Linuxkjernen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Linux (kjerne))
Hopp til: navigasjon, søk
Linuxkjernen
Linuxkjernen
Linuxkjernen
Oppstart av Linux-kjernen 2.6.25.17
Skaper Linus Torvalds
Utvikler Brukernettverk
Utgitt 17. september 1991; 26 år siden (1991-09-17) (utviklingsversjon)
14. mars 1994; 23 år siden (1994-03-14) (stabil versjon)[1]
Nyeste versjon 4.14.1 (21. november 2017; 38 timer siden (2017-11-21))
Nyeste beta-versjon 4.14 rc8 (5. november 2017; 17 dager siden (2017-11-05))
Plattform Mange arkitekturer
Skrevet i C og AT&T assembler
Skrivebordsmiljø Ingen. Kommandobasert operativmiljø
OS-familie Unix-liknende
Type Tidsdelte operativsystemer
Kjerne Monolittisk kjerne
Lisens GNU General Public License versjon 2
Nettsted www.kernel.org
Forgjenger MINIX

Linuxkjernen er en fri og åpen, monolittisk og Unix-liknende operativsystemkjerne som benyttes verden over i operativsystemet Linux.[2] Den anvendes i personlige datamaskiner, arbeidsstasjoner, tjenere og superdatamaskiner,[3][a] vanligvis i form av Linuxdistribusjoner.[6][b] Linuxkjernen brukes også i innebygde systemer som carputere, rutere, trådløse basestasjoner, hustelefonsentraler, TV-mottakere, smart-TVer,[8] digitale videopptakere[9] og nettverkstilsluttede datalagre. Diverse operativsystemer for notatblokk-PCer, Nett-PCer, nettbrett, lesebrett, smarttelefoner og smartur benytter modifiserte Linuxkjerner.[c]

Linuxkjernen ble skapt av finnen Linus Torvalds (1969–),[10] som lanserte første utviklingsversjon den 17. september 1991.[11] Første stabile versjon kom 14. mars 1994.[1] I dag vedlikeholdes den av et nettverk med brukere, hvor det inngår en rekke multinasjonale selskaper. I 2015 hadde nesten 12 000 programmerere fra omkring 1 200 selskaper bidratt til kjernens utvikling,[12][13] mens gruppen «amatører» i 2007 stod for 3,9 % av endringene.[14] Siden 1996 har utviklingsdiskusjoner foregått daglig på Linuxkjernens e-postliste.[15]

Linuxkjernen er skrevet nesten utelukkende i programmeringsspråket C (med noen GNU C syntaksutvidelser)[16] og AT&T assembler.[16] Den er lisensiert under GNU General Public License versjon 2 (GPLv2), og kildekoden er derfor fri og åpen programvare. Siste versjon er 4.14.1 som ble lansert 21. november 2017.

Den 20. november 2017 ble antall brukere av Linuxkjernen i verden anslått til 93 551 492[17] av nettstedet Linux Counter. Samtidig var det 597 868 registrerte brukere på 164 632 registrerte datamaskiner.[17]

Innhold

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Oversikt[rediger | rediger kilde]

Stamtreet til Unix og Linux.

Linuxkjernen er fri og åpen programvare, og er således både fri programvare og åpen kildekode. Den blir lansert under en fri programvarelisens: Alle kan fritt bruke, kopiere, studere og forandre den og kildekoden er åpen slik at folk blir oppmuntret til å frivillig forbedre den. Dette står i kontrast til proprietær programvare, som er begrenset av opphavsrett og hvor kildekoden vanligvis er skjult for brukerne. Linuxkjernen er lisensiert under GNU General Public License versjon 2 (GPLv2), men den er ikke en del av GNU-prosjektet og er heller ikke dette prosjektets offisielle operativsystemkjerne.

Linuxkjernen er en Unix-lignende operativsystemkjerne. Den har arvet mye fra UNIX, men den følger ikke offisielt Single UNIX Specification og derfor har Open Group heller ikke sertifisert den og gitt den varemerket «UNIX». Enkelte Linuxdistribusjoner har imidlertid blitt sertifisert med dette varemerke. Litt forenklet kan vi si at FreeBSD og beslektede Unix-lignende operativsystemer er etterfølgere av Berkeley Software Distribution (BSD), mens Linuxkjernen også har hentet mye fra UNIX System V.

Historien om Linuxkjernen er et viktig kapittel i operativsystemets historie. Denne artikkelen nevner også andre operativsystemer som har hatt stor utbredelse og innflytelse: Windows 3.0, Windows 3.1, Windows 95, Windows 98, Windows NT, OS/2, Klassisk MacOS, Mac OS X, NeXTSTEP og Novell NetWare. De blir sammenlignet med Linuxkjernen på flere områder, for å skape en større kontekst.

Etterhvert har Linuxkjernen blitt endret fra å støtte kooperativ fleroppgavekjøring til å støtte fleroppgavekjøringen med «forkjøpsrett». Den har også blitt utvidet med symmetrisk flerprosessering, multitråder, delte biblioteker, virtuell hukommelse og behovsbetinget sideveksling, dynamisk lastbare moduler, støtte for et tyvetalls ulike filsystemer, avansert støtte for datanett og kommunikasjon med nettverksoperativsystemer (deriblant Network File System (NFS) og Netware), internett, og støtte for ulike busser for periferienheter etter hvert som disse har utviklet seg.

Opprinnelig ble den utviklet for Intels 32-biter mikroprosessor 80386. I årenes løp har den blitt portert til de fleste datamaskinarkitekturer, deriblant x86-64, Motorola 68000, SPARC, PowerPC, IBM POWER, MIPS, PA-RISC, DEC Alpha, SuperH, IBM System z9, Intel Itanium, ARM og RISC-V.

Linuxkjernen har vokst fra 8 413 linjer med C-kode i første utviklingsversjon, som ble lansert 17. september 1991, til å omfatte 25 041 165 linjer med C-kode i versjon 4.14.0 som ble lansert 12. november 2017.

Monolittisk kjerne[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Monolittisk kjernemikrokjerne og MINIX

Strukturen til operativsystemer som benytter henholdsvis monolittiske kjerner og mikrokjerner.

Linuxkjernen er en monolittisk kjerne. Dette betyr at hele operativsystemet kjører i operativsystemkjernen. I mikrokjerner opererer derimot det absolutt minste antall tjenester innenfor kjernen, og andre tjenester bygges i lag på lag omkring den. Unix og Unix-lignende operativsystemer benytter stort sett monolittiske kjerner, som er den tradisjonelle arkitekturen. Mikrokjerner oppstod i 1980-årene som en reaksjon på utfordringer som tradisjonelle kjerner hadde i møtet med den teknologiske utvikling. Stadige teknologiske forandringer gjorde at det stadig måtte utvikles nye utstyrsdrivere, nye nettverksprotokoller og nye filsystemer, såvel som andre deler av operativsystemene. I distribuerte operativsystemer var dette spesielt følbart, fordi datanett kunne bestå av mange ulike datamaskinarkitekturer, som hver enkelt hadde sine egenarter og gjennomgikk sin egen særegne utvikling, noe som igjen førte til enda mer arbeid for utviklere. Mikrokjerner er implementert ved hjelp av modulær programmering: Utstyrsdrivere, nettverksprotokoller, filsystemer og flere ting er fjernet fra kjernen. De er isolert i moduler utenfor kjernen, hvor de er lettere å håndtere og modifisere.

Forløperen til Linuxkjernen var MINIX, og i begynnelsen var Linuxkjernen avhengig av MINIX under oppstart. MINIX ble opprinnelig utviklet av Andrew S. Tanenbaum ved Vrije Universiteit Amsterdam, og første versjon ble lansert i 1987. MINIX er et POSIX-kompatibelt Unix-lignende operativsystem med en mikrokjerne. Den 29. januar 1992 startet Tanenbaum en debattUsenets diskusjonsgruppe comp.os.minix. Der hevdet han at mikrokjerner var overlegen i forhold til monolittiske kjerner, og at Linuxkjernen allerede før lanseringen i 1992 var foreldet. Debatten startet saklig, men utviklet seg etterhvert til en «flame war». Emnet ble tatt opp igjen den 9. mai 2006, og den 12. mai 2006 forklarte Tanenbaum på nytt sin holdning til monolittiske kjerner.

Eksempler på mikrokjerner i distribuerte operativsystemer er Amoeba 809, Eden, Mach og V system. Også Windows NT (før versjon 4.0) var implementert rundt en mikrokjerne. OS/2, NeXTSTEP, Novell NetWare og det distribuerte operativsystemet Plan 9 benyttet hybridkjerner; det samme gjelder Mac OS X. Klassisk MacOS hadde en monolittisk kjerne på Motorola 68000-serien, men benyttet en såkalt nanokjerne (eller «picokjerne»)[d]PowerPC.

Mikrokjernen GNU Mach er GNU-prosjektets offisielle operativsystemkjerne. Den har sin forløper i mikrokjernen Mach fra Carnegie Mellon University, og er kjernen i GNU Hurd. Selv om Debian offisielt er en Linuxdistribusjon, finnes det en uoffisell avart (Debian GNU/Hurd) som kjører GNU Hurd i stedet for Linuxkjernen. Det samme er tilfelle for Arch Hurd (som er basert på Arch Linux), Guix System Distribution, tidligere avarter av Bee og Gentoo, og den tidligere distribusjon NixOS.

Linuxkjernen er ikke en del av GNU-prosjektet, men er blitt utviklet ved hjelp av GNU C og andre utviklingsverktøy fra GNU. Som allerede nevnt, er den også lisensiert under GNU General Public License versjon 2.

Beskyttelsesringer[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: vmlinuxbeskyttelsesring og brukermodus

Beskyttelsesringer for x86 i beskyttet modus.
Kart over Linuxkjernen.
Linuxkjernen støtter ulike datamaskinarkitekturer, og gir en felles plattform for å kjøre fri og åpen så vel som proprietær programvare.

Moderne mikroprosessorer har beskyttelsesringer, som beskytter data og funksjonalitet fra feil. I Linux gjenspeiles de i skillet mellom brukermodus og kjernemodus. Eksempler på programmer som kjører i brukermodus er applikasjonsprogramvare, vindussystemet X, Wayland, vindussystemet Mir og en rekke skrivebordsmiljøer. De har ikke lov til å utføre maskinvarerelaterte kommandoer direkte, men sender systemkall til Linuxkjernen som utfører disse kommandoene. Linuxkjernen er således den betrodde delen av Linux, som utfører maskinvarerelaterte kommandoer direkte. En slik beskyttelse sørger for feiltoleranse. Den hindrer for eksempel at en programvarefeil i en nettleser eller et annet brukerprogram i å krasje hele operativsystemet. De tidligere operativsystemene Windows 95 og Windows 98 manglet til sammenligning slik feiltoleranse. Der kunne for eksempel programvarefeil i et videospill havarere hele datasystemet. OS/2 og Windows NT på den andre siden, utnyttet i likhet med Linux den beskyttede modus i x86-arkitekturen hvor disse beskyttelsesringene blir tatt i bruk.

Beskyttelsesringene gir ulike prioritetsnivåer, hvor operativsystemkjernen har større prioritet enn brukerprogrammer, dersom de to skulle komme i konflikt. Linuxkjernen kjører i prioritetsring 0 (høyest prioritet), mens de øvrige prosesser kjører i prioritetsring 3.

Valget av en monolittisk kjerne, gjør at hele Linuxkjernen kjører i ring 0. En mikrokjerne ville ha ført til at kun det absolutt minste antall tjenester hadde kjørt i ring 0, og at de resterende delene av operativsystemkjernen kjørte i ring 3. Dette ville igjen ha svekket ytelsen, fordi ring 3 er tregere enn ring 0, og fordi ulike deler av kjernen hadde vært nødt til å sende systemkall til hverandre i stedet for å utføre kommandoer direkte. Mikrokjerner gjør operativsystemet enklere å modifisere. Men prisen for denne modulariteten er en svekket ytelse.

Figuren nedenfor viser de ulike lagene i Linux. Den viser også skillet mellom brukermodus og kjernemodus.

Utstyrsdrivere og kjerneutvidelser for skedulering, interprosesskommunikasjon, minnehåndtering, virtuelle filer og datanett, kjører i operativsystemkjernen (ring 0), med full tilgang til maskinvaren. Dette gjelder også komponentene Advanced Linux Sound Architecture, Security-Enhanced Linux (SELinux), etc. Nevneverdige unntak er virtuelle filsystemer som er basert på Filesystem in Userspace (FUSE) og character in userspace (CUSE), såvel som deler av UIO (utstyrsdrivere i brukermodus).[18][19] Vindussystemet X og Wayland, som de fleste bruker sammen med Linux, kjører ikke innenfor kjernen, men i brukermodus. Til forskjell fra tradisjonelle monolittiske kjerner, kan utstyrsdrivere konfigureres som lastbare kjernemoduler, som innlastes og avlastes mens systemet kjører. Ulikt tradisjonelle monolittiske kjerner, kan utstyrsdrivere under visse omstendigheter bli deaktivert og aktivert dynamisk, for å bedre håndtere maskinvareavbrudd på en korrekt måte og for bedre å støtte symmetrisk flerprosessering.[20] Linuxkjernen har intet binært applikasjonsgrensesnitt (ABI).[21]

Maskinvaren er også en del av filsystemets hierarki. Utstyrsdrivere har et grensesnitt til brukerapplikasjoner gjennom en definisjon i katalogene /dev eller /sys.[22] Prosessinformasjon blir definert i katalogen /proc.[22]

Ulike lag i Linux, som viser skillet mellom brukermodus og kjernemodus
Brukermodus Applikasjoner Bash, LibreOffice, GIMP, Blender, 0 A.D., PostgreSQL, MySQL, MariaDB, Mozilla Thunderbird, Mozilla Firefox, etc.
Lavnivå systemkomponenter Daemoner:
systemd, runit, logind, networkd, soundd, …
Skrivebordsmiljø:
GNOME, KDE, Xfce, LXDE, Sugar, MATE, Cinnamon, Enlightenment, LXQt, Budgie

Vindussystem:
X11, XFree86, Wayland, Mir, SurfaceFlinger (Android)
Andre biblioteker:
GTK+, Qt, EFL, SDL, SFML, FLTK, GNUstep, etc.
Grafikk:
Mesa, AMD Catalyst, …
C-standardbiblioteket open(), exec(), sbrk(), socket(), fopen(), calloc(), … (omkring 2000 subrutiner)
glibc er kompatibelt med POSIX og Single UNIX Specification, uClibc er ment for innebygde systemer, bionic er skrevet for Android, etc.
Kjernemodus Linuxkjernen stat, splice, dup, read, open, ioctl, write, mmap, close, exit, unlink, fork, exec, etc.
(omkring 380 POSIX/SUS-kompatible systemkall)
Delsystem for
skedulering
Delsystem for
interprosesskommunikasjon
Delsystem for
minnehåndtering
Delsystem
for virtuelle filer
Delsystem for nettverk
Andre komponenter: ALSA, DRI, evdev, LVM, device mapper, Linux Network Scheduler, Netfilter
Linux Security Modules: SELinux, TOMOYO, AppArmor, Smack
Maskinvare (mikroprosessor, hovedminne, datalager, etc.)

Fleroppgavekjøring med «forkjøpsrett»[rediger | rediger kilde]

Fleroppgavekjøring i en fransk versjon av Debian med skrivebordsmiljøet KDE 3.3.5. Nettleseren Konqueror kjører samtidig med Amarok og KwikDisk. Det vises tre instanser av nettleseren, en av dem brukes som filbehandler og den andre til bildefremvisning.

I likhet med tradisjonell Unix (og de fleste av dagens operativsystemer) har Linuxkjernen støtte for fleroppgavekjøring: Flere programmer kan utføres tilsynelatende samtidig på en og samme datamaskin. Frem til versjon 2.4, som ble lansert 4. januar 2001, benyttet Linuxkjernen kooperativ fleroppgavekjøring. Dette betyr at programmer samarbeider om å dele mikroprosessor-tid mellom seg. En prosess fortsetter å utføre instruksjoner alene på mikroprosessoren helt til den overlater kontrollen til en annen prosess. Det er opp til programmererne å sørge for at programmene gir fra seg tilgangen til mikroprosessoren når de ikke lenger foretar seg noe nyttig. Dersom et program henger seg opp eller utfører langvarige operasjoner uten å slippe kontrollen til andre prosesser, kan hele datasystemet gå i stå.

Som kontrast til dette har Unix støttet den mer sofistikerte fleroppgavekjøringen med «forkjøpsrett». Det har «forkjøpsrett», makt til å avbryte prosessen, og senere gi det andre oppgaver. Slik at den i mellomtiden ikke sperrer andre programmer. Linux støttet dette fra starten, men bare overfor programmer i brukermodus.[23] Når en prosess kjøres, settes den boolske variabelen TASK_RUNNING, som er knyttet til prosessen, lik sann. Prosessen kan avbrytes av andre prosesser, som har en høyere prioritet, og som dermed setter TASK_RUNNING lik falsk. I versjon 2.4 begynte arbeidet med å innføre fleroppgavekjøringen med «forkjøpsrett» også i Linuxkjernen. Arbeidet var fullført med lanseringen av versjon 2.6 den 17. desember 2003. Fleroppgavekjøringen med «forkjøpsrett» er imidlertid ikke gjennomført i alle seksjoner av kjernen.[24]

Linuxkjernen inneholder forskjellige klasser for skedulering.[25] Standard skeduleringsmekanisme er Completely Fair Scheduler, som ble introdusert i versjon 2.6.23 av kjernen den 9. oktober 2007.[26] Internt er denne skeduleringsklassen kjent som SCHED_OTHER. Linuxkjernen inneholder også to POSIX-kompatible[27] sanntidsklasser som kalles SCHED_FIFO (basert på en køstruktur) og SCHED_RR (round robin skedulering).[25]

Ved å benytte programvareendringen PREEMPT_RT, kan full støtte for «forkjøpsrett» bli innført for kritiske seksjoner, avbruddshåndterere og kodesekvenser hvor avbrudd er deaktivert.[28] Denne programvareendringen og dens funksjonalitet er blitt delvis integrert i Linuxkjernen.[29] Bruk av «forkjøpsrett» innebærer mindre latens, gjør responsen raskere, og gjør Linux mer egnet for sanntidsapplikasjoner. Eldre versjoner av Linuxkjernen hadde en stor kjernelås for synkronisering over hele kjernen, men denne ble fjernet av Arnd Bergmann den 25. januar 2011.[30]

En tilleggspolitikk for skedulering kjent som SCHED_DEADLINE, er en implementasjon av algoritmen earliest deadline first skedulering (EDF) og ble tilføyd versjon 3.14 av Linuxkjernen den 30. mars 2014.[31][32]

Kooperativ fleroppgavekjøring ble benyttet i operativsystemene Windows 3.0 og Windows 3.1, så vel som i det klassiske MacOS og i de fleste versjoner av nettverksoperativsystemet NetWare (før versjon 6.5). Windows 95 og Windows 98 benyttet kooperativ fleroppgavekjøring under kjøring av 16-biter programmer, og fleroppgavekjøring med «forkjøpsrett» under kjøring av 32-biter programmer. Fleroppgavekjøringen med «forkjøpsrett» var standard på OS/2 og NeXTSTEP, og har alltid vært det på Windows NT og OS X.

Symmetrisk flerprosessering[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Symmetrisk flerprosessering

Lokaliseringen av Completely Fair Scheduler i Linuxkjernen.

Siden versjon 2.0, som ble lansert 9. juni 1996, har Linuxkjernen støttet symmetrisk flerprosessering. Dette er en flerprosessering som støttes direkte av maskinvaren, mens asymmetrisk flerprosessering besørges indirekte av operativsystemet eller annen programvare. Til sammenligning var dette fraværende i klassisk MacOS så vel som i MS-DOS baserte versjoner av Microsoft Windows. Det ble innført støtte for dette i spesielle utgaver av OS/2 (fra versjon 2.11), og ble standard i Windows NT og MacOS X. Symmetrisk flerprosessering innebærer to eller flere mikroprosessorer i et og samme datasystem.

Symmetrisk flerprosessering faller inn under kategorien SIMD (Single Instructions, Multiple Data) i Flynns taksonomi, og innebærer at to eller flere mikroprosessorer deler et felles dataminne. Dette betyr at flere prosessorkjerner finnes på samme mikrobrikke, at flere mikrobrikker (med en eller flere kjerner) finnes i en enkelt mikroprosessor, eller at flere mikroprosessorer finnes på et hovedkort. Symmetrisk flerprosessering kan også realiseres i et nettverk; da deles et felles dataminne av to eller flere datamaskiner.

Symmetrisk flerprosessering ble første gang lansert i enkelte modeller av stormaskinen IBM System/360. Modell 65, modell 67 og modell 67-2, som kom på markedet i 1965, hadde to mikroprosessorer som kjørte samtidig. Operativsystemene OS/360 M65MP og IBM TSS/360 støttet denne flerprosesseringen, og det samme var tilfelle med Michigan Terminal System. I 1986 innledet Sun Microsystems en ny RISC-familie gjennom spesifikasjonen til datamaskinarkitekturen SPARC, og i 1987 gjorde den sin debut i arbeidsstasjonen «Sunrise». SPARC er en forkortelse for «skalerbar prosessorarkitektur» (Scalable Processor ARChitecture), og arkitekturen kunne skaleres opp til flere tusen mikroprosessorer (superdatamaskiner). Unix-avartene SunOS og Solaris var laget for disse datamaskinene.

Det finnes mange flere eksempler på symmetrisk flerprosessering. Her er bare noen systemer valgt ut som anskueliggjørende eksempler. Sequent Computer Systems lanserte i 1987 datamaskiner med opptil 20 stk 32-biter Intel 80386 mikroprosessorer (Symmetry S-serien). I 1995 ble Intel Pentium Pro lansert, med innebygd logikk for symmetrisk flerprosessering. I 2006 lanserte Intel dobbeltkjerneprosessoren Intel Pentium Dual Core og firekjernersprosessoren Core Quad. I dag er flerkjerners mikroprosessorer stort sett standard.

Multitråder[rediger | rediger kilde]

Intel Core i7 920 mikroprosessor med 4 kjerner. Flerkjerners mikroprosessorer er i dag blitt utbredt.

Linuxkjernen støtter tråder, som betyr at flere deler av det samme dataprogrammet kjører samtidig. Mens ordinære prosesser er uavhengige, har mye tilstandsinformasjon, separate minneadresser og interne prosess-kommunikasjonsmekanismer, deler tråder informasjonen fra én enkel prosess, samt minne og andre ressurser, direkte; de kan betraktes som asynkrone prosedyrer i et program. Kontekstskifter skjer som regel raskere mellom flere tråder enn mellom prosesser.

Oppgaver med forskjellige ressurskrav kan utføres i forskjellige tråder, ved at for eksempel at skjermen oppdateres mens platelageret, som trenger lite systemressurser, arbeider. Trådene kan også fordeles på ulike mikroprosessorer når flerprosessering er tilstedeværende, for å øke dataprogrammers ytelse.

Forut for versjon 2.6 benyttet Linuxkjernen LinuxThreads. Dette var en delvis implementasjon av POSIX Threads, som er definert av POSIX 1003.1c. LinuxThreads benyttet det nye systemkallet clone() til å skape tråder som delte foreldreprosessens adresseområde. Dette var en avart av systemkallet fork(), som har vært en del av UNIX siden 1971. Tråder ble gitt unike prosessidentifikatorer, og kunne skape problemer for håndteringen av Unix signaler. Signalene SIGUSR1 og SIGUSR2 ble brukt til å koordinere trådene på en slik måte at de samme signalene ikke kunne brukes av andre programmer. To alternativer vokste etter hvert frem som en mulig etterfølger til LinuxThreads: Next Generation POSIX Threads og Native POSIX Thread Library (NPTL). NTPL vant frem og ble standard i versjon 2.6 av Linuxkjernen.

Virtuell hukommelse[rediger | rediger kilde]

Virtuell hukommelse: Programmet tror at det har en kontinuerlig mengde med hovedminne. I virkeligheten ligger aktive deler av programmet spredt i hovedminnet, mens inaktive deler ligger på en harddisk.

På samme måte som UNIX, og andre moderne operativsystemer, støtter Linuxkjernen virtuell hukommelse. Det har den gjort helt fra starten av. Virtuell hukommelse gir dataprogrammer inntrykk av at de har tilgang til en kontinuerlig mengde med hovedminne. I virkeligheten befinner deres minne seg fragmentert i hovedminnet, og kan endog overstige den mengden med hovedminne som finnes i datamaskinen. Hvis det sistnevnte er tilfelle, brukes datamaskinens harddisk delvis som minne ved å forflytte deler av programmet frem og tilbake mellom hovedminnet og harddisken (swapping).

Fra UNIX arvet Linuxkjernen en metode som kalles sideveksling. Denne er også i bruk i andre Unix-lignende operativsystemer, og i de fleste moderne operativsystemer. Sideveksling er en form for minnehåndtering hvor datamaskinen lagrer og henter data fra et sekundært datalager for bruk i hovedminnet.[33] Hvert fragment kalles en side, og er 4 Kb i størrelse. Linuxkjernen benytter behovsbetinget sideveksling, som betyr at den kopierer en side inn i den fysiske hukommelsen bare hvis et forsøk blir gjort på å aksessere den og siden ikke allerede er i hukommelsen.[34] I kontrast til sideveksling står segmentering. Under segmentering har hvert segment en maksimal størrelse, men varierer innbyrdes i størrelse. Segmentering ble benyttet i operativsystemet Multics, som var forgjengeren til UNIX.

Linuxkjernen ble opprinnelig utviklet for 32-biter mikroprosessoren Intel 80386, som var en del av x86-familien. De første medlemmer av denne familien var 16-biter mikroprosessorene Intel 8086 og Intel 8088. De benyttet segmenter som var 64 Kb i størrelse, for å være kompatibel med 8-biter mikroprosessoren Intel 8085. Intel 80286 støttet virtuell hukommelse, og «arvet» segmenter på 64 Kb fra sine forgjengere. Dette var også grunnen til at OS/2, som i utgangspunktet var «skreddersydd» for Intel 80286, benyttet en segmentert minnemodell. Det samme gjorde Windows 3.0 og Windows 3.1.

Intel 80386 økte maksimalgrensen på segmentenes størrelse fra 64 Kb til 4 Gb. Den metode som Linuxkjernen benyttet på denne mikroprosessoren, var å ta i bruk bare et enkelt segment og deretter foreta sideveksling innenfor dette segmentet. Slik kunne man «lure» operativsystemet til å tro at den underliggende maskinvaren ikke var segmentert, men støttet sideveksling i utgangspunktet. Denne metoden ble også tatt i bruk av Windows NT på Intel 80386.

Sideveksling gir mindre fragmentering av harddisken enn segmentering.[35]

Dynamisk lastbare kjernemoduler[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Dynamisk lastbare kjernemoduler

Liksom FreeBSD, Solaris, AIX, Mac OS X, Windows NT og det tidligere nettverksoperativsystemet NetWare, har Linuxkjernen støtte for dynamisk lastbare kjernemoduler. Dette er objektfiler som inneholder en utvidelse av operativsystemets kjerne, og som vanligvis brukes for å støtte nyere maskinvare, filsystemer eller for å tilføye nye systemkall. Når deres funksjonalitet ikke lenger er påkrevet, kan de bli lastet ut av kjernen for å frigjøre hukommelse og andre ressurser.

Modulene blir lastet inn og ut av kjernen med kommandoen modprobe. De er lokaliserte i filkatalogen /lib/modules og hadde tidligere filetternavnet .o. Siden versjon 2.6 har de hatt filetternavnet .ko.[36] Programmet modprobe var en del av modutils fra versjon 2.2 til versjon 2.4.x av Linuxkjernen.[37] Fra og med versjon 2.6 blir verktøyet levert sammen med module-init-tools.[38]

Kommandoen lsmod lister ut de lastbare kjernemoduler. I nødstilfeller, når datasystemet ikke starter opp på grunn av feil i modulene, kan spesifikke moduler aktiveres eller deaktiveres ved å modifisere kjernens oppstartsparametere.

Deaktivering av et kjernemodul skjer via kommandoen sysctl med opsjonen /proc/sys/kernel/modules_disabled.[39][40] Et datasystem som benytter RAM-disken initramfs, kan av sikkerhetsmessige hensyn laste spesifikke moduler under oppstart og deretter deaktivere lastingen av moduler. Hvis angripere kan forandre initramfs, kan de også forandre på binærkoden i kjernen.

I motsetning til FreeBSD, Solaris, Mac OS X og Windows NT, har Linuxkjernen intet applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt (API) eller binært applikasjonsgrensesnitt (ABI) for kjernemoduler. Dette betyr at det er forskjeller mellom ulike kjerneversjoner hva angår de interne strukturer og funksjoner, noe som kan skape kompatibilitetsproblemer. For å avhjelpe dette, er versjonsdata plassert innenfor seksjonen .modinfo i lastbare ELF-moduler. Versjonsinformasjonen kan sammenlignes med den kjørende kjerne før et modul kjøres. Hvis versjonene er inkompatible, vil modulen ikke bli lastet.

Delte biblioteker[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Delte biblioteker

Liksom de fleste moderne operativsystemer, har Linuxkjernen støtte for delte biblioteker. Et delt bibliotek er en fil som kan deles av eksekverbare filer, og som kan lastes opp under oppstart og under kjøring. De kan bli statisk lenket, hvilket betyr at både biblioteket og programmene allokeres minne når det blir skapt. Alternativt kan bibliotekene bli dynamisk lenket, hvilket betyr at programmene bare kobler seg til biblioteket gjennom en API når det vil ha en bestemt oppgave utført.

Biblioteker ligger i katalogen /usr/lib/. De har prefikset lib, og er etterfulgt av filetternavnet .so.[41] Hvis de er statisk lenket har de filetternavnet .a.

Programmeringsspråk[rediger | rediger kilde]

Kjernen er skrevet nesten utelukkende i programmeringsspråket C (sammen med noen GNU C syntaksutvidelser). Enkelte korte seksjoner av koden er skrevet i AT&T assembler. I versjon 4.1 ble store deler av assemblerkoden skrevet i C.[42], og i versjon 4.2 ble enda mer av assemblerkoden omskrevet i C.[43] GNU C (GCC) var lenge den eneste kompilator som var i stand til å bygge Linuxkjernen på en korrekt måte.

Kompatibilitet med kompilatorer[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Intel C++ Compiler og Clang

GNU C Compiler (GCC) er standard kompilator for Linuxkjernens kildekode. I 2004 modifiserte Intel sin Intel C++ Compiler, slik at den også var i stand til å kompilere Linuxkjernen.[44] I 2009 ble dette gjort enda en gang på en modifisert utgave av versjon 2.6.22 av Linuxkjernen.[45][46]

Siden 2010 har det pågått et arbeide med å bygge Linuxkjernen med Clang, en C-kompilator som er et alternativ til GCC.[47] Den 12. april 2014 kunne nesten hele den offisielle kjernen bli kompilert med Clang.[48][49] Prosjektet er kjent som LLVMLinux, oppkalt etter infrastrukturen LLVM som ligger til grunn for Clang.[50] LLVMLinux er ikke en fork av verken Linuxkjernen eller LLVM, men et metaprosjekt som består av programvareoppdateringer som til slutt blir en del av hovedprosjektet. Fordelen med LLVMLinux for Linuxkjernens utviklere, er at Clang er kjent for raskere kompilering enn GCC.[51]

Grensesnitt mot Linuxkjernen[rediger | rediger kilde]

Fire grensesnitt er definert: To interne i kjernen, og to mellom kjernen og brukermodus.
På XDC2014 kunngjorde Alex Deucher fra Advanced Micro Devices (AMD) en felles driver for grafikkort og APU'er.[52] Den propritære Linuxdriveren, libGL-fglrx-glx, deler Direct Rendering Manager med Mesa 3D. Ettersom kjernen mangler et stabilt binærgrensesnitt, brukte AMD sin egen binary blob.

Applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt i brukermodus[rediger | rediger kilde]

Portabilitet i kildekoden sikrer at et C-program som er skrevet i henhold til en standard kan kompileres og kjøres på ethvert system som følger samme standarden. De relevante standarder i sammenheng med Linuxkjernen, og GNU C Library som er tilknyttet den, er POSIX og Single UNIX Specification. Linuxdistribusjonene EulerOS[53][54] og Inspur K-UX,[55][56] som begge er derivater av Red Hat Enterprise Linux, følger offisielt UNIX-03 standarden. Ingen andre Linuxdistribusjoner har fått varemerket «UNIX» av Open Group, hovedsakelig på grunn av kostnadene ved konformitets-testing.

GNU C Library støtter standardene K&R C, ANSI C, ISO C99, ISO C11, Single UNIX Specification (UNIX 93, UNIX 95, UNIX 98, UNIX 03), POSIX.1c, POSIX.1d, POSIX.1j, BSD-grensesnitt, System V Interface Definition (SVID), X/Open Portability Guide 4.2 og utvidelser av C-syntaksen som er spesifikke for Linuxkjernen. Biblioteket støtter også C++-standardene C++98, C++03, C++11, C++14, C++17 og den kommende standarden C++20.

Linuxkjernens API består hovedsakelig av systemkall.

Applikasjonsprogrammers binærgrensesnitt[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Linux Standard Base

Binærportabilitet betyr at ethvert program som er kompilert for en gitt maskinvareplattform, kan kjøre i kompilert form på enhver annen maskinvareplattform som følger standarden. Binærportabilitet er et essensielt krav for den kommersielle levedyktighet til applikasjoner fra uavhengige programvareleverandører som er bygd for operativsystemer som er basert på Linuxkjernen. Binærkompatibilitet er mye mer krevende enn kildekodeportabilitet. Per august 2017 er Linux Standard Base (LSB) den eneste standard som er opptatt av binærkompatibilitet.

Applikasjonsgrensesnitt i kjernen[rediger | rediger kilde]

Flere interne applikasjonsgrensensnitt i kjernen anvendes mellom forskjellige undersystemer og deres undersystemer. Noen har vært stabile over flere versjoner, mens andre har endret seg. Det er ingen garanti for at de vil vedvare; vedlikeholdere og bidragsytere kan fritt endre dem når som helst.[57]

Eksempler er rammeverk for de følgende klasser av utstyrsdrivere:

Binærgrensesnitt i kjernen[rediger | rediger kilde]

Linuxkjernen har intet stabilt binærgrensesnitt.[59]

Portabilitet[rediger | rediger kilde]

En iPod som starter iPodLinux.

Linuxkjernen ble opprinnelig ikke konstruert som en portabel operativsystemkjerne.[60][61] Den ble laget for 32-biter mikroprosessoren Intel 80386, som på denne tiden hadde vokst i popularitet. Støtten for Intel 80386 forsvant i versjon 3.8 av Linuxkjernen den 28. februar 2013.[62] Den første portering ble gjort til Motorola 68000 av brukere av Amiga, men for å gjøre dette måtte store deler av Linuxkjernen omskrives. Linus Torvalds kalte dette for en fork og for et «Linuxlignende operativsystem».[61] Med denne erfaringen i minne, ledet Torvalds en restrukturering av Linuxkjernen for å oppnå en portering til 64-biter RISC-arkitekturen DEC Alpha, slik at både 80386 og DEC Alpha kunne støttes i et enkelt tre i kildekoden.[61] Idag er Linuxkjernen en av de mest porterte operativsystemkjerner i verden. Den har blitt portert til de fleste datamaskinarkitekturer, deriblant x86-64, SPARC, PowerPC, IBM POWER, MIPS, PA-RISC, SuperH, IBM System z9/z10/zEnterprise System, Intel Itanium, ARM og RISC-V.

Linux kjører som det primære operativsystem på Sunway TaihuLight, Tianhe-2, Titan-Cray XK7, IBMs Blue Gene og andre superdatamaskiner. I november 2016 ble Linuxkjernen kjørt på 498 av verdens 500 kraftigste superdatamaskiner, rangert på listen TOP500 (de to andre benyttet AIX og IBM POWER7).[4][5]

Diverse operativsystemer for nettbrett, lesebrett, smarttelefoner og smartur benytter modifiserte Linuxkjerner.[63] Eksempler på slike enheter er iPod og iPhone fra Apple Computer, med iPodLinux og iPhone Linux (iOS fra Apple er derimot basert på Mac OS X). Andre eksempler er Android, WebOS, Tizen, Sailfish OS, H5OS, Maemo, Openmoko Linux og Ångström, så vel som de tidligere operativsystemene Familiar Linux, Firefox OS, MeeGo, Moblin, OpenZaurus og Symbian.[64][65][66] I 2013 ble Android det mest utbredte operativsystemet i verden.

