AVR

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Atmel mikrokontroller.

Atmel AVR er en familie mikrokontrollere fra Atmel.

AVR-arkitekturen har utgangspunkt i to diplomoppgaver fra NTH skrevet av Vegard Wollan og Alf-Egil Bogen. Sammen med Gaute Myklebust patenterte de arkitekturen og Atmel Norway ble grunnlagt i 1996 som design-senter for AVR-mikrokontrollere.

AVR er basert på en 8-bits arkitektur optimalisert for effektiv kompilering av kode skrevet i C.

Historie[rediger | rediger kilde]

Vegard Wollan og Alf-Egil Bogen utviklet i studietiden et eget RISC-design, og baserte sine diplomoppgaver på dette. Etter å ha fullført studiene ved NTH begynte begge å jobbe hos Nordic VLSI der de videreutviklet designet. [1] Nordic ønsket ikke å ta risikoen med å finansiere utviklingen av chipen, men de gav de to trønderne muligheten til å finne andre investorer. [2] I 1995 ble flashprodusenten Atmel, med hovedkontor i San Jose i USA, overbevist, og ikke lenge etter startet de to opp Atmel Norway på Moholt i Trondheim, men flyttet raskt til Vestre Rosten sør for Trondheim.

I mellomtiden hadde Gaute Myklebust vist hvordan designet med små endringer kunne oppnå svært stor kodekompakthet, noe som reduserer behovet for minne og reduserer strømforbruket. Myklebust ble med de to og grunnla Atmel Norway.

AT90S1200 ble den første AVR-chipen og ble produsert fra 1997.

AVR[rediger | rediger kilde]

Microchip-designet, først kalt μRISC ble etter hvert kalt AVR [1]. Offisielt er AVR bare et navn, mens uoffisielt skal AVR ha vært et akronym for "Advanced Virtual RISC". Mens Atmel skaffet rettigheter til logoen og merkevarenavnet AVR, ble navnet "Advanced Virtual RISC" beskyttet av et annet selskap. AVR ble dermed til "Alf-Egil og Vegards RISC" og har offisielt aldri vært et akronym.

AVR benytter Harvard-arktitektur med adskilte busser for program og data. AVR har innebygd flash-minne, og var av de første microchipene som brukte det. AVR har også hardware-støtte for en perifere enheter, som enkle LCD-skjermer, CAN-buss, USART og flere kommunikasjonsprotokoller. [1]

Softwaren for programmering, AVR-studio, var fra begynnelsen gratis, slik at utvilkere og studenter fikk mulighet til å få erfaring med AVR-designet.

AVR blir delt inn i serier av lignende chiper. TinyAVR er små, megaAVR har mer minne og flere pinner, mens XMEGA er mer avanserte og har flere funksjoner.

Bruk[rediger | rediger kilde]

AVR ble tidlig brukt av Sony, og ble etter hvert brukt i leketøy, mobiler, nettbrett, bilnøkler, vaskemaskiner og barberhøvler. Microsoft Surface bruker 8 AVR-chiper. [3]

AVR er egnet for touch-skjermer og mange av Apples konkurrenter har brukt AVR. Samsung, HTC og Nokia har brukt berøringsskjermer med AVR-teknologi. [4] [5] Andre kunder har blant annet vært Siemens, Mercedes-Benz og Bosch. [6]

Referanser[rediger | rediger kilde]