Nettbrett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Et Samsung-nettbrett
Microsoft Surface Pro 3

Nettbrett (engelsk tablet og tablet computer), også kjent som surfetavle eller e-tavle, er en komplett datamaskin bestående kun av en flat berøringsskjerm (touchscreen) hvor pekepenn, digital penn eller fingertuppen brukes til å styre/jobbe med enheten i stedet for et tastatur eller mus. I motsetning til bærbare datamaskiner pleier ikke nettbrett å være utstyrt med et tastatur, og bruker da et virtuelt tastatur på skjermen som erstatning. I 2010 lanserte Apple sin iPad, som revitaliserte markedet for nettbrett. iPad-lignende nettbrett er personlige enheter tenkt brukt til ulike forbrukermedier, for eksempel koble til Internett, se på bilder og videoer, spille, eller lese e-bøker, aviser og blader.

I filmen 2001: En romodyssé (1968) brukes noe som ligner på et nettbrett («newspad»). Filmskaperen Stanley Kubrick fikk ideer fra designere, reklamefolk og «futurister» om hvordan fremtiden ville arte seg.[1][2]

Hovedtyper[rediger | rediger kilde]

Samsung Galaxy Tab

Per 2010 finnes det to forskjellige grupper nettbrett. Den ene er den eldre «notatblokk-PC» (engelsk tablet PC) som hovedsakelig er datamaskiner som er x86-basert, og som er reelt fullt funksjonelle klassiske personlige datamaskiner, med et noe modifisert PC-operativsystem som støtter trykkskjerm i stedet for mus og/eller tastatur. En typisk notatblokk-PC bruker gjerne en pekepenn, fordi den krever høy presisjon for å velge applikasjoner i det grafiske brukergrensesnittet, for eksempel Lukk vindu etc.

På den andre siden er det siden midten av 2010 kommet nye nettbrett-datasystemer som har forlatt det gamle «Wintel»-paradigmet (Windows/Intel), og har laget et annet grensesnitt, og dermed skapt en ny type datautstyr. Disse nettbrettene, som gjerne bruker samme operativsystem som mobiltelefoner, er normalt fingerdrevet, og bruker multitouch, kapasitive berøringsskjermer i stedet for resistive berøringsskjermer for typiske pekepenndrevne systemer (som kjennetegnet de gamle notatblokk-PC-ene). Disse systemene har forlatt x86-forutsetningen (som var påkrevd for å være Windows-kompatibelt), og bruker i stedet en ny versjon av en prosessor fra familien til ARM-arkitekturen, en prosessortype som inntil nylig bare ble brukt i bærbart utstyr, som MP3-spillere og mobiltelefoner.

En notatblokk-PC, eller «tavle-PC», er en datamaskin i notatblokkstørrelse med hovedegenskapene til en fullverdig PC. De er som regel basert på Intels i386-arkitektur, og bruker samme operativsystemer som vanlige PC-er, dog ofte noe modifisert for trykkskjerm (se under).

Typiske notatblokk-PC-er har en pennbasert seriell enhet fra Wacom som dekker skjermflaten og registrerer skrift ved en anodebasert mekanisme. Tastaturet er enten som på en vanlig bærbar datamaskin, bak skjermen, eller ikke-eksisterende (kun på skjermen).

Microsoft Tablet PC[rediger | rediger kilde]

Et HP-nettbrett

Microsoft er initiativtaker til notatblokk-PC-ene. De har utviklet operativsystemene Windows XP TabletPC Edition og Windows XP TabletPC 2005 Edition. Microsoft har også den beste programvarestøtten for notatblokk-PC-er.[trenger referanse] Noen viktige er Microsoft OneNote og MindJet MindManager.

Per dags dato[når?] finnes det kun støtte for gjenkjenning av engelsk håndskrift.

Linux notatblokk-PC[rediger | rediger kilde]

Linux har innebygd støtte for Wacom Serial Pen Tablet i kjernen, og man kan installere de fleste linux-distribusjonene som er tilgjengelige på en notatblokk-PC. Det største problemet for etterinstallasjon på en notatblokk-PC er gjenkjenning av håndskrift, men også her finnes det programvare; de viktigste er XStroke, Dasher og GOK.

Bruk i Mozilla[rediger | rediger kilde]

Det finnes også et tillegg for å få Tablet Input Panel opp i nettleserne Firefox og Mozilla. Tillegg heter GeckoTIP, og finnes her.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ebert, Roger. «Spielberg & Cruise & the movies | Interviews | Roger Ebert». www.rogerebert.com (engelsk). Besøkt 12. januar 2020. 
  2. ^ Tsekleves, Emmanuel (13. august 2015). «Science fiction as fact: how desires drive discoveries». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 12. januar 2020. «In the case of the tech portrayed in several of these sci-fi movies, such as Minority Report and 2001: A Space Odyssey, it was not random predictions. The directors - Stephen Spielberg and Stanley Kubrick - consulted with industrial designers, futurists and advertising specialists, to try to visualise what the future world would look like.» 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • DagensITAlt på ett brett (25.11.2010)
  • DagensITSlik kan iPad-bølgen bli dobbelt så høy (25.11.2010)
  • Digi.no- Nettbrett vil spise kraftig av pc-salget (14.12.2010)
  • digi.noMassivt nettbrett-trykk i Vegas (7.1.2011)