Periferiutstyr og databusser[rediger | rediger kilde]

I årenes løp har Linuxkjernen innført støtte for ulike busser for periferienheter etter hvert som disse har utviklet seg:

  • ISA
  • EISA
  • Micro Channel architecture (MCA) ble støttet fra versjon 2.2.0 av Linuxkjernen
  • PCI
  • I2O ble støttet fra versjon 2.4.0 av Linuxkjernen
  • VESA
  • AGP 1.0/2.0 ble støttet fra versjon 2.2.0 av Linuxkjernen; AGP 3.0 ble støttet fra versjon 2.4.21 av Linuxkjernen
  • PCI-X 1.0 ble støttet fra versjon 2.2.0 av Linuxkjernen; PCI-X 2.0 ble støttet fra versjon 2.6.0 av Linuxkjernen
  • PCI Express 1.0 ble støttet fra versjon 2.6.0 av Linuxkjernen; PCI Express 1.1 ble støttet fra versjon 2.6.15 (og versjon 2.4.33.0) av Linuxkjernen; PCI Express 2.0 ble støttet fra versjon 2.6.19 av Linuxkjernen; PCI Express 2.1 ble støttet fra versjon 2.6,24 (og versjon 2.4.36.2) av Linuxkjernen; PCI Express 3.0 ble støttet fra versjon 2.6.31 av Linuxkjernen; PCI Express 3.1 ble støttet fra versjon 3.11.0 av Linuxkjernen; PCI Express 4.0 ble støttet fra versjon 3.2.0 av Linuxkjernen
  • USB 1.0 ble støttet fra versjon 2.0.0 av Linuxkjernen; USB 1.1 ble støttet fra versjon 2.2.0 av Linuxkjernen; USB 2.0 ble støttet fra versjon 2.4.0 av Linuxkjernen; USB 3.0 ble støttet fra versjon 2.6.31 av Linuxkjernen.[67] USB 3.1 ble støttet av versjon 4.6.0 av Linuxkjernen.[68]
  • FireWire (konkurrent til USB) ble støttet fra versjon 2.6.31 av Linuxkjernen.[67][69]

Sikkerhet[rediger | rediger kilde]

Linuxkjernens datasikkerhet har vært diskutert, fordi programvarefeil presenterer en potensiell sikkerhetsrisiko. Dette kan muliggjøre privilegie-eskalering og skape tjenestenektangrep. I løpet av årene er flere programvarefeil blitt oppdaget og rettet i Linuxkjernen.[70] Nye egenskaper blir ofte implementert for å forbedre Linuxkjernens sikkerhet.[71][72]

Kritikere har anklaget Linuxkjernens utviklere for å dekke over sikkerhetshull eller for å ikke informere om dem; i juli 2008 reagerte Linus Torvalds på kritikken med følgende uttalelse:[73][74]

Sitat Personlig betrakter seg sikkerhetsfeil for å være bare «normale feil». Jeg dekker ikke over dem, men jeg har heller ikke noen tenkelig grunn til å mene at det er en god ide å oppspore dem og kunngjøre dem som noe spesielt ... en grunn til at jeg nekter å bry meg om hele sikkerhets-sirkuset er at jeg mener at dette glorifiserer – og således oppmuntrer til – feil adferd. Det skaper «helter» av sikkerhetsfolk, som om folk som ikke fikser normale feil ikke er viktige. Faktisk er alle de normale kjedelige feilene viktigere, nettopp fordi det er så mange av dem. Jeg tror ikke at et eller annet spektakulært sikkerhetshull burde glorifiseres eller få oppmerksomhet som så mye mer «spesielt» enn et tilfeldig spektakulært krasj som skyldes feil. Sitat

Linuxdistribusjoner lanserer ofte sikkerhetsoppdateringer til Linuxkjernen. Noen av dem (deriblant Debian, Ubuntu, Red Hat Enterprise Linux og SUSE Linux) tilbyr egne versjoner med langtidsstøtte hvor en spesiell versjon av Linuxkjernen oppdateres over en lengre periode.

Kjernepanikk og oopser[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Kjernepanikk og Linuxkjernens oopser

En kjernepanikk i Linux.

En kjernepanikk er en uopprettelig systemfeil som oppdages av Linuxkjernen, i motsetning til lignende feil som oppdages av kode i brukermodus. Kjernen indikerer en slik tilstand ved å kalle funksjonen panic() i filen sys/system.h. De fleste tilfeller av kjernepanikk skyldes uhåndterte unntak i kjernen, slik som referanser til ugyldige minneadresser. De indikerer typisk en programmeringsfeil et eller annet sted i kjeden av kall som fører til panikken. De kan også indikere en feil med maskinvaren, slik som feil i RAM eller i de aritmetiske funksjoner i mikroprosessoren som er forårsaket av en mikroprosessorfeil, en overhetet eller skadd mikroprosessor eller en myk feil.

En rapport om ikke-fatale programvarefeil i kjernen blir kalt et «oops»; slike avvik fra korrekt adferd av Linuxkjernen kan føre til fortsatt kjøring, men med redusert pålitelighet.[75] Disse krasjrapportene blir automatisk samlet og kan sendes upstream av ulik programvare, slik som for eksempel programmet kernel oops,[76] Automated Bug-Reporting Tool (ABRT) i distribusjonene Fedora, Red Hat Enterprise Linux, CentOS etc.[77] og apport i distribusjonen Ubuntu. KernelOops.org samler disse rapportene og utgir statistikk på deres hjemmeside.[78]

Kjernens panikkmeldinger kan ikke bli skrevet ut på en synlig måte, som f.eks. ved å ta i bruk grafikken på en stasjonær datamaskin. For å avluse slike tilstander må andre metoder benyttes, slik som å tilknytte en serieport.

Live oppdateringer av Linuxkjernen[rediger | rediger kilde]

Oppdateringer av Linuxkjernen, som kan installeres uten å omstarte datamaskinen, er tilgjengelige i form av live patcing. Programvaren Ksplice, som ble lansert 28. april 2008, sørget for dette. Den 21. juli 2011 ble denne oppkjøpt av Oracle Corporation. Den 26. februar 2014 lanserte selskapet Red Hat på sin side programmet kpatch, mens SuSE lanserte kGraft den 27. mars 2014. De utgjør et minimalistisk grunnlag for live patching. De ble integrert i Linuxkjernens versjon 4.0 den 12. april 2015, og danner essensen i kjernens ftrace-funksjonalitet. De danner en API for kjernemodulene og et binærgrensesnitt for programmer i brukermodus.

Versjon 4.0 av Linuxkjernen støtter bare x86-arkitekturen og mangler mekanismer som sikrer konsistens på funksjonsnivå mens oppdateringer pågår. Det pågår imidlertid arbeid med å integrere dette i Linuxkjernen.[79][80][81]

Filsystemer[rediger | rediger kilde]

Linuxkjernen har hatt støtte for et tyvetalls ulike filsystemer. Nedenfor er noen av de mest toneangivende beskrevet.

MINIX file system[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: MINIX file system

Dette filsystemet ble benyttet av MINIX, som var forgjengeren til Linux. Det ble introdusert i 1987 sammen med MINIX 1.0. Det støttes av Linuxkjernen, men er lite brukt av Linuxbrukere i dag.

extended file system (ext)[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: extended file system

Dette ble utviklet for å overvinne visse begrensninger i MINIX file system, og hadde en metadatastruktur som var inspirert av det tidligere Berkeley Fast File System i Berkeley Software Distribution (BSD).[82] ext debuterte den 5. juli 1992 i versjon 0.96c av Linuxkjernen, og var den første implementasjonen som benyttet et virtuelt filsystem. Ext kunne håndtere filer på opptil 2 gigabyte i størrelse.[83] ext ble erstattet av ext2 og xiafs. Den 14. januar 1997 ble ext fjernet fra versjon 2.1.21 av Linuxkjernen, og er ikke lenger i bruk.

Xiafs[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Xiafs

Xiafs ble lansert den 13. mars 1993 i versjon 0.99.7 av Linuxkjernen. Det var ment å erstatte extended file system (ext) og konkurrerte i begynnelsen med ext2. Det ble fjernet den 14. januar 1997 fra versjon 2.1.21 av Linuxkjernen sammen med ext.

Second extended file system (ext2)[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: ext2

Skjermbilde av Mandriva Linux 2010. Denne distribusjonen benyttet filsystemet Journaled File System.

ext2 eller second extended filesystem («det andre utvidede filsystem») var et POSIX-kompatibelt filsystem som ble lansert den 13. mars 1993 i versjon 0.99.7 av Linuxkjernen. ext2 var en erstatning for extended file system (ext); i begynnelsen konkurrerte det i begynnelsen filsystemet xiafs, men ble etter hvert ledende. Dets metadatastruktur var inspirert av det tidligere Berkeley Fast File System i Berkeley Software Distribution (BSD).[82]

ext2 benyttes fortsatt på lagringsmedia med flashminne (slik som Secure Digital og minnepinner) fordi mangelen på en journal øker ytelsen og minimaliserer antall skrivinger (flashminne har et begrenset antall skrivesykluser). Avhengig av størrelsen på blokkene, hadde ext2 støtte for harddisker på maksimalt 2–32 tebibyte (TiB), og for datafiler med maksimal størrelsesorden på mellom 16 gibibyte (GiB) og 2 tebibyte (TiB). ext2 støttet lagring av datafiler med rett dato innenfor tidsrommet 14. desember 1901 og 18. januar 2038 i den gregorianske kalenderen.

Third extended filesystem (ext3)[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: ext3

ext3 eller third extended filesystem («det tredje utvidede filsystem») er et tidligere POSIX-kompatibelt og journalførende filsystem. Det var etterfølgeren til ext2, og ble en del av versjon 2.4.15 av Linuxkjernen den 23. november 2001.[84] ext3 skilte seg fra ext2 på tre områder. Det første var innføringen av en journal, noe som økte stabiliteten og fjernet behovet for å kjøre en sjekk av filsystemet dersom datamaskinen skulle krasje. Det andre var at filsystemet kunne vokse i tilkoblet (online) tilstand. Det tredje var at HTrær ble benyttet som datastruktur for å indeksere større filkataloger.[85] Dette økte skalerbarheten fra en praktisk grense på noen få tusen filer i ext2 til titalls millioner av filer per filkatalog.

Avhengig av størrelsen på blokkene, hadde ext3 støtte for harddisker på maksimalt 4–32 tebibyte (TiB), og for datafiler med maksimal størrelsesorden på mellom 16 gibibyte (GiB) og 2 tebibyte (TiB). ext3 støttet lagring av datafiler med rett dato innenfor tidsrommet 14. desember 1901 og 18. januar 2038 i den gregorianske kalenderen. ext3 manglet egenskaper som dynamisk inodeallokering og extents. Metadata hadde en fast størrelse, ble plassert på velkjente steder og datastrukturene hadde en viss redundans. Ved alvorlige datakrasj, var filene i ext2 og ext3 i større grad gjenopprettbare enn i et trebasert filsystem.

Den 9. desember 2015 ble ext3 fjernet fra versjon 4.3 av Linuxkjernen.[86]

XFS[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: XFS

Skjermbilde av Linuxdistribusjonen Elive. Elive benyttet filsystemet ReiserFS.

XFS er et 64-biter[87] POSIX-kompatibelt og journalførende filsystem som opprinnelig ble lansert av Silicon Graphics i oktober 1993.[88] Filsystemet var standard i operativsystemet IRIX fra versjon 5.3,[88] som ble lansert i desember 1994. XFS er etterfølgeren til Extent File System (EFS), som var filsystemet til IRIX før versjon 5.3. I mai 2000 ble XFS lisensiert under GNU General Public License (GPL) versjon 2. Den 18. februar 2004 ble XFS innlemmet i versjon 2.4.25 av Linuxkjernen, og den 18. desember 2003 ble filsystemet innlemmet i Linuxkjernens versjon 2.6.

XFS støtter harddisker på opptil 18 exbibyte (EiB) (16 tebibyte (TiB) på 32-biter Linux) og datafiler på opptil 9 exbibyte (TiB) (16 tetibyte (TiB) på 32-biter Linux).[87] Dette er noe mer enn ext4 og noe mindre enn btrfs.

Journaled File System (JFS)[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Journaled File System

Journaled File System (JFS) er et 64-biter journalførende filsystem som er utviklet av IBM. JFS ble lansert i februar 1990 i versjon 3.1 av UNIX-avarten AIX.[89] I september 1994 ble det også tatt i bruk i OS/2 3.0 «Warp».[90] Det finnes to generasjoner av filsystemet, JFS og JFS2.[91][92] JFS2 ble integrert i Linuxkjernen fra versjon 2.4.18[93] og er tilgjengelig som fri programvare under GNU General Public License.

Veritas File System[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Veritas File System

Veritas File System (VxFS), også å kalt JFS og OnlineJFS, er et extent-basert filsystem som ble opprinnelig utviklet av AT&Ts Unix System Laboratories, og lansert i 1991 av VERITAS Software.[94] Det er det primære filsystem i operativsystemet HP-UX, med online støtte for defragmentering under navnet OnlineJFS.[95] Det blir også støttes i AIX, Solaris og SCO OpenServer og ble tidligere også støttet av operativsystemene SINIX og UnixWare.

Dette filsystemet ble støttet fra versjon 2.6.0 av Linuxkjernen, og ble tidligere definert av fs/Konfig. Fra versjon 2.6.29 av Linuxkjernen, som ble lansert den 23. mars 2009, har det vært definert av fs/freevxfs/Kconfig.[96]

Veritas File System støtter harddisker på opptil 128 zettabyte (ZB) og filer på opptil 8 exabyte (EB).

ReiserFS[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: ReiserFS

ReiserFS er et POSIX-kompatibelt journalførende filsystem som ble designet og utviklet av et team hos Namesys ledet av Hans Reiser. ReiserFS var det første journalførende filsystemet som ble støttet av Linuxkjernen; det ble integrert i Linuxkjernens versjon 2.4.1.

ReiserFS støtter harddisker på opptil 6 tetibye (TiB) og datafiler på opptil 1 exbibyte (EiB) (8 tetibyte (TiB) på 32-biter Linux). Datafiler i ext4 kan lagres med rett dato innenfor tidsrommet 14. desember 1901 og 18. januar 2038 i den gregorianske kalenderen.

Reiser4[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Reiser4

SUSE Linux 10.0 med skrivebordsmiljøet GNOME. OpenSUSE 13.2 var blant de første Linuxdistribusjoner som benyttet Btrfs som standard.

Reiser4 er et journalførende filsystem som er utviklet av Hans Reiser og Namesys, som etterfølgeren til ReiserFS. Det ble innlemmet i versjon 3.15 av Linuxkjernen den 14. august 2014. Prosjektet har vært sponset av Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA) og Linspire. Filsystemet blir fortsatt utviklet,[97] men det er tvilsomt om disse endringene blir tilføyd Linuxkjernen i nær fremtid, ettersom opphavsmannen soner en fengselsdom.[98]

ZFS og OpenZFS[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: ZFS og OpenZFS

ZFS (Zettabyte File System) er et kombinert filsystem og en logisk volumhåndterer som ble utviklet av Sun Microsystems for operativsystemet OpenSolaris i 2005.[99] Det ble i utgangspunktet lisensiert under en åpen kildekodelisens, og integrert i Linuxkjernen. Oracle Corporation endret i 2010 lisensen til en proprietær lisens for operativsystemet Solaris.[100] Grunnet lisensieringsproblemer er det ikke mulig å videreutvikle ZFS for Linuxkjernen,[100][101] selv om en rekke Linuxdistribusjoner har hatt støtte for det.[102] Eksempler er Arch Linux, Debian, Fedora, Gentoo, OpenSUSE, Red Hat Enterprise Linux, CentOS og Ubuntu [102].

OpenZFS oppstod som en fork av ZFS i 2010,[103] og støttes også av Linuxkjernen. Ubuntu 16.04 LTS («Xenial Xerus»), som ble lansert den 21. april 2016, gjør det mulig å installere OpenZFS som filsystem.[104][105][106][107]

ZFS innbefatter beskyttelse mot datakorrupsjon, svære lagringskapasiteter, effektiv datakompresjon, integrasjon av konsepter om volumhåndtering, snapshots, og copy-on-write kloner, kontinuerlig integritetssjekking og automatisk reparering, RAID-Z og aksesskontrollister i Network File System versjon 4 (NFSv4). Filsystemet støtter harddisker på 256 zebibytes og datafiler på 16 exibytes.

Lisensieringsproblemene med ZFS har bidratt til at btrfs vokste frem som et alternativ (se nedenfor). ZFS har mange likheter med btrfs, og kunne ha blitt en konkurrent hvis det ikke hadde vært for lisensieringsproblemene som er knyttet til det.[108] ZFS/OpenZFS er copy-on-write filsystemer liksom btrfs. De er imidlertid implementert som hashtabeller, mens btrfs er implementert ved hjelp av B-trær.

Fourth extended filesystem (ext4)[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: ext4

ext4, eller fourth extended filesystem («det fjerde utvidede filsystem»), er et POSIX-kompatibelt og journalførende filsystem. Det er etterfølgeren til filsystemet ext3, slik ext3 var etterfølgeren til ext2. ext4 er også bakoverkombatibelt med ext3. ext4 er inspirert av finesser som ble utviklet for filsystemet Lustre mellom 2003 og 2006, og som ga økt lagringsplass og ytelsesforbedringer.[109] Den 21. oktober 2008 ble den endelige versjonen lansert i versjon 2.6.28 av Linuxkjernen.

I ext4 ble blokklagringen i ext2 og ext3 erstattet av extents som reduserer fragmentering og gir økt ytelse på store datafiler. En enkel extent i ext4 kan opprette inntil 128 mebibyte (MiB) med kontinuerlig diskplass innenfor en blokk på 4 kibibyte (Kib). Opptil fire extents kan lagres i en inode.[109] Når det er mer enn fire extents i en datafil, blir resten indeksert i et tre.[110] ext4 er således hurtigere og mer stabilt enn ext3, fordi datafiler fragmentert meget sjelden på grunn av «forsinket allokering». ext4 støtter harddisker på opptil 1 exbibyte (EiB), og datafiler på opptil 16 tebibyte (TiB). Datafiler i ext4 kan lagres med rett dato innenfor tidsrommet 14. desember 1901 og 10. mai 2446 i den gregorianske kalenderen.

B-tree file system (btrfs)[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: btrfs

Et B-tre av femte orden.

Btrfs, en forkortelse for B-tree file system, uttalt butter F S,[111] better F S,[112] eller b-tree F S,[113] er et copy-on-write og journalførende filsystem. Btrfs er etterfølgeren til ext4, og løser problemer knyttet til pooling, snapshots, sjekksummer og datasystemer hvor mange forskjellige typer innmatningsutstyr er integrerte.[114] Filsystemet er POSIX-kompatibelt.[115] En utviklingsversjon ble integrert i versjon 2.6.29 av Linuxkjernen den 23. mars 2009.[116] Første stabile versjon ble lansert 29. mars 2013 i versjon 3.10 av Linuxkjernen.[117]

Det har egenskaper som støtte for defragmentering (deriblant automatisk defragmentering gjennom opsjonen autodefrag),[118] data scrubbing,[118] online endring av størrelsen på diskvolumer,[119] offline filsystemsjekk (fsck),[120] transparent datakompresjon (zlib og Lempel-Ziv-Oberhumer)[121][122] av datafiler eller logiske disker, union mount,[123] etc.

Btrfs støtter harddisker på inntil 16 exbibyte (EiB) og filstørrelser på inntil 16 exbibyte (EiB).[124] Dets datastruktur er et B-tre, en selvbalanserende tredatastruktur, som sorterer data og tillater søking, sekvensiell aksess, innsettelse og sletting i en logaritmisk tid.[125]

Juridiske aspekter[rediger | rediger kilde]

Lisensiering[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen ble Linuxkjernen lansert under en lisens som la ned forbud mot kommersiell bruk.[126] I versjon 0.12 skjedde det en overgang til GNU General Public License (GPL).[127] Lisensen tillater distribusjon og salg av modifiserte og umodifiserte versjoner av Linux, men krever at alle kopiene blir utgitt under samme lisens og er ledsaget av den komplette korresponderende kildekode.

Torvalds beskrev i august 1997 lisensieringen av Linux under GPL som «den beste tingen jeg noensinne har gjort.»[126]

Linuxkjernen blir utgitt under lisensen GNU General Public License versjon 2 (GPLv2).

GPL version 3[rediger | rediger kilde]

Linuxkjernen er eksplisitt lisensiert under versjon 2 av GPL,[128] uten å velge «enhver senere versjon», som er vanlig. Der har vært debattert om hvor enkelt lisensen kunne utvides til senere GPL versjoner (deriblant versjon 3) og hvorvidt dette er ønskelig.[129] Torvalds selv spesifikt indikerte under lanseringen av versjon 2.4.0 at hans egen kode bare ville lansert under GPL versjon 2.[130] Betingelsene for GPL sier likevel at hvis ingen versjon er spesifisert, kan alle senere versjoner bli brukt. Alan Cox har påpekt at svært få bidragsytere til Linux har spesifisert en spesiell versjon av GPL.[131]

Den 25. september 2006 ble det publisert en undersøkelse, som indikerte at 28 av 29 nøkkelprogrammerere foretrakk GPLv2 i stedet for utkastet til den daværende GPLv3. Torvalds kommenterte: «Jeg tror at mange utenforstående ... trodde at jeg personlig var kun en merkelig mann, fordi jeg så offentlig hadde publisert at jeg ikke var en stor tilhenger av GPLv3».[132] Profilerte kjerneutviklere som Linus Torvalds, Greg Kroah-Hartman og Andrew Morton, uttrykte deres innvendinger mot GPLv3 overfor massemedia,[133] refererte til klausulene om DRM/tivoisering, patenter, «tilleggsrestriksjoner» og advarte mot en «balkanisering» av det «åpne kildekodeuniverset» gjennom GPLv3.[133] Linus Torvalds gjentok kritikken i september 2014.[134]

Dynamisk lastbare kjernemoduler[rediger | rediger kilde]

Det diskuteres hvorvidt lastbare kjernemoduler (LKM) er derivatverk i henhold patentlovgivningen, og faller utenfor betingelsene til GPL. Torvalds har hevdet at kjernemoduler som bruker en begrenset, delmengde av kjernegrensesnittene noen ganger kan betraktes som et ikke-derivatverk, og således tillater noen binære utstyrsdriverere og andre lastbare kjernemoduler som ikke er lisensiert under GPL.

Et eksempel er proprietære grafikkdrivere fra Nvidia som bruker kjernemodulet dma_buf. dma_buf gjør det mulig for flere grafikkprosessorer å kopiere data inn i hverandres rammebuffere.[135] En mulig bruk er Nvidia Optimus som kombinerer to raske grafikkprosessorer med en integrert Intel grafikkprosessor, hvor Nvidias prosessor skriver til rammebufferet i Intels prosessor når dette er aktivt. Nvidia kan likevel ikke bruke denne infrastrukturen fordi den bruker et teknisk middel til å tvinge gjennom den regel at den bare kan brukes på en LKM som også er en grafikkprosessor. Alan Cox skrev på Linuxkjernens e-postliste i oktober 2012 at å avvise forespørsler fra en av deres ingeniører ville gjerne denne tekniske tvangen fra APIen.[136] Ikke alle var enig i dette, og Torvalds har uttrykt at mange lastbare kjernemoduler per definisjon er derivatverk.[137]

På den andre side har Torvalds også uttalt at «dette grå området er i særdeleshet noe som kan sammenlignes med en utstyrsdriver som opprinnelig ble skrevet for et annet operativsystem (og klart ikke er et derivatarbeid som har Linux som opprinnelse). [...] DET er et grått område, og _det_ er det område hvor jeg personlig tror at enkelte moduler kan betraktes å ikke være avledede arbeider kort og godt fordi de ikke var konstruert for Linux og ikke avhenger av noen spesiell Linux-adferd.»[138] Spesielt proprietære grafikkdrivere blir flittig diskutert. Til syvende og sist er det sannsynlig at slike spørsmål bare kan bli avgjort i en rettssal.

Firmware binary blobs[rediger | rediger kilde]

Linuxkjernen bruker firmware «binary blobs» for å støtte diverse maskinvareutstyr. Disse datafilene har forskjellige lisenser. Mange av dem har restriksjoner og deres eksakte underliggende kildekode er vanligvis ukjent.[139]

I februar 2002 hevdet Richard Stallman at slik programvare «krenker GPL» som krever at «en komplett korresponderende kildekode» er tilgjengelig.[140] Den 20. februar 2008 ble Linux-libre lansert av Free Software Foundation Latin America. Dette er en fri variant av Linuxkjernen uten proprietære objekter; den benyttes av de Linuxdistribusjoner som anbefales av Free Software Foundation, men kan også benyttes av de fleste distribusjoner.[141]

Den 15. desember 2010 annonserte Debian Project at den neste stabile versjon av Debian, versjon 6.0 «Squeeze» ville ha en kjerne som var «renset for alle ikke-frie firmware elementer».[142] Denne politikken har fortsatt å bli anvendt på senere stabile versjoner av Debian.

Varemerke[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Linux Mark Institute

Linux er et registrert varemerke som tilhører Linus Torvalds i flere land. Her er han fotografert under den australske Linuxkonferansen i 2003.

Linuxkjernen er et registrert varemerke som tilhører Linus Torvalds i USA, Tyskland, den europeiske union og Japan. Dette ble ufrivillig og indirekte forårsaket av advokaten William R. Della Croce, Jr. fra Boston i Massachusetts, som selv ikke hadde vært involvert i utviklingen av en eneste linje med kode i Linuxkjernen. Ikke desto mindre gjorde han i september 1995 navnet Linux til sitt eget varemerke. I november 1996 sendte han brev til ulike Linuxdistributører og gjorde krav på 10% royalties av deres salgsinntekter.[143] WorkGroup Solutions, Yggdrasil, Linux Journal, Linux International og Linus Torvalds saksøkte Della Croce, med krav om at varemerket ble erklært «bedragerisk og oppnådd under falske premisser». Spørsmålet ble avgjort av retten den 20. august 1997, og varemerket ble tildelt Linus Torvalds.[144][145] Varemerket blir administrert av Linux Mark Institute som opprinnelig hadde sitt sete i Monterey, California, men som i dag holder til i Oregon.

Rettsaken SCO versus Linux[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: SCO/Linux-kontroversene

Den 6. mars 2003 kunngjorde SCO-gruppen at de ville saksøke IBM; i en sivil rettssak hevdet SCO-gruppen at IBM hadde krenket deres angivelige eiendomsrett til Unix ved å bruke Unix-kode i deres bidrag til utviklingen av Linuxkjernen. SCO-gruppen sendte også brev til en rekke selskaper og advarte dem om at deres bruk av Linux uten en lisens fra SCO-gruppen ville krenke opphavsretten. Overfor pressen sa de også at de ville saksøke individuelle brukere av Linux, og IBM opptrådte derfor som forsvarere på vegne av sine Linux-kunder. SCO-gruppen hadde også saksøkt Novell, den tyske bilforhandleren DaimlerChrysler (delvis frafalt i juli 2004) og den amerikanske detaljisten av bildeler AutoZone; likeledes ble det amerikanske programvareselskapet Red Hat saksøkt med påstand om vedergjelding.[146] Den 15. desember 2014 fikk IBM medhold av retten på de fleste punkter,[147] og den 1. mars 2016 ble de øvrige av SCO-gruppens anklagepunkter avvist av retten.[148] Den 30. mars 2016 anket SCO-gruppen dommen,[148] og saken er derfor ennå åpen.

Den 8. mars 2007 spesifiserte SCO-gruppen detaljene i det angivelige bruddet på opphavsretten. På tross av tidligere påstander om at SCO-gruppen var den rettmessige eier av 1 million linjer med kode, spesifiserte de bare 326 linjer med kode, hvorav det meste ikke var mulig å kreve opphavsrett på.[149] I rettssaken mot Novell avgjorde retten den 10. august 2007 at SCO egentlig ikke eide opphavsretten til Unix allerede i utgangspunktet.[150] Ankedomstolen i den tiende krets avgjorde den 26. august 2009 at spørsmålet om hvem som var innehaveren av opphavsretten skulle avgjøres av en jury.[151] Juryens dom falt 30. mars 2010 i favør av Novell.[152]

Den 22. desember 2003 forklarte Linus Torvalds overfor nettstedet Groklaw at han var den opprinnelige opphavsmannen bak deler av den koden som SCO-gruppen gjorde krav på. Videre hevdet han at feilnumrene i filen errno.h ikke stammet fra SCO-UNIX, men fra andre kilder enn UNIX overhodet:

Sitat Jeg har et svært sterkt minne om at jeg også skrev den opprinnelige «errno.h», og jeg tror virkelig at i det minste i386-versjonen av errno.h egentlig har verdier som er forskjellige fra «virkelig UNIX». Noen av de første matcher, men ikke resten. Dette forklarer jeg ved bare å ha en liste med feilkoder, og ved bare å gi feilkodene i rekkefølge, men kansje tar jeg feil.

Jeg husker spesielt at jeg senere _burde_ ha valgt de samme verdiene, slik at jeg kunne gjøre dem binærkompatible. Tross alt har jeg boken «Intel386 Family Binary Compatibility Specification 2» (copyright Intel corporation, og ikke SCO), og den lister direkte opp feilkodene. De er forskjellige fra hva Linux bruker på x86. Andre arkitekturer fikset denne feilen, men på dette punktet stammer historien om «errno.h» definitivt _ikke_ fra UNIX-kilder.
<...>
For eksempel, lister SCO opp filene «include/linux/ctype.h» og «lib/ctype.h», og litt triviell graving viser at disse filene i virkeligheten er der i den opprinnelige 0.01 distribusjonen av Linux (dvs i september 1991). Og jeg kan derfor si:

- Jeg skrev dem (og dersom vi ser på de opprinnelige filene, skammer jeg meg litt: Makroene «toupper()» og «tolower()») er så grusomt stygge at jeg ikke ville ha innrømmet å ha skrevet dem hvis det ikke var fordi noen andre hevdet at de hadde gjort det.)
Sitat
[153]

Den 30. mai 2003 kommenterte Linus Torvalds saken slik overfor Computerworld:

Sitat For å være helt ærlig, fant jeg dette svært interessant i en Jerry Springer-stil. White trash (hvitt søppel) som kriger i all offentlighet, og kaster stoler på hverandre. SCO(-gruppen) skriker ut om IBM's elskerinner .... Svært underholdende. Sitat
[154]

Santa Cruz Operation (SCO) var et programvareselskap som ble grunnlagt i Santa Cruz, California i 1979. SCO var en av mange bidragsytere til utviklingen av operativsystemet UNIX gjennom blant annet SCO UNIX (senere kjent som SCO Open Desktop og SCO OpenServer) som var en avart av Unix for x86-arkitekturen. I boken The Art of Unix Programming (2003) hevdet Eric Steven Raymond at SCO var «det første Unix-selskapet» i verden.[155] Forut for opprettelsen av SCO var UNIX-markedet dominert av maskinvareprodusenter og teleselskaper. SCO solgte SCO UNIX til Caldera Systems i 2001, og endret sitt navn til Tarantella, Inc. Tarantella, Inc. ble i sin tur oppkjøpt av Sun Microsystems i 2005.

Selskapet Caldera Systems var blitt grunnlagt i oktober 1994 i Utah. I mai 2001 endret det navn til Caldera International, og deretter til SCO-gruppen. At selskapet på dette viset brukte navnet til SCO har ført til forvirring og forveksling av de to selskapene. I 2007 lå SCO-gruppen an til å gå konkurs, og i 2011 ble den oppkjøpt av selskapet UnXis, Inc.

I rettssaken hevdet SCO-gruppen at de fikk enerett på varemerket UNIX da SCO solgte sine rettigheter til Caldera Systems. Det urimelige i et slikt krav er for det første at SCO var en av mange aktører som bidro til utviklingen av UNIX; dette må betraktes som et lagarbeid, og SCO var ikke de eneste bidragsyterne. Kravet fra SCO-gruppen ville bety at ikke bare Linuxkjernen, men også IBM's Unix-avart AIX, såvel som HP-UX fra Hewlett Packard, Solaris fra Sun Microsystems, IRIX fra Silicon Graphics Inc. (SGI), og flere Unix-avarter, var ulovlige. For det andre var ikke SCO-gruppen identisk med SCO, selv om de brukte navnet til det tidligere selskapet. Det var ikke SCO-gruppen som hadde utviklet SCO-UNIX. SCO-gruppen hadde kjøpt en av mange avarter av UNIX, og gjorde deretter krav på enerett i UNIX-markedet.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Den engelske programmereren Alan Cox er en prominent utvikler av Linuxkjernen.
… Den australske programmereren Andrew Morton er en annen ...
...Greg Kroah-Hartman er en tredje ….

Brukernettverket[rediger | rediger kilde]

Linuxkjernen vedlikeholdes av et nettverk med brukere, hvor det inngår eller har inngått multinasjonale selskaper som Intel,[156] IBM,[156] Texas Instruments,[157] Advanced Micro Devices,[158] Hewlett-Packard,[11] ARM Holdings,[157] Dell,[159] Red Hat,[156] SuSE,[160] Novell,[15][156] Linaro,[15] Oracle,[156] Nokia,[156] Google,[158] Facebook,[157] Fujitsu[158] og Samsung.[158] I 2015 hadde nesten 12 000 programmerere fra omkring 1 200 selskaper bidratt til kjernens utvikling,[12][13] mens gruppen «amatører» i 2007 stod for 3,9 % av endringene.[14] Siden 1996 har utviklingsdiskusjoner foregått daglig på Linuxkjernens e-postliste.[15]

I 2007 hadde utviklingen av kjernen skiftet fokus. Fra at de 20 mest aktive utviklere skrev 80% av koden, var det endret til at de 30 mest aktive skrev 30% av koden. De mest aktive utviklere brukte derimot mer tid på å gjennomgå forandringene.[161] I 2007 ble endringer i kjernen angivelig gjort av 1900 utviklere. Dette kan være et betydelig underestimat fordi utviklere som arbeider i team vanligvis regnes som en. Det er antatt at Linuxkjernens brukernettverk består av mellom 5000 og 6000 personer.

Linux Foundation offentliggjorde i 2016 en rapport[162] for perioden desember 2014 til juli 2016, som viste at omkring 1500 utviklere bidrar til hver versjon fra omkring 200-250 selskaper. De 30 mest aktive utviklere bidro til litt mer enn 16% av koden. De største bidragsyterne blant selskaper var Intel (12.9%) og Red Hat (8.0%); tredje og fjerde plass ble holdt av kategoriene «ingen» (7.7%) og «ukjent» (6.8%).

Kodebasen[rediger | rediger kilde]

Versjon 4.12.0 av Linuxkjernen, som ble lansert 2. juli 2017, består av 24 170 860 linjer med C-kode. Den 2. juli 2007 uttalte Greg-Kroah Hartmann om versjon 6.22.0 at 5% av koden var en del av «kjernen», mens 52% var utstyrsdrivere.[161]

Sitat I stedet for et veikart, er det tekniske veiledninger. I stedet for en sentral ressursallokering, er det personer og selskaper som alle tar del i den videre utvikling av Linuxkjernen, helt uavhengig av hverandre:
Folk som Linus Torvalds og jeg planlegger ikke kjernens utvikling. Vi sitter ikke der og tenker ut et veikart for de neste to år, og deretter tildeler ressurser til de ulike nye egenskaper. Dette er fordi vi ikke har noen ressurser. Ressursene blir alle eid av de forskjellige korporasjoner som bruker og bidrar til Linux, så vel som av alle de forskjellige uavhengige bidragsytere der ute. Det er de folkene som eier ressursene som bestemmer...
Sitat
Andrew Morton, 2005
Sitat Linux er evolusjon, ikke intelligent konstruksjon! Sitat
Linus Torvalds, 2005[163][164][165]

Evolusjonen gjør ofte rare (og ikke nødvendigvis optimale) ting, men ingen av dens inkrementelle forandringer får Linuxkjernen til å bryte sammen på et gitt tidspunkt. Enhver versjon av Linuxkjernen er brukbar, selv om eksempelvis utstyrsdrivere ikke støtter alle egenskapene ved maskinvaren som de er skrevet for.

Arkitekturen til Linuxkjernen har vist seg å fungere på grunn av dens utvidbarhet og tilgangen på utviklere. Mange uavhengige frivillige utviklere har sørget for at de delene som krever mest utvikling — utstyrsdrivere, filsystemer og nettverksprotokoller — blir implementert på en utvidbar måte. Disse systemene er gjort utvidbare ved å bruke en data-abstraksjon, der hver utstyrsdriver er implementert som et separat modul med et felles grensesnitt. En utvikler kan tilføye en ny utstyrsdriver, med minimal interaksjon med andre utviklere.

Det er også enkelt å tilføye flere maskinvareplattformer. Arkitekturen separerer maskinvarespesifikk kode i distinkte moduler innenfor hvert undersystem. På denne måten kan en liten gruppe av utviklere implementere en portering til en ny datamaskinarkitektur ved å utelukkende omskrive de maskinvare-spesifikke delene av kjernen.

Estimerte kostnader ved å utvikle Linuxkjernen på nytt[rediger | rediger kilde]

Kostnadene ved å utvikle Linuxkjernen på nytt.

