UNIX versjon 7

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Version 7 av Unix for PDP-11, som kjører i en SIMH PDP-11 simulator

UNIX versjon 7, også kalt Seventh Edition Unix eller bare V7, var den syvende versjonen av operativsystemet Unix som ble utviklet av Bell Laboratories. UNIX versjon 7 ble lansert i 1979. I likhet med sin forgjenger UNIX versjon 6, var den utviklet for minidatamaskinen PDP-11 fra Digital Equipment Corporation.

V7 var den første virkelig portable utgaven av UNIX, og ble portert til en rekke 16-bits plattformer, både minimaskiner og mikroprossesor-baserte systemer. California-selskapet UniSoft utviklet en utgave for Motorola 68010, som ble basis for den første arbeidsstasjonen fra Sun Microsystems. Første generasjon av Microsofts Xenix (versjon 1.0 til 2.1) var V7-basert, Venix 2.x likeså – begge for Intel 8086. Xenix ble raskt utvidet til også å dekke Motorola 68000 og Zilog Z8000. Selskapet Onyx utviklet en versjon for Zilog Z8000.[1] Historisk viktigst var Bell Labs egen portering av V7 til Digitals 32-biters VAX-arkitektur, som fikk navnet UNIX/32V og ble startpunkt for BSD 3 og senere 32-biters UNIX-distribusjoner fra Berkeley (BSD 4.x).

UNIX versjon 7 tilhører gruppen som ofte kalles forsknings-Unix fordi de kom fra forskningsmiljøet på Bell Laboratories. V7 ble den siste i denne gruppen før AT&T, moderselskapet til Bell Labs, startet kommersialiseringen av Unix tidlig i 1980-årene, med UNIX System III som første kommersielle utgave.

For mange som var aktive i utviklingsmiljøene rundt UNIX i 1970- og 1980-årene, representerte V7 «det siste ekte UNIX».[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

informatikkstubbDenne informatikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.