippet.

Utenfor forvaltningsretten kan en regel ha hjemmel i andre rettskilder som for eksempel en rettsavgjørelse. Norges Høyesteretts praksis gir for eksempel hjemmel for å anvende gjeldsbrevlovenpengekrav som ikke kommer til uttrykk i gjeldsbrev. Hjemmelen her er i en høyesterettsdom fra 1957.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bokmålsårdboka om hjemmel: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=hjemmel&begge=+&ordbok=begge
  2. ^ Bokmåls og Nynorskordboka om heimel: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=heimel&begge=+&ordbok=begge
  3. ^ Eksemplet er hentet fra Bokmålsordboka: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=heimel&begge=+&ordbok=begge
  4. ^ Eksemplet er hentet fra Nynorskordboka: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=heimel&begge=+&ordbok=begge
  5. ^ Publisert i Norsk rettstidende: «Sirkusteltdommen», Rt. 1957 side 778.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bokmålsordboka og Nynorskorboka på nett [1]
  • Jon Gisle: Jusleksikon, 4. utgave. Kunnskapsforlaget 2010. ISBN 978-82-573-2104-8