Kostnadene ved å utvikle versjon 2.6.0 av Linuxkjernen på nytt i et tradisjonell proprietært miljø har blitt estimert til 612 millioner amerikanske dollar, 467 millioner euro og 394 millioner britiske pund i 2004-priser ved å benytte estimasjonsmodellen årsverk i COCOMO.[166] I 2006 fastslo et studium som ble finansiert av den europeiske union at kostnadene ved å utvikle versjon 2.6.8 eller høyere av Linuxkjernen på nytt til 1.14 milliarder amerikanske dollar, 882 millioner euro og 744 millioner pund.[167]

En studie fra 30. juni 2001 fant at distribusjonen Red Hat Linux 7.1 inneholdt 30 millioner linjer med kildekode. Ved å bruke COCOMO-modellen, fant studien at Red Hat Linux 7.1 ville krevd omtrent åtte tusen årsverk om den skulle blitt utviklet ved konvensjonelle proprietære metoder. Ifølge studien ville dette ha kostet omtrent 1,08 milliarder år-2000-US-dollar å utvikle ved konvensjonelle proprietære metoder.[168] En lignende analyse av Debian 2.2 «potato» viste at denne inneholdt 55 millioner kodelinjer og ville kostet 1,9 milliarder år-2000-US-dollar eller 14 milliarder norske kroner å utvikle med konvensjonelle metoder.[169] En SLOC-studie for Debian 3.1 «sarge» anno 2005 viste at den inneholdt 215 millioner linjer med kode, som tilsvarer en utviklingskostnad på ca. 58 milliarder norske kroner.[170] Debian 4.0 «Etch» inneholdt ifølge en SLOC-studie fra 17. juni 2007 hele 283 millioner linjer med kildekode (76,5 milliarder kroner). Dette var 7 ganger flere linjer enn Windows XP (40 millioner linjer med kildekode og 10,8 milliarder kroner).[171]

Ved å bruke David A. Wheeler's metodologi, estimerte Amanda McPherson, Brian Proffitt og Ron Hale-Evans i oktober 2008 at det å utvikle versjon 2.6.25 av Linuxkjernen på nytt ville ha kostet 1.3 milliarder dollar. De estimerte kostnadene ved å utvikle Fedora 9 «Sulphur» på nytt var 10.8 milliarder dollar.[172]

Garcia-Garcia og Alonso de Magdaleno fra Universitetet i Oviedo, Spania, anslo den årlige verdiøkning av kjernen til omkring 100 millioner euro mellom 2005 og 2007 og 225 millioner euro i 2008. Anslagene viste at det ville koste 1 milliarder euro eller 1,4 milliarder dollar per februar 2010 (versjon 2.6.33) å utvikle den på nytt i den europeiske union.[173]

Den 7. mars 2011 ble tilsvarende tall for versjon 2.6.37.x av Linuxkjernen, ved å bruke David A. Wheeler's beregninger, oppgitt til omkring 3 milliarder dollar og 2.2 milliarder euro, og tallene fortsetter å øke.[174]

Utviklingsmodell[rediger | rediger kilde]

Den nåværende utviklingsmodellen går ut på at Linus Torvalds lanserer nye «mainline» versjoner («vanillaversjoner») av Linuxkjernen. De utgjør hovedgreinen eller den generiske utviklingsgreinen. Nye versjoner blir offisielt lansert omtrentlig hver tiende uke, etter at Torvalds foretar en innledende runde med å integrere større endringer som er foretatt av andre utviklere, og etter flere runder med feilrettende testutgaver.

Hovedgreinen er ikke den stabile greinen, men inkorporerer alle former for endringer, deriblant de siste egenskaper, sikkerhetsoppdateringer og feilrettinger. Brukere som ikke ønsker å risikere å oppdatere til en ny versjon som ikke er grundig testet, kan benytte en separat stabil utviklingsgrein. Den følger hver versjon, og er ment for de som bare ønsker oppdateringer av sikkerhetsmoduler og feilrettinger, men ikke en helt ny versjon. Denne greinen blir vedlikeholdt av det stabile utviklingsteamet, som inkluderer Greg Kroah-Hartman, Chris Wright, med flere.

Forut for versjon 2.6 fantes det en stabil grein (2.4) for relativt små og trygge endringer, og en ustabil grein (2.5), hvor store endringer og opprettinger var tillatt. Begge greinene ble vedlikeholdt av den samme gruppen utviklere, ledet av Torvalds. Brukerne hadde alltid tilgjengelig en grundig testet 2.4 versjon med de siste sikkerhetsoppdateringer og feilrettinger, men måtte vente på de nye egenskapene i 2.5-greinen. Ulempene var at den stabile versjonen ble akterutseilt. Den støttet ikke lenger ny maskinvare og manglet nødvendige nye egenskaper. På slutten av 2.5-greinens levetid, begynte enkelte vedlikeholdere å portere endringene tilbake til 2.4-serien. Men dette resulterte i introduksjonen av nye feil. 2.5 greinen ble til slutt stabil og omdøpt til 2.6. Men i stedet for å åpne en ustabil 2.7-grein, bestemte kjernens utviklere å fortsette med å tilføye store endringer i 2.6-greinen. Disse versjonene ble lansert i en raskere rekkefølge enn 2.4.x, men tregere enn 2.5.x. Dette førte til at nye egenskaper ble gjort raskere tilgjengelig og ble mer testet.

Som respons på mangelen på et stabilt kjernetre hvor feilrettinger kunne koordineres, kunngjorde Adrian Bunk i desember 2005 at han ville fortsette med å utgi 2.6.16.y-kjerner, selv om det stabile utviklingsteamet gikk over til 2.6.17.[175][176] Han inkluderte også enkelte oppdatering av utstyrsdrivere, og gjorde vedlikeholdsreglene i 2.6.16-serien svært lik dem i 2.4.[177] Siden da ble en stabil grein dannet, og ble oppdatert med feilopprettinger. I oktober 2009 kunngjorde Adrian Bunk at han ville vedlikeholde 2.6.27 i fem år som en erstatning for 2.6.16.[178] Dermed ble en ny stabil grein dannet, med stadige feilrettinger.[179] Fra versjon 2.6 ønsket noen fortsatt et ustabilt kjernetre. Andrew Morton endret hensikten i sitt -mm tre fra å behandle minnehåndtering til å bli et sted for eksperimentell kode. I september 2007 stanset han vedlikeholdelsen av dette treet.[180] I februar 2008 skapte Stephen Rothwell linux-next treet for å samle patcher som skulle havne i den stabile greinen i neste utviklingssyklus.[181][182] Flere vedlikeholdere av undersystemer adopterte endelsen next på trær med kode som skulle inkluderes i neste stabile versjon.

Per 22. november 2017 blir utviklingsversjonen av Linuxkjernen holdt i den ustabile greinen linux-next.[183]

Langtidsversjoner[rediger | rediger kilde]

Fra og med versjon 2.6.16 har det med jevne mellomrom vært utgitt versjoner med langtidsstøtte (LTS), som legger særlig vekt på industrielle og kommersielle miljøer som har behov for stabilitet.

Det er blitt utgitt 18 versjoner med langtidsstøtte, hvorav seks fortsatt er gjeldende:[184]

LTS # Versjon Lansert Støttet til
1 2.6.16 20. mars 2006 Juli 2008
2 2.6.27 9. oktober 2008 Mars 2012
3 2.6.32 2. desember 2009 Mars 2016
4 2.6.33 24. februar 2010 November 2011
5 2.6.34 16. mai 2010 Februar 2014
6 2.6.35 1. august 2010 Mars 2012
7 3.0 21. juli 2011 Oktober 2013
8 3.2 4. januar 2012 Mai 2018
9 3.4 20. mai 2012 April 2017
10 3.10 30. juni 2013 Oktober 2017
11 3.12 3. november 2013 Mai 2017
12 3.14 30. mars 2014 August 2016
13 3.16 3. august 2014 April 2020
14 3.18 7. desember 2014 Januar 2017
15 4.1 22. juni 2015 September 2017
16 4.4 10. januar 2016 Februar 2018
17 4.9 11. desember 2016 Januar 2019
18 4.14 12. november 2017

Forholdet til Linuxdistribusjoner[rediger | rediger kilde]

De fleste Linuxbrukere kjører en «vanillakjerne» (stabil kjerne) som følger med en Linuxdistribusjon. Flere leverandører av distribusjoner (deriblant Red Hat og Debian) vedlikeholder også et annet sett av Linuxkjernen som blir oppdatert i et langsommere tempo enn «vanillakjernen». De inneholder vanligvis alle rettinger fra den relevante stabile greinen, men tilføyer i tillegg støtte for utstyrsdrivere og egenskaper som ikke har blitt lansert i «vanillaversjonen» som distribusjonen startet sin grein fra.

Red Hat Enterprise Linux 6 «Santiago» leveres for eksempel sammen med versjon 2.6.32 av Linuxkjernen. Denne versjonen hadde langtidsstøtte, og siste offisielle underversjon var 2.6.32.71. Red Hat har laget sine egne uoffisielle oppdateringer, og Red Hat Enterprise Linux 6.9 ble for eksempel lansert sammen med versjon 2.6.32-696 av Linuxkjernen.

Vedlikeholdere[rediger | rediger kilde]

Linus Torvalds overvåker endringer i koden og utgaver med de siste kjerneversjoner, mens vedlikeholdet av eldre versjoner er delegert til andre programmerere.[185] Mange eldre versjoner blir fortsatt vedlikeholdt, om enn i en lavere hastighet.

Versjon Lansert Underversjon Vedlikeholder Merknader
0.01 17. september 1991 0.03 Linus Torvalds
0.10 November 1991 0.12 Linus Torvalds
0.95 8. mars 1992 0.99.15 Linus Torvalds
1.0 14. mars 1994 1.0.9 Linus Torvalds
1.1 6. april 1994 1.1.95 Linus Torvalds
1.2 7. mars 1995 1.2.13 Linus Torvalds
1.3 12. juni 1995 1.3.100[186] Linus Torvalds
pre2.0 12. mai 1996 pre2.0.14 Linus Torvalds
2.0 9. juni 1996[187] 2.0.40[188] David Weinehall Offisielt gjort foreldet med lanseringen av versjon 2.2.0[189] Versjon 2.0 ble brukt i Debian 1.1 «Buzz»; versjon 2.0.33 ble brukt i Debian 1.3 «Bo»; versjon 2.0.34 ble brukt i Debian 2.0 «Hamm» og Debian 2.1 «Slink»; versjon 2.0.38 ble brukt i Debian 2.2 «Potato»
2.2 26. januar 1999[190] 2.2.26[191] Marc-Christian Petersen og Alan Cox Uoffisielt gjort foreldet med lanseringen av versjon 2.2.27-rc2[192][193] Versjon 2.2.14 ble brukt i Red Hat Enterprise Linux 1.0 «Zoot»; versjon 2.2.20 ble brukt i Debian 3.0 «Woody»
2.4 4. januar 2001[194] 2.4.37.11[195] Willy Tarreau og Marcelo Tosatti Vedlikeholdt fra desember 2008 til desember 2011, siste stabile versjon av 2.4-serien.[195] Versjon 2.4.9 ble brukt i Red Hat Enterprise Linux 2.1 «Pensacola»; versjon 2.4.21 ble brukt i Red Hat Enterprise Linux 3 «Taroon»
2.6 17. desember 2003[196] 2.6.10[197] Linus Torvalds Vedlikeholdt fra desember 2003 til desember 2004[197] Versjon 2.6.8 ble brukt i Debian 3.1 «Sarge»; versjon 2.6.9 ble brukt i Red Hat Enterprise Linux 4 «Nahant»
2.6.11 2. mars 2005[198] 2.6.11.12[199] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra mars 2005 til juni 2005[199]
2.6.12 18. juni 2005[200] 2.6.12.6[201] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra juni 2005 til august 2005[201]
2.6.13 28. august 2005[202] 2.6.13.5[203] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra august 2005 til desember 2005[203]
2.6.14 27. oktober 2005[204] 2.6.14.7[205] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra oktober 2005 til januar 2006[205]
2.6.15 2. januar 2006[206] 2.6.15.7[207] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra januar 2006 til mai 2006[207]
2.6.16 20. mars 2006[208] 2.6.16.62[209] Adrian Bunk[210] og Greg Kroah-Hartman[211] Første LTS-utgave, vedlikeholdt fra mars 2006 til juli 2008[176][209]
2.6.17 17. juni 2006[212] 2.6.17.14[213] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra september 2006 til oktober 2006[213]
2.6.18 20. september 2006[214] 2.6.18.8[215] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra september 2006 til februar 2007[215] Brukt i Debian 4 «Etch» og Red Hat Enterprise Linux 5.
2.6.19 26. november 2006[216] 2.6.19.7[217] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra november 2006 til mars 2007[217]
2.6.20 4. februar 2007[218] 2.6.20.21[219] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra februar 2007 til oktober 2007[219]
2.6.21 25. april 2007[220] 2.6.21.7[221] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra april 2007 til august 2007[221]
2.6.22 8. juli 2007[222] 2.6.22.19[223] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra juli 2007 til februar 2008[223]
2.6.23 9. oktober 2007[224] 2.6.23.17[225] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra oktober 2007 til februar 2008[225]
2.6.24 24. januar 2008[226] 2.6.24.7[227] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra januar 2008 til mai 2008[227]
2.6.25 16. april 2008[228] 2.6.25.20[229] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra april 2008 til november 2008[229] Brukt i Debian 5 «Lenny».
2.6.26 13. juli 2008[230] 2.6.26.8[231] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra juli 2008 til november 2008[231]
2.6.27 9. oktober 2008[232] 2.6.27.62[233] Willy Tarreau[234] Adrian Bunk,[235] og Greg Kroah-Hartman Andre LTS-utgave, vedlikeholdt fra oktober 2008 til mars 2012[235]
2.6.28 24. desember 2008[236] 2.6.28.10[237] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra desember 2008 til mai 2009[237]
2.6.29 23. mars 2009[238] 2.6.29.6[239] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra mars 2009 til juli 2009[239]
2.6.30 9. juni 2009[240] 2.6.30.9[241] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra juni 2009 til oktober 2009[241]
2.6.31 9. september 2009[242] 2.6.31.14[243] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra september 2009 til juli 2010[243]
2.6.32 2. desember 2009[244] 2.6.32.71[245] Willy Tarreau[246][247] og Greg Kroah-Hartman[211][248] Tredje LTS-utgave, vedlikeholdt fra desember 2009 til mars 2016,[246] brukt i Debian 6 «Squeeze»[249] og Red Hat Enterprise Linux 6. Canonical Ltd. sørget for støtte til april 2015.[250] Ble brukt i
2.6.33 24. februar 2010[251] 2.6.33.20[252] Greg Kroah-Hartman[253] Fjerde LTS-utgave, vedlikeholdt fra mars 2011 til november 2011. Denne versjonen var basis for sanntidstreet, som ble erstattet av 3.0.x.[252][253]
2.6.34 16. mai 2010[254] 2.6.34.15[255] Paul Gortmaker[256] Femte LTS-utgave, vedlikeholdt fra januar 2011 til februar 2014[255][256]
2.6.35 1. august 2010[257] 2.6.35.14[258] Andi Kleen[259] Sjette LTS-utgave, vedlikeholdt fra desember 2010 til mars 2012[259]
2.6.36 20. oktober 2010[260] 2.6.36.4[261] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra oktober 2010 til februar 2011[261]
2.6.37 4. januar 2011[262] 2.6.37.6[263] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra januar 2011 til mars 2011[263]
2.6.38 14. mars 2011[264] 2.6.38.8[265] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra mars 2011 til juni 2011[265]
2.6.39 18. mai 2011[266] 2.6.39.4[267] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra mai 2011 til august 2011, den siste stabile versjon av 2.6-serien.[267]
3.0 21. juli 2011[268] 3.0.101[269] Greg Kroah-Hartman[270] Syvende LTS-utgave, vedlikeholdt fra juli 2011 til oktober 2013, og var basis for sanntidstreet[269][270]
3.1 24. oktober 2011[271] 3.1.10[272] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra oktober 2011 til januar 2012[272]
3.2 4. januar 2012[273] 3.2.95[274] Ben Hutchings[246][275] Åttende LTS-utgave, vedlikeholdt fra mars 2012 til mai 2018, brukt i Ubuntu 12.04 LTS, Debian 7 «Wheezy» og Slackware 14.0.[246][275] Canonical sørget for utvidet støtte til april 2017.[250]
3.3 18. mars 2012[276] 3.3.8[277] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra mars 2012 til juni 2012[277]
3.4 20. mai 2012[278][279] 3.4.113[280] Li Zefan[246][281] og Greg Kroah-Hartman Niende LTS-utgave, vedlikeholdt fra mai 2012 til april 2017.[246][282]
3.5 21. juli 2012[283] 3.5.7[284] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra juli 2012 til oktober 2012;[284] Canonical ga utvidet støtte til april 2014.[250][285]
3.6 30. september 2012[286] 3.6.11[287] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra oktober 2012 til desember 2012[287]
3.7 10. desember 2012[288] 3.7.10[289] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra desember 2012 til mars 2013[289][290]
3.8 18. februar 2013[291] 3.8.13[292] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra februar 2013 til mai 2013;[292] Canonical ga utvidet støtte inntil august 2014.[250][293]
3.9 28. april 2013[294] 3.9.11[295] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra april 2013 til juli 2013[295]
3.10 30. juni 2013[296] 3.10.108[297] Willy Tarreau[246][298] og Greg Kroah-Hartman Tiende LTS-utgave, vedlikeholdt fra august 2013 til oktober 2017.[246][299] Brukt i Red Hat Enterprise Linux 7.
3.11 2. september 2013[300] 3.11.10[301] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra september 2013 til november 2013;[301] Ble brukt i Ubuntu 13.10 «Saucy Salamander». Canonical ga utvidet støtte til august 2014.[250] Versjon 3.11 ble også kalt var «Linux for Workgroups», en hentydning til Windows for Workgroups.
3.12 3. november 2013[302] 3.12.74[303] Jiří Slabý[246][304] og Greg Kroah-Hartman Ellevte LTS-utgave, vedlikeholdt fra november 2013 til mai 2017.[304][303]
3.13 19. januar 2014[305] 3.13.11[306] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra januar 2014 til april 2014;[306] Brukt i Ubuntu 14.04 «Trusty Tahr». Canonical ga utvidet støtte inntil april 2016.[250][307]
3.14 30. mars 2014[308] 3.14.79[309] Greg Kroah-Hartman[246] Tolvte LTS-utgave, vedlikeholdt fra mars 2014 til august 2016[309]
3.15 8. juni 2014[310] 3.15.10[311] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra juni 2014 til august 2014[311]
3.16 3. august 2014[312] 3.16.50[313] Ben Hutchings[246][314] og Greg Kroah-Hartman Trettende LTS-utgave, vedlikeholdt fra august 2014 til oktober 2014, og fra mai 2016 til april 2020.[246][315] Brukt i Debian 8 «Jessie»[316] og i Ubuntu 14.10 «Utopic Unicorn». Canonical ga utvidet støtte inntil april 2016.[250][317]
3.17 5. oktober 2014[318] 3.17.8[319] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra oktober 2014 til januar 2015[319]
3.18 7. desember 2014[320] 3.18.83[321] Greg Kroah-Hartman[322] og Sasha Levin[323] Fjortende LTS-utgave, vedlikeholdt fra desember 2014 til januar 2017[324] Greg Kroah-Hartman foretok irregulære oppdateringer av 3.18 etter den ordinære vedlikeholdstiden,[325] frem til 21. november 2017.
3.19 8. februar 2015[326] 3.19.8[327] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra februar 2015 til mai 2015[327] siste stabile versjon av 3.x.y-serien[328] Canonical ga utvidet støtte til juli 2016.[250][329] Ubuntu 15.04 «Vivid Vervet» var basert på denne versjonen
4.0 12. april 2015[330] 4.0.9[331] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra april 2015 til juli 2015[332]
4.1 22. juni 2015[333] 4.1.46[334] Sasha Levin[246][335] og Greg Kroah-Hartman[336] Femtende LTS-utgave, vedlikeholdt fra juli 2015 til november 2017.[246][333]
4.2 30. august 2015[337] 4.2.8[338] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra august 2015 til desember 2015;[338] Benyttet i Ubuntu 15.10 «Wily Werewolf»; Canonical ga utvidet støtte til juli 2016.[250][339]
4.3 1. november 2015[340] 4.3.6[341] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra november 2015 til februar 2016[342]
4.4 10. januar 2016[343] 4.4.99[344] Greg Kroah-Hartman[246] Sekstende LTS-utgave, vedlikeholdt fra januar 2016 til februar 2018.[246][345] Brukt i Ubuntu 16.04 LTS «Xenial Xerus». Canonical vil gi utvidet støtte inntil april 2021.[346]
4.5 13. mars 2016[347] 4.5.7[348] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra mars 2016 til juni 2016[349]
4.6 15. mai 2016[350] 4.6.7[351] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra mai 2016 til august 2016[351]
4.7 24. juli 2016[352] 4.7.10[353] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra juli 2016 til oktober 2016[353]
4.8 25. september 2016[354] 4.8.17[355] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra september 2016 til januar 2017[355] Brukt i Ubuntu 16.10 «Yakkety Yak»
4.9 11. desember 2016[356] 4.9.63[357] Greg Kroah-Hartman[246] Syttende LTS-utgave, vedlikeholdt fra desember 2016 til januar 2019.[246][358] Brukt i Debian 9 «Stretch».[359]
4.10 19. februar 2017[360] 4.10.17[361] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra februar 2017 til mai 2017[361] Brukt i Ubuntu 17.04 «Zesty Zapus»
4.11 30. april 2017[362] 4.11.12[363] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra april 2017 til juli 2017
4.12 2. juli 2017[364] 4.12.14[365] Greg Kroah-Hartman Vedlikeholdt fra juli 2017 til september 2017
4.13 3. september 2017 4.13.14 Greg Kroah-Hartman Siste stabile versjon. Vedlikeholdt fra 3. september 2017.
4.14 12. november 2017 4.14.0 Greg Kroah-Hartman Attende LTS-utgave. Vedlikeholdt fra 12. november 2017.
4.15 Linus Torvalds Siste ustabile versjon.

Revisjonskontroll[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Git

Linuxkjernens kildekode ble tidligere vedlikeholdt uten noe automatisert versjonskontrollsystem, stort sett fordi Linus Torvalds mislikte tanken på et sentralisert system.

I 2002 gikk utviklingsteamet over til å bruke BitKeeper, et program som tilfredsstilte Torvalds' tekniske krav. BitKeeper ble gjort tilgjengelig for Linus og flere andre uten kostander, men var ikke fri programvare, noe som ble en kilde til kontrovers. Systemet hadde en viss interoperabilitet med frie versjonskontrollsystemer som Concurrent Versions System (CVS) og Subversion.

I april 2005 prøvde Andrew Tridgell å gjenskape en fri utgave av BitKeeper gjennom omvendt ingeniørkunst. Dette førte til at BitMover, selskapet som utga BitKeeper, stanset støtten til Linuxkjernens brukernettverk. Som en reaksjon skrev Torvalds og andre kildekoden til det nye versjonskontrollsystemet Git. Det nye systemet ble skrevet i løpet av noen uker, og i løpet av to måneder ble det tatt i bruk på den offisielle Linuxkjernen.[366] Versjon 0.99 av Git ble lansert 11. juli 2005. Siste versjon er 2.15.0, og ble lansert 30. oktober 2017.

Versjonsnummer[rediger | rediger kilde]

Linus Torvalds.

Linuxkjernen har hatt tre forskjellige former for versjonsnummer.

Den første nummereringen ble brukt forut for versjon 1.0. Den første versjonen av kjernen var 0.01. Den ble etterfulgt av 0.02, 0.03, 0.10, 0.11, 0.12 (første versjon lansert under GPL), 0.95, 0.96, 0.97, 0.98, 0.99 og deretter 1.0.[367] Fra 0.95 og fremover var det mange patch-utgaver mellom versjonene.

Etter versjon 1.0 og før versjon 2.6, bestod versjonsnumrene av «a.b.c». Tallet «a» var hovedversjonen, tallet «b» betegnet en større revisjon av versjonen, og tallet «c» indikerte en mindre revisjon. Eksempel på denne nummereringen er 2.2.6. Hovedversjonen endret versjonsnummer i 1994 (versjon 1.0) og i 1996 (versjon 2.0). Versjon 3.0 ble lansert i 2011, men var ingen større endring i kjernen. Heller ikke versjon 4.0 (lansert i 2015), var noen fundamental endring. Endringene ble gjort kort og godt for å forhindre at tallet «b» skulle vokse å bli for stort. De mindre revisjonene bestod av patcher for sikkerhet, feilrettinger eller nye ustyrsdrivere. Testutgaver ble tildelt oddetall i sifferet «b»: 1.1.x, 1.3.x, 2.1.x, 2.3.x og 2.5.x.

Etter lanseringen av versjon 2.6.0 i 2004, oppstod det flere diskusjoner om versjonsnummereringen blant utviklerne.[368][369] Til slutt avgjorde Linus Torvalds og andre at en mye kortere «tidsbasert» utgivelsessyklus ville være egnet. I omkring syv år var de to første tallene «2.6», og et tredje tall ble inkrementert med hver ny versjon, som utkom etter to til tre måneder. Et fjerde tall ble noen ganger tilføyd for å spesifisere en feilretting eller en sikkerhetsoppdatering. Det var slutt på bruken av oddetall for å markere ustabile versjoner. I stedet ble utviklingsversjoner kalt utgivbare kandidater (release candidates), og fikk suffikset «-rc» etterfulgt av et ordinært tall. Utgivbare kandidater er en teknisk betegnelse på noe som kommer etter betaversjoner.

Et fjerde tall ble brukt ved en alvorlig feil som måtte fikses øyeblikkelig. Dette var tilfelle med koden for Network File System (NFS) i versjon 2.6.8, og versjon 2.6.8.1 rettet denne feilen. Det var ikke tilstrekkelig med andre endringer i kjernen for å legitimere en ny mindre versjon, som ville vært 2.6.9. Fra versjon 2.6.11 ble dette en ny offisiell versjonsnummerering. Det ble vanlig praksis å tilføye sikkerhetsoppdateringer og feilrettinger, og indikere dette med et fjerde tall.

Den 29. mai 2011 kunngjorde Linus Torvalds[370] at versjonen etter 2.6.39 ville bli versjon 3.0. Dette var både for å hindre at versjonsnumrene ble for store og for å minnes 20-års jubileet til Linux. Utgivelsessyklusen skulle fortsatt være tidsbasert, ved å bruke det andre tallet; 3.1 skulle følge etter 3.0 etter noen få måneder. Et tilleggstall (nå det tredje tallet) skulle indikere feilrettinger og sikkerhetsoppdateringer, som for eksempel 3.0.18. Linuxfelleskapet refererer til dette som versjonsnummeret «x.y.z». Etter versjon 3.19 ble det nye versjonsnummeret endret til 4.0.[371][e]

Versjoner med suffiks som «tip», indikerer en annen utviklingsgrein av Linuxkjernen, ofte med initialene til personen som laget den. «ck» betyr for eksempel Con Kolivas, «ac» står for Alan Cox, etc. Noen ganger er bokstavene relatert til utviklingsgreinens fokus; «wi» (wireless networking) indikerer for eksempel testutgaver for trådløse nettverk. Linuxdistribusjoner kan også ha sine egne suffikser med et annet nummereringssystem på deres stabile men eldre Linuxversjoner for næringslivet.

Varianter av Linuxkjernen[rediger | rediger kilde]

Antall linjer med kode i ulike versjoner av Linuxkjernen

Flere nåværende og tidligere varianter av Linuxkjernen sørger for tilleggsfunksjonalitet, men tilhører ikke den offisielle utviklingsgreinen.

Av varianter kan nevnes μClinux, Linux-libre, Compute Node Linux, Cooperative Linux, Longene, grsecurity, INK, L4Linux, MkLinux, RTLinux og User-mode Linux. Noen varianter har etterhvert blitt slått sammen med den offisielle utviklingsgreinen.[372]

μClinux er en tidligere fork av Linuxkjernen beregnet på mikrokontrollere i innebygde systemer uten en minnehåndterer.[373] μClinux ble skapt som en fork av versjon 2.0.33 av Linuxkjernen, men ble gjenforent med hovedversjonen av Linuxkjernen i versjon 2.5.46. Linux-libre er en kjerne uten binary blobs. Compute Node Linux (CNL) er en avart av Linuxkjernen som kjører på superdatamaskiner fra Cray Inc. Den er basert på SUSE Linux Enterprise Server.[374][375] CNL er en del av Cray Linux Environment. I november 2016 ble CNL kjørt på verdens tredje raskeste superdatamaskin. Cooperative Linux er en tidligere distribusjon som var basert på Slackware og som kunne kjøres i parallell med Microsoft Windows på samme datamaskin. Longene er en variant som har som formål å være binærkompatibel med applikasjonsprogramvare og utstyrsdrivere som er laget for både Microsoft Windows og Linux.[376] Grsecurity er en variant som ivektlegger forbedringer på datasikkerhet,[377] deriblant på webtjenere med nettverkstilgang til usikre steder. INK[378] er konstruert for å kjøre på superdatamaskinen Blue Gene fra IBM.[379][378] L4Linux er en variant av Linuxkjernen som kan kjøre virtualisertL4 mikrokjernefamilien. MkLinux («mikrokjerne Linux») er en tidligere Linuxdistribusjon som ble startet av Open Software Foundation Research Institute[380] og Apple Computer.[380][381] MkLinux var beregnet på Macintosh med PowerPC mikroprosessorer. RTLinux («real time Linux») er en mikrokjerne for sanntidsoperativsystemer som kjører Linux som en prosess med forkjøpsrett. Sanntidssystemet gjør det mulig å kontrollere roboter, datainnsamling, produksjonsystemer og andre tidssensitive instrumenter og maskiner. User-mode Linux (UML) er en variant av Linuxkjernen som gjør det mulig for flere virtuelle Linuxbaserte operativsystemer (kjent som «gjester») å kjøre som en applikasjon innenfor et Linuxsystem («vert»).

Kjernens størrelse og registrerte datamaskiner[rediger | rediger kilde]

Linuxkjernen har vokst betydelig i størrelse siden første utviklingsversjon den 17. september 1991. Tabellen nedenfor viser registrerte datamaskiner som benytter Linuxkjernen,[17] så vel som kjernens størrelse i Kb og antall linjer med kode i de enkelte versjoner.[17]

Registrerte datamaskiner er maskiner som er solgt med find . -type f -not -regex '\./\.git/.*'|wc -l

