Berkeley Software Distribution

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Berkeley Software Distribution (BSD)
Berkeley Software Distribution (BSD)
De tre siste bokstavene til FreeBSD's logo
Berkeley Software Distribution (BSD)
4.3 BSD fra University of Wisconsin–Madison, som kjører i en SIMH VAX-11/780 simulator.
Skaper Computer Systems Research Group ved
University of California, Berkeley
Utvikler Computer Systems Research Group ved
University of California, Berkeley
Utgitt 9. mars 1978; 38 år siden (1978-03-09)
Nyeste versjon 4.4BSD-Lite Release 2 (2. juni 1995; 21 år siden (1995-06-02))
Status Ikke aktiv
Plattform PDP-11, VAX, Intel 80386
Skrevet i C
Skrivebordsmiljø Kommandolinjebasert operativmiljø
OS-familie Unix
Type Tidsdelte systemer
Kjerne Monolittisk
Lisens BSD-lisensen
Forgjenger Forsknings-Unix
(UNIX versjon 6)
Etterfølger 386BSD, NetBSD, FreeBSD, OpenBSD, DragonFly BSD m.fl.

Berkeley Software Distribution (BSD) er et historisk operativsystem og en tidligere proprietær avart av UNIX. Det hadde sin bakgrunn i UNIX versjon 6. BSD ble utviklet og distribuert av Computer Systems Research Group (CSRG) ved University of California, Berkeley. Arbeidet med operativsystemet startet i 1977, og første versjon ble lansert i omkring 30 eksemplarer den 9. mars 1978 for minidatamaskinen PDP-11.

I 1978 ble operativsystemet portert til datamaskinarkitekturen VAX og i juni 1991 til Intel 80386. BSD påvirket senere versjoner av forsknings-Unix, deriblant UNIX versjon 7. Det ga også opphav til andre proprietære avarter av UNIX, og de mest kjente er DEC Ultrix fra Digital Equipment Corporation og SunOS fra Sun Microsystems. Sent på 1980-tallet og på begynnelsen av 1990-tallet var BSD innblandet i Unix-krigene, hvor det konkurrerte med Unix System V fra AT&T om å være den ledende industristandard for Unix.

I 1988 ble operativsystemet lisensiert under BSD-lisensen, med revisjoner i 1990 og 1999. Den 2. juni 1995 ble 4.4BSD Lite lansert, og etter dette var det slutt. CSRG ble oppløst i 1995 og universitetet i Berkeley sluttet å videreutvikle BSD.

Kildekoden til protokollen TCP/IP i Windows NT 3.1 var hentet direkte fra BSD. Operativsystemene Mac OS X og IOS, så vel som det tidligere operativsystemet NeXTSTEP, er etterkommere av BSD. BSD har gitt opphav til en hel familie av derivater, som stort sett er frie og åpne Unix-liknende operativsystemer på linje med Linux. Av disse kan nevnes 386BSD, NetBSD, FreeBSD, OpenBSD, DragonFly BSD og GhostBSD.

Historie[rediger | rediger kilde]

I den tidlige dataalderen ga det amerikanske telefoni- og IT-selskapet AT&T Bell Laboratories en generell lisens til Berkeley og andre universiteter som ga de mulighet til å bruke og utvide kildekoden til deres UNIX operativsystem. Berkeley brukte systemet som basis for forskning innen design av operativsystemer på 1970-tallet og 1980-tallet.

Etter en stund hadde nesten alle komponenter i de forskjellige systemene som universitetene brukte blitt byttet ut, og på begynnelsen av 1990-tallet ble kildekoden til BSD frigitt under en proprietær BSD-lisens. Dette førte til en opphavsrett-disputt imellom Berkeley og AT&T som ble avgjort i Berkeleys favør. Dette førte til at BSD ble et fritt operativsystem.

Teknologi[rediger | rediger kilde]

BSD var en pionér innen data, og svært mye av det som i dag anses som standard ble utviklet ved universitetet. Berkeleys UNIX-variant var den første distribusjonen med støtte for Internett-protokoller; Berkeley Sockets. Dette gjorde det like enkelt å lese og skrive filer over et nettverk som direkte til en lokal harddisk. AT&T lanserte senere en egen variant, STREAMS, som hadde omtrent samme funksjonalitet som Berkeley Sockets, men på det tidspunktet hadde BSDs variant allerede fått et godt fotfeste.

Distribusjoner[rediger | rediger kilde]

Følgende operativsystemer stammer i dag fra BSD:

I tillegg var DEC Ultrix og tidlige versjoner av Sun OS (Solaris) basert på kildekode fra BSD.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]