NixOS
| NixOS | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Utvikler(e) | Eelco Dolstra, Peter Simons,[1] Thomas Tuegel | ||
| Utgitt | 2003 | ||
| Nyeste versjon | 208 (stabil versjon; 28. oktober 2015)[2] | ||
| Plattform | x86_64, i686, A64 | ||
| Bygger på | Nix,[3] Linux, systemd | ||
| Oppdateringsmetode | Nix | ||
| Lisens | MIT-lisensen[3] | ||
| Nettsted | nixos.org (en) | ||
NixOS er en fri og åpen Linuxdistribusjon basert på pakkesystemet Nix. NixOS fokuserer på konfigurasjonsstyring, og bruker en deklarativ konfigurasjon som sikrer pålitelige og atomiske systemoppgraderinger.[4] Systempakker og konfigurasjon skrives i det skreddersydde, domenespesifikke programmeringsspråket Nix.
Navnet Nix kommer av det nederlandske ordet niks (på norsk: ingenting). Dette refererer til måten byggeverkøyet implementeres med funksjonell programmering, og kun opererer med det den eksplisitt får som inndata og ingenting annet.[5] Det visuelle uttrykket til NixOS med vinterfarger og -tematikk er en referanse til hvordan ordet nix er latinsk for snø.
Oppdateringer i NixOS er atomiske, og rulles kun ut hvis hele konfigurasjonen er feilfri. Systemet tillater tilbakerulling ved feil. Skillet mellom program- og maskinvarekonfigurasjon gjør det mulig å bruke samme konfigurasjonsfil på ulike maskiner. Dette gjør systemet egnet for DevOps, og det finnes egne verktøy for programvaredistribusjon.[6][7]
Historie
[rediger | rediger kilde]Nix startet i 2003 som et forskningsprosjekt.[8][9] ørste stabile versjon, NixOS 13.10 Aardvark, ble lansert 31. oktober 2013.[10]
I 2006 presenterte Armijn Hemel NixOS som kulminasjonen av hans mastergradsoppgave[11] og NixOS har siden utviklet seg til å bli et fullt brukbart operativsystem for både tjenere og personlige datamaskiner.
Versjoner
[rediger | rediger kilde]
Nye versjoner av NixOS utgis to ganger i året, om våren og høsten. Hver utgivelse får et versjonsnummer og et kodenavn. Versjonsnummeret viser til år og måned for utgivelsen, for eksempel angir 18.03 mars 2018. Kodenavnene følger alfabetisk rekkefølge og er hentet fra dyrenavn på engelsk.
| Versjon | Lanseringsdato | Bemerkelsesverdige endringer |
|---|---|---|
| NixOS 13.10 Aardvark | Oktober 2013 | |
| NixOS 14.04 Baboon | April 2014 | |
| NixOS 14.12 Caterpillar | Desember 2014 | |
| NixOS 15.09 Dingo | September 2015 | |
| NixOS 16.03 Emu | Mars 2016 | |
| NixOS 16.09 Flounder | September 2016 | |
| NixOS 17.03 Gorilla | Mars 2017 | |
| NixOS 17.09 Hummingbird | September 2017 | |
| NixOS 18.03 Impala | Mars 2018 | |
| NixOS 18.09 Jellyfish | September 2018 | |
| NixOS 19.03 Koi | Mars 2019 | |
| NixOS 19.09 Loris | September 2019 | |
| NixOS 20.03 Markhor | Mars 2020 | |
| NixOS 20.09 Nightingale | September 2020 | |
| NixOS 21.05 Okapi | Mai 2021 | |
| NixOS 21.11 Porcupine | November 2021 | |
| NixOS 22.05 Quokka | Mai 2022 | |
| NixOS 22.11 Raccoon | November 2022 | |
| NixOS 23.05 Stoat | Mai 2023 | |
| NixOS 23.11 Tapir [13] | 29. november 2023 |
|
| NixOS 24.05 Uakari[14] | 31. mai 2024 |
|
| NixOS 24.11 Vicuña[15] | 30. november 2024 |
|
| NixOS 25.05 Warbler | Upublisert |
Offisielt tilbys det ferdige ISO-bilder med grafiske brukergrensesnitt for bruk for 64-biters Intel/AMD-arkitektur og 64-biters ARM-arkitektur med både GNOME og KDE Plasma. I tillegg tilbys det minimale ISO-bilder uten grafisk brukergrensesnitt for 64- og 32-biters Intel/AMD-arkitektur og 64-biters ARM-arkitektur.[16]
Fellesskap
[rediger | rediger kilde]Det arrangeres jevnlig samlinger, både fysisk og virtuelt. Den årlige konferansen NixCon samler utviklere, brukere og bidragsytere til foredrag og arbeidsgrupper. I Norge arrangerer Oslo NixOS User Group lokale treff etter Linux User Group modellen.[17]
NixOS Foundation
[rediger | rediger kilde]NixOS Foundation er en stiftelse opprettet i 2015 med formålet om å støtte arbeidet med programmeringsspråket Nix, pakkesystemet Nix og NixOS.[18] NixOS Foundation er er en registrert ideell organisasjon i Utrecht i Nederland.
Se også
[rediger | rediger kilde]- GNU Guix System – Et operativsystem inspirert av Nix, bygget på GNU Guix
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://github.com/NixOS/nixpkgs/graphs/contributors.
- ^ «Release 208». 28. oktober 2015. Besøkt 13. mai 2025.
- ^ a b https://github.com/NixOS/nixpkgs/blob/master/nixos/COPYING.
- ^ «DistroWatch.com: NixOS». Distrowatch.com. Besøkt 18. mars 2017.
- ^ https://www.researchgate.net/publication/220900529_Nix_A_Safe_and_Policy-Free_System_for_Software_Deployment
- ^ «NixOps - The NixOS Cloud Deployment Tool». Nixos.org. Besøkt 19. september 2015.
- ^ «Disnix». Nixos.org. Besøkt 19. september 2015.
- ^ Dolstra, Eelco. «Integrating Software Construction and Software Deployment» (PDF). Lecture Notes in Computer Science. 2649: 102–117.
- ^ «Release 0.1: * Create the union of all directories, not just ["bin", "lib", ...]. · NixOS/nixpkgs». GitHub (på engelsk). Besøkt 6. mars 2024.
- ^ «[Nix-dev] NixOS 13.10». web.archive.org. 23. april 2020. Arkivert fra originalen 23. april 2020. Besøkt 6. mars 2024.
- ^ Dolstra, Eelco. «Purely Functional System Configuration Management». www.usenix.org. Besøkt 4. mars 2024.
- ^ «Blog → Announcements | Nix & NixOS». nixos.org (på engelsk). 29. november 2023. Besøkt 29. februar 2024.
- ^ «Blog | Nix & NixOS». nixos.org. Besøkt 3. juni 2024.
- ^ «Blog | Nix & NixOS». nixos.org. Besøkt 3. juni 2024.
- ^ Ross, Tristan; Wang, Weijia (30. november 2024). «Blog | Nix & NixOS». nixos.org. Besøkt 5. desember 2024.
- ^ «Download Nix / NixOS | Nix & NixOS». nixos.org (på engelsk). Besøkt 5. mars 2024.
- ^ «NixCon 2023». 2023.nixcon.org. Besøkt 11. mars 2024.
- ^ «Stichting NixOS Foundation». web.archive.org. 2. november 2015. Arkivert fra originalen 2. november 2015. Besøkt 16. mars 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Offisiell blogg
- (en) NixOS – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Offisiell wiki
- (en) Offisielt forum
- (en) Uoffisiell wiki