Versjon Underversjoner Lansert[382] Datamaskiner Linjer med kode Størrelse i Kb Merknader
0.01 17. september 1991 88 3&503&8413&8 413 230 Første testversjon; ble oppstartet på datasystemer med disketter og en Intel 80386 mikroprosessor. Var avhengig av operativsystemet MINIX under oppstart. Brukte finsk tastatur. Kommandotolken bash var eneste brukerprogram.
1.0 1.0.0 13. mars 1994 563 3&505&170581&170 581 3&503&1259&1 259
1.1 1.1.0 6. april 1994 561 3&505&170320&170 320 3&503&1256&1 256 Utviklingsversjoner
1.1.95 2. mars 1995 3&503&2301&2 301
1.2 1.2.0 7. mars 1995 909 3&505&294623&294 623 3&503&2301&2 301 Portering til datamaskinarkitekturene DEC Alpha, MIPS og Sun Microsystems 32-biter SPARC (microSPARC, SuperSPARC, hyperSPARC og TurboSPARC)
1.2.13 2. august 1995 3&503&2355&2 355
1.3 1.3.0 12. juni 1995 992 3&505&323581&323 581 3&503&2558&2 558 Utviklingsversjoner med første støtte for flerprosessering
1.3.100 10. mai 1996 3&503&5615&5 615
2.0 2.0.0 9. juni 1996 3&503&2015&2 015 3&505&716119&716 119 3&503&5844&5 844 Støtte for symmetrisk flerprosessering
2.0.40 8. februar 2004 3&503&7551&7 551
2.1 2.1.0 30. september 1996 3&503&1727&1 727 3&505&735736&735 736 3&503&6030&6 030 Utviklingsversjoner
2.2.0-pre9 12. januar 1999 3&504&13077&13 077
2.2 2.2.0 26. januar 1999 3&503&4599&4 599 3&506&1676182&1 676 182 3&504&13080&13 080 Støtte for nettverksprotokollen IPv6 og portering til UltraSPARC og PA-RISC
2.2.26 24. februar 2004 3&504&19530&19 530
2.3 2.3.0 11. mai 1999 3&503&4721&4 721 3&506&1763358&1 763 358 3&504&13804&13 804 Utviklingsversjoner
2.3.99-pre9 23. mai 2000 3&504&20882&20 882
2.4 2.4.0 4. kanuar 2001 3&503&8187&8 187 3&506&3158560&3 158 560 3&504&24379&24 379 Støtte for ACPI og USB, Innføring av Netfilter og iptables
2.4.37 2. desember 2008 3&504&38735&38 735 Siste underversjon var 2.4.37.11 som ble lansert 18. desember 2010
2.5 2.5.0 23. november 2001 3&503&9893&9 893 3&506&3833603&3 833 603 3&504&29405&29 405 Utviklingsversjoner
2.5.75 10. juli 2003 3&504&40969&40 969
2.6 2.6.0 18. desember 2003 3&504&21279&21 279 3&506&8102486&8 102 486 3&504&41614&41 614 Nytt system for versjonsnummer
2.6.13 18. august 2005 Første versjon med Inotify. Siste underversjon var 2.6.13.5 som ble lansert 15. desember 2005
2.6.20 4. februar 2007 3&504&21280&21 280 3&506&8102486&8 102 486 3&504&54548&54 548 Støtte for kjernebasert virtuell maskin. Siste underversjon var 2.6.20.21 som ble lansert 18. september 2007
2.6.21 26. april 2007 3&504&21614&21 614 3&506&8246470&8 246 470 3&504&55329&55 329 Siste underversjon var 2.6.21.7 som ble lansert 6. august 2007
2.6.22 8. juli 2007 3&504&22411&22 411 3&506&8499363&8 499 363 3&504&56914&56 914 Siste underversjon var 2.6.22.19 som ble lansert 26. februar 2008
2.6.23 9. oktober 2007 3&504&22530&22 530 3&506&8566554&8 566 554 3&504&57404&57 404 Siste underversjon var 2.6.23.17 som ble lansert 26. februar 2008
2.6.24 24. januar 2008 3&504&23062&23 062 3&506&8859629&8 859 629 3&504&59079&59 079 Siste underversjon var 2.6.24.7 som ble lansert 7. mai 2008
2.6.25 17. april 2008 3&504&23810&23 810 3&506&9232484&9 232 484 3&504&61518&61 518 Siste underversjon var 2.6.25.20 som ble lansert 10. november 2008
2.6.26 13. juli 2008 3&504&24270&24 270 3&506&9411724&9 411 724 3&504&62550&62 550 Siste underversjon var 2.6.26.8 som ble lansert 10. november 2008
2.6.27 9. oktober 2008 3&504&24354&24 354 3&506&9709868&9 709 868 3&504&63721&63 721 Støtte for ny maskinvare (som Serial Attached SCSI). En LTS-utgave. Siste underversjon var 2.6.27.62 som ble lansert 17. mars 2012
2.6.28 24. desember 2008 3&504&25255&25 255 3&507&10195507&10 195 507 3&504&66766&66 766 Siste underversjon var 2.6.28.10 som ble lansert 2. mai 2009
2.6.29 23. mars 2009 3&504&26668&26 668 3&507&11010647&11 010 647 3&504&71977&71 977 Støtte for filsystemet Btrfs. Siste underversjon var 2.6.28.10 som ble lansert 2. mai 2009
2.6.30 10. juni 2009 3&504&27879&27 879 3&507&11637173&11 637 173 3&504&75768&75 768 Støtte for USB 3.0. Siste underversjon var 2.6.29.6 som ble lansert 2. juli 2009
2.6.31 8. september 2009 3&504&29111&29 111 3&507&12046317&12 046 317 3&504&78279&78 279 Siste underversjon var 2.6.31.14 som ble lanser 5. juli 2010
2.6.32 3. desember 2009 3&504&30485&30 485 3&507&12610030&12 610 030 3&504&81901&81 901 Siste underversjon var 2.6.32.71 som ble lansert 12. mars 2016
2.6.33 24. februar 2010 3&504&31565&31 565 3&507&12990041&12 990 041 3&504&84533&84 533 Bedre støtte for sanntidsoperasjoner. Siste underversjon var 2.6.33.20 som ble lansert 7. november 2011
2.6.34 16. mai 2010 3&504&32297&32 297 3&507&13320934&13 320 934 3&504&86520&86 520 Støtte for nyere AMD Radeon grafikkprosessorer såvel som innebygde grafikkprosessorer i Intels mikroprosessorer. Støtte for Log-Structured File System og Ceph. Flere forbedringer av Btrfs, ext4, NILFS2, SquashFS og XFS, undersystemet for Small computer system interface (SCSI) og koden for arkitekturene ARM, Blackfin og MicroBlaze; bedre støtte for nyere og eldre mikroprosessorer fra AMD og Intel; bedre støtte for Nvidia grafikkort gjennom Nouveau. Siste underversjon var 2.6.34.15 som ble lansert 10. februar 2014
2.6.35 1. august 2010 3&504&33316&33 316 3&507&13545604&13 545 604 3&504&88301&88 301 Forbedret nettverkstøtte, støtte for defragmentering og for AMD Turbo Core i AMD's mikroprosessorer; bedre støtte for strømbesparende funksjoner i Radeon grafikkprosessorer, og dekoderfunksjonen H.264 for grafikk i Intel Core i5 mikroprosessorer (Ironlake); Siste underversjon var 2.6.35.14 og ble lansert 13. mars 2012.
2.6.36 20. oktober 2010 3&504&34301&34 301 3&507&13499457&13 499 457 3&504&88707&88 707 En versjon som ble kalt «Flesh-Eating Bats with Fangs». Forbedringer av AppArmor, LIRC (som ble innført i versjon 2.6.35 for infrarøde fjernkontroller) og bedre strømforvaltning på grafikkprosessorer; støtte for sanntids virusskanning. Siste underversjon var 2.6.36.4 som ble lansert 17. februar 2011
2.6.37 5. januar 2011 3&504&35186&35 186 3&507&13916632&13 916 632 3&504&92474&92 474 Nye utstyrsdrivere (bl.a. for USB 3.0), forbedret skalerbarhet og virtualisering for flerkjerners mikroprosessorer. Siste underversjon var 2.6.37.6 som ble lansert 27. mars 2011
2.6.38 15. mars 2011 3&504&35864&35 864 3&507&14208866&14 208 866 3&504&94144&94 144 Støtte for AMD Radeon HD 6000-serien og for AMDs akselererte prosesseringsenheter, forbedring av lyd- og bilderedigering og for berøringsskjermer. Siste underversjon var 2.6.38.8 og ble lansert 3. juni 2011
2.6.39 19. mai 2011 3&504&36705&36 705 3&507&14533582&14 533 582 3&504&95994&95 994 Støtte for Firewall-Netfilter, den store kjernelåsen ble fjernet. Siste underversjon var 2.6.39.4 som ble lansert 3. august 2011
3.0 22. juli 2011 3&504&36781&36 781 3&507&14646952&14 646 952 3&504&96676&96 676 Nytt system for versjonsnummer. Støtte for nye virtuelle nettverkstandarder og for fjernsynsstandarden DVB-T2, så vel som generelt bedre virtualisering (bl.a. gjennom arbeidet med Xen) og flere mindre forbedringer. Siste underversjon var 3.0.101 som ble lansert 22. oktober 2013
3.1 24. oktober 2011 3&504&37084&37 084 3&507&14770469&14 770 469 3&504&97334&97 334 Støtte for OpenRISC. Siste underversjon var 3.1.10 som ble lansert 18. januar 2012
3.2 4. januar 2012 3&504&37617&37 617 3&507&14998651&14 998 651 ≈ 3&504&62600&62 600 Støtte for Qualcomm Hexagon; nettverksdrivere i det tilhørende undersystem ble faset ut. Siste underversjon er 3.2.95 som ble lansert 11. november 2017
3.3 18. mars 2012 3&504&38082&38 082 3&507&15166074&15 166 074 ≈ 3&504&75300&75 300 Støtte for Android. Siste underversjon var 3.3.8 som ble lansert 1. juli 2012
3.4 20. mai 2012 3&504&38566&38 566 3&507&15383860&15 383 860 ≈ 3&504&64100&64 100 Støtte for strømbesparingsteknikken RC6. Siste underversjon er 3.4.113 som ble lansert 26. oktober 2016
3.5 21. juli 2012 3&504&39096&39 096 3&507&15596378&15 596 378 ≈ 3&504&77200&77 200 Støtte for nettverkstopografiene Token ring og Econet ble faset ut. Siste underversjon var 3.5.7 som ble lansert 12. oktober 2012
3.6 30. september 2012 3&504&39733&39 733 3&507&15868036&15 868 036 ≈ 3&504&78500&78 500 Mer energibesparende funksjoner for sovemodus og hvilemodus. Siste underversjon var 3.6.11 som ble lansert 17. desember 2012
3.7 11. desember 2012 3&504&40905&40 905 3&507&16191690&16 191 690 ≈ 3&504&79800&79 800 Network Address Translation for IPv6, støtte for ARM64 instruksjonssett, utvidelse av ext4 til å godta harddisker som er større enn 16 Terabyte, endringer i grafikkdriverne for Nvidia-, Intel- og AMD-grafikk og bedre maskinvarestøtte for lysstyrkekontroll og strømbesparing på lydkort. Siste underversjon var 3.7.10 og ble lansert 27. februar 2013
3.8 18. februar 2013 3&504&41520&41 520 3&507&16416874&16 416 874 ≈ 3&504&84623&84 623 Støtte for filsystemet F2FS. Fjernet støtten for Intel 80386 mikroprosessorer. Tjente som basis for neste versjon av Android. Siste underversjon var 3.8.13 og ble lansert 11. mai 2013
3.9 29. april 2013 3&504&42423&42 423 3&507&16686879&16 686 879 ≈ 3&504&82000&82 000 Tilføyelse av støtte for 32-biter mikroprosessorer fra HTP-serien (fra Meta) og ARC 700 (fra Synopsys). Btrfs utvidet til å støtte RAID 5 og 6. Siste underversjon var 3.9.11 som ble lansert 21. juli 2013
3.10 30. juni 2013 3&504&43016&43 016 3&507&16955489&16 955 489 ≈ 3&504&69900&69 900 Bedre støtte for Unified Video Decoder (UVD) i AMD-Radeon grafikkprosessorer og bedre støtte for Nvidia Tegra; I tillegg ble sanntidsegenskapene forbedret så vel som utnyttelsen av lagringsmedia som solid state drive som hurtigminne. Ny var også teknologien InfiniBand. Siste underversjon er versjon 3.10.108 som ble lansert 4. november 2017
3.11 2. september 2013 3&504&44002&44 002 3&507&17403279&17 403 279 ≈ 3&504&71600&71 600 Optimalisering av grafikkdrivere, deriblant tilføyelsen av flere nye drivere for trådløse lokalnett og lokalnett, så vel som bedre støtte for kjernebaserte virtuelle maskiner og støtte for Xen på ARM64; ved lite minne kan minnet komprimeres med Zswap og Swap. Siste underversjon var 3.11.10 som ble lansert 29. november 2013
3.12 3. november 2013 3&504&44586&44 586 3&507&17726872&17 726 872 ≈ 3&504&73000&73 000 Ved siden av optimalisering av utstyrsdriveren for Nvidia Optimus, ble støtte for en SYN-proxytjener tilføyd, for å hindre angrep i form av SYN-Flooding; støtte for multitråder ble tilføyd. Videre Mdadm med RAID-5-matriser og Btrfs-basert datadeduplisering. Siste underversjon var 3.12.74 som ble lansert 9. mai 2017
3.13 20. januar 2014 3&504&44970&44 970 3&507&17930916&17 930 916 ≈ 3&504&73600&73 600 Brannmurinfrastrukturen nftables erstatter iptables, som ble innført i versjon 2.4 av Linuxkjernen, bedre 3D-ytelse og aktivering av Dynamic Power Management (DPM) i AMD Radeon grafikkort. Moderne grensesnitt for multikølagring. Siste underversjon var 3.13.11 som ble lansert 22. april 2014
3.14 31. mars 2014 3&504&45935&45 935 3&507&18271989&18 271 989 ≈ 3&504&74900&74 900 En skedulerer for sanntidssystemer tilføyes og nå er Xen inkludert. Støtte for nye grafikkort og en korrekt funksjon av Unified Video Decoder for AMD grafikkort fra og med HD 7000. Siste underversjon var 3.14.79 som ble lansert 11. september 2016
3.15 8. juni 2014 3&504&46780&46 780 3&507&18632574&18 632 574 ≈ 3&504&76000&76 000 Aktiveringen av sovemodus ble fremskyndet og lås til Open File Description ble innført. Det ble lettere for videoredigeringsprogramvare å lese deler av en fil og atomiske operasjoner ble nå mulig. Støtten for FUSE, XFS og flashminne med et filsystem ble utvidet. Siste underversjon var 3.15.10 og ble lansert 14. august 2014
3.16 3. august 2014 3&504&47425&47 425 3&507&18879129&18 879 129 ≈ 3&504&76900&76 900 Innførte en robusthetsmåler til filsystemet btrfs. Grafikkdriverne til AMD Radeon og nouveau ble optimalisert. Siste underversjon er 3.16.50 og ble lansert 11. november 2017
3.17 5. oktober 2014 3&504&47490&47 490 3&507&18864388&18 864 388 ≈ 3&504&76600&76 600 Funksjonen getrandom() og kravene for minste entropi sørget for sikrere slumptall i krypteringsnøkler. Nytt var grunnlaget for Kdbus, Fences i Dma-Buf, MST (Multi Stream Transport, del av DisplayPort 1.2) for 4K-skjermer, såvel som støtte for Xbox-One-kontrollere og ForcePad styreplater. Optimalisering for Thunderbolt I/O som var utviklet av Intel og Apple. Siste underversjon var 3.17.8 som ble lansert 8. januar 2015
3.18 7. desember 2014 3&504&47971&47 971 3&507&18994096&18 994 096 ≈ 3&504&77300&77 300 Innføring av OverlayFS. Forbedring av Btrfs og F2FS. Tunneling gjennom noen protokoller som bruker UDP er blitt mulig. Lydforbedring i utstyrsdriveren nouveau over DisplayPort; Just-in-time kompilering gjennom Extended Berkeley Packet Filter (eBPF) for ARM64; Berkeley Paket Filter (BPF) blir gjort allment tilgjengelig gjennom systemkallet bpf(). Modulparameter kan merkes som usikker. Siste underversjon var 3.18.83 som ble lansert 21. november 2017.
3.19 9. februar 2015 3&504&48424&48 424 3&507&19130604&19 130 604 ≈ 3&504&77900&77 900 innførte støtte for AMDs Heterogeneous System Architecture (HSA). Rammeverket Binder for interprosesskommunikasjon ble tilføyd; dette ble opprinnelig utviklet for Android og lansert som OpenBinder. Siste underversjon var 3.19.8 som ble lansert 11. mai 2015
4.0 12. april 2015 3&504&48945&48 945 3&507&19312370&19 312 370 ≈ 3&504&78500&78 500 Innførte støtte for Live oppdateringer av Linuxkjernen. Siste underversjon var 4.0.9 som ble lansert 21. juli 2015
4.1 22. juni 2015 3&504&49457&49 457 3&507&19512485&19 512 485 ≈ 3&504&79300&79 300 Kryptering for Ext4, driver for NVDIMM og innføring av grunnlaget for 3D-akselerasjon i virtuelle maskiner. Siste underversjon er 4.1.46 som ble lansert 8. november 2017
4.2 30. august 2015 3&504&50795&50 795 3&507&20311717&20 311 717 ≈ 3&504&82000&82 000 Oppdatering fra Unified Extensible Firmware Interface (UEFI) er nå mulig i Linux. Støtte for AMD grafikkort av typen Volcanic-Islands. Siste underverjon var 4.2.8 som ble lansert 15. desember 2015
4.3 2. november 2015 3&504&51570&51 570 3&507&20621444&20 621 444 ≈ 3&504&83000&83 000 Støtte for mikroarkitekturen Skylake og Fiji grafikkprosessorer. IPv6 ble standard. Siste underversjon var 4.3.6 som ble lansert 19. februar 2016
4.4 10. januar 2016 3&504&52221&52 221 3&507&20862115&20 862 115 ≈ 3&504&83300&83 300 Grafikkdriver for Raspberry Pi og enda mer 3D-grafikkakselerasjon i infrastrukturen kjernebasert virtuell maskin (KVM) for virtuelle maskiner, forbedringer av støtten for RAID og Solid state drive, samtaler gjennom BPF er nå mulig også i brukermodus. Siste underversjon er 4.4.99 og ble lansert 18. november 2017
4.5 14. mars 2016 3&504&52916&52 916 3&507&21154545&21 154 545 ≈ 3&504&84300&84 300 Ytterligere forbedring av 3D-drivere, deriblant gjennom støtte for AMD PowerPlay, og en knirkefri endring av nettverksforbindelser. Forbedring i tilgangen til Network File System-tjenere (NFS). Siste underversjon var 4.5.7 og ble lansert den 8. juni 2016
4.6 15. mai 2016 3&504&53660&53 660 3&507&21422694&21 422 694 ≈ 3&504&85300&85 300 Mer effektiv strømstyring gjennom muligheten til å stille inn klokkefrekvensem til Tegra-X1 grafikkprosessorer og gjennom aktiveringen av Frame Buffer Compression (FBC) for mikroprosessorer med arkitekturene Haswell og Broadwell, videre ble filsystemet OrangeFS fristilt med nye verktøy for bedre feildeteksjon. Siste underversjon var 4.6.7 som ble lansert den 16. august 2016
4.7 24. juli 2016 3&504&54400&54 400 3&507&21712846&21 712 846 ≈ 3&504&86200&86 200 Støtte for AMD Radeon grafikkort med Polaris grafikkprosessorer, fire andre ARM-drivere og støtte for spillkontrollere. Bedre støtte for Shingled Magnetic Recording (SMR) og akselerasjon av tunnelprotokoller. Omkring 500 flere maskinvarekomponenter er støttet enn i forrige versjon (4.6). Siste underversjon var 4.7.10 som ble lansert 22. oktober 2016
4.8 2. oktober 2016 3&504&55503&55 503 3&507&22071048&22 071 048 ≈ 3&504&87700&87 700 Drivere for nye mikroprosessorer og grafikkprosessorer fra AMD, ARM (Mali), Intel og Nvidia. Støtte for overklokking av AMD grafikkprosessorer og en ny virtualiseringsteknikk for Intel's grafikkdrivere. XFS ble revidert, til å sjekke dataintegritet, samt støtte datadeduplisering og Copy-on-write. Siste underversjon var 4.8.17 som ble lansert 9. januar 2017
4.9 11. desember 2016 3&504&56223&56 223 3&507&22348356&22 348 356 ≈ 3&504&88900&88 900 I tillegg til forbedringer i sikkerheten (bedre beskyttelse mot bufferoverskridelse) ble XFS utvidet med Shared Data Extents, som bygger på en reverse-mapping-infrastruktur (som ble innført i versjon 4.8) og som er utformet slik at i fremtiden kan blere datamaskiner dele data og ha flere eiere. Støtte for Greybus ble innlemmet; dette ble opprinnelig utviklet av Google for smarttelefonen Ara og benyttet av Motorola i en av deres enheter. Siste underversjon er 4.9.63 som ble lansert 18. november 2017
4.10 19. februar 2017 3&504&57172&57 172 3&507&22839541&22 839 541 ≈ 3&504&89900&89 900 Bedre skriving til harddisk og en raskere feildeteksjon i RAID-systemer. Unified Extensible Firmware Interface (UEFI) ble forbedret og lysdiodedriveren uleds ble tilføyd så vel som en metode for grafikkakselerasjon av virtuelle maskiner. På Intels mikroprosessorer ble man i stand til å dele hurtigminnet mellom prosessorene. Funksjonene for ARM64 ble tilføyd. Revidering av funksjonene for ruting ble innført. Videre ble filsystemet UBIFS supplert med en valgfri kryptering, mens logfs ble fjernet. Siste underversjon var 4.10.17 som ble lansert 20. mai 2017
4.11 1. mai 2017 3&504&57964&57 964 3&507&23137284&23 137 284 ≈ 3&504&91000&91 000 Mindre strømforbruk for NVM Express SSDer gjennom den strømbesparende teknikken APST; Støtte for selvkrypterte SSDer; forbedret søk i metadata for filer og mapper; forbedring av funksjonen Intel Turbo Boost Max 3.0 som ble innført i versjon 4.10; forbedret grafikkakselerasjon til virtuelle maskiner for AMD-grafikkprosessorer. Siste underversjon var 4.11.12 som ble lansert 21. juli 2017
4.12 2. juli 2017 3&504&59808&59 808 3&507&24173535&24 173 535 ≈ 3&504&99000&99 000 Skedulereren Budget Fair Queuing (BFQ) gir bedre ytelse i disktilgang, støtte for AMD grafikkprosessor Vega. Siste underversjon er 4.12.14 som ble lansert 20. september 2017
4.13 3. september 2017 3&504&60543&60 543 3&507&24767008&24 767 008 ≈ 3&505&100000&100 000 Siste underversjon er 4.13.14 som ble lansert 18. november 2017
4.14 12. november 2017 3&504&61258&61 258 3&507&25041165&25 041 165 ≈ 3&504&97000&97 000 Siste underversjon er 4.14.0 som ble lansert 12. november 2017
4.15

Historie[rediger | rediger kilde]

MINIX[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: MINIX

Professor Andrew S. Tanenbaum.
16 MHz Intel 80386 DX. Intel 80386 var den første arkitekturen for Linux ....
... Deretter fulgte Motorola 68000-serien ... På bildet ser vi en 12 MHz Motorola MC68HC000.
... PowerPC ... På bildet ser vi en 80 MHz IBM PowerPC 601.
... DEC Alpha ... Bildet viser en 500 MHz DEC Alpha 21164 (EV56).
... og SPARC ... Bildet viser en 200 MHz UltraSPARC.

Da UNIX var et ungt operativsystem, var kildekoden åpent tilgjengelig. UNIX versjon 6 ble f.eks. lansert i mai 1975 og kildekoden kunne fritt distribueres på universiteter. John Lions ved University of New South Wales publiserte i 1976 boken Lions' Commentary on UNIX 6th Edition, with Source Code som inneholdt en beskrivelse av hver eneste linje i kildekoden.

AT&T oppdaget etter hvert operativsystemets kommersielle potensiale, og ved lanseringen av UNIX System III (som var basert på UNIX versjon 7 og PWB/UNIX) i 1982 var kildekoden blitt en forretningshemmelighet som var ulovlig å studere på universiteter.

I denne situasjonen ble MINIX utviklet av Andrew S. Tanenbaum ved Vrije Universiteit Amsterdam. I 1987 publiserte han hele kildekoden med sine 12 649 linjer i en lærebok om operativsystemer.[383]

MINIX 1.0 var blitt utviklet for å kjøre på Intels 16-biter mikroposessorer. MINIX 1.5 (1991) ble portert til Motorola 68000 og SPARC, mens MINIX 2.0 (1997) ble laget for 32-biter Intel 80386 og SPARC.

MINIX 3 som ble lansert 24. oktober 2005 støtter 32-biter Intel 80386 og ARM. Siste versjon av MINIX er 3.3.0, som ble lansert 16. september 2014.

Linux tar form[rediger | rediger kilde]

Forløperen til Linuxkjernen var MINIX, og i begynnelsen var Linuxkjernen avhengig av MINIX under oppstart. Og blant brukerne av MINIX var Linus Torvalds.

I 1991 var MINIX 2.0 ennå ikke lansert, og Linus savnet et fritt operativsystem for de nye 32-biter mikroprosessorene Intel 80386 og Intel 80486, som hadde vokst i popularitet. Han begynte arbeidet med å lage et nytt operativsystem for denne nye familien av mikroprosessorer.

Prosjektet ble innledet av Linus den 26. august 1991 med en posting på Usenets diskusjonsgruppe comp.os.minix:

Sitat Jeg lager et (fritt) operativsystem (bare en hobby, vil ikke bli stort og profesjonelt som gnu) for 386(486) AT-kloner... Dette har vært i anmarsj siden april, og begynner å bli ferdig. ... Jeg har for øyeblikket portert bash(1.08) og gcc(1.40). ... Det er uten noen minix-kode, og har et filsystem med multitråder.[384] Sitat

GNU-prosjektet hadde allerede skapt mange nødvendige komponenter i et fritt operativsystem. Mikrokjernen GNU Mach og operativsystemet GNU Hurd var likevel ennå ikke ferdig utviklet. Avarter av Berkeley Software Distribution (BSD) hadde ikke frigjort seg fra juridiske problemstillinger, slik at de kunne distribueres som fri programvare. 386BSD ble lansert 12. mars 1992, og siste versjon ble lansert i november 1994. 386BSD ble imidlertid stanset fordi den hadde brutt opphavsretten. NetBSD ble lansert i mai 1993, FreeBSD den 1. november 1993 og OpenBSD den 18. oktober 1995.

Pantentene til AT&T og University of California, Berkeley tvang frem et fritt alternativ. Linus hadde ikke noe avansert operativsystem i tankene. Ei heller var det ment for allment bruk. Han ante ikke at prosjektet raskt skulle samle utviklere og brukere, der Minix-hackere tidlig bidro med kode og idéer til Linuxkjernen. Ei heller kunne han ane at kjernen etterhvert skulle få hjelp av flere tusen programvareutviklere.

Tanenbaum konstruerte Minix som en mikrokjerne, basert på Mach fra Carnegie Mellon University. Dette representerte avansert nytenkning på denne tiden i universitetsmiljøer. Linux mangler mikrokjerne. Det både var (og er) «monolittisk» liksom den opprinnelige UNIX. Linus benyttet heller ikke segmentert swapping etter modell fra operativsystemet Multics, fordi dette lettere gir et fragmentert minne enn sideveksling. I stedet valgte han samme minnemodell som IBM benyttet tre år senere i OS/2 «Warp» 3.0:

Sitat Det er for det meste skrevet i [programmeringsspråket] C. ... Det utnytter enhver tenkelig egenskap ved 386 som jeg kunne finne, ettersom dette også var et prosjekt for å lære meg selv om 386-[prosessoren]. Som allerede nevnt, benytter det en MMU [Memory Management Unit eller minnehåndterer] for både sideveksling (ennå ikke til disk) og segmentering. Det er segmenteringen som VIRKELIG gjør det 386-avhengig (enhver oppgave har et 64Mb segment for kode & data – maksimalt 64 oppgaver i 4Gb) .... Fragmentering er et onde ...Jeg vil muligens gjøre det slik at [minne]-grensene enkelt kan forandres (til 32 Mb/128 oppgaver for eksempel) gjennom bare en [lettvint] rekompilering av kjernen.[384] Sitat

Første versjon ble lansert den 17. september 1991 med versjonsnummeret 0.01. Datoen kan regnes som Linuxkjernens «fødselsdato», selv om den formelt ennå var uferdig. Kjernen hadde da 8 413 linjer med kode, og det ble solgt 90 datamaskiner som var bygd og sentrert omkring den nye operativsystemkjernen.

Versjon 0.02 ble lansert den 5. oktober 1991.[385] Tredje versjon (desember 1991) hadde versjonsnummeret 0.11, og kunne rekompileres uavhengig av MINIX. Ved lanseringen av verjon 0.12 i februar 1992, erstattet Linus sin egen lisens (som ikke tillot kommersiell distribuering) med GNU-lisensen for fri programvare.[386]

Den første postingen på Usenets diskusjonsgruppe alt.os.linux kom den 19. januar 1992.[387] Den 31. mars 1992 ble den omdøpt til comp.os.linux.[388]

Versjon 0.95 (7. mars 1992) kunne kjøre XFree86, som var en fri klone av vindussystemet X. Hoppet i nummereringen fra 0.12 til 0.95, skyldtes troen på at versjon 1.0 var umiddelbart forestående. Dette var en overoptimistisk antagelse: Versjon 0.95 ble etterfulgt av 0.95a (24. mars 1992), 0.96a (med fire revisjoner), 0.96b (med to revisjoner), 0.96c (med to revisjoner), 0.97 (1. august 1992) og 0.99. Fra 1993 til 1994 ble det lansert 15 oppdaterte versjoner av 0.99.

Den 13. mars 1994 ble versjon 1.0 av Linuxkjernen endelig lansert. En fri operativsystemkjerne for Intel 80386 var en realitet, og er fødselsdatoen til den første stabile Linuxkjernen.

Versjon 1.2[rediger | rediger kilde]

Versjon 1.1 var en utviklingsversjon som kulminerte i lanseringen av den stabile versjon 1.2 den 7. mars 1995. En mer modulær oppbygning av kildekoden gjorde det enklere å portere Linuxkjernen til andre datamaskinarkitekturer enn Intel 80386.

En variant av Linuxkjernen (versjonene 1.2 og 2.0) for Motorola 68000-serien, kalt Linux/mk68, ble utviklet uavhengig av den offisielle Linuxkjernen. Debian's Linuxdistribusjon Debian/mk68k benyttet denne porteringen av versjon 2.0.[389]

Versjon 2.0[rediger | rediger kilde]

Versjon 2.0 ble lansert den 9. juni 1996, etter å ha blitt utviklet gjennom utviklingsversjonen 1.3. Denne nye stabile versjonen ble utviklet ved hjelp av GNU C versjon 2.7.2 og GNU Binutils 2.6.0.14.

Versjon 2.0 hadde bedre støtte for nettverk, med protokollene Point-to-Point Protocol (PPP), Serial Line Internet Protocol (SLIP), Compressed SLIP (CSLIP) og Parallel Line Internet Protocol (PLIP), såvel som DDP (AppleTalk), samt flere utstyrsdrivere. Den støttet symmetrisk flerprosessering med opptil 16 mikroprosessorer på en og samme datamaskin. Den var enda mer modulært oppbygd enn versjon 1.2, og hadde dynamisk opplastbare moduler hvor blant annet aksesskontrollister ble implementert.

Versjon 2.0 var også den første operativsystemkjernen med innebygd støtte for Java.

Versjon 2.2[rediger | rediger kilde]

Versjon 2.2, den stabile utgaven av utviklingsversjonen 2.1, ble lansert den 25. januar 1999.[390] Den ble portert til Motorola 68000-serien, PowerPC, såvel som til 64-biter mikroprosessorene SPARC64 og DEC Alpha. Den støttet også optimaliseringer for x86-kloner fra AMD og Cyrix Corporation. Versjon 2.2 innførte også støtte for Micro Channel architecture (MCA), Plug and play-støtte for PCI-kort, støtte for CD-ROM, DVD, Iomega Zip-drive, irDA, digital penn, og utvidet støtte for de fleste typer av Joystick. Koden for håndtering av lyd, lydkort og periferiutstyr for lyd (høytalere, etc.), var gjort mer modulær og enklere å oppdatere. Støtten for video var kraftig forbedret: Støtten for et voksende antall TV tunerkort utvidet gjennom Video4Linux. Det samme gjaldt støtten for radio og digitalkameraer. Søtten for amatørradiostasjoner ble utvidet ved å tilføye støtte for protokollene NetROM og ROSE, og forbedringer i AX.25-laget.

Versjon 2.2 innførte også støtte for internettprotokollen IPv6, med SPX og IPX. Versjon 2.2 av Linuxkjernen var den første operativsystemkjernen som var fullstendig kompatibel med IPv4.

Filsystemet extended file system (ext) i de tidligere utgavene av Linuxkjernen, ble erstattet av ext2.

I datanett ble det mulig å lese innholdet på datamaskiner med andre operativsystemer og deres filsystemer. Det ble innført slik støtte for NTFS (Windows NT), FAT (MS-DOS), Virtual FAT og FAT32 (Windows 95 og Windows 98), Microsofts filsystem Joliet system (med lange filnavn på CD-ROM), Hierarchical File System (Apple Macintosh), Amiga Fast File System (Amiga), Unix File System for blant annet Berkeley Software Distribution (BSD), filsystemer for UNIX System V, Minix file system (MINIX), filsystemet til Acorn RISC OS, samt filsystemer for FreeBSD, SunOS og Solaris (deriblant ZFS). I nettverk ble støtten for NetWare forbedret.

To andre viktige nyheter i versjon 2.2, var støtte for Unicode og en tilpasning til standarden UNIX98 som er en del av Single UNIX Specification.

Versjon 2.4[rediger | rediger kilde]

Versjon 2.4, den stabile utgaven av utviklingsversjonen 2.3, ble lansert den 4. januar 2001. I heterogene nettverk ble støtten til andre operativsystemers filformater utvidet med High Performance File System (OS/2), Extent File System (IRIX) og NeXTSTEP. Linuxkjernen støttet for første gang Sun NFS 3.0.[391] I versjon 2.4 gjorde implementasjonen av IPv4 gjort enda mer skalerbar. I nettverkslaget ble det også tilføyd støtte for DECnet, og innenfor OSI-modellens datalink-lag ble de to lagene for PPP og ISDN i versjon 2.2 slått sammen til ét lag.

Versjon 2.2 satte en grense på 1024 samtidig kjørende prosesser eller tråder. I versjon 2.4 var grensen skalerbar under kjøring, slik at det eneste som begrenser antall prosesser var datamaskinens mengde med RAM.

Versjon 2.4 tilføyde støtte for USB, PCMCIA, PCI-utvidelsen I2O og ISA Plug and Play. IDE-kontrollere støttet maksimalt 4 lagringsenheter i en datamaskin, det være seg harddisker, CD-ROM eller DVD. Versjon 2.2 utvidet grensen til 4 kontrollere og 10 IDE-enheter. I versjon 2.4 ble dette utvidet til 10 kontrollere og 20 enheter. Versjon 2.4 kunne også kjøres i innebygde systemer.

En generisk program-laster gjorde det mulig å kjøre DOS- og Windows-programmer direkte fra kjernen gjennom emulatorer som WINE og Dosemu. Versjon 2.4 var også mer kompatibel med POSIX, og mer avhengig av formatet ELF enn versjon 2.2, selv om versjon 2.2 var den første Linux-kjernen som bare kunne kompileres som ELF.

Versjon 2.6[rediger | rediger kilde]

Versjon 3.0[rediger | rediger kilde]

Versjon 4.0[rediger | rediger kilde]

Versjonshistorikk[rediger | rediger kilde]

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Versjonene 0.x og 1.0[rediger kilde]

Versjon Underversjon Lansert Størrelse
0.x 0.01 17. september 1991 63 362
0.02 5. oktober 1991
0.03
0.10 3. desember 1991 90 032
0.11 8. desember 1991 79 876
0.12 16. januar 1992 108 678
0.95 0.95a 7. mars 1992 116 059
0.95a.1 17. mars 1992 119 229
0.95b
0.95c 4. april 1992
0.95c+ 9. april 1992 123 868
pre-0.96 22. april 1992 131 606
0.96 0.96a 22. mai 1992 174 003
0.96a.1
0.96a.2
0.96a.3
0.96a.4
0.96b 22. juni 1992 181 231
0.96b.1 24. juni 1992 181 826
0.96b.2 26. juni 1992 182 005
0.96c 5. juli 1992 191 894
0.96c.1 11. juli 1992 197 654
0.96c.2 17. juli 1992 213 899
0.97 0.97 1. august 1992 233 862
0.97.1 6. august 1992 237 432
0.97.2 24. august 1992 241 509
0.97.3 5. september 1992 258 864
0.97.4 7. september 1992 259 431
0.97.5 12. september 1992 268 813
0.97.5a 12. september 1992 268 813
0.97.6 20. september 1992 273 057
0.98 0.98 22. september 1992 320 735
0.98.1 5. oktober 1992 320 917
0.98.2 18. oktober 1992 353 565
0.98.3 27. oktober 1992 367 441
0.98.4 9. november 1992 360 923
0.98.5 15. november 1992 374 937
0.98.6 2. desember 1992 414 371
0.99 0.99 13. desember 1992 426 483
0.99.1 21. desember 1992 431 591
0.99.2 1. januar 1993 443 467
0.99.3 13. januar 1993 445 499
0.99.4 21. januar 1993 446 138
0.99.5 9. februar 1993 446 654
0.99.6 22. februar 1993 466 544
0.99.7 13. mars 1993 499 054
0.99.7A 22. mars 1993 509 796
0.99.8 9. april 1993 504 830
0.99.9 24. april 1993 520 147
0.99.10 7. juni 1993 595 590
0.99.11 18. juli 1993 646 616
0.99.12 15. august 1993 702 011
0.99.12a 17. august 1993 701 951
0.99.12b
0.99.12c
0.99.12d
0.99.12e
0.99.12f
0.99.12g
0.99.12h
0.99.12i
0.99.12j
0.99.12k
0.99.12l
0.99.12m
0.99.12n
0.99.12o
0.99.12p
0.99.12q
0.99.12r
0.99.12s
0.99.12t
0.99.12u
0.99.12v
0.99.12w
0.99.12x
0.99.12y
0.99.12z
0.99.13 20.september 1993 711 458
0.99.13a
0.99.13b
0.99.13c
0.99.13d
0.99.13e
0.99.13f
0.99.13g
0.99.13h
0.99.13i
0.99.13j
0.99.13k 25. oktober 1993 794 589
0.99.13l
0.99.13m
0.99.13n
0.99.13o
0.99.13p
0.99.13q
0.99.13r
0.99.13s
0.99.13t
0.99.13u
0.99.13v
0.99.13w
0.99.13x
0.99.13y
0.99.13z
0.99.14 29. november 1993 889 148
0.99.14a 3. desember 1993 890 699
0.99.14b 9. desember 1993 890 870
0.99.14c 10. desember 1993 890 399
0.99.14d 13. desember 1993 892 869
0.99.14e 14. desember 1993 898 896
0.99.14f 16. desember 1993 898 729
0.99.14g 23. desember 1993 934 265
0.99.14h 27. desember 1993 933 810
0.99.14i 30. desember 1993 935 148
0.99.14j 31. desember 1993 937 917
0.99.14k 3. januar 1994 942 960
0.99.14l 4. januar 1994 942 577
0.99.14m 5. januar 1994 942 043
0.99.14n 7. januar 1994 970 846
0.99.14o 8. januar 1994 946 128
0.99.14p 13. januar 1994 948 688
0.99.14q 17. januar 1994 949 472
0.99.14r 18. januar 1994 950 509
0.99.14s 19. januar 1994 950 019
0.99.14t 21. januar 1994 953 618
0.99.14u 25. januar 1994 959 570
0.99.14v 26. januar 1994 961 395
0.99.14w 27. januar 1994 961 759
0.99.14x 29. januar 1994 983 874
0.99.14y 2. februar 1994 990 846
0.99.14z 2. februar 1994 991 130
0.99.15 3. februar 1994 991 777
0.99.15a 7. februar 1994 992 494
0.99.15b 9. februar 1994 992 282
0.99.15c 13. februar 1994 994 113
0.99.15d 14. februar 1994 994 992
0.99.15e 16. februar 1994 994 215
0.99.15f 18. februar 1994 996 825
0.99.15g 21. februar 1994 997 085
0.99.15h 22. februar 1994 1 008 830
0.99.15i 1. mars 1994 1 009 447
0.99.15j 2. mars 1994 1 010 179
pre-1.0 6. mars 1994 1 009 290
1.0 1.0.0 13. mars 1994 1 016 601
1.0.1 16. mars 1994 1 021 040
1.0.2 18. mars 1994 1 021 677
1.0.3 21. mars 1994 1 017 480
1.0.4 22. mars 1994 1 016 786
1.0.5 28. mars 1994 1 017 302
1.0.6 3. april 1994 1 017 761
1.0.7 6. april 1994 1 018 106
1.0.8 7. april 1994 1 019 985
1.0.9 16. april 1994 1 019 637

Versjonene 1.1 og 1.2[rediger kilde]

Versjon Underversjon Lansert Størrelse
1.1 1.1.0 6. april 1994 1 013 691
1.1.1 6. april 1994 1 020 040
1.1.2 11. april 1994 1 021 942
1.1.3 13. april 1994 1 029 125
1.1.4 13. april 1994 1 041 477
1.1.5 15. april 1994 1 042 492
1.1.6 19. april 1994 1 042 696
1.1.7 19. april 1994 1 042 560
1.1.8 21. april 1994 1 044 135
1.1.9 25. april 1994 1 044 988
1.1.10 28. april 1994 1 046 893
1.1.11 2. mai 1994 1 047 480
1.1.12 7. mai 1994 1 059 045
1.1.13 23. mai 1994 1 083 514
1.1.14 24. mai 1994 1 079 934
1.1.15 25. mai 1994 1 104 046
1.1.16 27. mai 1994 1 107 819
1.1.17 31. mai 1994 1 109 099
1.1.18 2. juni 1994 1 114 393
1.1.19 9. juni 1994 1 115 396
1.1.20 17. juni 1994 1 123 289
1.1.21 21. juni 1994 1 130 595
1.1.22 23. juni 1994 1 146 348
1.1.23 27. juni 1994 1 143 614
1.1.24 28. juni 1994 1 146 505
1.1.25 7. juli 1994 1 176 868
1.1.26 8. juli 1994 1 178 704
1.1.27 9. juli 1994 1 177 360
1.1.28 13. juli 1994 1 178 261
1.1.29 14. juli 1994 1 175 532
1.1.30 17. juli 1994 1 173 302
1.1.31 18. juli 1994 1 217 557
1.1.32 20. juli 1994 1 221 210
1.1.33 21. juli 1994 1 213 465
1.1.34 23. juli 1994 1 223 104
1.1.35 24. juli 1994 1 252 740
1.1.36 26. juli 1994 1 262 740
1.1.37 29. juli 1994 1 264 316
1.1.38 2. august 1994 1 319 661
1.1.39 4. august 1994 1 318 829
1.1.40 6. august 1994 1 317 614
1.1.41 7. august 1994 1 327 778
1.1.42 9. august 1994 1 329 300
1.1.43 11. august 1994 1 331 592
1.1.44 11. august 1994 1 332 051
1.1.45 15. august 1994 1 342 588
1.1.46 19. august 1994 1 334 188
1.1.47 22. august 1994 1 338 111
1.1.48 25. august 1994 1 358 498
1.1.49 30. august 1994 1 358 453
1.1.50 8. september 1994 1 359 945
1.1.51 18. september 1994 1 361 037
1.1.52 6. oktober 1994 1 362 213
1.1.53 10. oktober 1994 1 357 033
1.1.54 14. oktober 1994 1 372 895
1.1.55 20. oktober 1994 1 374 384
1.1.56 21. oktober 1994 1 373 978
1.1.57 24. oktober 1994 1 373 928
1.1.58 26. oktober 1994 1 375 685
1.1.59 28. oktober 1994 1 376 811
1.1.60 31. oktober 1994 1 422 161
1.1.61 2. november 1994 1 444 295
1.1.62 6. november 1994 1 447 099
1.1.63 14. november 1994 1 434 485
1.1.64 15. november 1994 1 438 553
1.1.65 21. november 1994 1 457 234
1.1.66 25. november 1994 1 473 455
1.1.67 28. november 1994 1 461 782
1.1.68 29. november 1994 1 481 232
1.1.69 1. desember 1994 1 498 288
1.1.70 2. desember 1994 1 492 807
1.1.71 4. desember 1994 1 500 849
1.1.72 6. desember 1994 1 510 815
1.1.73 15. desember 1994 1 520 104
1.1.74 23. desember 1994 1 547 644
1.1.75 29. desember 1994 1 551 708
1.1.76 2. januar 1995 1 588 818
1.1.77 7. januar 1995 1 609 313
1.1.78 9. januar 1995 1 612 487
1.1.79 11. januar 1995 1 629 276
1.1.80 12. januar 1995 1 639 782
1.1.81 13. januar 1995 1 653 964
1.1.82 16. januar 1995 1 694 220
1.1.83 18. januar 1995 1 724 359
1.1.84 22. januar 1995 1 739 303
1.1.85 23. januar 1995 1 748 775
1.1.86 27. januar 1995 1 769 522
1.1.87 30. januar 1995 1 773 114
1.1.88 31. januar 1995 1 805 601
1.1.89 5. februar 1995 1 822 814
1.1.90 8. februar 1995 1 822 141
1.1.91 12. februar 1995 1 834 610
1.1.92 15. februar 1995 1 835 879
1.1.93 20. februar 1995 1 838 178
1.1.94 22. februar 1995 1 842 598
1.1.95 2. mars 1995 1 849 466
1.2 1.2.0 7. mars 1995 1 850 182
1.2.1 17. mars 1995 1 854 237
1.2.2 27. mars 1995 1 868 886
1.2.3 2. april 1995 1 868 558
1.2.4 6. april 1995 1 869 109
1.2.5 12. april 1995 1 871 407
1.2.6 23. april 1995 1 872 663
1.2.7 29. april 1995 1 873 936
1.2.8 3. mai 1995 1 886 015
1.2.9 1. juni 1995 1 887 738
1.2.10 12. juni 1995 1 889 349
1.2.11 26. juni 1995 1 889 351
1.2.12 25. juli 1995 1 889 575
1.2.13 2. august 1995 1 888 809

