Unix

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Screenshot av et nyere UNIX-system

Unix, offisielt registrert under varemerket UNIX®, er et operativsystem. Unix er kjennetegnet ved portabilitet – det kan kjøre på mange ulike datamaskinarkitekturer, og er ikke avhengig av den underliggende maskinvaren. Det er konstruert for multitasking – kjøring av flere programmer samtidig på en enkelt datamaskin. Unix er også et flerbrukersystem som kan administrere nettverk av datamaskiner. Dette skjer gjennom tidsdeling: Datamaskinene deler prosessortid, og Unix svitsjer så raskt mellom dem at systemet tilsynelatende kjører samtidig på alle sammen.

Unix var en videreføring av prosjektet som ble kalt Multics. Arbeidet med Multics mislyktes, men ble overtatt av ansatte ved AT&T Bell Labs hvor det ble til UNIX. De mest kjente blant dem er Ken Thompson, Dennis Ritchie og Douglas McIlroy.

Før UNIX hadde operativsystemene vært tunge og uoversiktlige, der programmer ofte var programmert til å utføre mange forskjellige oppgaver samtidig. Når strukturen i UNIX-systemet ble laget baserte man seg heller på små programmer som bare utførte en oppgave av gangen. Når maskinen skulle gjøre store tunge oppgaver baserte man seg heller på å kjøre informasjonen fra program til program gjennom pipes.

Under arbeidet med UNIX fikk man også bruk for et lett, enkelt, maskinuavhengig, men kraftig programmeringsspråk for å kunne flytte programmer fra maskin til maskin. På den tiden måtte nemlig et program skrives på nytt for hver nye type maskin, noe som var meget upraktisk. Det var starten på programmeringsspråket C.

En viktig del av UNIX er også det såkalte skallet som er et program som fortolker kommandoer brukeren skriver inn på et tekstvindu på skjermen. Skallet har vært og er fremdeles det viktigste grensesnittet mellom bruker og operativsystem. Gjennom skallet kan brukeren administrere filer, få oversikt over systemressurser, starte opp andre programmer og så videre. I stedet for å skrive kommandoene interaktivt på tekstvinduet, kan brukeren også lage en tekstfil med nøyaktig de samme kommandoene. Tekstfilen kan deretter kjøres som et vanlig program. Dette forenkler bruken av et UNIX-system vesentlig, idet arbeidsoppgaver som stadig må gjentas kan programmeres og tas vare på i en slik fil.

Flere operativsystemer har basert seg på eller hentet inspirasjon fra Unix, deriblant Linux, Minix, FreeBSD, NetBSD, plan9 og Darwin.

I dag er restene av det det opprinnelige Unix spredt rundt omkring, noe som har ført til flere kontroverser. AT&T solgte Unix til Novell i 1993, som senere bestemte seg for bare å beholde kildekoden og selge varemerket Unix og Single Unix Specification til The Open Group. Single UNIX Specification, som i dag er i sin tredje utgave (UNIX 03), er en spesifikasjon som sier hvilke krav som stilles til et operativsystem for at det skal kunne kalles Unix. Ingen Linux distribusjoner er UNIX-sertifisert, og heller ingen av de gratis *BSD distribusjoner, selv om det ikke skal mye til for å få til dette rent teknisk. Hovedårsaken er antakelig at det er kostbart å søke sertifisering og at det krever streng kontroll over kodeendringer for å sikre at sertifiseringen forblir gyldig. Den gratis BSD-varianten Darwin er UNIX 03 kompatibel med ikke sertifisert.

Den mest utbredte sertifisert UNIX 03 operativsystem i dag er Mac OS X. Mac OS X er forøvrig det første BSD-variant med UNIX 03 sertifisering. Andre kjente kommersielle UNIX distribusjoner med UNIX 03 sertifisering er AIX, HP-UX, og Solaris.

Se også[rediger | rediger kilde]