Lekdommer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Lekdommer (legdommer) er en dommer som ikke er juridisk utdannet fagdommer. Slike dommere brukes som meddommere (se meddomsrett) i et dommerpanel (til forskjell fra jurymedlemmer). Bruk av lekfolk som dommere er tuftet på prinsippet om at man skal dømmes av sine likemenn. I tillegg anses det som en garanti for rettssikkerheten at alminnelige borgere kan uttrykke sin rettsoppfatning ved å dømme i straffesaker. Denne praksis strekker seg tilbake til 800-tallet i Norge og det var nordmenn som bragte med seg ideen til England.

Norge[rediger | rediger kilde]

For å kunne velges som lekdommer må man blant annet være mellom 21 og 70 år, være valgbar til kommunestyret, samt snakke og forstå norsk. Det stilles også krav til lekdommernes lovlydighet. Enkelte yrkesgrupper er også utelukket, blant andre Stortingets representanter, advokater og ansatte i politi og domstol. Lekdommere velges av kommunestyret i den enkelte kommune for en periode på fire år. Til hver enkelt sak trekkes det nødvendige antall lekdommere, samt varaer, blant de som er valgt av kommunene i den rettskretsen som retten dekker.

I straffesaker for tingretten oppnevnes det to lekdommere som sammen med en fagdommer skal avgjøre skyld- og straffespørsmålet. Ved særlig omfattende saker kan tingretten settes med to fagdommere og tre lekdommere.

Dersom hele dommen ankes til lagmannsretten, vil skyldspørsmålet og straffeutmålingen i en alvorlig straffesak avgjøres av to fagdommere og 5 lekdommere. Fram til og med 2017 ble det for skyldspørsmålet i disse sakene benyttet jury, bestående av 10 lekmenn.

Lekdommere deltar også i sivile saker hvis det ønsket av partene og når det er behov for fagkyndige meddommere.

Lekdommere deltar ikke i Norges Høyesterett.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]