Versjonene 1.3 og 2.0[rediger kilde]

Versjon Underversjon Lansert Merknader
1.3 1.3.0 12. juni 1995 Utviklingsversjoner
1.3.2 16. juni 1995
1.3.3 18. juni 1995
1.3.4 26. juni 1995
1.3.5 29. juni 1995
1.3.6 30. juni 1995
1.3.7 6. juli 1995
1.3.8 7. juli 1995
1.3.9 11. juli 1995
1.3.10 13. juli 1995
1.3.11 18. juli 1995
1.3.12 25. juli 1995
1.3.13 27. juli 1995
1.3.14 31. juli 1995
1.3.15 2. august 1995
1.3.16 8. august 1995
1.3.17 9. august 1995
1.3.18 13. august 1995
1.3.19 15. august 1995
1.3.20 16. august 1995
1.3.21 28. august 1995
1.3.22 1. september 1995
1.3.23 3. september 1995
1.3.24 5. september 1995
1.3.25 9. september 1995
1.3.26 13. september 1995
1.3.27 14. september 1995
1.3.28 18. september 1995
1.3.29 23. september 1995
1.3.30 27. september 1995
1.3.31 4. oktober 1995
1.3.32 6. oktober 1995
1.3.33 10. oktober 1995
1.3.34 13. oktober 1995
1.3.35 16. oktober 1995
1.3.36 23. oktober 1995
1.3.37 28. oktober 1995
1.3.38 7. november 1995
1.3.39 9. november 1995
1.3.40 11. november 1995
1.3.41 13. november 1995
1.3.42 16. november 1995
1.3.43 21. november 1995
1.3.44 25. november 1995
1.3.45 27. november 1995
1.3.46 11. desember 1995
1.3.47 13. desember 1995
1.3.48 17. desember 1995
1.3.49 21. desember 1995
1.3.50 24. desember 1995
1.3.51 27. desember 1995
1.3.52 29. desember 1995
1.3.53 2. januar 1996
1.3.54 4. januar 1996
1.3.55 6. januar 1996
1.3.56 8. januar 1996
1.3.57 12. januar 1996
1.3.58 18. januar 1996
1.3.59 23. januar 1996
1.3.60 7. februar 1996
1.3.61 9. februar 1996
1.3.62 11. februar 1996
1.3.63 14. februar 1996
1.3.64 15. februar 1996
1.3.65 17. februar 1996
1.3.66 17. februar 1996
1.3.67 20. februar 1996
1.3.68 22. februar 1996
1.3.69 27. februar 1996
1.3.70 1. mars 1996
1.3.71 4. mars 1996
1.3.72 8. mars 1996
1.3.73 12. mars 1996
1.3.74 14. mars 1996
1.3.75 16. mars 1996
1.3.76 19. mars 1996
1.3.77 21. mars 1996
1.3.78 25. mars 1996
1.3.79 26. mars 1996
1.3.80 28. mars 1996
1.3.81 30. mars 1996
1.3.82 2. april 1996
1.3.83 3. april 1996
1.3.84 4. april 1996
1.3.85 8. april 1996
1.3.86 10. april 1996
1.3.87 12. april 1996
1.3.88 13. april 1996
1.3.89 15. april 1996
1.3.90 16. april 1996
1.3.91 18. april 1996
1.3.92 20. april 1996
1.3.93 21. april 1996
1.3.94 22. april 1996
1.3.95 24. april 1996
1.3.96 27. april 1996
1.3.97 29. april 1996
1.3.98 4. mai 1996
1.3.99 7. mai 1996
1.3.100 10. mai 1996
pre 2.0.1 12. mai 1996
pre 2.0.2 12. mai 1996
pre 2.0.3 13. mai 1996
pre 2.0.4 14. mai 1996
pre 2.0.5 17. mai 1996
pre 2.0.6 19. mai 1996
pre 2.0.7 21. mai 1996
pre 2.0.8 27. mai 1996
pre 2.0.9 29. mai 1996
pre 2.0.10 1. juni 1996
pre 2.0.11 3. juni 1996
pre 2.0.12 4. juni 1996
pre 2.0.13 6. juni 1996
pre 2.0.14 6. juni 1996
2.0 2.0.0 9. juni 1996 Symmetrisk flerprosessering, aksesslister i dynamisk
opplastbare moduler, Java, flere nettverksprotokoller.
2.0.1 3. juli 1996
2.0.2 5. juli 1996
2.0.3 6. juli 1996
2.0.4 8. juli 1996
2.0.5 10. juli 1996
2.0.6 12. juli 1996
2.0.7 15. juli 1996
2.0.8 25. juli 1996
2.0.9 26. juli 1996
2.0.10 27. juli 1996
2.0.11 5. august 1996
2.0.12 9. august 1996
2.0.13 16. august 1996
2.0.14 20. august 1996
2.0.15 25. august 1996
2.0.16 31. august 1996
2.0.17 2. september 1996
2.0.18 5. september 1996
2.0.19 11. september 1996
2.0.20 13. september 1996
2.0.21 20. september 1996
2.0.22 8. oktober 1996
2.0.23 18. oktober 1996
2.0.24 30. oktober 1996
2.0.25 8. november 1996
2.0.26 22. november 1996
2.0.27 1. desember 1996
2.0.28 14. januar 1997
2.0.29 7. februar 1997
2.0.30 8. april 1997
2.0.31 17. oktober 1997
2.0.32 18. november 1997
2.0.33 16. desember 1997
2.0.34 4. juni 1998
2.0.35 13. juli 1998
2.0.36 16. november 1998
2.0.37 14. juni 1999
2.0.38 25. august 1999
2.0.39 9. januar 2001
2.0.40 8. februar 2004

Versjonene 2.1 og 2.2[rediger kilde]

Versjon Underversjon Lansert Merknader
2.1 2.1.0 30. september 1996 Utviklingsversjon
2.1.1 3. oktober 1996
2.1.2 8. oktober 1996
2.1.3 10. oktober 1996
2.1.4 15. oktober 1996
2.1.5 18. oktober 1996
2.1.6 29. oktober 1996
2.1.7 1. november 1996
2.1.8 9. november 1996
2.1.9 12. november 1996
2.1.10 15. november 1996
2.1.11 18. november 1996
2.1.12 22. november 1996
2.1.13 23. november 1996
2.1.14 1. desember 1996
2.1.15 12. desember 1996
2.1.16 18. desember 1996
2.1.17 22. desember 1996
2.1.18 29. desember 1996
2.1.19 31. desember 1996
2.1.20 2. januar 1997
2.1.21 14. januar 1997
2.1.22 23. januar 1997
2.1.23 26. januar 1997
2.1.24 28. januar 1997
2.1.25 2. februar 1997
2.1.26 7. februar 1997
2.1.27 26. februar 1997
2.1.28 3. mars 1997
2.1.29 10. mars 1997
2.1.30 26. mars 1997
2.1.31 3. april 1997
2.1.32 5. april 1997
2.1.33 10. april 1997
2.1.34 14. april 1997
2.1.35 15. april 1997
2.1.36 23. april 1997
2.1.37 14. mai 1997
2.1.38 15. mai 1997
2.1.39 18. mai 1997
2.1.40 22. mai 1997
2.1.41 28. mai 1997
2.1.42 29. mai 1997
2.1.43 16. juni 1997
2.1.44 7. juli 1997
2.1.45 17. juli 1997
2.1.46 19. juli 1997
2.1.47 24. juli 1997
2.1.48 4. august 1997
2.1.49 11. august 1997
2.1.50 14. august 1997
2.1.51 19. august 1997
2.1.52 3. september 1997
2.1.53 4. september 1997
2.1.54 6. september 1997
2.1.55 9. september 1997
2.1.56 20. september 1997
2.1.57 25. september 1997
2.1.58 15. oktober 1997
2.1.59 17. oktober 1997
2.1.60 25. oktober 1997
2.1.61 31. oktober 1997
2.1.62 3. november 1997
2.1.63 12. november 1997
2.1.64 15. november 1997
2.1.65 18. november 1997
2.1.66 26. november 1997
2.1.67 29. november 1997
2.1.68 30. november 1997
2.1.69 1. desember 1997
2.1.70 3. desember 1997
2.1.71 4. desember 1997
2.1.72 9. desember 1997
2.1.73 19. desember 1997
2.1.74 20. desember 1997
2.1.75 22. desember 1997
2.1.76 24. desember 1997
2.1.77 2. januar 1998
2.1.78 6. januar 1998
2.1.79 13. januar 1998
2.1.80 21. januar 1998
2.1.81 24. januar 1998
2.1.82 26. januar 1998
2.1.83 30. januar 1998
2.1.84 31. januar 1998
2.1.85 4. februar 1998
2.1.86 11. februar 1998
2.1.87 17. februar 1998
2.1.88 21. februar 1998
2.1.89 7. mars 1998
2.1.90 18. mars 1998
2.1.91 26. mars 1998
2.1.92 2. april 1998
2.1.93 7. april 1998
2.1.94 9. april 1998
2.1.95 10. april 1998
2.1.96 14. april 1998
2.1.97 18. april 1998
2.1.98 24. april 1998
2.1.99 1. mai 1998
2.1.100 8. mai 1998
2.1.101 9. mai 1998
2.1.102 14. mai 1998
2.1.103 21. mai 1998
2.1.104 5. juni 1998
2.1.105 7. juni 1998
2.1.106 13. juni 1998
2.1.107 25. juni 1998
2.1.108 2. juli 1998
2.1.109 17. juli 1998
2.1.110 21. juli 1998
2.1.111 25. juli 1998
2.1.112 28. juli 1998
2.1.113 1. august 1998
2.1.114 3. august 1998
2.1.115 6. august 1998
2.1.116 19. august 1998
2.1.117 20. august 1998
2.1.118 26. august 1998
2.1.119 27. august 1998
2.1.120 5. september 1998
2.1.121 9. september 1998
2.1.122 16. september 1998
2.1.123 28. september 1998
2.1.124 4. oktober 1998
2.1.125 9. oktober 1998
2.1.126 24. oktober 1998
2.1.127 7. november 1998
2.1.128 12. november 1998
2.1.129 19. november 1998
2.1.130 26. november 1998
2.1.131 3. desember 1998
2.1.132 22. desember 1998
2.2.0 pre1 28. desember 1998
2.2.0 pre2 31. desember 1998
2.2.0 pre3 1. januar 1999
2.2.0 pre4 3. januar 1999
2.2.0 pre5 6. januar 1999
2.2.0 pre6 9. januar 1999
2.2.0 pre7 13. januar 1999
2.2.0 pre8 19. januar 1999
2.2.0 pre9 21. januar 1999
2.2 2.2.0 25. januar 1999 Porteringer til 64-biter RISC: Power, DEC Alpha, PA-RISC,
SPARC64, UltraSPARC. Støtte for internettprotokollen IP v.6
og filsystemet ext2
2.2.1 28. januar 1999
2.2.2 23. februar 1999
2.2.3 9. mars 1999
2.2.4 23. mars 1999
2.2.5 29. mars 1999
2.2.6 16. april 1999
2.2.7 28. april 1999
2.2.8 11. mai 1999
2.2.9 13. mai 1999
2.2.10 14. juni 1999
2.2.11 9. august 1999
2.2.12 26. august 1999
2.2.13 20. oktober 1999
2.2.14 4. januar 2000
2.2.15 4. mai 2000
2.2.16 7. juni 2000
2.2.17 4. september 2000
2.2.18 11. desember 2000
2.2.19 25. mars 2001
2.2.20 2. november 2001
2.2.21 20. mai 2002
2.2.22 16. september 2002
2.2.23 29. november 2002
2.2.24 5. mars 2003
2.2.25 17. mars 2003
2.2.26 25. februar 2004

Versjonene 2.3 og 2.4[rediger kilde]

Versjon Underversjon Lansert Merknader
2.3 2.3.0 11. mai 1999 Utviklingsversjon
2.3.1 14. mai 1999
2.3.2 15. mai 1999
2.3.3 17. mai 1999
2.3.4 30. mai 1999
2.3.5 2. juni 1999
2.3.6 10. juni 1999
2.3.7 21. juni 1999
2.3.8 22. juni 1999
2.3.9 30. juni 1999
2.3.10 8. juli 1999
2.3.11 21. juli 1999
2.3.12 28. juli 1999
2.3.13 9. august 1999
2.3.14 19. august 1999
2.3.15 25. august 1999
2.3.16 1. september 1999
2.3.17 7. september 1999
2.3.18 10. september 1999
2.3.19 4. oktober 1999
2.3.20 9. oktober 1999
2.3.21 11. oktober 1999
2.3.22 15. oktober 1999
2.3.23 22. oktober 1999
2.3.24 27. oktober 1999
2.3.25 1. november 1999
2.3.26 7. november 1999
2.3.27 12. november 1999
2.3.28 12. november 1999
2.3.29 24. november 1999
2.3.30 7. desember 1999
2.3.31 8. desember 1999
2.3.32 14. desember 1999
2.3.33 14. desember 1999
2.3.34 21. desember 1999
2.3.35 29. desember 1999
2.3.36 4. januar 2000
2.3.37 6. januar 2000
2.3.38 8. januar 2000
2.3.39 11. januar 2000
2.3.40 21. januar 2000
2.3.41 28. januar 2000
2.3.42 1. februar 2000
2.3.43 10. februar 2000
2.3.44 12. februar 2000
2.3.45 14. februar 2000
2.3.46 17. februar 2000
2.3.47 21. februar 2000
2.3.48 27. februar 2000
2.3.49 2. mars 2000
2.3.50 7. mars 2000
2.3.51 11. mars 2000
2.3.99 pre1 15. mars 2000
2.3.99 pre2 19. mars 2000
2.3.99 pre3 24. mars 2000
2.3.99 pre4 11. april 2000
2.3.99 pre5 12. april 2000
2.3.99 pre6 26. april 2000
2.3.99 pre7 11. mai 2000
2.3.99 pre8 12. mai 2000
2.3.99 pre9 23. mai 2000
2.4 2.4.0 4. januar 2001 Utvidet støtte for teknologier for periferienheter: ACPI, USB, etc.,
utvidet støtte for nettverk, skalerbar grense for antall multitråder
som flyttes ved utvidelse av RAM
2.4.1 30. januar 2001
2.4.2 22. februar 2001
2.4.3 30. mars 2001
2.4.4 28. april 2001
2.4.5 6. mai 2001
2.4.6 4. juli 2001
2.4.7 20. juli 2001
2.4.8 11. august 2001
2.4.9 16. august 2001
2.4.10 23. september 2001
2.4.11 9. oktober 2001
2.4.12 11. oktober 2001
2.4.13 24. oktober 2001
2.4.14 5. november 2001
2.4.15 23. november 2001
2.4.16 26. november 2001
2.4.17 21. desember 2001
2.4.18 25. februar 2002
2.4.19 3. august 2002
2.4.20 28. november 2002
2.4.21 13. juni 2003
2.4.22 25. august 2003
2.4.23 28. november 2003
2.4.24 5. januar 2004
2.4.25 18. februar 2004
2.4.26 14. april 2004
2.4.27 7. august 2004
2.4.28 17. november 2004
2.4.29 19. januar 2005
2.4.30 4. april 2005
2.4.31 1. juni 2005
2.4.32 18. november 2005
2.4.33.0 13. august 2006
2.4.33.1 19. august 2006
2.4.33.2 22. august 2006
2.4.33.3 31. august 2006
2.4.33.4 11. november 2006
2.4.33.5 14. desember 2006
2.4.33.6 18. desember 2006
2.4.33.7 23. desember 2006
2.4.34.0 23. desember 2006
2.4.34.1 3. februar 2007
2.4.34.2 24. mars 2007
2.4.34.3 22. april 2007
2.4.34.4 22. april 2007
2.4.34.5 6. juni 2007
2.4.34.6 22. juli 2007
2.4.35.0 26. juli 2007
2.4.35.1 15. august 2007
2.4.35.2 8. september 2007
2.4.35.3 24. september 2007
2.4.35.4 17. november 2007
2.4.35.5 17. desember 2007
2.4.36.0 1. januar 2008
2.4.36.1 16. februar 2008
2.4.36.2 24. februar 2008
2.4.36.3 19. april 2008
2.4.36.4 7. mai 2008
2.4.36.5 1. juni 2008
2.4.36.6 6. juni 2008
2.4.36.7 7. september 2008
2.4.36.8 19. oktober 2008
2.4.36.9 10. november 2008
2.4.37.0 2. desember 2008
2.4.37.1 19. april 2009
2.4.37.2 7. juni 2009
2.4.37.3 20. juni 2009
2.4.37.4 26. juni 2009
2.4.37.5 14. august 2009
2.4.37.6 13. september 2009
2.4.37.7 7. november 2009
2.4.37.8 31. januar 2010
2.4.37.9 1. februar 2010
2.4.37.10 6. september 2010
2.4.37.11 18. desember 2010 Siste underversjon

Versjonene 2.5 og 2.6[rediger kilde]

Versjon Underversjon Lansert Merknader
2.5 2.5.0 23. november 2001 Utviklingsversjon
2.5.1 17. desember 2001
2.5.2 15. januar 2002
2.5.3 30. januar 2002
2.5.4 11. februar 2002
2.5.5 20. februar 2002
2.5.6 8. mars 2002
2.5.7 18. mars 2002
2.5.8 14. april 2002
2.5.9 22. april 2002
2.5.10 24. april 2002
2.5.11 29. april 2002
2.5.12 1. mai 2002
2.5.13 3. mai 2002
2.5.14 6. mai 2002
2.5.15 9. mai 2002
2.5.16 18. mai 2002
2.5.17 21. mai 2002
2.5.18 25. mai 2002
2.5.19 29. mai 2002
2.5.20 3. juni 2002
2.5.21 9. juni 2002
2.5.22 17. juni 2002
2.5.23 19. juni 2002
2.5.24 20. juni 2002
2.5.25 5. juli 2002
2.5.26 16. juli 2002
2.5.27 20. juli 2002
2.5.28 24. juli 2002
2.5.29 27. juli 2002
2.5.30 1. august 2002
2.5.31 11. august 2002
2.5.32 27. august 2002
2.5.33 31. august 2002
2.5.34 9. september 2002
2.5.35 16. september 2002
2.5.36 18. september 2002
2.5.37 20. september 2002
2.5.38 22. september 2002
2.5.39 27. september 2002
2.5.40 1. oktober 2002
2.5.41 7. oktober 2002
2.5.42 12. oktober 2002
2.5.43 16. oktober 2002
2.5.44 19. oktober 2002
2.5.45 31. oktober 2002
2.5.46 4. november 2002
2.5.47 11. november 2002
2.5.48 18. november 2002
2.5.49 22. november 2002
2.5.50 27. november 2002
2.5.51 10. desember 2002
2.5.52 16. desember 2002
2.5.53 24. desember 2002
2.5.54 2. januar 2003
2.5.55 9. januar 2003
2.5.56 10. januar 2003
2.5.57 13. januar 2003
2.5.58 14. januar 2003
2.5.59 17. januar 2003
2.5.60 10. februar 2003
2.5.61 15. februar 2003
2.5.62 17. februar 2003
2.5.63 24. februar 2003
2.5.64 5. mars 2003
2.5.65 17. mars 2003
2.5.66 24. mars 2003
2.5.67 7. april 2003
2.5.68 20. april 2003
2.5.69 5. mai 2003
2.5.70 27. mai 2003
2.5.71 14. juni 2003
2.5.72 17. juni 2003
2.5.73 22. juni 2003
2.5.74 2. juli 2003
2.5.75 10. juli 2003
2.6 2.6.0 18. desember 2003 Støtte for fleroppgavekjøring med «forkjøpsrett» i Linuxkjernen
2.6.1 9. januar 2004
2.6.2 4. februar 2004
2.6.3 18. februar 2004
2.6.4 11. mars 2004
2.6.5 4. april 2004
2.6.6 10. mai 2004
2.6.7 16. juni 2004
2.6.8 14. august 2004
2.6.8.1 14. august 2004
2.6.9 19. oktober 2004
2.6.10 24. desember 2004
2.6.11 2. mars 2005
2.6.11.1 9. mars 2005
2.6.11.2 9. mars 2005
2.6.11.3 13. mars 2005
2.6.11.4 16. mars 2005
2.6.11.5 19. mars 2005
2.6.11.6 26. mars 2005
2.6.11.7 7. april 2005
2.6.11.8 30. april 2005
2.6.11.9 11. mai 2005
2.6.11.10 16. mai 2005
2.6.11.11 27. mai 2005
2.6.11.12 12. juni 2005
2.6.12 17. juni 2005
2.6.12.1 22. juni 2005
2.6.12.2 30. juni 2005
2.6.12.3 15. juli 2005
2.6.12.4 5. august 2005
2.6.12.5 15. august 2005
2.6.12.6 29. august 2005
2.6.13 29. august 2005
2.6.13.1 10. september 2005
2.6.13.2 16. september 2005
2.6.13.3 3. oktober 2005
2.6.13.4 10. oktober 2005
2.6.13.5 15. desember 2005
2.6.14 28. oktober 2005
2.6.14.1 8. november 2005
2.6.14.2 11. november 2005
2.6.14.3 25. november 2005
2.6.14.4 14. desember 2005
2.6.14.5 26. desember 2005
2.6.14.6 8. januar 2006
2.6.14.7 31. januar 2006
2.6.15 3. januar 2006
2.6.15.1 15. januar 2006
2.6.15.2 31. januar 2006
2.6.15.3 7. februar 2006
2.6.15.4 10. februar 2006
2.6.15.5 2. mars 2006
2.6.15.6 6. mars 2006
2.6.15.7 28. mars 2006
2.6.16 20. mars 2006
2.6.16.1 28. mars 2006
2.6.16.2 8. april 2006
2.6.16.3 11. april 2006
2.6.16.4 12. april 2006
2.6.16.5 13. april 2006
2.6.16.6 18. april 2006
2.6.16.7 18. april 2006
2.6.16.8 19. april 2006
2.6.16.9 19. april 2006
2.6.16.10 25. april 2006
2.6.16.11 25. april 2006
2.6.16.12 2. mai 2006
2.6.16.13 3. mai 2006
2.6.16.14 5. mai 2006
2.6.16.15 10. mai 2006
2.6.16.16 11. mai 2006
2.6.16.17 21. mai 2006
2.6.16.18 23. mai 2006
2.6.16.19 31. mai 2006
2.6.16.20 6. juni 2006
2.6.16.21 20. juni 2006
2.6.16.22 23. juni 2006
2.6.16.23 1. juli 2006
2.6.16.24 7. juli 2006
2.6.16.25 15. juli 2006
2.6.16.26 16. juli 2006
2.6.16.27 17. juli 2006
2.6.16.28 31. august 2006
2.6.16.29 14. september 2006
2.6.16.30 3. november 2006
2.6.16.31 7. november 2006
2.6.16.32 15. november 2006
2.6.16.33 23. november 2006
2.6.16.34 29. november 2006
2.6.16.35 7. desember 2006
2.6.16.36 14. desember 2006
2.6.16.37 28. desember 2006
2.6.16.38 21. januar 2007
2.6.16.39 31. januar 2007
2.6.16.40 10. februar 2007
2.6.16.41 18. februar 2007
2.6.16.42 26. februar 2007
2.6.16.43 3. mars 2007
2.6.16.44 21. mars 2007
2.6.16.45 25. mars 2007
2.6.16.46 1. april 2007
2.6.16.47 14. april 2007
2.6.16.48 16. april 2007
2.6.16.49 23. april 2007
2.6.16.50 4. mai 2007
2.6.16.51 9. mai 2007
2.6.16.52 31. mai 2007
2.6.16.53 26. juli 2007
2.6.16.54 7. oktober 2007
2.6.16.55 13. oktober 2007
2.6.16.56 1. november 2007
2.6.16.57 6. november 2007
2.6.16.58 7. januar 2008
2.6.16.59 19. januar 2008
2.6.16.60 28. januar 2008
2.6.16.61 17. juli 2008
2.6.16.62 22. juli 2008
2.6.17 18. juni 2006
2.6.17.1 20. juni 2006
2.6.17.2 30. juni 2006
2.6.17.3 1. juli 2006
2.6.17.4 7. juli 2006
2.6.17.5 15. juli 2006
2.6.17.6 16. juli 2006
2.6.17.7 25. juli 2006
2.6.17.8 7. august 2006
2.6.17.9 19. august 2006
2.6.17.10 23. august 2006
2.6.17.11 24. august 2006
2.6.17.12 9. september 2006
2.6.17.13 9. september 2006
2.6.17.14 14. oktober 2006
2.6.18 20. september 2006
2.6.18.1 14. oktober 2006
2.6.18.2 11. november 2006
2.6.18.3 19. november 2006
2.6.18.4 30. november 2006
2.6.18.5 2. desember 2006
2.6.18.6 17. desember 2006
2.6.18.7 20. februuar 2007
2.6.18.8 24. februuar 2007
2.6.19 30. november 2006
2.6.19.1 12. desember 2006
2.6.19.2 11. januar 2007
2.6.19.3 6. februar 2007
2.6.19.4 20. februar 2007
2.6.19.5 24. februar 2007
2.6.19.6 3. mars 2007
2.6.19.7 3. mars 2007
2.6.20 5. februar 2007
2.6.20.1 20. februar 2007
2.6.20.2 10. mars 2007
2.6.20.3 14. mars 2007
2.6.20.4 24. mars 2007
2.6.20.5 6. april 2007
2.6.20.6 7. april 2007
2.6.20.7 14. april 2007
2.6.20.8 26. april 2007
2.6.20.9 26. april 2007
2.6.20.10 28. april 2007
2.6.20.11 2. mai 2007
2.6.20.12 25. mai 2007
2.6.20.13 8. juni 2007
2.6.20.14 12. juni 2007
2.6.20.15 7. juli 2007
2.6.20.16 16. august 2007
2.6.20.17 26. august 2007
2.6.20.18 28. august 2007
2.6.20.19 9. september 2007
2.6.20.20 23. september 2007
2.6.20.21 18. september 2007
2.6.21 26. april 2007
2.6.21.1 30. april 2007
2.6.21.2 24. mai 2007
2.6.21.3 29. mai 2007
2.6.21.4 12. juni 2007
2.6.21.5 12. juni 2007
2.6.21.6 9. juli 2007
2.6.21.7 6. august 2007
2.6.22 8. juli 2007
2.6.22.1 10. juli 2007
2.6.22.2 10. august 2007
2.6.22.3 16. august 2007
2.6.22.4 20. august 2007
2.6.22.5 22. august 2007
2.6.22.6 31. august 2007
2.6.22.7 22. september 2007
2.6.22.8 25. september 2007
2.6.22.9 27. september 2007
2.6.22.10 11. oktober 2007
2.6.22.11 5. november 2007
2.6.22.12 5. november 2007
2.6.22.13 19. november 2007
2.6.22.14 22. november 2007
2.6.22.15 16. desember 2007
2.6.22.16 5. januar 2008
2.6.22.17 7. februar 2008
2.6.22.18 11. februar 2008
2.6.22.19 26. februar 2008
2.6.23 9. oktober 2007
2.6.23.1 12. oktober 2007
2.6.23.2 16. november 2007
2.6.23.3 16. november 2007
2.6.23.4 16. november 2007
2.6.23.5 16. november 2007
2.6.23.6 16. november 2007
2.6.23.7 16. november 2007
2.6.23.8 16. november 2007
2.6.23.9 27. november 2007
2.6.23.10 15. desember 2007
2.6.23.11 15. desember 2007
2.6.23.12 19. desember 2007
2.6.23.13 10. januar 2008
2.6.23.14 15. januar 2008
2.6.23.15 9. februar 2008
2.6.23.16 11. februar 2008
2.6.23.17 26. februar 2008
2.6.24 24. januar 2008
2.6.24.1 9. februar 2008
2.6.24.2 11. februar 2008
2.6.24.3 26. februar 2008
2.6.24.4 25. mars 2008
2.6.24.5 19. april 2008
2.6.24.6 2. mai 2008
2.6.24.7 7. mai 2008
2.6.25 17. april 2008
2.6.25.1 2. mai 2008
2.6.25.2 7. mai 2008
2.6.25.3 10. mai 2008
2.6.25.4 16. mai 2008
2.6.25.5 7. juni 2008
2.6.25.6 10. juni 2008
2.6.25.7 17. juni 2008
2.6.25.8 22. juni 2008
2.6.25.9 25. juni 2008
2.6.25.10 3. juli 2008
2.6.25.11 14. juli 2008
2.6.25.12 25. juli 2008
2.6.25.13 29. juli 2008
2.6.25.14 2. august 2008
2.6.25.15 7. august 2008
2.6.25.16 21. august 2008
2.6.25.17 8. september 2008
2.6.25.18 9. oktober 2008
2.6.25.19 23. oktober 2008
2.6.25.20 11. november 2008
2.6.26 14. juli 2008
2.6.26.1 2. august 2008
2.6.26.2 7. august 2008
2.6.26.3 21. august 2008
2.6.26.4 8. september 2008
2.6.26.5 9. september 2008
2.6.26.6 9. oktober 2008
2.6.26.7 23. oktober 2008
2.6.26.8 11. november 2008
2.6.27 10. oktober 2008
2.6.27.1 16. oktober 2008
2.6.27.2 19. oktober 2008
2.6.27.3 23. oktober 2008
2.6.27.4 26. oktober 2008
2.6.27.5 8. november 2008
2.6.27.6 14. november 2008
2.6.27.7 21. november 2008
2.6.27.8 6. desember 2008
2.6.27.9 14. desember 2008
2.6.27.10 19. desember 2008
2.6.27.11 15. januar 2009
2.6.27.12 19. januar 2009
2.6.27.13 25. januar 2009
2.6.27.14 3. februar 2009
2.6.27.15 7. februar 2009
2.6.27.16 13. februar 2009
2.6.27.17 13. februar 2009
2.6.27.18 18. februar 2009
2.6.27.19 21. februar 2009
2.6.27.20 17. mars 2009
2.6.27.21 24. mars 2009
2.6.27.22 3. mai 2009
2.6.27.23 9. mai 2009
2.6.27.24 20. mai 2009
2.6.27.25 12. juni 2009
2.6.27.26 3. juli 2009
2.6.27.27 20. juli 2009
2.6.27.28 25. juli 2009
2.6.27.29 31. juli 2009
2.6.27.30 17. august 2009
2.6.27.31 18. august 2009
2.6.27.32 9. september 2009
2.6.27.33 10. september 2009
2.6.27.34 16. september 2009
2.6.27.35 25. september 2009
2.6.27.36 6. oktober 2009
2.6.27.37 13. oktober 2009
2.6.27.38 22. oktober 2009
2.6.27.39 10. november 2009
2.6.27.40 9. desember 2009
2.6.27.41 9. desember 2009
2.6.27.42 19. desember 2009
2.6.27.43 1. januar 2010
2.6.27.44 19. januar 2010
2.6.27.45 29. januar 2010
2.6.27.46 2. april 2010
2.6.27.47 27. mai 2010
2.6.27.48 6. juli 2010
2.6.27.49 3. august 2010
2.6.27.50 11. august 2010
2.6.27.51 14. august 2010
2.6.27.52 21. august 2010
2.6.27.53 27. august 2010
2.6.27.54 21. september 2010
2.6.27.55 29. oktober 2010
2.6.27.56 23. november 2010
2.6.27.57 10. desember 2010
2.6.27.58 9. februar 2011
2.6.27.59 30. april 2011
2.6.27.60 11. februar 2012
2.6.27.61 12. februar 2012
2.6.27.62 17. mars 2012
2.6.28 24. desember 2008
2.6.28.1 19. januar 2009
2.6.28.2 25. januar 2009
2.6.28.3 3. februar 2009
2.6.28.4 7. februar 2009
2.6.28.5 13. februar 2009
2.6.28.6 18. februar 2009
2.6.28.7 21. februar 2009
2.6.28.8 17. mars 2009
2.6.28.9 24. mars 2009
2.6.28.10 3. mai 2009
2.6.29 24. mars 2009
2.6.29.1 3. april 2009
2.6.29.2 28. april 2009
2.6.29.3 9. mai 2009
2.6.29.4 20. mai 2009
2.6.29.5 16. juni 2009
2.6.29.6 3. juli 2009
2.6.30 10. juni 2009
2.6.30.1 3. juli 2009
2.6.30.2 20. juli 2009
2.6.30.3 25. juli 2009
2.6.30.4 31. juli 2009
2.6.30.5 17. august 2009
2.6.30.6 9. september 2009
2.6.30.7 16. september 2009
2.6.30.8 25. september 2009
2.6.30.9 6. oktober 2009
2.6.30.10 4. desember 2009
2.6.31 9. september 2009
2.6.31.1 25. september 2009
2.6.31.2 6. oktober 2009
2.6.31.3 8. oktober 2009
2.6.31.4 13. oktober 2009
2.6.31.5 23. oktober 2009
2.6.31.6 10. november 2009
2.6.31.7 9. desember 2009
2.6.31.8 15. desember 2009
2.6.31.9 19. desember 2009
2.6.31.10 7. januar 2010
2.6.31.11 8. januar 2010
2.6.31.12 19. januar 2010
2.6.31.13 2. april 2010
2.6.31.14 6. juli 2010
2.6.32 3. desember 2009
2.6.32.1 15. desember 2009
2.6.32.2 19. desember 2009
2.6.32.3 7. januar 2010
2.6.32.4 19. januar 2010
2.6.32.5 23. januar 2010
2.6.32.6 26. januar 2010
2.6.32.7 29. januar 2010
2.6.32.8 9. februar 2010
2.6.32.9 24. februar 2010
2.6.32.10 16. mars 2010
2.6.32.11 2. april 2010
2.6.32.12 26. april 2010
2.6.32.13 13. mai 2010
2.6.32.14 27. mai 2010
2.6.32.15 2. juni 2010
2.6.32.16 6. juli 2010
2.6.32.17 3. august 2010
2.6.32.18 11. august 2010
2.6.32.19 14. august 2010
2.6.32.20 21. august 2010
2.6.32.21 27. august 2010
2.6.32.22 21. september 2010
2.6.32.23 27. september 2010
2.6.32.24 2. oktober 2010
2.6.32.25 29. oktober 2010
2.6.32.26 23. november 2010
2.6.32.27 10. desember 2010
2.6.32.28 7. januar 2011
2.6.32.29 17. februar 2011
2.6.32.30 2. mars 2011
2.6.32.31 3. mars 2011
2.6.32.32 7. mars 2011
2.6.32.33 14. mars 2011
2.6.32.34 23. mars 2011
2.6.32.35 24. mars 2011
2.6.32.36 27. mars 2011
2.6.32.37 14. april 2011
2.6.32.38 15. april 2011
2.6.32.39 22. april 2011
2.6.32.40 9. mai 2011
2.6.32.41 23. mai 2011
2.6.32.42 23. juni 2011
2.6.32.43 13. juli 2011
2.6.32.44 8. august 2011
2.6.32.45 15. august 2011
2.6.32.46 29. august 2011
2.6.32.47 7. november 2011
2.6.32.48 8. november 2011
2.6.32.49 26. november 2011
2.6.32.50 9. desember 2011
2.6.32.51 21. desember 2011
2.6.32.52 3. januar 2012
2.6.32.53 6. januar 2012
2.6.32.54 12. januar 2012
2.6.32.55 25. januar 2012
2.6.32.56 3. februar 2012
2.6.32.57 13. februar 2012
2.6.32.58 4. mars 2012
2.6.32.59 17. mars 2012
2.6.32.60 7. oktober 2012
2.6.32.61 10. juni 2013
2.6.32.62 19. mai 2014
2.6.32.63 19. juni 2014
2.6.32.64 23. november 2014
2.6.32.65 13. desember 2014
2.6.32.66 24. mai 2015
2.6.32.67 3. juni 2015
2.6.32.68 18. september 2015
2.6.32.69 6. desember 2015
2.6.32.70 29. januar 2016
2.6.32.71 12. mars 2016
2.6.33 24. februar 2010
2.6.33.1 16. mars 2010
2.6.33.2 2. april 2010
2.6.33.3 26. april 2010
2.6.33.4 13. mai 2010
2.6.33.5 27. mai 2010
2.6.33.6 6. juli 2010
2.6.33.7 3. august 2010
2.6.33.8 22. mars 2011
2.6.33.9 28. mars 2011
2.6.33.10 14. april 2011
2.6.33.11 15. april 2011
2.6.33.12 22. april 2011
2.6.33.13 9. mai 2011
2.6.33.14 23. mai 2011
2.6.33.15 23. juni 2011
2.6.33.16 13. juli 2011
2.6.33.17 8. august 2011
2.6.33.18 15. august 2011
2.6.33.19 29. august 2011
2.6.33.20 7. november 2011
2.6.34 16. mai 2010
2.6.34.1 6. juli 2010
2.6.34.2 3. august 2010
2.6.34.3 11. august 2010
2.6.34.4 14. august 2010
2.6.34.5 21. august 2010
2.6.34.6 27. august 2010
2.6.34.7 14. september 2010
2.6.34.8 6. januar 2011
2.6.34.9 17. april 2011
2.6.34.10 26. juni 2011
2.6.34.11 18. mars 2012
2.6.34.12 17. mai 2012
2.6.34.13 20. august 2012
2.6.34.14 16. januar 2013
2.6.34.15 10. februar 2014
2.6.35 10. august 2010
2.6.35.1 11. august 2010
2.6.35.2 14. august 2010
2.6.35.3 21. august 2010
2.6.35.4 27. august 2010
2.6.35.5 21. september 2010
2.6.35.6 27. september 2010
2.6.35.7 29. september 2010
2.6.35.8 22. november 2010
2.6.35.9 22. november 2010
2.6.35.10 14. desember 2010
2.6.35.11 6. februar 2011
2.6.35.12 31. mars 2011
2.6.35.13 28. april 2011
2.6.35.14 1. august 2011
2.6.36 20. oktober 2010
2.6.36.1 22. november 2010
2.6.36.2 9. desember 2010
2.6.36.3 7. januar 2011
2.6.36.4 17. februar 2011
2.6.37 5. januar 2011
2.6.37.1 17. februar 2011
2.6.37.2 24. februar 2011
2.6.37.3 7. mars 2011
2.6.37.4 14. mars 2011
2.6.37.5 23. mars 2011
2.6.37.6 27. mars 2011
2.6.38 15. mars 2011
2.6.38.1 23. mars 2011
2.6.38.2 27. mars 2011
2.6.38.3 14. april 2011
2.6.38.4 21. april 2011
2.6.38.5 2. mai 2011
2.6.38.6 9. mai 2011
2.6.38.7 21. mai 2011
2.6.38.8 3. juni 2011
2.6.39 19. mai 2011
2.6.39.1 3. juni 2011
2.6.39.2 23. juni 2011
2.6.39.3 9. juli 2011
2.6.39.4 3. august 2011

