Stormaskin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stormaskin

Stormaskin er en kategori av datamaskin som beskriver datamaskiner konstruert med visse kjennetegn.

Det viktigste kjennetegnet på en stormaskin som skiller det fra andre maskiner blir ofte regnet for å være graden av prosessor-avlastning av I/O-operasjoner; stormaskiner er optimalisert for transaksjonsbehandling, med kraftige, selvstendige kontrollere (ofte kalt "kanaler") for disker ol.

'Stormaskin som begrep stammer fra 1960-tallet, da to forskjellige designfilosofier var i tydelig utvikling - mellom mer transaksjonsorienterte systemer og mindre, mer interaktive systemer som etterhvert fikk navnet minimaskiner. Etterhvert kom også begrepet mikromaskiner som beskrev datamaskiner basert på mikroprosessorer.

En bruker eller programmerer var nesten aldri i direkte kontakt med en stormaskin. Vanligvis var det en luke ved maskinrommet der operatører tok imot data og programmer på hullkort eller magnetbånd, og gav tilbake resultatene, printet ut på listepapir.

Etterhvert som interaktiv databruk ble vanlig, ble det også laget transaksjonsorienterte terminaler. Den svært vanlige IBM 3270-terminalen fungerte i praksis ved å motta skjemaer fra den sentrale datamaskinen, og returnere det brukeren fylte inn - en mekanisme svært lik HTML-skjemaer.

Det er fordeler og ulemper ved å dele en sentral maskin. Fordelene er blant andre administrative og driftsmessige. Det er også enklere å sikre maskinen og lageret fysisk enn hvis data og maskiner er spredt, for eksempel i et kontorlandskap.