Versjonene 3.0 – 3.19[rediger kilde]

Versjon Underversjon Lansert Merknader
3.0 3.0 rc1 29. mai 2011 Utviklingsversjoner
3.0 rc2 6. juni 2011
3.0 rc3 13. juni 2011
3.0 rc4 20. juni 2011
3.0 rc5 27. juni 2011
3.0 rc6 4. juli 2011
3.0 rc7 11. juli 2011
3.0 3.0.0 22. juli 2011
3.0.1 4. august 2011
3.0.2 16. august 2011
3.0.3 18. august 2011
3.0.4 18. august 2011
3.0.5 18. oktober 2011
3.0.6 18. oktober 2011
3.0.7 18. oktober 2011
3.0.8 28. oktober 2011
3.0.9 17. november 2011
3.0.10 21. november 2011
3.0.11 27. november 2011
3.0.12 28. november 2011
3.0.13 9. desember 2011
3.0.14 21. desember 2011
3.0.15 3. januar 2012
3.0.16 7. januar 2012
3.0.17 12. januar 2012
3.0.18 26. januar 2012
3.0.19 3. februar 2012
3.0.20 6. februar 2012
3.0.21 13. februar 2012
3.0.22 20. februar 2012
3.0.23 1. mars 2012
3.0.24 12. mars 2012
3.0.25 19. mars 2012
3.0.26 23. mars 2012
3.0.27 3. april 2012
3.0.28 13. april 2012
3.0.29 22. april 2012
3.0.30 27. april 2012
3.0.31 7. mai 2012
3.0.32 21. mai 2012
3.0.33 4. juni 2012
3.0.34 9. juni 2012
3.0.35 17. juni 2012
3.0.36 22. juni 2012
3.0.37 16. juli 2012
3.0.38 19. juli 2012
3.0.39 1. august 2012
3.0.40 9. august 2012
3.0.41 15. august 2012
3.0.42 26. august 2012
3.0.43 14. september 2012
3.0.44 2. oktober 2012
3.0.45 7. oktober 2012
3.0.46 12. oktober 2012
3.0.47 21. oktober 2012
3.0.48 22. oktober 2012
3.0.49 28. oktober 2012
3.0.50 31. oktober 2012
3.0.51 5. november 2012
3.0.52 17. november 2012
3.0.53 26. november 2012
3.0.54 3. desember 2012
3.0.55 6. desember 2012
3.0.56 10. desember 2012
3.0.57 17. desember 2012
3.0.58 12. januar 2013
3.0.59 17. januar 2013
3.0.60 21. januar 2013
3.0.61 31. januar 2013
3.0.62 4. februar 2013
3.0.63 11. februar 2013
3.0.64 14. februar 2013
3.0.65 17. februar 2013
3.0.66 21. februar 2013
3.0.67 28. februar 2013
3.0.68 3. mars 2013
3.0.69 14. mars 2013
3.0.70 20. mars 2013
3.0.71 28. mars 2013
3.0.72 5. april 2013
3.0.73 12. april 2013
3.0.74 17. april 2013
3.0.75 26. april 2013
3.0.76 1. mai 2013
3.0.77 8. mai 2013
3.0.78 11. mai 2013
3.0.79 19. mai 2013
3.0.80 24. mai 2013
3.0.81 7. juni 2013
3.0.82 13. juni 2013
3.0.83 20. juni 2013
3.0.84 27. juni 2013
3.0.85 3. juli 2013
3.0.86 13. juli 2013
3.0.87 22. juli 2013
3.0.88 28. juli 2013
3.0.89 4. august 2013
3.0.90 12. august 2013
3.0.91 15. august 2013
3.0.92 20. august 2013
3.0.93 20. august 2013
3.0.94 29. august 2013
3.0.95 8. september 2013
3.0.96 14. september 2013
3.0.97 27. september 2013
3.0.98 1. oktober 2013
3.0.99 5. oktober 2013
3.0.100 13. oktober 2013
3.0.101 22. oktober 2013
3.1 3.1 rc1 8. august 2011 Utviklingsversjoner
3.1 rc2 14. august 2011
3.1 rc3 23. august 2011
3.1 rc4 29. august 2011
3.1 rc5 4. september 2011
3.1 rc6 15. september 2011
3.1 rc7 21. september 2011
3.1 rc8 27. september 2011
3.1 rc9 4. oktober 2011
3.1 rc10 17. oktober 2011
3.1 3.1.0 24. oktober 2011
3.1.1 11. november 2011
3.1.2 21. november 2011
3.1.3 27. november 2011
3.1.4 28. november 2011
3.1.5 9. desember 2011
3.1.6 21. desember 2011
3.1.7 3. januar 2012
3.1.8 7. januar 2012
3.1.9 12. januar 2012
3.1.10 18. januar 2012
3.2 3.2 rc1 8. november 2011 Utviklingsversjoner
3.2 rc2 15. november 2011
3.2 rc3 23. november 2011
3.2 rc4 1. desember 2011
3.2 rc5 9. desember 2011
3.2 rc6 16. desember 2011
3.2 rc7 24. desember 2011
3.2 3.2.0 4. januar 2012
3.2.1 12. januar 2012
3.2.2 26. januar 2012
3.2.3 3. februar 2012
3.2.4 3. februar 2012
3.2.5 6. februar 2012
3.2.6 13. februar 2012
3.2.7 20. februar 2012
3.2.8 27. februar 2012
3.2.9 1. mars 2012
3.2.10 12. mars 2012
3.2.12 19. mars 2012
3.2.13 23. mars 2012
3.2.14 2. april 2012
3.2.15 13. april 2012
3.2.16 22. april 2012
3.2.17 11. mai 2012
3.2.18 21. mai 2012
3.2.19 4. juni 2012
3.2.20 11. juni 2012
3.2.21 20. juni 2012
3.2.22 4. juli 2012
3.2.23 12. juli 2012
3.2.24 26. juli 2012
3.2.25 2. august 2012
3.2.26 5. august 2012
3.2.27 10. august 2012
3.2.28 20 august 2012
3.2.29 12. september 2012
3.2.30 19. september 2012
3.2.31 10. oktober 2012
3.2.32 17. oktober 2012
3.2.33 31. oktober 2012
3.2.34 16. november 2012
3.2.35 6. desember 2012
3.2.36 3. januar 2013
3.2.37 16. januar 2013
3.2.38 6. februar 2013
3.2.39 20. januar 2013
3.2.40 6. mars 2013
3.2.41 20. mars 2013
3.2.42 27. mars 2013
3.2.43 10. april 2013
3.2.44 26. april 2013
3.2.45 14. mai 2013
3.2.46 31. mai 2013
3.2.47 19. juni 2013
3.2.48 29. juni 2013
3.2.49 27. juli 2013
3.2.50 2. august 2013
3.2.51 10. september 2013
3.2.52 27. oktober 2013
3.2.53 28. november 2013
3.2.54 3. januar 2014
3.2.55 15. februar 2014
3.2.56 2. april 2014
3.2.57 9. april 2014
3.2.58 30. april 2014
3.2.59 18. mai 2014
3.2.60 9. juni 2014
3.2.61 12. juli 2014
3.2.62 6. august 2014
3.2.63 14. september 2014
3.2.64 5. november 2014
3.2.65 14. desember 2014
3.2.66 1. januar 2015
3.2.67 20. februar 2015
3.2.68 6. mars 2015
3.2.69 10. mai 2015
3.2.70 7. august 2015
3.2.71 14. august 2015
3.2.72 13. oktober 2015
3.2.73 17. november 2015
3.2.74 28. november 2015
3.2.75 31. desember 2015
3.2.76 23. januar 2016
3.2.77 13. februar 2016
3.2.78 28. februar 2016
3.2.79 1. april 2016
3.2.80 1. mai 2016
3.2.81 15. juni 2016
3.2.82 22. august 2016
3.2.83 21. oktober 2016
3.2.84 20. november 2016
3.2.85 23. februar 2017
3.2.86 26. februar 2017
3.2.87 16. mars 2017
3.2.88 5. april 2017
3.2.89 5. juni 2017
3.2.90 3. juli 2017
3.2.91 18. juli 2017
3.2.92 26. august 2017
3.2.93 15. september 2017
3.2.94 12. oktober 2017
3.2.95 11. november 2017
3.3 3.3 rc1 19. januar 2012 Utviklingsversjoner
3.3 rc2 31. januar 2012
3.3 rc3 9. februar 2012
3.3 rc4 18. februar 2012
3.3 rc5 26. februar 2012
3.3 rc6 3. mars 2012
3.3 rc7 12. mars 2012
3.3 3.3.0 19. mars 2012
3.3.1 2. april 2012
3.3.2 13. april 2012
3.3.3 22. april 2012
3.3.4 27. april 2012
3.3.5 7. mai 2012
3.3.6 12. mai 2012
3.3.7 21. mai 2012
3.3.8 4. juni 2012
3.4 3.4 rc1 31. mars 2012 Utviklingsversjoner
3.4 rc2 8. april 2012
3.4 rc3 16. april 2012
3.4 rc4 21. april 2012
3.4 rc5 29. april 2012
3.4 rc6 6. mai 2012
3.4 rc7 13. mai 2012
3.4 3.4.0 21. mai 2012
3.4.1 4. juni 2012
3.4.2 9. juni 2012
3.4.3 17. juni 2012
3.4.4 22. juni 2012
3.4.5 16. juli 2012
3.4.6 19. juli 2012
3.4.7 29. juli 2012
3.4.8 9. august 2012
3.4.9 15. august 2012
3.4.10 26. august 2012
3.4.11 14. september 2012
3.4.12 2. oktober 2012
3.4.13 7. oktober 2012
3.4.14 13. oktober 2012
3.4.15 21. oktober 2012
3.4.16 28. oktober 2012
3.4.17 31. oktober 2012
3.4.18 5. november 2012
3.4.19 17. november 2012
3.4.20 26. november 2012
3.4.21 3. desember 2012
3.4.22 5. desember 2012
3.4.23 10. desember 2012
3.4.24 17. desember 2012
3.4.25 11. januar 2013
3.4.26 17. januar 2013
3.4.27 21. januar 2013
3.4.28 27. januar 2013
3.4.29 3. februar 2013
3.4.30 11. februar 2013
3.4.31 14. februar 2013
3.4.32 17. februar 2013
3.4.33 21. februar 2013
3.4.34 28. februar 2013
3.4.35 4. mars 2013
3.4.36 14. mars 2013
3.4.37 20. mars 2013
3.4.38 28. mars 2013
3.4.39 5. april 2013
3.4.40 12. april 2013
3.4.41 16. april 2013
3.4.42 26. april 2013
3.4.43 1. mai 2013
3.4.44 7. mai 2013
3.4.45 11. mai 2013
3.4.46 19. mai 2013
3.4.47 24. mai 2013
3.4.48 7. juni 2013
3.4.49 13. mai 2013
3.4.50 20. mai 2013
3.4.51 27. juni 2013
3.4.52 3. juli 2013
3.4.53 13. juli 2013
3.4.54 22. juli 2013
3.4.55 28. juli 2013
3.4.56 4. august 2013
3.4.57 11. august 2013
3.4.58 14. august 2013
3.4.59 20. august 2013
3.4.60 29. august 2013
3.4.61 7. september 2013
3.4.62 14. september 2013
3.4.63 26. september 2013
3.4.64 1. oktober 2013
3.4.65 5. oktober 2013
3.4.66 13. oktober 2013
3.4.67 22. oktober 2013
3.4.68 4. november 2013
3.4.69 13. november 2013
3.4.70 20. november 2013
3.4.71 29. november 2013
3.4.72 4. desember 2013
3.4.73 8. desember 2013
3.4.74 11. desember 2013
3.4.75 20. desember 2013
3.4.76 8. januar 2014
3.4.77 15. januar 2014
3.4.78 29. januar 2014
3.4.79 6. februar 2014
3.4.80 13. februar 2014
3.4.81 20. februar 2014
3.4.82 22. februar 2014
3.4.83 11. mars 2014
3.4.84 23. mars 2014
3.4.85 30. mars 2014
3.4.86 3. april 2014
3.4.87 14. april 2014
3.4.88 26. april 2014
3.4.89 6. mai 2014
3.4.90 13. mai 2014
3.4.91 18. mai 2014
3.4.92 7. juni 2014
3.4.93 11. juni 2014
3.4.94 16. juni 2014
3.4.95 26. juni 2014
3.4.96 30. juni 2014
3.4.97 6. juli 2014
3.4.98 9. juli 2014
3.4.99 17. juli 2014
3.4.100 28. juli 2014
3.4.101 31. juli 2014
3.4.102 7. august 2014
3.4.103 14. august 2014
3.4.104 26. september 2014
3.4.105 2. desember 2014
3.4.106 2. februar 2015
3.4.107 20. april 2015
3.4.108 23. juni 2015
3.4.109 18. september 2015
3.4.110 22. oktober 2015
3.4.111 22. mars 2016
3.4.112 4. mai 2016
3.4.113 26. oktober 2016
3.5 3.5 rc1 3. juni 2012 Utviklingsversjoner
3.5 rc2 9. juni 2012
3.5 rc3 17. juni 2012
3.5 rc4 24. juni 2012
3.5 rc5 30. juni 2012
3.5 rc6 8. juli 2012
3.5 rc7 15. juli 2012
3.5 3.5.0 21. juli 2012
3.5.1 9. august 2012
3.5.2 15. august 2012
3.5.3 26. august 2012
3.5.4 14. september 2012
3.5.5 2. oktober 2012
3.5.6 7. oktober 2012
3.5.7 12. oktober 2012
3.6 3.6 rc1 2. august 2012 Utviklingsversjoner
3.6 rc2 16. august 2012
3.6 rc3 22. august 2012
3.6 rc4 1. september 2012
3.6 rc5 9. september 2012
3.6 rc6 16. september 2012
3.6 rc7 24. september 2012
3.6 3.6.0 1. oktober 2012
3.6.1 7. oktober 2012
3.6.2 12. oktober 2012
3.6.3 21. oktober 2012
3.6.4 28. oktober 2012
3.6.5 31. oktober 2012
3.6.6 5. november 2012
3.6.7 17. november 2012
3.6.8 26. november 2012
3.6.9 3. desember 2012
3.6.10 10. desember 2012
3.6.11 17. desember 2012
3.7 3.7 rc1 14. oktober 2012 Utviklingsversjoner
3.7 rc2 20. oktober 2012
3.7 rc3 28. oktober 2012
3.7 rc4 4. november 2012
3.7 rc5 11. november 2012
3.7 rc6 17. november 2012
3.7 rc7 26. november 2012
3.7 rc8 3. desember 2012
3.7 3.7.0 11. desember 2012
3.7.1 17. desember 2012
3.7.2 11. januar 2013
3.7.3 17. januar 2013
3.7.4 21. januar 2013
3.7.5 27. januar 2013
3.7.6 3. februar 2013
3.7.7 11. februar 2013
3.7.8 14. februar 2013
3.7.9 17. februar 2013
3.7.10 27. februar 2013
3.8 3.8 rc1 22. desember 2012 Utviklingsversjoner
3.8 rc2 3. januar 2013
3.8 rc3 10. januar 2013
3.8 rc4 18. januar 2013
3.8 rc5 25. januar 2013
3.8 rc6 1. februar 2013
3.8 rc7 8. februar 2013
3.8 3.8.0 9. februar 2013
3.8.1 28. februar 2013
3.8.2 4. mars 2013
3.8.3 14. mars 2013
3.8.4 20. mars 2013
3.8.5 28. mars 2013
3.8.6 5. april 2013
3.8.7 12. april 2013
3.8.8 16. april 2013
3.8.9 25. april 2013
3.8.10 26. april 2013
3.8.11 1. mai 2013
3.8.12 7. mai 2013
3.8.13 11. mai 2013
3.9 3.9 rc1 4. mars 2013 Utviklingsversjoner
3.9 rc2 11. mars 2013
3.9 rc3 17. mars 2013
3.9 rc4 24. mars 2013
3.9 rc5 1. april 2013
3.9 rc6 8. april 2013
3.9 rc7 15. april 2013
3.9 rc8 21. april 2013
3.9 3.9.0 29. april 2013
3.9.1 7. mai 2013
3.9.2 11. mai 2013
3.9.3 19. mai 2013
3.9.4 24. mai 2013
3.9.5 7. juni 2013
3.9.6 13. juni 2013
3.9.7 20. juni 2013
3.9.8 27. juni 2013
3.9.9 3. juli 2013
3.9.10 13. juli 2013
3.9.11 20. juli 2013
3.10 3.10 rc1 12. mai 2013 Utviklingsversjoner
3.10 rc2 20. mai 2013
3.10 rc3 26. mai 2013
3.10 rc4 7. juni 2013
3.10 rc5 9. juni 2013
3.10 rc6 15. juni 2013
3.10 rc7 22. juni 2013
3.10 3.10.0 30. juni 2013
3.10.1 13. juli 2013
3.10.2 22. juli 2013
3.10.3 25. juli 2013
3.10.4 28. juli 2013
3.10.5 4. august 2013
3.10.6 12. august 2013
3.10.7 15. august 2013
3.10.8 20. august 2013
3.10.9 20. august 2013
3.10.10 25. august 2013
3.10.11 8. september 2013
3.10.12 14. september 2013
3.10.13 27. september 2013
3.10.14 1. oktober 2013
3.10.15 5. oktober 2013
3.10.16 13. oktober 2013
3.10.17 18. oktober 2013
3.10.18 4. november 2013
3.10.19 13. november 2013
3.10.20 20. november 2013
3.10.21 29. november 2013
3.10.22 4. desember 2013
3.10.23 8. desember 2013
3.10.24 12. desember 2013
3.10.25 20. desember 2013
3.10.26 9. januar 2014
3.10.27 15. januar 2014
3.10.28 25. januar 2014
3.10.29 6. februar 2014
3.10.30 13. februar 2014
3.10.31 20. februar 2014
3.10.32 22. februar 2014
3.10.33 7. mars 2014
3.10.34 24. mars 2014
3.10.35 31. mars 2014
3.10.36 3. april 2014
3.10.37 14. april 2014
3.10.38 27. april 2014
3.10.39 6. mai 2014
3.10.40 13. mai 2014
3.10.41 31. mai 2014
3.10.42 7. juni 2014
3.10.43 11. juni 2014
3.10.44 16. juni 2014
3.10.45 27. juni 2014
3.10.46 1. juli 2014
3.10.47 7. juli 2014
3.10.48 9. juli 2014
3.10.49 17. juli 2014
3.10.50 28. juli 2014
3.10.51 31. juli 2014
3.10.52 7. august 2014
3.10.53 14. august 2014
3.10.54 5. september 2014
3.10.55 17. september 2014
3.10.56 5. oktober 2014
3.10.57 9. oktober 2014
3.10.58 15. oktober 2014
3.10.59 30. oktober 2014
3.10.60 14. november 2014
3.10.61 21. november 2014
3.10.62 7. desember 2014
3.10.63 16. desember 2014
3.10.64 8. januar 2015
3.10.65 16. januar 2015
3.10.66 27. januar 2015
3.10.67 30. januar 2015
3.10.68 6. februar 2015
3.10.69 11. februar 2015
3.10.70 27. februar 2015
3.10.71 7. mars 2015
3.10.72 18. mars 2015
3.10.73 26. mars 2015
3.10.74 13. april 2015
3.10.75 19. april 2015
3.10.76 29. april 2015
3.10.77 6. mai 2015
3.10.78 13. mai 2015
3.10.79 17. mai 2015
3.10.80 6. juni 2015
3.10.81 23. juni 2015
3.10.82 29. juni 2015
3.10.83 4. juli 2015
3.10.84 10. juli 2015
3.10.85 3. august 2015
3.10.86 10. august 2015
3.10.87 17. august 2015
3.10.88 13. september 2015
3.10.89 21. september 2015
3.10.90 1. oktober 2015
3.10.91 22. oktober 2015
3.10.92 27. oktober 2015
3.10.93 9. november 2015
3.10.94 9. desember 2015
3.10.95 23. januar 2016
3.10.96 29. januar 2016
3.10.97 19. februar 2016
3.10.98 25. februar 2016
3.10.99 3. mars 2016
3.10.100 9. mars 2016
3.10.101 16. mars 2016
3.10.102 13. juni 2016
3.10.103 28. august 2016
3.10.104 21. oktober 2016
3.10.105 10. februar 2017
3.10.106 15. juni 2017
3.10.107 27. juni 2017
3.10.108 4. november 2017
3.11 3.11 rc1 14. juli 2013 Utviklingsversjoner
3.11 rc2 21. juli 2013
3.11 rc3 29. juli 2013
3.11 rc4 4. august 2013
3.11 rc5 12. august 2013
3.11 rc6 18. august 2013
3.11 rc7 26. august 2013
3.11 3.11.0 2. september 2013
3.11.1 14. september 2013
3.11.2 27. september 2013
3.11.3 1. oktober 2013
3.11.4 5. oktober 2013
3.11.5 14. oktober 2013
3.11.6 18. oktober 2013
3.11.7 4. november 2013
3.11.8 13. november 2013
3.11.9 20. november 2013
3.11.10 29. november 2013
3.12 3.12 rc1 16. september 2013 Utviklingsversjoner
3.12 rc2 23. september 2013
3.12 rc3 29. september 2013
3.12 rc4 6. oktober 2013
3.12 rc5 13. oktober 2013
3.12 rc6 19. oktober 2013
3.12 rc7 27. oktober 2013
3.12 3.12.0 3. november 2013
3.12.1 20. november 2013
3.12.2 29. november 2013
3.12.3 4. desember 2013
3.12.4 8. desember 2013
3.12.5 12. desember 2013
3.12.6 20. desember 2013
3.12.7 9. januar 2014
3.12.8 15. januar 2014
3.12.9 25. januar 2014
3.12.10 6. februar 2014
3.12.11 13. februar 2014
3.12.12 20. februar 2014
3.12.13 22. februar 2014
3.12.14 10. mars 2014
3.12.15 26. mars 2014
3.12.16 2. april 2014
3.12.17 7. april 2014
3.12.18 24. april 2014
3.12.19 9. mai 2014
3.12.20 16. mai 2014
3.12.21 2. juni 2014
3.12.22 11. juni 2014
3.12.23 25. juni 2014
3.12.24 4. juli 2014
3.12.25 22. juli 2014
3.12.26 1. august 2014
3.12.27 27. august 2014
3.12.28 7. september 2014
3.12.29 30. september 2014
3.12.30 8. oktober 2014
3.12.31 24. oktober 2014
3.12.32 5. november 2014
3.12.33 21. november 2014
3.12.34 5. desember 2014
3.12.35 11. desember 2014
3.12.36 14. januar 2015
3.12.37 31. januar 2015
3.12.38 20. februar 2015
3.12.39 19. mars 2015
3.12.40 9. april 2015
3.12.41 30. april 2015
3.12.42 4. mai 2015
3.12.43 21. mai 2015
3.12.44 15. juni 2015
3.12.45 30. juli 2015
3.12.46 7. august 2015
3.12.47 28. august 2015
3.12.48 18. september 2015
3.12.49 7. oktober 2015
3.12.50 3. november 2015
3.12.51 28. november 2015
3.12.52 9. januar 2016
3.12.53 27. januar 2016
3.12.54 15. februar 2016
3.12.55 26. februar 2016
3.12.56 9. mars 2016
3.12.57 18. mars 2016
3.12.58 13. april 2016
3.12.59 27. april 2016
3.12.60 23. mai 2016
3.12.61 20. juni 2016
3.12.62 21. juli 2016
3.12.63 6. september 2016
3.12.64 3. oktober 2016
3.12.65 19. oktober 2016
3.12.66 21. oktober 2016
3.12.67 10. november 2016
3.12.68 29. november 2016
3.12.69 18. desember 2016
3.12.70 1. februar 2017
3.12.71 9. mars 2017
3.12.72 17. mars 2017
3.12.73 13. april 2017
3.12.74 9. mai 2017
3.13 3.13 rc1 22. november 2013 Utviklingsversjoner
3.13 rc2 29. november 2013
3.13 rc3 6. desember 2013
3.13 rc4 15. desember 2013
3.13 rc5 22. desember 2013
3.13 rc6 30. desember 2013
3.13 rc7 4. januar 2014
3.13 rc8 12. januar 2014
3.13 3.13.0 20. januar 2014
3.13.1 29. januar 2014
3.13.2 6. februar 2014
3.13.3 13. februar 2014
3.13.4 20. februar 2014
3.13.5 22. februar 2014
3.13.6 7. mars 2014
3.13.7 24. mars 2014
3.13.8 31. mars 2014
3.13.9 3. april 2014
3.13.10 14. april 2014
3.13.11 22. april 2014
3.14 3.14 rc1 3. februar 2014 Utviklingsversjoner
3.14 rc2 10. februar 2014
3.14 rc3 16. februar 2014
3.14 rc4 24. februar 2014
3.14 rc5 3. mars 2014
3.14 rc6 10. mars 2014
3.14 rc7 17. mars 2014
3.14 rc8 25. mars 2014
3.14 3.14.0 31. mars 2014
3.14.1 14. april 2014
3.14.2 27. april 2014
3.14.3 6. mai 2014
3.14.4 13. mai 2014
3.14.5 31. mai 2014
3.14.6 7. juni 2014
3.14.7 11. juni 2014
3.14.8 16. juni 2014
3.14.9 27. juni 2014
3.14.10 1. juli 2014
3.14.11 7. juli 2014
3.14.12 9. juli 2014
3.14.13 17. juli 2014
3.14.14 28. juli 2014
3.14.15 31. juli 2014
3.14.16 7. august 2014
3.14.17 14. august 2014
3.14.18 5. september 2014
3.14.19 17. september 2014
3.14.20 5. oktober 2014
3.14.21 9. oktober 2014
3.14.22 15. oktober 2014
3.14.23 30. oktober 2014
3.14.24 14. november 2014
3.14.25 21. november 2014
3.14.26 7. desember 2014
3.14.27 16. desember 2014
3.14.28 8. januar 2015
3.14.29 16. januar 2015
3.14.30 27. januar 2015
3.14.31 30. januar 2015
3.14.32 6. februar 2015
3.14.33 11. februar 2015
3.14.34 27. februar 2015
3.14.35 7. mars 2015
3.14.36 18. mars 2015
3.14.37 26. mars 2015
3.14.38 13. april 2015
3.14.39 19. april 2015
3.14.40 29. april 2015
3.14.41 6. mai 2015
3.14.42 13. mai 2015
3.14.43 17. mai 2015
3.14.44 6. juni 2015
3.14.45 23. juni 2015
3.14.46 29. juni 2015
3.14.47 4. juli 2015
3.14.48 10. juli 2015
3.14.49 3. august 2015
3.14.50 10. august 2015
3.14.51 17. august 2015
3.14.52 13. september 2015
3.14.53 21. september 2015
3.14.54 1. oktober 2015
3.14.55 22. oktober 2015
3.14.56 27. oktober 2015
3.14.57 9. november 2015
3.14.58 9. desember 2015
3.14.59 23. januar 2016
3.14.60 29. januar 2016
3.14.61 17. februar 2016
3.14.62 25. februar 2016
3.14.63 3. mars 2016
3.14.64 9. mars 2016
3.14.65 16. mars 2016
3.14.66 12. april 2016
3.14.67 20. april 2016
3.14.68 4. mai 2016
3.14.69 11. mai 2016
3.14.70 19. mai 2016
3.14.71 1. juni 2016
3.14.72 8. juni 2016
3.14.73 24. juni 2016
3.14.74 27. juli 2016
3.14.75 10. august 2016
3.14.76 16. august 2016
3.14.77 20. august 2016
3.14.78 7. september 2016
3.14.79 11. september 2016
3.15 3.15 rc1 13. april 2014 Utviklingsversjoner
3.15 rc2 20. april 2014
3.15 rc3 28. april 2014
3.15 rc4 5. mai 2014
3.15 rc5 9. mai 2014
3.15 rc6 21. mai 2014
3.15 rc7 25. mai 2014
3.15 rc8 2. juni 2014
3.15 3.15.0 8. juni 2014
3.15.1 16. juni 2014
3.15.2 27. juni 2014
3.15.3 1. juli 2014
3.15.4 7. juli 2014
3.15.5 9. juli 2014
3.15.6 17. juli 2014
3.15.7 28. juli 2014
3.15.8 31. juli 2014
3.15.9 7. august 2014
3.15.10 14. august 2014
3.16 3.16 rc1 16. juni 2014 Utviklingsversjoner
3.16 rc2 22. juni 2014
3.16 rc3 29. juni 2014
3.16 rc4 6. juli 2014
3.16 rc5 13. juli 2014
3.16 rc6 21. juli 2014
3.16 rc7 27. juli 2014
3.16 3.16.0 3. august 2014
3.16.1 14. august 2014
3.16.2 6. september 2014
3.16.3 17. september 2014
3.16.4 5. oktober 2014
3.16.5 9. oktober 2014
3.16.6 15. oktober 2014
3.16.7 30. oktober 2014
3.16.8
3.16.9
3.16.10
3.16.11
3.16.12
3.16.13
3.16.14
3.16.15
3.16.16
3.16.17
3.16.18
3.16.19
3.16.20
3.16.21
3.16.22
3.16.23
3.16.24
3.16.25
3.16.26
3.16.27
3.16.28
3.16.29
3.16.30
3.16.31
3.16.32
3.16.33
3.16.34
3.16.35 1. mai 2016
3.16.36 16. juni 2016
3.16.37 23. august 2016
3.16.38 21. oktober 2016
3.16.39 20. november 2016
3.16.40 23. februar 2017
3.16.41 27. februar 2017
3.16.42 16. mars 2017
3.16.43 5. april 2017
3.16.44 6. juni 2017
3.16.45 3. juli 2017
3.16.46 18. juli 2017
3.16.47 26. august 2017
3.16.48 15. september 2017
3.16.49 12. oktober 2017
3.16.50 11. november 2017
3.17 3.17 rc1 16. august 2014 Utviklingsversjoner
3.17 rc2 25. august 2014
3.17 rc3 1. september 2014
3.17 rc4 7. september 2014
3.17 rc5 15. september 2014
3.17 rc6 21. september 2014
3.17 rc7 28. september 2014
3.17 3.17.0 5. oktober 2014
3.17.1 15. oktober 2014
3.17.2 30. oktober 2014
3.17.3 14. november 2014
3.17.4 21. november 2014
3.17.5 7. desember 2014
3.17.6 7. desember 2014
3.17.7 16. desember 2014
3.17.8 8. januar 2015
3.18 3.18 rc1 20. oktober 2014 Utviklingsversjoner
3.18 rc2 27. oktober 2014
3.18 rc3 2. november 2014
3.18 rc4 9. november 2014
3.18 rc5 17. november 2014
3.18 rc6 23. november 2014
3.18 rc7 1. desember 2014
3.18 3.18.0 7. desember 2014
3.18.1 16. desember 2014
3.18.2 8. januar 2015
3.18.3 16. januar 2015
3.18.4 27. januar 2015
3.18.5 30. januar 2015
3.18.6 6. februar 2015
3.18.7 11. februar 2015
3.18.8 27. februar 2015
3.18.9 7. mars 2015
3.18.10 24. mars 2015
3.18.11 4. april 2015
3.18.12 22. april 2015
3.18.13 6. mai 2015
3.18.14 21. mai 2015
3.18.15 14. juni 2015
3.18.16 14. juni 2015
3.18.17 29. juni 2015
3.18.18 10. juli 2015
3.18.19 22. juli 2015
3.18.20 8. august 2015
3.18.21 2. september 2015
3.18.22 3. oktober 2015
3.18.23 30. oktober 2015
3.18.24 3. november 2015
3.18.25 16. desember 2015
3.18.26 25. januar 2016
3.18.27 16. februar 2016
3.18.28 5. mars 2016
3.18.29 17. mars 2016
3.18.30 6. april 2016
3.18.31 20. april 2016
3.18.32 27. april 2016
3.18.33 11. mai 2016
3.18.34 23. mai 2016
3.18.35 8. juni 2016
3.18.36 23. juni 2016
3.18.37 13. juli 2016
3.18.38 30. juli 2016
3.18.39 9. august 2016
3.18.40 22. august 2016
3.18.41 5. september 2016
3.18.42 18. september 2016
3.18.43 12. oktober 2016
3.18.44 24. oktober 2016
3.18.45 30. november 2016
3.18.46 27. desember 2016
3.18.47 18. januar 2017
3.18.48 8. februar 2017
3.18.49 18. april 2017
3.18.50 22. april 2017
3.18.51 30. april 2017
3.18.52 8. mai 2017
3.18.53 15. mai 2017
3.18.54 20. mai 2017
3.18.50 25. mai 2017
3.18.56 7. juni 2017
3.18.57 14. juni 2017
3.18.58 26. juni 2017
3.18.59 29. juni 2017
3.18.60 5. juli 2017
3.18.61 15. juli 2017
3.18.62 21. juli 2017
3.18.63 27. juli 2017
3.18.64 11. august 2017
3.18.65 13. august 2017
3.18.66 16. august 2017
3.18.67 24. august 2017
3.18.68 30. august 2017
3.18.69 2. september 2017
3.18.70 7. september 2017
3.18.71 13. september 2017
3.18.72 27. september 2017
3.18.73 5. oktober 2017
3.18.74 8. oktober 2017
3.18.75 12. oktober 2017
3.18.76 18. oktober 2017
3.18.77 21. oktober 2017
3.18.78 27. oktober 2017
3.18.79 2. november 2017
3.18.80 8. november 2017
3.18.81 15. november 2017
3.18.82 18. november 2017
3.18.83 21. november 2017
3.19 3.19 rc1 21. desember 2014 Utviklingsversjoner
3.19 rc2 29. desember 2014
3.19 rc3 6. januar 2015
3.19 rc4 11. januar 2015
3.19 rc5 18. januar 2015
3.19 rc6 26. januar 2015
3.19 rc7 2. februar 2015
3.19 3.19.0 8. februar 2015
3.19.1 7. mars 2015
3.19.2 18. mars 2015
3.19.3 26. mars 2015
3.19.4 13. april 2015
3.19.5 19. april 2015
3.19.6 29. april 2015
3.19.7 6. mai 2015
3.19.8 11. mai 2015

Versjonene 4.0 – 4.14[rediger kilde]

Versjon Underversjon Lansert Merknader
4.0 4.0 rc1 23. februar 2015 Utviklingsversjoner
4.0 rc2 3. mars 2015
4.0 rc3 8. mars 2015
4.0 rc4 16. mars 2015
4.0 rc5 23. mars 2015
4.0 rc6 29. mars 2015
4.0 rc7 6. april 2015
4.0 4.0.0 12. april 2015
4.0.1 29. april 2015
4.0.2 6. mai 2015
4.0.3 13. mai 2015
4.0.4 17. mai 2015
4.0.5 6. juni 2015
4.0.6 22. juni 2015
4.0.7 29. juni 2015
4.0.8 10. juli 2015
4.0.9 21. juli 2015
4.1 4.1 rc1 27. april 2015 Utviklingsversjoner
4.1 rc2 4. mai 2015
4.1 rc3 10. mai 2015
4.1 rc4 18. mai 2015
4.1 rc5 25. mai 2015
4.1 rc6 1. juni 2015
4.1 rc7 8. juni 2015
4.1 rc8 15. juni 2015
4.1 4.1.0 22. juni 2015
4.1.1 29. juni 2015
4.1.2 10. juli 2015
4.1.3 21. juli 2015
4.1.4 3. august 2015
4.1.5 10. august 2015
4.1.6 16. august 2015
4.1.7 13. september 2015
4.1.8 21. september 2015
4.1.9 29. september 2015
4.1.10 3. oktober 2015
4.1.11 22. oktober 2015
4.1.12 27. oktober 2015
4.1.13 9. november 2015
4.1.14 9. desember 2015
4.1.15 14. desember 2015
4.1.16 22. januar 2016
4.1.17 31. januar 2016
4.1.18 15. februar 2016
4.1.19 4. mars 2016
4.1.20 17. mars 2016
4.1.21 3. april 2016
4.1.22 19. april 2016
4.1.23 23. april 2016
4.1.24 11. mai 2016
4.1.25 20. mai 2016
4.1.26 6. juni 2016
4.1.27 22. juni 2016
4.1.28 13. juli 2016
4.1.29 29. juli 2016
4.1.30 8. august 2016
4.1.31 22. august 2016
4.1.32 2. september 2016
4.1.33 17. september 2016
4.1.34 9. oktober 2016
4.1.35 22. oktober 2016
4.1.36 29. november 2016
4.1.37 24. desember 2016
4.1.38 18. januar 2017
4.1.39 13. mars 2017
4.1.40 27. mai 2017
4.1.41 15. juni 2017
4.1.42 29. juni 2017
4.1.43 5. august 2017
4.1.44 19. september 2017
4.1.45 17. oktober 2017
4.1.46 8. november 2017
4.2 4.2 rc1 5. juli 2015 Utviklingsversjoner
4.2 rc2 12. juli 2015
4.2 rc3 19. juli 2015
4.2 rc4 26. juli 2015
4.2 rc5 3. august 2015
4.2 rc6 9. august 2015
4.2 rc7 16. august 2015
4.2 rc8 24. august 2015
4.2 4.2.0 30. august 2015
4.2.1 21. september 2015
4.2.2 29. september 2015
4.2.3 3. oktober 2015
4.2.4 22. oktober 2015
4.2.5 27. oktober 2015
4.2.6 9. november 2015
4.2.7 9. desember 2015
4.2.8 14. desember 2015
4.3 4.3 rc1 12. september 2015 Utviklingsversjoner
4.3 rc2 20. september 2015
4.3 rc3 27. september 2015
4.3 rc4 4. oktober 2015
4.3 rc5 11. oktober 2015
4.3 rc6 18. oktober 2015
4.3 rc7 25. oktober 2015
4.3 4.3.0 1. november 2015
4.3.1 9. desember 2015
4.3.2 10. desember 2015
4.3.3 14. desember 2015
4.3.4 22. januar 2016
4.3.5 31. januar 2016
4.3.6 19. februar 2016
4.4 4.4 rc1 16. november 2015 Utviklingsversjoner
4.4 rc2 23. november 2015
4.4 rc3 30. november 2015
4.4 rc4 6. desember 2015
4.4 rc5 14. desember 2015
4.4 rc6 21. desember 2015
4.4 rc7 28. desember 2015
4.4 rc8 4. januar 2016
4.4 4.4.0 10. januar 2016
4.4.1 31. januar 2016
4.4.2 17. februar 2016
4.4.3 25. februar 2016
4.4.4 3. mars 2016
4.4.5 9. mars 2016
4.4.6 16. mars 2016
4.4.7 12. april 2016
4.4.8 20. april 2016
4.4.9 4. mai 2016
4.4.10 11. mai 2016
4.4.11 18. mai 2016
4.4.12 1. juni 2016
4.4.13 7. juni 2016
4.4.14 24. juni 2016
4.4.15 11. juli 2016
4.4.16 27. juli 2016
4.4.17 10. august 2016
4.4.18 16. august 2016
4.4.19 20. august 2016
4.4.20 7. september 2016
4.4.21 15. september 2016
4.4.22 24. september 2016
4.4.23 30. september 2016
4.4.24 7. oktober 2016
4.4.25 16. oktober 2016
4.4.26 20. oktober 2016
4.4.27 22. oktober 2016
4.4.28 28. oktober 2016
4.4.29 31. oktober 2016
4.4.30 31. oktober 2016
4.4.31 10. november 2016
4.4.32 15. november 2016
4.4.33 18. november 2016
4.4.34 21. november 2016
4.4.35 26. november 2016
4.4.36 2. desember 2016
4.4.37 8. desember 2016
4.4.38 10. desember 2016
4.4.39 15. desember 2016
4.4.40 6. januar 2017
4.4.41 9. januar 2017
4.4.42 12. januar 2017
4.4.43 15. januar 2017
4.4.44 20. januar 2017
4.4.45 26. januar 2017
4.4.46 1. februar 2017
4.4.47 4. februar 2017
4.4.48 9. februar 2017
4.4.49 14. februar 2017
4.4.50 18. februar 2017
4.4.51 23. februar 2017
4.4.52 26. februar 2017
4.4.53 12. mars 2017
4.4.54 15. mars 2017
4.4.55 18. mars 2017
4.4.56 22. mars 2017
4.4.57 26. mars 2017
4.4.58 30. mars 2017
4.4.59 31. mars 2017
4.4.60 8. april 2017
4.4.61 12. april 2017
4.4.62 18. april 2017
4.4.63 21. april 2017
4.4.64 27. april 2017
4.4.65 30. april 2017
4.4.66 2. mai 2017
4.4.67 8. mai 2017
4.4.68 14. mai 2017
4.4.69 20. mai 2017
4.4.70 25. mai 2017
4.4.71 7. juni 2017
4.4.72 14. juni 2017
4.4.73 17. juni 2017
4.4.74 26. juni 2017
4.4.75 29. juni 2017
4.4.76 5. juli 2017
4.4.77 15. juli 2017
4.4.78 21. juli 2017
4.4.79 27. juli 2017
4.4.80 6. august 2017
4.4.81 11. august 2017
4.4.82 13. august 2017
4.4.83 16. august 2017
4.4.84 25. august 2017
4.4.85 30. august 2017
4.4.86 2. september 2017
4.4.87 7. september 2017
4.4.88 13. september 2017
4.4.89 27. september 2017
4.4.90 5. oktober 2017
4.4.91 8. oktober 2017
4.4.92 12. oktober 2017
4.4.93 18. oktober 2017
4.4.94 21. oktober 2017
4.4.95 27. oktober 2017
4.4.96 2. november 2017
4.4.97 8. november 2017
4.4.98 15. november 2017
4.4.99 18. november 2017
4.5 4.5 rc1 24. januar 2016 Utviklingsversjoner
4.5 rc2 1. februar 2016
4.5 rc3 7. februar 2016
4.5 rc4 14. februar 2016
4.5 rc5 20. februar 2016
4.5 rc6 28. februar 2016
4.5 rc7 6. mars 2016
4.5 4.5.0 14. mars 2016
4.5.1 12. april 2016
4.5.2 20. april 2016
4.5.3 4. mai 2016
4.5.4 11. mai 2016
4.5.5 18. mai 2016
4.5.5 1. juni 2016
4.5.6 7. juni 2016
4.5.7 8. juni 2016
4.6 4.6 rc1 26. mars 2016 Utviklingsversjoner
4.6 rc2 3. april 2016
4.6 rc3 11. april 2016
4.6 rc4 18. april 2016
4.6 rc5 24. april 2016
4.6 rc6 1. mai 2016
4.6 rc7 8. mai 2016
4.6 4.6.0 15. mai 2016
4.6.1 1. juni 2016
4.6.2 7. juni 2016
4.6.3 24. juni 2016
4.6.4 11. juli 2016
4.6.5 27. juli 2016
4.6.6 10. august 2016
4.6.7 16. august 2016
4.7 4.7 rc1 29. mai 2016 Utviklingsversjoner
4.7 rc2 5. juni 2016
4.7 rc3 12. juni 2016
4.7 rc4 20. juni 2016
4.7 rc5 27. juni 2016
4.7 rc6 4. juli 2016
4.7 rc7 11. juli 2016
4.7 4.7.0 24. juli 2016
4.7.1 16. august 2016
4.7.2 20. august 2016
4.7.3 7. september 2016
4.7.4 15. september 2016
4.7.5 24. september 2016
4.7.6 30. september 2016
4.7.7 7. oktober 2016
4.7.8 16. oktober 2016
4.7.9 20. oktober 2016
4.7.10 22. oktober 2016
4.8 4.8 rc1 8. august 2016 Utviklingsversjoner
4.8 rc2 5. juni 2016
4.8 rc3 12. juni 2016
4.8 rc4 20. juni 2016
4.8 rc5 27. juni 2016
4.8 rc6 4. juli 2016
4.8 rc7 11. juli 2016
4.8 rc8 11. juli 2016
4.8 4.8.0 25. september 2016
4.8.1 7. oktober 2016
4.8.2 16. oktober 2016
4.8.3 20. oktober 2016
4.8.4 22. oktober 2016
4.8.5 28. oktober 2016
4.8.6 31. oktober 2016
4.8.7 10. november 2016
4.8.8 15. november 2016
4.8.9 18. november 2016
4.8.10 21. november 2016
4.8.11 26. november 2016
4.8.12 2. desember 2016
4.8.13 8. desember 2016
4.8.14 10. desember 2016
4.8.15 15. desember 2016
4.8.16 6. januar 2017
4.8.17 9. januar 2017
4.9 4.9 rc1 15. oktober 2016 Utviklingsversjoner
4.9 rc2 24. oktober 2016
4.9 rc3 29. oktober 2016
4.9 rc4 5. november 2016
4.9 rc5 13. november 2016
4.9 rc6 20. november 2016
4.9 rc7 27. november 2016
4.9 rc8 4. desember 2016
4.9 4.9.0 11. desember 2016
4.9.1 6. januar 2017
4.9.2 9. januar 2017
4.9.3 12. januar 2017
4.9.4 15. januar 2017
4.9.5 20. januar 2017
4.9.6 26. januar 2017
4.9.7 1. februar 2017
4.9.8 4. februar 2017
4.9.9 9. februar 2017
4.9.10 14. februar 2017
4.9.11 18. februar 2017
4.9.12 23. februar 2017
4.9.13 26. februar 2017
4.9.14 12. mars 2017
4.9.15 15. mars 2017
4.9.16 18. mars 2017
4.9.17 22. mars 2017
4.9.18 26. mars 2017
4.9.19 30. mars 2017
4.9.20 31. mars 2017
4.9.21 8. april 2017
4.9.22 12. april 2017
4.9.23 18. april 2017
4.9.24 21. april 2017
4.9.25 27. april 2017
4.9.26 3. mai 2017
4.9.27 8. mai 2017
4.9.28 14. mai 2017
4.9.29 20. mai 2017
4.9.30 25. mai 2017
4.9.31 7. juni 2017
4.9.32 14. juni 2017
4.9.33 17. juni 2017
4.9.34 24. juni 2017
4.9.35 29. juni 2017
4.9.36 5. juli 2017
4.9.37 12. juli 2017
4.9.38 15. juli 2017
4.9.39 21. juli 2017
4.9.40 27. juli 2017
4.9.41 6. august 2017
4.9.42 11. august 2017
4.9.43 13. august 2017
4.9.44 16. august 2017
4.9.45 24. august 2017
4.9.46 30. august 2017
4.9.47 2. september 2017
4.9.48 7. september 2017
4.9.49 10. september 2017
4.9.50 13. september 2017
4.9.51 20. september 2017
4.9.52 27. september 2017
4.9.53 5. oktober 2017
4.9.54 8. oktober 2017
4.9.55 12. oktober 2017
4.9.56 12. oktober 2017
4.9.57 18. oktober 2017
4.9.58 21. oktober 2017
4.9.59 27. oktober 2017
4.9.60 2. november 2017
4.9.61 8. november 2017
4.9.62 15. november 2017
4.9.63 18. november 2017
4.10 4.10 rc1 26. desember 2016 Utviklingsversjoner
4.10 rc2 1. januar 2017
4.10 rc3 8. januar 2017
4.10 rc4 16. januar 2017
4.10 rc5 25. januar 2017
4.10 rc6 29. januar 2017
4.10 rc7 5. februar 2017
4.10 rc8 12. februar 2017
4.10 4.10.0 19. februar 2017
4.10.1 26. februar 2017
4.10.2 12. mars 2017
4.10.3 15. mars 2017
4.10.4 18. mars 2017
4.10.5 22. mars 2017
4.10.6 26. mars 2017
4.10.7 30. mars 2017
4.10.8 31. mars 2017
4.10.9 8. april 2017
4.10.10 12. april 2017
4.10.11 18. april 2017
4.10.12 21. april 2017
4.10.13 27. april 2017
4.10.14 3. mai 2017
4.10.15 8. mai 2017
4.10.16 14. mai 2017
4.10.17 20. mai 2017
4.11 4.11 rc1 5. mars 2017 Utviklingsversjoner
4.11 rc2 12. mars 2017
4.11 rc3 20. mars 2017
4.11 rc4 26. mars 2017
4.11 rc5 3. april 2017
4.11 rc6 9. april 2017
4.11 rc7 16. april 2017
4.11 rc8 24. april 2017
4.11 4.11.0 30. april 2017
4.11.1 14. mai 2017
4.11.2 20. mai 2017
4.11.3 25. mai 2017
4.11.4 7. juni 2017
4.11.5 14. juni 2017
4.11.6 17. juni 2017
4.11.7 24. juni 2017
4.11.8 29. juni 2017
4.11.9 5. juli 2017
4.11.10 12. juli 2017
4.11.11 15. juli 2017
4.11.12 21. juli 2017
4.12 4.12 rc1 13. mai 2017 Utviklingsversjoner
4.12 rc2 22. mai 2017
4.12 rc3 28. mai 2017
4.12 rc4 4. juni 2017
4.12 rc5 11. juni 2017
4.12 rc6 19. juni 2017
4.12 rc7 25. juni 2017
4.12 4.12.0 2. juli 2017
4.12.1 12. juli 2017
4.12.2 15. juli 2017
4.12.3 21. juli 2017
4.12.4 27. juli 2017
4.12.5 6. august 2017
4.12.6 11. august 2017
4.12.7 13. august 2017
4.12.8 16. august 2017
4.12.9 25. august 2017
4.12.10 30. august 2017
4.12.11 7. september 2017
4.12.12 10. september 2017
4.12.13 13. september 2017
4.12.14 20. september 2017
4.13 4.13 rc1 15. juli 2017 Utviklingsversjoner
4.13 rc2 23. juli 2017
4.13 rc3 30. juli 2017
4.13 rc4 7. august 2017
4.13 rc5 13. august 2017
4.13 rc6 20. august 2017
4.13 rc7 28. august 2017
4.13 4.13.0 3. september 2017
4.13.1 10. september 2017
4.13.2 13. september 2017
4.13.3 20. september 2017
4.13.4 27. september 2017
4.13.5 5. oktober 2017
4.13.6 12. oktober 2017
4.13.7 14. oktober 2017
4.13.8 18. oktober 2017
4.13.9 21. oktober 2017
4.13.10 27. oktober 2017
4.13.11 2. november 2017
4.13.12 8. november 2017
4.13.13 15. november 2017
4.13.14 18. november 2017
4.14 4.14 rc1 16. september 2017 Utviklingsversjoner
4.14 rc2 24. september 2017
4.14 rc3 1. oktober 2017
4.14 rc4 9. oktober 2017
4.14 rc5 16. oktober 2017
4.14 rc6 23. oktober 2017
4.14 rc7 30. oktober 2017
4.14 rc8 5. november 2017
4.14 4.14.0 12. november 2017

Noter[rediger | rediger kilde]

Type numrering
  1. ^ I november 2016 ble Linuxkjernen kjørt på 498 av verdens 500 kraftigste superdatamaskiner, rangert på listen TOP500 (de to andre benyttet AIX og IBM POWER7).[4][5] Dette tallet har økt jevnt. I juni 1998 ble Linuxkjernen benyttet på 1 av de 500 raskeste superdatamaskinene; i juni 2000 var dette tallet økt til 28, i juni 2005 til 318, i juni 2010 til 456 og i juni 2015 til 489.[4] På topp i november 2016 var den kinesiske superdatamaskinen Sunway TaihuLight ved National Supercomputer Center, i Wuxi, Jiangsu, med en ytelse på 93 petaflops; datamaskinen benyttet 40 960 stk 260-kjerners SW26010 64-biter RISC mikroprosessorer. Den kjører Sunway RaiseOS 2.0.5 som er basert på Linuxkjernen. På 2.-plass var den kinesiske superdatamaskinen Tianhe-2 med en ytelse på 33.86 petaflops; datamaskinen benyttet 32 000 Intel Xeon E5-2692 12C sammen med 2.200 GHz 48 000 Intel Xeon Phi 31S1P. Den kjører Kylin Linux. På 3.-plass var Titan - Cray XK7 fra Oak Ridge National Laboratory i Oak Ridge, Tennessee, USA. Maskinen har en ytelse på 17.5 petaflops og består av 560 640 prosessorkjerner med 2.2GHz AMD Opteron 6274 16C. Det kjører operativsystemet Cray Linux Environment (CLE). CLE er på sin side basert på Compute Node Linux og SUSE Linux Enterprise Server.
  2. ^ En Linuxdistribusjon er et operativsystem som består av Linuxkjernen, et pakkesystem, programvareverktøy og biblioteker, et vindussystem (som regel vindussystemet X eller Wayland), en vindusbehandler og et skrivebordsmiljø. Nettstedet DistroWatch presenterte den 19. november 2017 en liste over 879 Linuxdistribusjoner og andre frie operativsystemer, aktive så vel som tidligere.[7] Det store antall distribusjoner kan grupperes i «familier», som er utgått fra distribusjonene Slackware, Debian, Ubuntu, Fedora, Red Hat Enterprise Linux, Gentoo, SUSE Linux, Arch Linux og Mandriva Linux.
  3. ^ Eksempler på slike enheter er iPod og iPhone fra Apple Computer, med iPodLinux og iPhone Linux (iOS fra Apple er derimot basert på Mac OS X). Andre eksempler er Android, WebOS, Tizen, Sailfish OS, H5OS, Maemo, Openmoko Linux og Ångström, så vel som de tidligere operativsystemene Familiar Linux, Firefox OS, MeeGo, Moblin, OpenZaurus og Symbian. I 2013 var Android det mest utbredte operativsystemet i hele verden.
  4. ^ Benevnelsen picokjerne er noen gang blitt brukt for å ivektlegge den lille størrelsen på en mikrokjerne. Begrepet nanokjerne ble første gang brukt av Jonathan S. Shapiro i publikasjonen The KeyKOS Nanokernel Architecture i april 1992. Det var en sardonisk respons på mikrokjernen Mach, som Shapiro betraktet som monolittisk, essensielt ustrukturert og tregere enn de operativsystemkjerner som den hadde til hensikt å erstatte. Senere bruk av dette begrepet har som regel ikke oppfattet dette poenget, og begrepene picokjerne og nanokjerne har vanligvis (for eksempel i Mac OS X) samme betydning som mikrokjerne.
  5. ^ Skiftet fra versjon 3.0 til 4.0 ble avgjort ved en avstemning i Linuxmiljøet. Linus Torvalds skrev den 12. februar 2015 (So, I made noises some time ago ...): Men la oss se hva folk mener. Fortsette med v3.20 fordi større tall er sexy, eller bare flytte til v4.0, og nullstille tallene med noe mindre?
    • Jeg liker store versjoner og kan ikke lyve
    • v4.0 fordi jeg lett blir forvirret

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Index of /pub/linux/kernel/v1.0, kernel.org, besøkt 2. august 2016
  2. ^ Bovet 2005, side 1
  3. ^ Bovet 2005, side 7
  4. ^ a b c «TOP500 Supercomputer Sites: Operating system Family / Linux». Top500.org. Besøkt 2. september 2016. 
  5. ^ a b «Sublist Generator». Top500.org. Besøkt 2. september 2016. 
  6. ^ «README». Linux kernel source tree, git.kernel.org. Besøkt 1. august 2016. [død lenke]
  7. ^ Search Distributions, DistroWatch, 19. november 2017
  8. ^ Linux TV, linuxtv.org, 26. mai 2016, besøkt 3. august 2016
  9. ^ PVR recording software, Kodi, 4. februar 2016
  10. ^ Richardson, Marjorie (1. november 1999). «Interview: Linus Torvalds». Linux Journal. Besøkt 2. august 2016. 
  11. ^ a b Linux, history-computer.com, 2007
  12. ^ a b «The Linux Foundation Releases Linux Development Report». Linux Foundation. 18. februar 2015. Arkivert fra originalen 2016-07-19. Besøkt 1. august 2016. 
  13. ^ a b Corbet 2012
  14. ^ a b Don Marti: Linux contributor base broadens, Computerworld, 2. juli 2007
  15. ^ a b c d Love 2015
  16. ^ a b Linux kernel coding style, kernel.org, Documentation, 28. juli 2016
  17. ^ a b c d LinuxCounter, besøkt 20. november 2017
  18. ^ Jake Edge (25. november 2008). «Character devices in user space». LWN.net. Besøkt 7. mai 2015. 
  19. ^ Jonathan Corbet (2. mai 2007). «UIO: user-space drivers». LWN.net. Besøkt 7. mai 2015. 
  20. ^ Jonathan Corbet (24. februar 2003). «Driver porting: the preemptible kernel». LWN.net. Besøkt 7. mai 2015. 
  21. ^ Kroah-Hartman, Greg. «The Linux Kernel Driver Interface». Arkivert fra originalen 2015-04-26. 
  22. ^ a b Nguyen, Binh (30. juli 2004). «Linux Filesystem Hierarchy: Chapter 1. Linux Filesystem Hierarchy». The Linux Documentation Project. Besøkt 28. november 2012. 
  23. ^ Bovet, Daniel P.; Cesati, Marco (oktober 2000). «Chapter 10: Process Scheduling». Understanding the Linux Kernel. O'Reilly. ISBN 0-596-00002-2. Arkivert fra originalen 2014-09-21. Besøkt 15. oktober 2011. 
  24. ^ Santhanam, Anand (23. september 2003). «Towards Linux 2.6, A look into the workings of the next new kernel». IBM Global Services. Arkivert fra originalen 2013-09-27. Besøkt 15. oktober 2011. 
  25. ^ a b Bar, Moshe (1. april 2000). «The Linux Scheduler». Linux Journal. Belltown Media, Inc. Besøkt 14. april 2012. 
  26. ^ Molnár, Ingo (13. april 2007). «[patch] Modular Scheduler Core and Completely Fair Scheduler [CFS]». Besøkt 14. april 2012. 
  27. ^ The Open Group Base Specifications Issue 6, The IEEE and The Open Group, IEEE Std 1003.1, 2004 Edition, IEEE Standard for Information Technology – Portable Operating System Interface, POSIX.1b, Real-time extensions (IEEE Std 1003.1b-1993)
  28. ^ McKenney, Paul (10. august 2005). «A realtime preemption overview». LWN.net. Besøkt 5. februar 2012. 
  29. ^ «OSADL Project: Realtime Linux». OSADL. Besøkt 5. februar 2012. 
  30. ^ Bergmann, Arnd (5. mars 2011). «BKL: That's all, folks». Linux Kernel Organization, Inc. Besøkt 20. februar 2012. [død lenke]
  31. ^ Larabel, Michael (24. januar 2014). «The Linux 3.14 Kernel Already Has Many Exciting Features». Phoronix. Besøkt 3. februar 2014. 
  32. ^ «Linux kernel 3.14, Section 1.1. Deadline scheduling class for better real-time scheduling». 30. mars 2014. Besøkt 2. april 2014. 
  33. ^ Arpaci-Dusseau, Remzi H.; Arpaci-Dusseau, Andrea C. (2014), Operating Systems: Three Easy Pieces (Chapter: Paging), Arpaci-Dusseau Books, http://pages.cs.wisc.edu/~remzi/OSTEP/vm-paging.pdf 
  34. ^ Demand paging, www.linux-tutorial
  35. ^ Frédéric Haziza: Paging & Segmentation, Uppsala universitet, våren 2007
  36. ^ «The Linux Kernel Module Programming Guide, section 2.2 "Compiling Kernel Modules"». Besøkt 14. oktober 2011. 
  37. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2009-02-23. Besøkt 22. september 2008. 
  38. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2008-06-09. Besøkt 22. september 2008. 
  39. ^ «Sysctl/kernel.txt». Besøkt 4. januar 2013. [død lenke]
  40. ^ Kees Cook (28. november 2012). «Clean module disabling». outflux.net. Besøkt 12. desember 2013. 
  41. ^ David A. Wheeler: 3. Shared Libraries, Program Library HOWTO, version 1.20, 11. april 2003
  42. ^ Michael Larabel: Linux 4.1 Brings Many Potentially Risky x86/ASM Changes, phoronix.com, 13. april 2015
  43. ^ Michael Larabel: More Of The Linux Kernel's x86 Assembly Code Gets Rewritten In C, phoronix.com, 18. juni 2015
  44. ^ Kubbilun, Ingo A. (2. juni 2004). «Linux kernel patch for Intel Compiler» (tysk). Pyrillion.org. Arkivert fra originalen 2011-07-22. Besøkt 12. november 2010. 
  45. ^ timothy (26. februar 2009). «High Performance Linux Kernel Project — LinuxDNA». Slashdot Linux. Dice Holdings. Besøkt 30. oktober 2010. 
  46. ^ Ryan, Justin (25. februar 2009). «LinuxDNA Supercharges Linux with the Intel C/C++ Compiler». Linux Journal. Belltown Media, Inc. Besøkt 30. oktober 2010. 
  47. ^ Lelbach, Bryce (25. oktober 2010). «Clang builds a working Linux Kernel (Boots to RL5 with SMP, networking and X, self hosts)». Arkivert fra originalen 7. september 2015. 
  48. ^ Larabel, Michael (12. april 2014). «Linux 3.15 Can Almost Be Compiled Under LLVM's Clang». Phoronix. Besøkt 10. juni 2014. 
  49. ^ Larabel, Michael. «Patch By Patch, LLVM Clang Gets Better At Building The Linux Kernel». Phoronix. Besøkt 20. november 2014. 
  50. ^ Edge, Jake (7. mai 2013). «LFCS: The LLVMLinux project». LWN.net. Besøkt 3. mars 2015. 
  51. ^ Möller, Jan-Simon (2. februar 2014). «LLVMLinux: The Linux Kernel with Dragon Wings» (PDF). LLVM Project. Besøkt 3. mars 2015. 
  52. ^ Deucher, Alex (7. oktober 2014). «AMD's New Unified Open Source Driver». X.Org Foundation. Besøkt 21. januar 2015. 
  53. ^ «Huawei KunLun EulerOS 2.0 Operating System Passes UNIX Certification». Huawei. Besøkt 29. oktober 2016. 
  54. ^ Peng Shen. «Huawei Conformance Statement: Commands and Utilities V4». The Open Group. Arkivert fra originalen 2016-10-29. Besøkt 29. oktober 2016. 
  55. ^ «The Open Brand Register of Certified Products». The Open Group. 29. mai 2014. Besøkt 29. mai 2014. 
  56. ^ Xie Ruohong. «Inspur Conformance Statement». The Open Group. Arkivert fra originalen 2015-12-10. Besøkt 8. desember 2015. 
  57. ^ Greg Kroah-Hartman. «The Linux Kernel Driver Interface». Arkivert fra originalen 2015-04-26. Besøkt 10. april 2015. 
  58. ^ «About mac80211». Linux Kernel Organization, Inc. Besøkt 8. juni 2014. 
  59. ^ «Report on ABI changes in the Linux kernel». Andrey Ponomarenko's ABI laboratory. 17. mars 2016. 
  60. ^ Torvalds, Linus Benedict (26. august 1991). «What would you like to see most in minix?». 
  61. ^ a b c Torvalds, Linus (januar 1999). «The Linux Edge». Open Sources: Voices from the Open Source Revolution. O'Reilly. ISBN 1-56592-582-3. Besøkt 13. oktober 2013. 
  62. ^ James Plafke: Linux drops support for Intel’s 386 processors, but does it really matter?, ExtremeTexh, 13. desember 2012
  63. ^ Wang, David (6. mai 2010). «Android Now Running On iPhone 3G». TechHive. IDG. Besøkt 11. juli 2010. 
  64. ^ Kroah-Hartman, Greg (2. februar 2010). «Android and the Linux kernel community». Besøkt 3. februar 2010. «This means that any drivers written for Android hardware platforms, can not get merged into the main kernel tree because they have dependencies on code that only lives in Google's kernel tree, causing it to fail to build in the kernel.org tree. Because of this, Google has now prevented a large chunk of hardware drivers and platform code from ever getting merged into the main kernel tree. Effectively creating a kernel branch that a number of different vendors are now relying on.» 
  65. ^ Meyer, David (3. februar 2010). «Linux developer explains Android kernel code removal». ZDNet. CBS Interactive. Besøkt 3. februar 2010. 
  66. ^ «Chapter 03: maemo Platform Overview». maemo Technology Overview. Nokia. 2008. Arkivert fra originalen 2008-06-16. Besøkt 9. april 2010. 
  67. ^ a b CONFIG_FIREWIRE: New FireWire stack, EXPERIMENTAL, Linux kernel driver database
  68. ^ Marius Nestor: Linux Kernel 4.6 Officially Released, Introduces OrangeFS, USB 3.1 SSP Support. GO Linux 4.6 kernel is now available for download, softpedia, 15. mai 2016
  69. ^ Linux 2.6.31, kernelnewbies.org, 9. september 2009
  70. ^ Mookhey, K. K.; Burghate, Nilesh (1. juli 2005). Linux: Security, Audit and Control Features. USA: ISACA. s. 14. ISBN 1-893209-78-4. Besøkt 31. desember 2010. 
  71. ^ Hatch, Brian (15. juli 2008). Hacking Exposed Linux: Linux Security Secrets and Solutions. McGraw-Hill Osborne Media. s. 524. ISBN 0-07-226257-5. Besøkt 31. desember 2010. 
  72. ^ Jaeger, Trent (7. oktober 2008). Operating System Security. Morgan and Claypool Publishers. s. 122. ISBN 1-59829-212-9. Besøkt 31. desember 2010. 
  73. ^ Andrews, Jeremy (16. juli 2008). «Security Bugs and Full Disclosure». KernelTrap. Arkivert fra originalen 2008-07-19. Besøkt 31. desember 2010. 
  74. ^ Spengler, Brad (16. juli 2008). «Linux's unofficial security-through-coverup policy». Besøkt 31. desember 2010. 
  75. ^ Bradford, John (8. mars 2003). «Re: what's an OOPS». Besøkt 30. oktober 2010. 
  76. ^ «kerneloops(8) - Linux man page». Linux.die.net. Besøkt 30. oktober 2010. 
  77. ^ «Features/ABRTF12». FedoraProject. 3. august 2009. Besøkt 30. oktober 2010. 
  78. ^ «Kerneloops.org». Kerneloops.org. Arkivert fra originalen 2008-09-06. Besøkt 1. juli 2017. 
  79. ^ «Linux kernel 4.0, Section 1.2. Live patching». 26. april 2015. Besøkt 27. april 2015. 
  80. ^ Jonathan Corbet (25. februar 2015). «A rough patch for live patching». LWN.net. Besøkt 27. april 2015. 
  81. ^ «kernel/git/torvalds/linux.git: Pull live patching infrastructure from Jiri Kosina (Linux kernel source tree)». 11. februar 2015. Besøkt 27. april 2015. 
  82. ^ a b Mauerer, Wolfgang (2010). Professional Linux Kernel Architecture. John Wiley & Sons. 
  83. ^ Jones, M. Tim (17. februar 2009). «Anatomy of ext4». IBM Developer Works. Besøkt 8. februar 2012. 
  84. ^ ChangeLog-2.4.15, Index of /pub/linux/kernel/v2.4, kernel.org, 23. november 2001
  85. ^ Theodore Yue Tak Ts'o, Badari Pulavarty, Suparna Bhattacharya: Directory indexing, State of the Art: Where we are with the Ext3 filesystem, IBM Linux Technology Center, 26. juni 2005
  86. ^ Michael Larabel: EXT3 File-System Driver To Be Removed From The Linux Kernel, Phoronix, 15. juli 2015
  87. ^ a b «XFS Overview». Silicon Graphics International Corp. 2. juli 2013. Arkivert fra originalen 2013-06-06. Besøkt 2. juli 2013. 
  88. ^ a b 1.2. A Brief History of XFS, XFS User Guide, A guide for XFS filesystem users and administrators, Edition 0, Silicon Graphics Inc., 2006
  89. ^ JFS, wiki.archlinux.org, 30. august 2016
  90. ^ OS/2 Warp Installation and Update Manual, IBM
  91. ^ «A mini-FAQ for JFS». JFS for Linux project. 
  92. ^ «Comparison of JFS1 and JFS2 on AIX». IBM. 
  93. ^ «Interview With the People Behind JFS, ReiserFS & XFS». 
  94. ^ «Incrementally restoring a mass storage device to a prior state». 22. mars 2005. Arkivert fra originalen 2008-03-09. Besøkt 21. november 2007. 
  95. ^ Donna Yobs (10. april 2000). «Post in the veritas-vx mailing list explaining the differences between JFS and OJFS». Arkivert fra originalen 2008-03-09. Besøkt 21. november 2007. 
  96. ^ CONFIG_VXFS_FS: FreeVxFS file system support (VERITAS VxFS(TM) compatible), Linux Kernel Driver Database, 2017
  97. ^ Michael Larabel (30. mars 2016). «Reiser4 Now Available For Linux 4.5 Kernel». Phoronix. 
  98. ^ Michael Larabel (23. februar 2015). «KDBUS & Other Features You Won't Find In The Linux 4.0 Kernel». Phoronix. 
  99. ^ ZFS: The Last Word in Filesystems, Jeff Bonwick's blog, Oracle Corporation, 31. oktober 2005
  100. ^ a b Ryan Paul: Uptake of native Linux ZFS port hampered by license conflict, arstechnica.com, 6. september 2009
  101. ^ Dustin Kirkland: ZFS Licensing and Linux, ubuntu.com, 18. februar 2016
  102. ^ a b ZFS On Linux, Lawrence Livermore National Laboratory
  103. ^ Bryan Cantrill: Fork Yeah! The rise and Development of Illumos, slideshare.net, 8. desember 2011
  104. ^ Ubuntu 16.04 LTS arrives today complete with forbidden ZFS on the theregister.com (April 21, 2016)
  105. ^ «ZFS filesystem will be built into Ubuntu 16.04 LTS by default». Ars Technica. 
  106. ^ Larabel, Michael. «Taking ZFS For A Test Drive On Ubuntu 16.04 LTS». Phoronix Media. Besøkt 25. april 2016. 
  107. ^ «How to install ubuntu mate onto single sdd with zfs as main fs». ubuntu-mate.community. Besøkt 25. april 2016. 
  108. ^ ZFS Vs. BTRFS, reddit.com, 2015
  109. ^ a b Mathur, Avantika; Cao, MingMing; Bhattacharya, Suparna; Dilger, Andreas; Tomas, Alex; Vivier, Laurent (2007). «The new ext4 filesystem: current status and future plans» (PDF). Proceedings of the Linux Symposium. Ottawa, ON, CA: Red Hat. Arkivert fra originalen (PDF) 2010-07-06. Besøkt 15. januar 2008. 
  110. ^ Hal Pomeranz (28. mars 2011). «Understanding EXT4 (Part 3): Extent Trees». SANS Digital Forensics and Incident Response Blog. 
  111. ^ Oracle Corporation: Oracle Linux 7 with Q&A with Wim Coekaerts, 2014
  112. ^ Amanda McPherson: A Conversation with Chris Mason on BTRfs: the next generation file system for Linux Arkivert 20120624090157 hos WebCite, Linux Foundation, 22. juni 2009
  113. ^ Valerie Henson: Chunkfs: Fast file system check and repair, 31. januar 2008
  114. ^ McPherson, Amanda (22. juni 2009). «A Conversation with Chris Mason on BTRfs: the next generation file system for Linux». Linux Foundation. Arkivert fra originalen 2012-06-24. Besøkt 1. september 2009. 
  115. ^ SysadminGuide, wiki.kernel.org, 11. juni 2016
  116. ^ Kernel Newbies: Linux 2.6.29, 23. mars 2009
  117. ^ Kernel Newbies: Linux 3.10, 30. juni 2013
  118. ^ a b 1.1. Btrfs: Automatic defragmentation, scrubbing, performance improvements, Linux 3.0, kernelnewbies.org, 22. juli 2012
  119. ^ 5.5 Resizing a Btrfs File System, Oracle® Linux Administrator's Solutions Guide for Release 6, 2016
  120. ^ Btrfsck, wiki.kernel.org, 6. juli 2015
  121. ^ Compression, wiki.kernel.org, 15. juli 2015
  122. ^ Btrfs: add support for inode properties, git.kernel.org, 7. januar 2014
  123. ^ Changelog, wiki.kernel.org, 5. oktober 2016
  124. ^ Large File Support in Linux, SUSE Storage Administration Guide, 14. mars 2016
  125. ^ Btrfs design, wiki.kernel-org, 11. januar 2015
  126. ^ a b Yamagata, Hiroo (3. august 1997). «The Pragmatist of Free Software». HotWired. Arkivert fra originalen 2007-02-10. Besøkt 21. februar 2007. 
  127. ^ Torvalds, Linus. «Release Notes for Linux v0.12». The Linux Kernel Archives. Besøkt 21. februar 2007. 
  128. ^ Martens, China (28. juli 2006). «Linux creator Torvalds still no fan of GPLv3». InfoWorld. IDG. Besøkt 15. februar 2015. 
  129. ^ Corbet, Jonathan (31. januar 2006). «GPLv3 and the kernel». LWN.net. Besøkt 21. februar 2007. 
  130. ^ Torvalds, Linus (8. september 2000). «Linux-2.4.0-test8». Besøkt 21. februar 2007. 
  131. ^ Cox, Alan (20. januar 2006). «Re: GPL V3 and Linux». Besøkt 21. februar 2007. 
  132. ^ Shankland, Stephen (25. september 2006). «Top Linux programmers pan GPL 3». News.com. CNET. Besøkt 21. februar 2007. 
  133. ^ a b James E.J. Bottomley, Mauro Carvalho Chehab, Thomas Gleixner, Christoph Hellwig, Dave Jones, Greg Kroah-Hartman, Tony Luck, Andrew Morton, Trond Myklebust, David Woodhouse (15. september 2006). «Kernel developers' position on GPLv3: The Dangers and Problems with GPLv3». LWN.net. Besøkt 11. mars 2015. «The current version (Discussion Draft 2) of GPLv3 on first reading fails the necessity test of section 1 on the grounds that there's no substantial and identified problem with GPLv2 that it is trying to solve. However, a deeper reading reveals several other problems with the current FSF draft: 5.1 DRM Clauses [...] 5.2 Additional Restrictions Clause [...] 5.3 Patents Provisions [...] since the FSF is proposing to shift all of its projects to GPLv3 and apply pressure to every other GPL licensed project to move, we foresee the release of GPLv3 portends the Balkanisation of the entire Open Source Universe upon which we rely.» 
  134. ^ Linus Torvalds says GPL v3 violates everything that GPLv2 stood for Debconf 2014, Portland, Oregon (accessed 11 March 2015)
  135. ^ Clark, Rob; Semwal, Sumit (1. november 2012). «DMA Buffer Sharing Framework: An Introduction» (PDF). Embedded Linux Conference. Besøkt 2. august 2014. 
  136. ^ Mal:Cite mailing list
  137. ^ Mal:Cite mailing list
  138. ^ Mal:Cite mailing list
  139. ^ «kernel/git/stable/linux-stable.git». git.kernel.org. 16. oktober 2002. Besøkt 21. august 2012. «path: root/firmware/WHENCE» [død lenke]
  140. ^ Stallman, Richard (2002). «Linux, GNU, and freedom». Free Software Foundation. Besøkt 21. februar 2007. 
  141. ^ «::[FSFLA]:: GNU Linux-libre project». fsfla.org. 
  142. ^ «Debian 6.0 "Squeeze" to be released with completely free Linux Kernel». Debian. 15. desember 2010. Besøkt 8. januar 2011. 
  143. ^ Hughes, Phil (1. august 1997). «Linux Trademark Dispute». Linux Journal. Belltown Media, Inc. Besøkt 8. desember 2010. 
  144. ^ Hughes, Phil (1. mars 1997). «Action Taken on Linux Trademark». Linux Journal. Belltown Media, Inc. Besøkt 8. desember 2010. 
  145. ^ Gisselberg, Tonya (2010). «The Trademark History of Linux, the Operating System» (PDF). Gisselberg Law Firm, Inc. Besøkt 8. desember 2010. 
  146. ^ Red Hat Inc. v. SCO Group, Inc. Arkivert 11. juni 2004 hos Wayback Machine., The United States District Court for the District of Delaware
  147. ^ David Nuffer (2014-12-15), Memorandum Decision and Order granting in part and denying in part IBM's motion for partial summary judgment on the basis of the Novell judgment, http://groklaw.net/pdf4/IBM-1132.pdf 
  148. ^ a b «Groklaw - SCO v. IBM Timeline». 
  149. ^ Jones, Pamela (8. mars 2007). «Report from the Courthouse March 7 - Part 1 (IBM's Motion for DJ on 10th CC)». Groklaw. Besøkt 24. mars 2007. 
  150. ^ Jones, Pamela (10. august 2007). «Court Rules: Novell owns the UNIX and UnixWare copyrights! Novell has right to waive!». Groklaw. Besøkt 12. august 2007. 
  151. ^ Ryan, Justin (26. august 2009). «SCO Will Try Again». Linux Journal. Belltown Media, Inc. Besøkt 30. august 2009. 
  152. ^ Harvey, Tom (30. mars 2010). «Jury says Novell owns Unix copyrights». The Salt Lake Tribune. MediaNews Group. Besøkt 30. mars 2010. 
  153. ^ Linus' First Analysis of the Files, Groklaw, 22.desember 2003
  154. ^ «Analysts to SCO: No thanks to code review offer». Computerworld. 30. mai 2003. Besøkt 20. august 2007. 
  155. ^ Raymond, Eric (3. oktober 2003). The Art of UNIX Programming. Addison-Wesley Professional. ISBN 978-0-13-142901-7. 
  156. ^ a b c d e f Corbet 2012, side 9
  157. ^ a b c Dawn Foster: Who Contributes to the Linux Kernel, The New Stack, 18. januar 2017
  158. ^ a b c d Corbet 2012, side 10
  159. ^ CONFIG_DELL_LAPTOP: Dell Laptop Extras, Linux Kernel Driver Database, 2017
  160. ^ Libby Clark: The Top 10 Developers and Companies Contributing to the Linux Kernel in 2015-2016, Linux.com, 22. august 2016
  161. ^ a b Marti, Don. «Are top Linux developers losing the will to code?». ComputerworldUK (engelsk). 
  162. ^ 2016 Linux Kernel Development Report
  163. ^ «Linux Evolution» (PDF). 26. mars 2008. 
  164. ^ «Perpetual Development: A Model of the Linux Kernel Life Cycle» (PDF). 25. oktober 2011. 
  165. ^ Kroah-Hartman, Greg (12. februar 2008). «Re: Announce: Linux-next (Or Andrew's dream :-))». Besøkt 30. januar 2017. 
  166. ^ Wheeler, David A. «Linux Kernel 2.6: It's Worth More!». 
  167. ^ «Economic impact of FLOSS on innovation and competitiveness of the EU ICT sector» (PDF) (Table 3 on page 50). 
  168. ^ (en) David A. Wheeler. «More Than a Gigabuck: Estimating GNU/Linux's Size». Besøkt 11. mai 2006.  Parameteren |publisertdato= støttes ikke av malen. (hjelp)
  169. ^ (en) Jesús M. González-Barahona (3. januar 2002). «Counting potatoes: The size of Debian 2.2». Arkivert fra originalen 2008-05-03. Besøkt 11. mai 2006. 
  170. ^ (en) «SLOCCount Web for Debian Sarge». Libre Software. Besøkt 16. juli 2007. [død lenke]
  171. ^ (en) «Measuring Etch». debconf.org. 17. juni 2007. Arkivert fra originalen (ODF) 2011-05-27. Besøkt 16. juli 2007. 
  172. ^ «Estimating Total Development Cost Of a Linux Distribution» (PDF) (Table on page 6). Arkivert fra originalen (PDF) 2010-07-11. 
  173. ^ «The Billion Dollar Kernel». Linux.slashdot.org. 24. februar 2010. Besøkt 12. november 2010. 
  174. ^ Wheeler, David. «The Linux Kernel: It's Worth More!». Besøkt 17. september 2012. 
  175. ^ Jeremy (4. august 2006). «Linux: 2.6.16.y Lives On». KernelTrap. Besøkt 30. oktober 2010. 
  176. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (3. august 2006). «Adrian Bunk is now taking over the 2.6.16-stable branch». Besøkt 21. februar 2015. 
  177. ^ Jeremy (23. mars 2006). «Linux: Maintaining A 2.6.16.y Tree». KernelTrap. Besøkt 30. oktober 2010. 
  178. ^ Bunk, Adrian (11. oktober 2008). «Linux 2.6.27 will be a longtime supported kernel». Besøkt 30. oktober 2010. 
  179. ^ Kroah-Hartman, Greg (8. september 2009). «Re: 2.6.27 maintenance plans after 2.6.32 is released». 
  180. ^ «This Just Isn't Working Any More». 18. september 2007. Arkivert fra originalen 27. januar 2008. 
  181. ^ Mal:Cite web list
  182. ^ Corbet, Jonathan (21. oktober 2010). «linux-next and patch management process». LWN.net. Eklektix, Inc. Besøkt 30. oktober 2010. 
  183. ^ «The Linux Kernel Archives». Kernel.org. Besøkt 17. november 2017. 
  184. ^ Active kernel releases, kernel.org, besøkt 31. januar 2017
  185. ^ «Linux MAINTAINERS file». [død lenke]
  186. ^ Torvalds, Linus (10. mai 1996). «Century Linux!». Besøkt 29. april 2016. 
  187. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn 2.0.0_release
  188. ^ «LATEST-IS-2.0.40». Arkivert fra originalen 2012-07-13. 
  189. ^ Weinehall, David (8. februar 2004). «[ANNOUNCE] Linux-kernel 2.0.40 aka 'The Moss-covered Tortoise'». Arkivert fra originalen 16. november 2006. 
  190. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn 2.2.0_release
  191. ^ «LATEST-IS-2.2.26». Arkivert fra originalen 2012-07-13. 
  192. ^ Petersen, Marc-Christian (13. januar 2005). «Linux 2.2.27-rc2». Arkivert fra originalen 30. juni 2007. 
  193. ^ Petersen, Marc-Christian (25. februar 2004). «Linux 2.2.26 aka "2.2 is not dead" released». 
  194. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn 2.4.0_release
  195. ^ a b Tarreau, Willy (18. desember 2010). «Linux 2.4.37.11». Besøkt 14. september 2011. 
  196. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn 2.6.0_release
  197. ^ a b Torvalds, Linus (24. desember 2004). «Ho ho ho - Linux v2.6.10». Besøkt 28. februar 2015. 
  198. ^ Torvalds, Linus (2. mars 2005). «Linux 2.6.11». Besøkt 28. februar 2015. 
  199. ^ a b Wright, Chris (12. juni 2005). «Linux 2.6.11.12». Besøkt 28. februar 2015. 
  200. ^ Torvalds, Linus (18. juni 2005). «Linux 2.6.12». Arkivert fra originalen 2015-02-28. Besøkt 28. februar 2015. 
  201. ^ a b Wright, Chris (29. august 2005). «Linux 2.6.12.6». Besøkt 28. februar 2015. 
  202. ^ Torvalds, Linus (28. august 2005). «Linux 2.6.13». Besøkt 28. februar 2015. 
  203. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (15. desember 2005). «Linux 2.6.13.5». Besøkt 28. februar 2015. 
  204. ^ Torvalds, Linus (27. oktober 2005). «Linux 2.6.14». Besøkt 28. februar 2015. 
  205. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (31. januar 2006). «Linux 2.6.14.7». Besøkt 28. februar 2015. 
  206. ^ Torvalds, Linus (2. januar 2006). «Linux 2.6.15». Besøkt 28. februar 2015. 
  207. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (28. mai 2006). «Linux 2.6.15.7». Besøkt 28. februar 2015. 
  208. ^ Torvalds, Linus (20. mars 2006). «Linux v2.6.16». Besøkt 22. februar 2015. 
  209. ^ a b Bunk, Adrian (21. juli 2008). «Linux 2.6.16.62». Besøkt 22. februar 2015. 
  210. ^ Kroah-Hartman, Greg (3. august 2006). «Adrian Bunk is now taking over the 2.6.16-stable branch». Besøkt 12. februar 2014. 
  211. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (8. mars 2012). «The 2.6.32 Linux kernel». Besøkt 1. juni 2013. 
  212. ^ Torvalds, Linus (17. juni 2006). «Linux v2.6.17». Besøkt 22. februar 2015. 
  213. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (16. oktober 2006). «Linux 2.6.17.14». Besøkt 22. februar 2015. 
  214. ^ Torvalds, Linus (20. september 2006). «Arrr! Linux 2.6.18». Besøkt 22. februar 2015. 
  215. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (23. februar 2007). «Linux 2.6.18.8». Besøkt 22. februar 2015. 
  216. ^ Torvalds, Linus (26. november 2006). «Linux 2.6.19». Besøkt 22. februar 2015. 
  217. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (3. mars 2007). «Linux 2.6.19.7». Besøkt 22. februar 2015. 
  218. ^ Torvalds, Linus (4. februar 2007). «Super Kernel Sunday!». Besøkt 22. februar 2015. 
  219. ^ a b Tarreau, Willy (17. oktober 2007). «Linux 2.6.20.21». Besøkt 22. februar 2015. 
  220. ^ Torvalds, Linus (25. april 2007). «Linux 2.6.21». Besøkt 22. februar 2015. 
  221. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (4. august 2007). «Linux 2.6.21.7». Besøkt 22. februar 2015. 
  222. ^ Torvalds, Linus (8. juli 2007). «Linux 2.6.22 released». Besøkt 22. februar 2015. 
  223. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (25. februar 2008). «Linux 2.6.22.19». Besøkt 22. februar 2015. 
  224. ^ Torvalds, Linus (9. oktober 2007). «Linux 2.6.23». Besøkt 22. februar 2015. 
  225. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (25. februar 2008). «Linux 2.6.23.17». Besøkt 22. februar 2015. 
  226. ^ Torvalds, Linus (24. januar 2008). «Linux 2.6.24». Besøkt 21. februar 2015. 
  227. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (6. mai 2008). «Linux 2.6.25.20». Besøkt 21. februar 2015. 
  228. ^ Torvalds, Linus (16. april 2008). «Linux 2.6.25». Besøkt 21. februar 2015. 
  229. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (10. november 2008). «Linux 2.6.25.20». Besøkt 21. februar 2015. 
  230. ^ Torvalds, Linus (13. juli 2008). «Linux 2.6.26». Besøkt 21. februar 2015. 
  231. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (10. november 2008). «Linux 2.6.26.8». Besøkt 21. februar 2015. 
  232. ^ Torvalds, Linus (9. oktober 2008). «Linux 2.6.27». Besøkt 21. februar 2015. 
  233. ^ Tarreau, Willy (17. mars 2012). «Linux 2.6.27.62». Besøkt 12. februar 2014. 
  234. ^ Kroah-Hartman, Greg (12. desember 2010). «Willy Tarreau is taking over the 2.6.27-longterm kernel release». Besøkt 12. februar 2014. 
  235. ^ a b Bunk, Adrian (11. oktober 2008). «Linux 2.6.27 will be a longtime supported kernel». Besøkt 21. februar 2015. 
  236. ^ Torvalds, Linus (24. desember 2008). «Happy v2.6.28». Besøkt 15. februar 2015. 
  237. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (2. mai 2009). «Linux 2.6.28.10». Besøkt 15. februar 2015. 
  238. ^ Torvalds, Linus (23. mars 2009). «Linux 2.6.29». Besøkt 15. februar 2015. 
  239. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (2. juli 2009). «Linux 2.6.29.6». Besøkt 15. februar 2015. 
  240. ^ Torvalds, Linus (9. juni 2009). «Linux 2.6.30». Besøkt 15. februar 2015. 
  241. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (5. oktober 2009). «Linux 2.6.30.9». Besøkt 15. februar 2015. 
  242. ^ Torvalds, Linus (9. september 2009). «Linux 2.6.31». Besøkt 15. februar 2015. 
  243. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (5. juli 2010). «Linux 2.6.31.14». Besøkt 15. februar 2015. 
  244. ^ Torvalds, Linus (2. desember 2009). «Linux 2.6.32». Besøkt 17. mai 2013. 
  245. ^ Tarreau, Willy (12. mai 2017). «Linux 2.6.32.71 (EOL)». Besøkt 23. juni 2017. 
  246. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r «Active kernel releases». Kernel.org. 6. august 2013. Besøkt 3. juli 2014. 
  247. ^ Tarreau, Willy (5. mars 2012). «Re: Linux 2.6.32.58». Besøkt 12. februar 2014. 
  248. ^ Walker-Morgan, Dj (5. mars 2012). «Maintenance of Linux kernel 2.6.32 is slowing down». The H Open. Heinz Heise. Besøkt 17. mai 2013. 
  249. ^ «Package: linux-image-2.6-686 (2.6.32+29)». Debian.org. Besøkt 9. juli 2014. 
  250. ^ a b c d e f g h i «Ubuntu Kernel Team Extended Support». Ubuntu wiki. Canonical Ltd. Besøkt 30. august 2013. 
  251. ^ Torvalds, Linus (24. februar 2010). «Linux 2.6.33 released». Besøkt 17. mai 2013. 
  252. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (7. november 2011). «Linux 2.6.33.20». Besøkt 17. mai 2013. 
  253. ^ a b Leemhuis, Thorsten (23. mars 2011). «Kernel Log: Development of 2.6.39 under way, series 33 revived». The H Open. Heinz Heise. Besøkt 17. mai 2013. 
  254. ^ Torvalds, Linus (16. mai 2010). «Linux 2.6.34». Besøkt 17. mai 2013. 
  255. ^ a b Gortmaker, Paul (11. februar 2014). «Linux 2.6.34.15». Besøkt 12. februar 2014. 
  256. ^ a b Gortmaker, Paul (3. desember 2010). «Announcement: Plans for v2.6.34-longterm». Besøkt 17. mai 2013. 
  257. ^ Torvalds, Linus (1. august 2010). «Linux 2.6.35». Besøkt 17. mai 2013. 
  258. ^ Kleen, Andi (1. august 2011). «[ANNOUNCE] The longterm Linux 2.6.35.14 kernel is released». Besøkt 17. mai 2013. 
  259. ^ a b Mal:Cite mailing list
  260. ^ Torvalds, Linus (20. oktober 2010). «Linux 2.6.36». Besøkt 15. februar 2015. 
  261. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (17. februar 2011). «Linux 2.6.36.4». Besøkt 15. februar 2015. 
  262. ^ Torvalds, Linus (4. januar 2011). «Linux 2.6.37». Besøkt 15. februar 2015. 
  263. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (27. mars 2011). «Linux 2.6.37.6». Besøkt 15. februar 2015. 
  264. ^ Torvalds, Linus (14. mars 2011). «Linux 2.6.38». Besøkt 15. februar 2015. 
  265. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (2. juni 2011). «Linux 2.6.38.8». Besøkt 15. februar 2015. 
  266. ^ Torvalds, Linus (18. mai 2011). «Linux 2.6.39». Besøkt 17. mai 2013. 
  267. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (3. august 2011). «Linux 2.6.39.4». Besøkt 17. mai 2013. 
  268. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn 3.0_release
  269. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (22. oktober 2013). «Linux 3.0.101». Besøkt 6. november 2013. 
  270. ^ a b Leemhuis, Thorsten (12. januar 2012). «Kernel Log: 15,000,000 lines, 3.0 promoted to long-term kernel». The H Open. Heinz Heise. Besøkt 27. mars 2012. 
  271. ^ Torvalds, Linus (24. oktober 2011). «Linux 3.1». Besøkt 16. mai 2013. 
  272. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (18. januar 2012). «Linux 3.1.10». Besøkt 16. mai 2013. 
  273. ^ Torvalds, Linus (4. januar 2012). «Linux 3.2». Besøkt 14. mai 2013. 
  274. ^ Mal:Cite mailing list
  275. ^ a b von Eitzen, Chris (23. april 2012). «Long-term maintenance for Linux 3.2». The H Open. Heinz Heise. Besøkt 14. mai 2013. 
  276. ^ Torvalds, Linus (18. mars 2012). «Linux 3.3 release». Besøkt 14. mai 2013. 
  277. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (4. juni 2012). «Linux 3.3.8». Besøkt 14. mai 2013. 
  278. ^ Torvalds, Linus (20. mai 2012). «Linux 3.4 released». Besøkt 14. mai 2013. 
  279. ^ Larabel, Michael (21. mai 2012). «Linux 3.4 Kernel Released With Many New Features». Phoronix. Besøkt 1. juli 2013. 
  280. ^ «Linux kernel 3.4.113 released». 26. oktober 2016. Besøkt 5. desember 2016. 
  281. ^ Kroah-Hartman, Greg (26. august 2014). «Li Zefan is now the 3.4 stable maintainer». Besøkt 14. oktober 2014. 
  282. ^ Larabel, Michael (20. august 2012). «Linux 3.4 Kernel Will Be Supported For The Long-Term». Phoronix. Besøkt 15. februar 2015. 
  283. ^ Torvalds, Linus (21. juli 2012). «Linux 3.5 released». Besøkt 14. mai 2013. 
  284. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (12. oktober 2013). «Linux 3.5.7». Besøkt 14. mai 2013. 
  285. ^ Krzesinski, Herton Ronaldo (9. november 2012). «Linux 3.6.11». Besøkt 14. mai 2013. 
  286. ^ Torvalds, Linus (30. september 2012). «Linux 3.6». Besøkt 14. mai 2013. 
  287. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (17. desember 2012). «Linux 3.6.11». Besøkt 18. desember 2012. 
  288. ^ Torvalds, Linus (10. desember 2012). «Linux 3.7». Besøkt 14. mai 2013. 
  289. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (27. februar 2013). «Linux 3.7.10». Besøkt 14. mai 2013. 
  290. ^ Stahie, Silviu (1. mars 2013). «Linux Kernel 3.7.10 Officially Reaches End of Life, Kernel.org Website Updated». Softpedia. Besøkt 1. mars 2013. 
  291. ^ Torvalds, Linus (18. februar 2013). «Linux 3.8». Besøkt 12. mai 2013. 
  292. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (11. mai 2013). «Linux 3.8.13». Besøkt 12. mai 2013. 
  293. ^ Walker-Morgan, DJ (15. mai 2013). «Canonical to maintain Linux 3.8 until August 2014». The H Open. Heinz Heise. Besøkt 17. mai 2013. 
  294. ^ Torvalds, Linus (28. april 2013). «Linux 3.9 released». Besøkt 12. mai 2013. 
  295. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (21. juli 2013). «Linux 3.9.11». Besøkt 22. juli 2013. 
  296. ^ Torvalds, Linus (30. juni 2013). «Linux 3.10». Besøkt 1. juli 2013. 
  297. ^ Tarreau, Willy (27. juni 2017). «Linux 3.10.107». Besøkt 28. juni 2017. 
  298. ^ Tarreau, Willy (14. juni 2016). «[PATCH kernel.org] change 3.10 EOL and maintainer». Besøkt 14. juni 2016. 
  299. ^ Kroah-Hartman, Greg (4. august 2013). «Longterm kernel 3.10». Besøkt 8. februar 2015. 
  300. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn 3.11.0_release
  301. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (29. november 2013). «Linux 3.11.10». Besøkt 6. desember 2013. 
  302. ^ Torvalds, Linus (3. november 2013). «Linux 3.12 released .. and no merge window yet .. and 4.0 plans?». Besøkt 3. november 2013. 
  303. ^ a b Slabý, Jiří (10. mai 2017). «Linux 3.12.74». Besøkt 10. mai 2017. 
  304. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (26. februar 2014). «3.12-stable kernel tree being taken over by Jiří Slabý». Besøkt 3. februar 2015. 
  305. ^ Torvalds, Linus (19. januar 2014). «Linux 3.13». Besøkt 20. januar 2014. 
  306. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (23. april 2014). «Linux 3.13.11». Besøkt 23. april 2014. 
  307. ^ Mal:Cite mailing list
  308. ^ Torvalds, Linus (30. mars 2014). «Linux 3.14». Besøkt 30. mars 2014. 
  309. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (11. september 2016). «Linux 3.14.79». Besøkt 12. september 2016. 
  310. ^ Torvalds, Linus (9. juli 2014). «Linux 3.15». Besøkt 8. juni 2014. 
  311. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (14. august 2014). «Linux 3.15.10». Besøkt 14. august 2014. 
  312. ^ Torvalds, Linus (3. august 2014). «Linux 3.16». Besøkt 5. august 2014. 
  313. ^ Hutchings, Ben (6. juni 2017). «Linux 3.16.44». Besøkt 8. juni 2017. 
  314. ^ Hutchings, Ben (2. mai 2016). «Add 3.16 as a longterm release». Besøkt 9. mai 2016. 
  315. ^ Kroah-Hartman, Greg (30. oktober 2014). «Linux 3.16.7». Besøkt 30. oktober 2014. 
  316. ^ Guerrero Lopez, Ana. «Jessie will ship Linux 3.16». Bits from Debian. Besøkt 27. mai 2016. 
  317. ^ Mal:Cite mailing list
  318. ^ Torvalds, Linus (5. oktober 2014). «Linux 3.17». Besøkt 6. oktober 2014. 
  319. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (8. januar 2015). «Linux 3.17.8». Besøkt 9. januar 2015. 
  320. ^ Torvalds, Linus (7. desember 2014). «Linux 3.18». Besøkt 8. desember 2014. 
  321. ^ Mal:Cite mailing list
  322. ^ Kroah-Hartman, Greg (8. februar 2017). «Linux 3.18.48». Besøkt 18. april 2017. 
  323. ^ Kroah-Hartman, Greg (11. mars 2015). «3.18 is now maintained by Sasha Levin». Besøkt 11. mars 2015. 
  324. ^ Kroah-Hartman, Greg (8. februar 2017). «Linux 3.18.48». Besøkt 18. april 2017. 
  325. ^ Kroah-Hartman, Greg (16. april 2017). «[PATCH 3.18 000/145] 3.18.49-stable review». Besøkt 18. april 2017. 
  326. ^ Torvalds, Linus (8. februar 2015). «Linux 3.19 - and merge window now open». Besøkt 10. februar 2015. 
  327. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (11. mai 2015). «Linux 3.19.8». Besøkt 11. mai 2015. 
  328. ^ Torvalds, Linus (22. februar 2015). «Linux 4.0-rc1 out..». Besøkt 26. februar 2015. 
  329. ^ Mostafa, Kamal (13. mai 2015). «Linux 3.19.y-ckt extended stable support». Besøkt 20. januar 2016. 
  330. ^ Torvalds, Linus (12. april 2015). «Linux 4.0 released». Besøkt 12. april 2015. 
  331. ^ Kroah-Hartman, Greg (21. juli 2015). «Linux 4.0.9». Besøkt 22. juli 2015. 
  332. ^ Nestor, Marius (13. juli 2015). «Linux Kernel 4.0 to Reach End of Life Soon, Users Urged to Move to Linux Kernel 4.1». Softpedia. SoftNews NET SRL. Besøkt 30. september 2015. 
  333. ^ a b Torvalds, Linus (22. juni 2015). «Linux 4.1». Besøkt 22. juni 2015. 
  334. ^ «Linux kernel 4.1.42 released». 29. juni 2017. Besøkt 30. juni 2017. 
  335. ^ Mal:Cite mailing list
  336. ^ Kroah-Hartman, Greg (23. september 2015). «4.1 is a longterm kernel». Besøkt 27. september 2015. 
  337. ^ Torvalds, Linus (30. august 2015). «Linux 4.2 is out». Besøkt 2. november 2015. 
  338. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (15. desember 2015). «Linux 4.2.8». Besøkt 15. desember 2015. 
  339. ^ Mal:Cite mailing list
  340. ^ Torvalds, Linus (1. november 2015). «Linux 4.3 is out». Besøkt 2. november 2015. 
  341. ^ Kroah-Hartman, Greg (19. februar 2016). «Linux 4.3.6». Besøkt 21. februar 2016. 
  342. ^ Nestor, Marius (20. februar 2016). «Linux Kernel 4.3.6 Is the Last in the Series, Users Urged to Move to Linux 4.4». Softpedia. SoftNews NET SRL. Besøkt 21. februar 2016. 
  343. ^ Torvalds, Linus (10. januar 2016). «Linux 4.4». Besøkt 10. juni 2016. 
  344. ^ Mal:Cite mailing list
  345. ^ Corbet, Jonathan (4. november 2015). «The stable kernel process». LWN.net. Besøkt 17. desember 2015. 
  346. ^ «Ubuntu Kernel Support». 
  347. ^ Torvalds, Linus (13. mars 2016). «Linux 4.5». Besøkt 14. mars 2016. 
  348. ^ Kroah-Hartman, Greg (7. juni 2016). «Linux 4.5.7». Besøkt 8. juni 2016. 
  349. ^ Nestor, Marius (9. juni 2016). «Linux Kernel 4.5.7 Is The Last In The Series, Users Urged To Move To Linux 4.6». Softpedia. SoftNews NET SRL. Besøkt 28. juni 2016. 
  350. ^ Torvalds, Linus (15. mai 2016). «Linux 4.6 is out». Besøkt 17. mai 2016. 
  351. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (16. august 2016). «Linux 4.6.7». Besøkt 22. august 2016. 
  352. ^ Linus, Torvalds (24. juli 2016). «Linux 4.7». Besøkt 25. juli 2016. 
  353. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (22. oktober 2016). «Linux 4.7.10». Besøkt 24. oktober 2016. 
  354. ^ Linus, Torvalds (2. oktober 2016). «Linux 4.9». Besøkt 3. oktober 2016. 
  355. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (9. januar 2017). «Linux 4.8.17». Besøkt 11. januar 2017. 
  356. ^ Linus, Torvalds (11. desember 2016). «Linux 4.9». Besøkt 11. desember 2016. 
  357. ^ Mal:Cite mailing list
  358. ^ Kroah-Hartman, Greg (19. januar 2017). «[PATCH] 4.9 is a longterm kernel». Besøkt 23. januar 2017. 
  359. ^ «Stretch kernel will be Linux 4.9 LTS». 
  360. ^ Linus, Torvalds (19. februar 2017). «Linux 4.10». Besøkt 20. februar 2017. 
  361. ^ a b Kroah-Hartman, Greg (20. mai 2017). «Linux 4.10.17». Besøkt 22. mai 2017. 
  362. ^ Linus, Torvalds (30. april 2017). «Linux 4.11». Besøkt 2. mai 2017. 
  363. ^ Kroah-Hartman, Greg (21. juli 2017). «Linux 4.11.12». Besøkt 21. juli 2017. 
  364. ^ Torvalds, Linus (2. juli 2017). «Linux 4.12». Besøkt 3. juli 2017. 
  365. ^ Greg Kroah-Hartman: Linux 4.12.1, Linux Foundation, 12. juli 2017
  366. ^ Linux Kernel Mailing List (17. juni 2005). «Linux 2.6.12». 
  367. ^ Williams, Riley. «Linux Kernel Archives - Volume 1». Arkivert fra originalen 2005-05-11. 
  368. ^ Offline, Jeremy (13. oktober 2001). «Kernel Release Numbering Redux». KernelTrap. Arkivert fra originalen 24. november 2010. Besøkt 30. oktober 2010. 
  369. ^ Torvalds, Linus. «RFD: Kernel release numbering». LKML. Besøkt 30. oktober 2010. 
  370. ^ Torvalds, Linus (29. mai 2011). «Linux 3.0-rc1». Besøkt 16. august 2011. 
  371. ^ Torvalds, Linus. «Linux 3.12 released .. and no merge window yet .. and 4.0 plans?». LKML. Besøkt 22. januar 2014. 
  372. ^ «The state of preempt-rt». Besøkt 14. juni 2016. 
  373. ^ D. Jeff Dionne. «uClinux Description». Arkivert fra originalen 2007-12-25. Besøkt 31. desember 2007. 
  374. ^ Wallace, David (4. mai 2007). «Compute Node Linux: Overview, Progress to Date & Roadmap» (PDF). Besøkt 16. februar 2015. 
  375. ^ Wallace, David. «Compute Node Linux: New Frontiers in Compute Node Operating System» (PDF). Besøkt 16. februar 2015. 
  376. ^ Longene web site
  377. ^ «Grsecurity Features». 
  378. ^ a b Euro-Par 2006 Parallel Processing: 12th International Euro-Par Conference, 2006, by Wolfgang E. Nagel, Wolfgang V. Walter and Wolfgang Lehner ISBN 3-540-37783-2 page
  379. ^ Euro-Par 2004 Parallel Processing: 10th International Euro-Par Conference 2004, by Marco Danelutto, Marco Vanneschi and Domenico Laforenza ISBN 3-540-22924-8 pages 835
  380. ^ a b Barbou des Places, François; Stephen, Nick; Reynolds, Franklin D. (12. januar 1996). «Linux on the OSF Mach3 microkernel». Grenoble and Cambridge: OSF Research Institute. Arkivert fra originalen 2012-02-11. Besøkt 4. april 2013. 
  381. ^ «Kernel Programming Guide: Mach API Reference». Apple, Inc. Besøkt 4. april 2013. 
  382. ^ The Linux Kernel Archives
  383. ^ Andrew S. Tanenbaum: Operating Systems: Design and Implementation, Appendix E: Minix source code listing, side 433–686, Prentice-Hall International, Inc., 1987, ISBN 0-13-637331-3
  384. ^ a b (en) Linus Benedict Torvalds (26. august 1991). ««What would you like to see most in minix?»». comp.os.minix. Besøkt 29. oktober 2009. 
  385. ^ (en) Linus Benedict Torvalds (5. oktober 1991). ««Free minix-like kernel sources for 386-AT»». comp.os.minix. Besøkt 29. oktober 2009. 
  386. ^ (en) Linus Benedict Torvalds (februar 1992). ««Release notes for Linux v0.12»». www.kernel.org. Besøkt 29. oktober 2009. 
  387. ^ (en) David D. Summers (19. januar 1992). ««Troubles with partions»». Besøkt 29. oktober 2009. 
  388. ^ (en) Allan B. Clegg (31. mars 1992). ««It's here!»». Besøkt 29. oktober 2009. 
  389. ^ (en) Chris Lawrence (1. mai 1997). «Linux/m68k: Linux on Motorola's 68000 Processor». Linux Journal. Besøkt 29. oktober 2009. 
  390. ^ (en) Joseph Pranevich (26. januar 1999). «The Wonderful World of Linux 2.2 -- 'revised millennium penguin' version». Linux Today. Besøkt 29. oktober 2009. 
  391. ^ (en) Joseph Pranevich (14. september 1999). «Wonderful World of Linux 2.4 (Quite Nearly There Edition)». Linux Today. Besøkt 29. oktober 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bovet, Daniel P.; Cesati, Marco (2005). Understanding the Linux Kernel. O'Reilly Media, 1. utgave, november 2000, 2. utgave, desember 2002; 3. utgave, november 2005. ISBN 978-0596005658. ISBN 05-960056-5-2. 
  • Corbet, Jonathan; Kroah-Hartman, Greg; McPherson, Amanda (2012). Linux Kernel Development. How Fast it is Going, Who is Doing It, What They are Doing, and Who is Sponsoring It. Linux Foundation, mars 2012. 
  • Love, Robert (2015). Linux Kernel Development. Novell Press, 12. januar 2015. ISBN 978-0-672-32720-9. ISBN 0-672-32720-1. 
  • Negus, Christopher (2015). Linux Bible. Wiley, 9. utgave, 27. april 2015. ISBN 978-1118999875. ISBN 11-189998-7-8.